Silje Hjemdal (FrP) [12:10:57] (ordfører for saken): Forslagsstillerne ønsker i denne saken en lovfesting av fritidstilbud. Komiteen har jobbet godt med saken. Vi fikk bl.a. ulike høringsinnspill, og vi fikk et ganske omfattende brev som også redegjorde for barne- og familieministerens syn på forslagene. I brevet vises det til utredninger om tilbudet som eksisterer i dag, og en vurdering av de ulike tiltakene.

Kort oppsummert er det sånn at en lovfesting der heller ikke blir anbefalt. Det vises også til at det heller ikke er utredet hvilke økonomiske konsekvenser en slik lovfesting ville kunne medført. Det er selvfølgelig viktig å ha med seg videre i denne debatten.

En lovfesting vil også måtte veies opp mot andre lovpålagte oppgaver for kommunene. Det gjelder midler til utstyrssentraler, fritidsklubber, ungdomshus og andre ting. Så er det noe vi har en tradisjon for å støtte over budsjettene – nærmere bestemt statsbudsjettet, selvfølgelig – og det er der man er nødt til å ta den avveiningen, har komiteen påpekt i saken.

Avslutningsvis: Som saksordfører har jeg også lyst til å bemerke at heller ingen av de høringsuttalelsene som kom, drøftet en eventuell lovfesting av dette opp mot andre lovpålagte kommunale oppgaver. Så kommer jeg tilbake til Fremskrittspartiets innlegg senere.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:13:24]: Eg vil starte med å takke forslagsstillarane for å løfte debatten. Intensjonen er det nok mange av oss i komiteen som stiller oss bak, nemleg å auke antal fritidsklubbar og opne møteplassar for barn og unge, som er eit viktig initiativ. Vi veit alle kor avgjerande det er å ha gode fritidstilbod og trygge arenaer der barn og unge blir møtt av kloke, trygge vaksne. Fritidsklubbar har lenge vore ein slik arena. Dei er opne møteplassar der barn og unge kan møtast på tvers av bakgrunn, både sosialt og økonomisk. Det er ein låg terskel som inkluderer veldig mange.

Gjennom tilskotsordninga for inkludering av barn og unge har regjeringa styrkt dette feltet betrakteleg. Ordninga har auka med heile 230 mill. kr, til totalt 758 mill. kr. Eg vil òg trekkje fram regjeringa sitt arbeid gjennom handlingsplanen «Alle inkludert!», kor det blei løyva 14 mill. kr ekstra til ungdom og fritid for å løfte kvaliteten i fritidsklubbane lokalt. Det vil eg seie viser både vilje og handling.

Når det gjeld spørsmålet om å lovfeste retten til fritidstilbod, meiner vi det ikkje er vegen å gå, då det ikkje er greidd ut kva økonomiske konsekvensar ei sånn lovpålagt teneste vil ha, og vi veit at mange kommunar allereie er under stort press. Fleire pålagde oppgåver kan føre til kutt i andre enden. Ofte ser vi at tilbod som er retta mot barn og unge, blir trua. Difor meiner vi i Arbeidarpartiet at det er viktig å gje kommunane betre føresetnader for å gje gode tenester over heile landet. Dette arbeidet har vi teke på alvor, bl.a. gjennom både endringar i inntektssystemet, som blei vedtatt i Stortinget i 2024, og òg auking av kommuneramma generelt. Målet er klart: å sikre alle barn og unge gode og likeverdige tenester, uansett kor ein bur. Då er kommuneøkonomien òg heilt avgjerande.

Heilt til slutt vil eg seie at Arbeidarpartiet stemmer imot dei lause forslaga som ligg i saka.

T urid Kristensen (H) [12:15:56]: Høyre stiller seg definitivt bak forslagsstillernes ønske om at alle barn som ønsker det, skal ha tilgang til å møte i en fritidsklubb. Fritidsklubbene er en utrolig viktig arena for inkludering og deltakelse for veldig mange barn, og ikke minst for mange barn som kanskje ikke deltar på andre former for fritidstilbud, som idrett, teater, korps eller andre ting. Her møter de trygge, gode voksne, og de får lære å ta del i et demokratisk samfunn.

Jeg synes dette er viktig. Dette hegner vi om, og det mener også vi i Høyre det er viktig at vi skal gjøre. Når det gjelder spørsmålet om å lovfeste det: Jeg kan godt forstå det ønsket mange har om å lovfeste dette, for å sikre at det skal være tilgjengelig i alle landets kommuner. Samtidig må vi også se litt på den økonomiske situasjonen kommunene står i. For oss i Høyre er det også veldig viktig å verne om det kommunale selvstyret. Det er kommunene selv som best vet hvordan de kan møte barn og unges behov i sin kommune. Det kan være at fritidsklubb er det rette, men det kan også være behov for å styrke andre deler av tilbudet til barn og unge.

Derfor kommer ikke Høyre til å støtte forslaget om lovfesting. Vi har også merket oss svarene fra statsråden, som jeg mener på en god måte redegjør for hvorfor dette ikke er veien å gå.

Jeg vil også si at i vårt program for neste stortingsperiode er vi ganske tydelig på at vi ønsker å være med og bidra til at flere barn kan få lov til å tilbringe sin fritid i en fritidsklubb, men vi ønsker altså å gjøre dette på andre måter enn gjennom en lovfesting. Vi støtter intensjonene i forslaget, men mener at det er andre virkemidler som må til.

Så får vi fortsette å jobbe videre for at enda flere barn skal få lov til å ha gleden av å oppleve det å kunne være med i en fritidsklubb, utøve sine fritidsinteresser, være sammen med sine klassekamerater og venner og oppleve en trygg fritid for seg og sine.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:18:31]: Senterpartiet deler også forslagsstillernes ønske om trygghet for våre barn, både på skolen og i fritiden. Kort sagt: det skal være trygt og godt å være barn og ungdom i hele Norge.

Fritidsklubbene utgjør et viktig sosialpolitisk verktøy for inkludering. Det er også en viktig arena for læring og mestring og i kampen mot ulikhet og utenforskap. I representantforslaget er det fremmet forslag om å sikre alle barn og unge tilgang på utstyrssentraler som låner ut utstyr av god kvalitet, og der lånernes sikkerhet og personvern vektlegges.

Til det punktet vil jeg skryte av BUA-nettverket – et nettverk som i dag består av 275 sentraler i over 205 kommuner. BUA mottar driftsstilskudd fra Bufdir og er i stor aktivitet, med mål om å være «enkelt», «gratis» og «bærekraftig».

Senterpartiet mener det er viktig å støtte opp under denne ordningen, der ett av målene er å tilby gratis utlån av utstyr som dekker variert aktivitet, som fremmer aktivitet, og som samtidig sikrer bærekraft gjennom deling og gjenbruk uten å øke forbruket.

For å kunne tilby gode fritidstilbud til barn og unge i hele landet er det minst like viktig å ta vare på infrastrukturen. En aktivitet er ofte knyttet til en fysisk ramme – et sted å være.

Det er ofte bruk av skolebygg utenom skoletid, men det handler også om over 5 000 organisasjonseide kulturbygg, som for eksempel ungdomshus, grendehus eller samfunnshus. I snitt er det 15 slike hus per kommune, men størsteparten av den andelen ligger utenfor de store byene. Lokalt eierskap til husene skaper tilhørighet. Lokalmiljøene tar ansvar for å holde husene i hevd, slik at nettopp fritidsaktiviteter som korpsøving, teaterøving, barnedisko og så videre kan gjennomføres i nærhet av der barn bor. Det er 60 pst. av disse husene som er bygd mellom 1880 og 1960 og har behov for oppgradering og universell utforming utover jevnlig vedlikehold.

Senterpartiet fremmer to forslag i komiteens innstilling, der vi nettopp framhever betydningen av at huset i bygda er viktig for en aktiv fritid for våre barn og unge. Lokalsamfunnene er vant til å samle inn penger og delta i dugnad, men det trengs et større løft for å snu trenden med at stadig flere slike hus er i svært dårlig forfatning.

Til slutt en liten stemmeforklaring: Senterpartiet vil også stemme imot de løse forslagene som er lagt fram i dag.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:21:18]: Det vil jeg.

Kathy Lie (SV) [12:21:34]: I dette representantforslaget fra SV fremmet jeg tre forslag som dessverre ikke ble med i innstillingen, og derfor fremmes de som løse forslag. Jeg vil starte med å ta dem opp. Vi fremmer forslag om å lovfeste fritidstilbud for alle barn og unge i deres nærmiljø og også å sikre kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, med krav til bemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. Vi fremmer også forslag om å sikre at alle barn og unge har tilgang til en utstyrssentral som låner ut utstyr av god kvalitet, og der lånerens sikkerhet og personvern vektlegges. Til slutt fremmer vi et forslag om at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 skal foreslå en tilskuddsordning for kommuner som vil etablere eller ruste opp fritidsklubber og ungdomshus.

Fritidsklubbene ble etablert på 50 tallet som en del av et sosialpolitisk tiltak og løftes i dag fram som en del av løsningen i kampen mot ulikhet og utenforskap. Det at barn og unge har et sted de kan møtes, på tvers av kulturell, religiøs, økonomisk og sosial bakgrunn, er en viktig del av det å utjevne forskjellene i samfunnet, og det er en arena for å forebygge utenforskap og at unger havner i feil selskap.

Mange fritidstilbud koster mye å være med på, og mange familier ser seg nødt til å begrense barnas deltakelse fordi pengene ikke strekker til. Da blir åpne, gratis møteplasser enda viktigere – møteplasser hvor unge kan henge, delta på aktiviteter, prate med trygge voksne og å ha en meningsfylt fritid.

Hele komiteen er enig om at fritidsklubber er viktige, og alle mener at utstyrsutlånssentraler som BUA og Skattkammeret er bra saker som bør få støtte i statsbudsjettet. Likevel mangler viljen til å gjøre nødvendige grep for å sikre fritidsklubber og utstyrssentraler i en tid hvor kommuneøkonomien mange steder er så stram at det har direkte konsekvenser for fritidsklubbene. Ungdom og Fritid rapporterer at nesten 40 pst. av landets fritidsklubber sto i fare for nedleggelse eller kutt i 2025.

Som trener for et jentelag i håndball så jeg stadig barn som kom uten ball, eller som manglet sko. Jeg lagde min egen lille, utstyrsutlånsbag med sko, baller og knebeskyttere arvet fra søsken og så videre, og jeg er helt overbevist om at det gjorde at flere deltok på laget. Derfor er jeg så glad for at dette er satt i system gjennom BUA. Jeg vet hvor viktig det er for deltakelsen – for det er den følelsen foreldre har når de må nekte barna å delta fordi føttene vokser og de ikke har råd til nye sko.

SV mener lovfesting av fritidstilbud og utstyrssentraler er nødvendig for å sikre en stabil og forutsigbar finansiering som vil opprettholde og utvide tilbudet. Det er spesielt viktig i en tid hvor mange familier har dårlig råd og mange barn og unge trenger et gratis sted å møtes.

Hege Bae Nyholt (R) [12:24:46]: Skatehallen i Larvik er kjent langt utenfor kommunen, fylket og landet vårt. Den har nemlig fostret både nasjonale og internasjonale stjerner, og én av dem er Hermann Stene. Han er kanskje ukjent for mange her inne, men som en av Norges største profesjonelle skatere, er Hermann kjent for mange i alle verdensdeler. Skal vi tro han, hadde ikke livet hans sett sånn ut hvis ikke det var for samlingsstedet for skatere i Larvik. Han sier selv:

«Takket være hallen her, har jeg kommet til det nivået jeg er på. Det har gitt meg alt. Det har gitt meg hele livet mitt».

I mars stengte dørene for hundrevis av skatere. Til tross for stor motstand valgte kommunen, med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, å kutte pengestøtten som gjør det mulig for Larvik Skateboardklubb å tilby barn og unge med kjærlighet for brett og sparkesykkel et inkluderende, bemannet og sosialt sted å være.

Larvik skatehall er dessverre bare ett strå i engen av alle fritidstilbud som kuttes ned av dårlige kommunebudsjetters hjå. I hele Norge ser vi hvordan fritidstilbud mister økonomisk støtte og blir nedlagt en etter en. Når ikke fritidsklubber og andre tilbud er lovfestet, vet vi at dette er punkter som fort strykes fra budsjettlistene på høyresiden. Rapportering fra Ungdom og Fritid viser at nesten 40 pst. av alle landets fritidsklubber står i fare for kutt og nedleggelser i år.

Kulturen, frivilligheten og idretten er noen av de viktigste stedene for å bryte ned skillene mellom folk og for å bringe unge sammen. Barn og ungdom skal ha rett til å utføre sine egne interesser, ha sin egen kultur og sitt eget rom. Vår jobb er å tilrettelegge.

Jeg er skuffet over at Stortinget ikke ser viktigheten av å lovfeste fritidstilbud for alle, og hvordan det kan sikre forutsigbarhet for alle gode initiativer der ute. Uten stabil økonomi står tilbudene til unge i fare, og bare barn og ungdom med rike foreldre får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

Hermann Stene, moren hans, resten av familien og alle ildsjelene i Larvik Skateboardklubb har i mange år bidratt til at ungene i Larvik har et felles sted å henge, skate og være sammen uavhengig av foreldrenes lommebok. Kommunens stopp av penger til skatehallen er småpenger i budsjettet, men dersom Larviks ungdom faller utenfor, er kostnadene enorme. La oss hegne om ungdommenes rett til fritid.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:27:24]: I Noreg vart dei fyrste fritidsklubbane etablert på 1950-talet, for å førebyggja ungdomskriminalitet og styrkja ungdomskulturen. I dag er dei kommunale fritidsklubbane mykje forskjellig. Dei er bordtennisbord og fotballbane, dei er slitne musikkrom eller gamingrom med topp nytt utstyr, men dei er fyrst og fremst ein plass for å eta, for å gjera lekser og for berre å vera saman. Felles for fritidsklubbar er at dei er ein av få plassar norske ungdom har for å vera saman utan forpliktingar, utan betaling, og det trengst.

Dei siste ti åra har over 100 fritidsklubbar forsvunne i Noreg. Ein av fem kommunar manglar eit sånt tilbod, og no står altså nesten halvparten av landets fritidsklubbar i fare for kutt eller nedlegging. No må noko gjerast.

Fattigdom, ulikskap og utanforskap er eit stort og aukande samfunnsproblem i Noreg. Dei aukande levekårsforskjellane i byar som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Drammen og Fredrikstad er urovekkande. I Oslo har me lenge hatt problem med ein delt by, og i nokre utsette bydelar er det vanleg at barn og unge er så trongbudde at dei kallar seg utebarn. Dei får ikkje lov til å koma heim før småsøskena har lagt seg.

Når kommunar som Oslo vert styrte av Høgre og Framstegspartiet, som gjev skattelette til dei rikaste og kuttar i budsjetta for fellesskapet, ser me fort resultatet: nedlagde skular, nedlagde fritidsklubbar, større forskjellar mellom folk, mindre tillit, meir kriminalitet. Gata kan ikkje vera einaste alternativ for våre ungdomar. Det er å be om trøbbel.

Ein fersk studie frå Storbritannia konkluderte med at kriminaliteten blant ungdom i London auka med 14 pst. etter at klubbnedleggingar vart gjennomførde mellom 2010 og 2019. I bydel Søndre Nordstrand, der det finst særleg levekårsutsette område, møtte tusenvis av innbyggjarar opp i vinter for å protestera mot politikken til byrådet. Det er fordi folk på Holmlia veit kva resultatet av sånn usosial politikk er.

Det veit òg alle dei aktørane som faktisk jobbar med barn og unge i Noreg, og som tek denne gruppa på alvor. Eg vil takka alle dei som kom med høyringsinnspel til forslaget vårt: Norges Handikapforbunds Ungdom, Press – Redd Barna Ungdom, Redd Barna, Skuleleiarforbundet, Ungdom og Fritid og UNICEF Norge. Den store støtta til dette forslaget viser at det trengst ei skikkeleg satsing for å skaffa alle ungdomar i landet vårt ei trygg og inkluderande fritid.

Mannsutvalet har anbefalt det, og me i Miljøpartiet Dei Grøne meiner at det er eit akutt behov for å sikra norske ungdomar ein trygg plass å vera. Det er synd at stortingsfleirtalet ikkje støttar oss i dag. Dei partia som snakkar fint, men handlar lite i dag, får ein ny sjanse til å styrkja kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett, og eg forventar at dei følgjer opp der.

Statsråd Lene Vågslid [12:30:38]: Eg har sjølv brukt mange timar av mi ungdomstid på ungdomsklubben heime på Dalen, og eg trur me alle kan vere einige om kor viktige dei er for fritida til barn og unge, ikkje minst for at ein får ein trygg og god oppvekst med trygge vaksne rundt seg – at ein kan få ein oppvekst som gjev tru på framtida.

Fritidsaktivitetar er ein viktig del av det å gje ein god oppvekst til barn og unge, uansett kor dei kjem frå. Difor er det avgjerande at me sikrar ungar rett til kvile, fritid og leik, slik det er slått fast i barnekonvensjonen artikkel 31.

Dessverre har ikkje alle barn like moglegheiter. I 2024 svarte 19,1 pst. av låginntektsfamiliane at dei ikkje hadde råd til regelmessig deltaking. Det er ei tydeleg påminning om at me må fortsetje arbeidet med å inkludere fleire. Nettopp difor er tilbod som fritidsklubbar og utstyrssentralar så viktige. Fritidsklubbar er opne, inkluderande møteplassar, særleg for ungdom som fell utanfor andre aktivitetar. Der kan dei byggje trygge relasjonar som kan fungere som bindeledd til andre tenester, f.eks. politi og utekontakt.

Utstyrssentralane senker tersklane, akkurat som representanten frå SV godt var inne på, gjennom å tilby gratis utlån av sports- og fritidsutstyr. Dette er grunnen til at Arbeidarpartiet, saman med SV og Senterpartiet, har styrkt tilskotsordninga for inkludering av barn og unge betrakteleg i denne regjeringsperioden. Akkurat som representanten frå Arbeidarpartiet viste til, har me styrkt tilskotsordninga med 231 mill. kr, og ein betydeleg del av desse midlane går til kommunar og andre aktørar for etablering av drift av fritidsklubbar, møteplassar og utstyrssentralar. Dei går òg til andre viktige inkluderingstiltak som lokale fritidskasser, som òg får midlar gjennom denne ordninga.

Oslo Economics skal no evaluere denne tilskotsordninga, som i dag er på over 750 mill. kr, og den evalueringa vil òg gje oss viktig kunnskap om korleis ho eventuelt kan innrettast for å treffe endå betre.

Eg deler bekymringa rundt stramme kommunebudsjett. I inneverande år har me styrkt kommuneøkonomien med opptil 13 mrd. kr, og i dag kom kommuneproposisjonen for neste år. Kommunalministeren er i salen, og me er heilt einige om at me må styrkje kommuneøkonomien, slik me òg legg opp til for neste år.

Forslaget om å lovfeste fritidstilbod er godt gjort greie for av Arbeidarpartiet i komiteen. Eg trur heller ikkje det er vegen å gå. Styringstrykket på kommunane er stort, og det vil kunne føre til at andre viktige prioriteringar for barn og unge må vike.

Silje Hjemdal (FrP) [12:42:26]: Jeg takker for en i hovedsak saklig debatt. Selv om vi er litt uenige, er det mange som støtter intensjonen. Jeg må imidlertid påpeke at når representanten fra Miljøpartiet De Grønne er ute og advarer mot Høyre og Fremskrittspartiets økonomiske politikk, kvikner man selvfølgelig til og vil minne om at hvis Miljøpartiet De Grønne hadde fått gjennomslag for sin økonomiske politikk, hadde det ikke vært mye penger å dele ut til barn og unge på sikt. Jeg kan bl.a. nevne kysten og vår industri der. Vi har en stor olje- og gassnæring, bare for å nevne noe, som bidrar betydelig inn i statskassen.

Jeg hører også at Miljøpartiet De Grønnes løsning på ungdomskriminalitet er at man skal lovfeste fritidsklubbene. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det viktigste er at barn og unge har et tilbud som faktisk er åpent, og da må man ha pengene.

Vi er også helt enig i at barn og unge er blant våre viktigste ressurser. Det å få delta i et sosialt fellesskap og andre typer aktiviteter, er en veldig viktig verdi i samfunnet i seg selv. Det at noen barn ikke får delta i fritidsaktiviteter på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon, er selvfølgelig hjerteskjærende å høre. Det øker også sjansene for sosial ekskludering, ensomhet og en rekke andre utfordringer. Det er selvfølgelig noe vi skal ta på aller største alvor.

Vi mener imidlertid at noe av det viktigste vi kan gjøre for å senke terskler for at barn skal kunne delta, er bl.a. å gi familiene selv bedre økonomiske vilkår. Det handler om lavere skatter og avgifter, og det handler om at folk må få lov til å beholde mer av egne penger.

Det kanskje aller viktigste er å sikre at frivilligheten fremdeles er fri. Det er her vi får noen utfordringer med de forslagene som ligger, for de legger føringer på frivilligheten. Det er også føringer overfor kommunestyret. Det er en ærlig sak. Fremskrittspartiet er for et lokalt selvstyre. Det er helt til lov å innta andre standpunkt, men det er derfor vi ikke kan støtte forslagene som de ligger nå.

Jeg har ikke fått gått gjennom hele revidert nasjonalbudsjett, men jeg hører det vises til en styrking av kommuneøkonomien. Vi vet at det er et stort behov for det, for der har man sviktet totalt. Jeg registrerte før jeg gikk på talerstolen her, at i hvert fall Frivillighet Norge uttrykker stor bekymring, nettopp fordi man ikke har sagt noe om full momskompensasjon i det som er kommet i revidert. Det vil bety noe for barn og unge.

Turid Kristensen (H) [12:45:44]: Jeg har bare først lyst til å bemerke at en del av dem som tar veldig sterkt til orde for at ting skal lovfestes her i dag, representerer partier som også tar sterkt til orde for at man skal ha en tillitsreform både i kommunene og ute i de ulike tjenestene. Dette henger faktisk ikke helt i hop. Jeg har også vært kommunepolitiker. Jeg vet at det er vanskelig å prioritere ikke-lovpålagte oppgaver, men det er faktisk kommunepolitikernes både jobb og privilegium å kunne prioritere gjennom sine midler.

Så har jeg lyst til å kommentere påstandene om bl.a. Høyres holdning til kommuneøkonomi. Jeg vil gjerne minne representanten fra Miljøpartiet De Grønne på at da dagens regjering overtok, har det altså kommet i dokumentet fra regjeringen at kommuneøkonomien var god i forrige periode, da Solberg-regjeringen styrte. Kommunene hadde mulighet til å bygge seg opp buffere på disposisjonsfond i forrige periode. Og så ble det påstått eller sagt at man forventer at Høyre igjen vil kutte i kommunebudsjettene i neste periode. Det er det overhodet ikke belegg for å si. Vi har alltid sørget for en sterk kommuneøkonomi. Dessuten tar vi også til orde for å se på inntektssystemet igjen.

Representanten fra Miljøpartiet De Grønne kommer fra Oslo, som på grunn av omleggingen av inntektssystemene har opplevd et kutt på en halv milliard kroner. Dette er kutt som gjør det vanskeligere for en kommune som Oslo, som har så store utfordringer som de har. Nå er ikke jeg ekspert på Oslos kommunepolitikk, men jeg har registrert at dagens byråd la inn penger nettopp for å redde fritidsklubbene, bl.a. på Holmlia, mens lokalpolitikere fra opposisjonen der først i hvert fall ikke ville bruke pengene til det – antakelig for å opprettholde en konflikt om at dagens sittende byråd i Oslo ikke prioriterer barn og unge eller områder som har levekårsutfordringer.

Jeg synes kanskje man skal tenke seg litt om når det gjelder hvilke påstander man slenger rundt seg med fra denne talerstolen, og være litt mer etterrettelig.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:48:05]: Eg er lokalpolitikar frå Oslo, og eg sat i bystyret i haust og veit godt kva som skjedde i budsjettprosessen då.

Eg vil kommentera eit par ting. For det første er det sånn at viss Miljøpartiet Dei Grøne hadde fått styre den økonomiske politikken i Noreg, hadde Noreg vore godt i gang med den omstillinga me treng for å slutta å vera eit fossilavhengig land, som ligg etter med nyskaping, innovasjon og ein framtidsretta økonomi med arbeidsplassar som me kan leve av i tiår etter tiår.

Når det gjeld årets val, trur eg det er veldig viktig å merka seg kva parti som faktisk ønskjer å omfordela i samfunnet og styrkja kommuneøkonomien. Miljøpartiet Dei Grøne går bl.a. til val på å dobla barnetrygda og skattleggja ho, for det er eit av dei mest treffsikre økonomiske grepa me kan ta for å halvera barnefattigdomen i Noreg og løfta dei familiane som treng det aller mest. Då er ikkje det å gje skattelette til dei aller rikaste – som Høgre og Framstegspartiet går inn for, og som vert gjennomført i Oslo med lettar i eigedomsskatten – oppskrifta på eit meir solidarisk samfunn. Det er oppskrifta på større forskjellar og mindre tillit mellom folk og kommunar som må kutta der ein har lov til å kutta, som f.eks. er i tilbod til barn og unge.

Så håpar eg at årets val og årets budsjett vil gjera det sånn at me slepp å leggja ned fritidsklubbar, særleg i sårbare område som Oslo aust, men òg i veldig mange andre storbyar er dette eit akutt problem.

(Innlegg er under arbeid)