Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 280 S (2024–2025), jf. Dokument 8:112 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 10 [16:33:41]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson, Hege Bae Nyholt og Sofie Marhaug om å få kontroll over datasenterindustrien (Innst. 280 S (2024–2025), jf. Dokument 8:112 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mani Hussaini (A) []: Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om Dokument 112 S for 2024–2025, om å få kontroll på datasenterindustrien.

Vi har kontroll på datasenterindustrien. Ny ekomlov og ny datasenterforskrift, som trådte i kraft den 1. januar i år, regulerer datasenternæringen for første gang. Det nye regelverket stiller bl.a. krav til registreringsplikt for datasenteroperatører og krav om forsvarlig trygghet i datasentre. Regjeringen vil også snart lansere en ny datasenterstrategi som vil vise retning for næringen. Norge blir da et av de første landene i Europa som går inn og regulerer datasentre.

Datasentre blir ofte satt i samme bås som kryptoutvinning. Det er å overforenkle hva datasentrene driver med, og hva deres rolle er. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet er tydelig på at kryptoutvinning ikke er velkommen i Norge, og det er noe vi jobber med å forby.

Arbeiderpartiet mener at datasentre er en sentral del av vår digitale grunnmur. Tilgang til datasenterkapasitet og -tjenester er en viktig forutsetning for digital innovasjon, utvikling og verdiskaping både i offentlig sektor og i næringslivet.

All databasert innovasjon og verdiskaping, som f.eks. utvikling og bruk av kunstig intelligens, er avhengig av at data organiseres, prosesseres og lagres et sted. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre en robust nasjonal infrastruktur med rask og trygg lagring av nasjonale data og digitale tjenester.

For å kunne oppnå alle disse gevinstene ved å lagre data i Norge må vi også akseptere at vi bruker noe av kraftressursene våre på det. Alternativet er at dataene lagres et annet sted, og i den urolige og utrygge tiden vi lever i nå, hvor stadig mer av informasjonen og kommunikasjonen er digital, må vi iallfall ha kontroll på data og legge til rette for datasentre.

Det har vært mye debatt om overskuddsvarme fra datasentre, og at denne ikke må gå til spille. Derfor satte Energidepartementet inn en ny forskrift til energiloven kapittel 7, og den innebærer at aktører som etablerer eller oppgraderer energiintensive anlegg, i henhold til energiloven kapittel 7 skal gjennomføre en kost-nytte-analyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Denne forskriften ble fastsatt den 25. september i fjor og trådte i kraft 1. april i år.

Datasenternæringen er en voksende næring i Norge, og Arbeiderpartiet mener at datasentre har blitt en sentral del av vår digitale grunnmur, og at datasenterutbygging kan være moderne industribygging – så lenge vi fører kontroll med det.

Ove Trellevik (H) []: Det er ingen tvil om at datasenter er ein integrert og viktig del av norsk økonomi. Det handlar om mykje meir enn berre underhaldningsindustrien. Både offentleg og privat sektor har behov for å lagra og arbeida med dataa sine her i Noreg, og det behovet kjem til å auka betydeleg etter kvart som kunstig intelligens vert viktigare for stadig fleire verksemder.

Intensjonen i i alle fall to av forslaga som vert fremja her i dag, ligg allereie på bordet til regjeringa. Det eine går på å utnytta spillvarmen frå datasenter der det ligg til rette for det. Høgre har fremja dette forslaget tidlegare. Det andre forslaget handlar om eit forbod mot utvinning av kryptovaluta på norsk jord. Også det er eit viktig forslag. Me veit at kryptoutvinning er svært kraftkrevjande. Me veit også at det vert konkurranse om krafta framover. I datasenterverda er det andre former for datasenter me heller bør prioritera krafta til.

Høgre stemmer ikkje for forslaga her i dag, for dei går lenger enn forslaga til Høgre og dei forslaga Høgre fekk fleirtal for.

Eg trur forslaga som vert fremja her i dag, kanskje òg kan verka mot hensikta. Dei vitnar kanskje om manglande forståing for nettopp den betydninga datasentera har for norsk økonomi. Det å f.eks. ha eit eiga konsesjonsregime for datasenter, men ikkje for andre kraftkrevjande verksemder, kan eg ikkje sjå at kan vera veldig hensiktsmessig.

Det internasjonale energibyrået, IEA, har spådd at datasenter vil auka kraftbehovet med inntil 230 TWh pr. år etter 2025, altså frå i år og framover. Dette kjem til å påverka etterspurnaden etter kraft i Noreg òg. Kraftbehovet i framtida vil verta nærmast umetteleg. Skal me klara å integrera og innpassa datasenter direkte inn i det eksisterande kraftsystemet, slik me gjer i Noreg, vert det fort mykje motstand. Det ser me jo allereie på forslaga som vert fremja i dag – ordlyden vert skarpare.

Viss ein kjem til det punktet at datasentera bidreg til å skaffa eigne energiløysingar lokalt, trur eg det kan snu motstanden. Dersom datasentera f.eks. hjelper til med ny kraftforsyning, vil datasenter og kunstig intelligens hjelpa til med det grøne skiftet, i tillegg til at bruken av kunstig intelligens vil vera ein viktig del av energisystemet framover. Me treng meir kraft – mykje meir kraft – men dessverre har ikkje regjeringa fått til noko særleg kraftutbygging, og det har på mange måtar stoppa opp under denne regjeringa. Berre konsesjon til 0,5 TWh ny kraftproduksjon held rett og slett ikkje. Regjeringa må ta grep.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Rikeleg tilgang på rein og rimeleg kraft er eit gode som skal koma heile det norske samfunnet til gode. Norsk kraft har lenge vore eit konkurransefortrinn og eit grunnlag for ein forretningsmodell for næringsliv og industri i Noreg, og med denne tilgangen på rein og rimeleg kraft har me sitt ein storetablering av datasenter i Noreg. Kraftfortrinnet i Noreg, derimot, er i ferd med å forsvinna.

Digitaliseringa av samfunnet er positiv, men det krev enorme mengda kraft, og datasenter er nødvendige for å fortsetja digitaliseringa. Datalagring, KI og kryptoutvinning er eksempel på spesielt kraftkrevjande prosessar.

Den norske kraftsituasjonen har vore god i fleire år, inntil Nordlink og North Sea Link blei operative. Føresetnadene for datasenterindustrien har med det endra seg ved at kraftsituasjonen i Noreg har blitt ein heilt annan enn den var for berre nokre få år sidan. Situasjonen fører med seg prioriteringsspørsmål, som no er blitt ein heilt nødvendig debatt. Dette kom seinast til uttrykk ved Nammos kraftbehov og myndigheitene si anledning til å prioritere verksemder i nettkøen.

Fleire plassar i landet er det kraftmangel. Nye verksemder og næringar får ikkje krafta dei treng for å etablera seg, og eksisterande verksemder får ikkje moglegheita til å utvikla seg. Dette er ei alvorleg utfordring som hindrar verdiskapinga og samfunnsutviklinga. Eg ønskjer difor å visa til vårt forslag i førre veke om å sørgja for at regelverket rundt levering og tilknytingsplikt blir revidert, sånn at ein kan ta større omsyn til tilgjengeleg kraft og nettilgang og til dei samfunnsmessige effektane av eit prosjekt. Det forslaget blei dessverre nedstemt.

Endrar me ikkje retningslinjene, betyr det potensielt at eksisterande bedrifter ikkje får meir kraft, og at nye bedrifter ikkje får kopla seg på. Det ser me allereie eksempel på. Det kan òg bli utfordringar for f.eks. nye byggjefelt, og det ville vore katastrofalt for f.eks. mitt fylke, Rogaland.

Me treng trygg, stabil og rimeleg straum til folk og næringsliv, og det er nødvendig å ta grep for å sikra nasjonal kontroll med krafta.

Senterpartiet står inne i forslaget om å be regjeringa følgja opp stortingsvedtak 718 for 2023–2024 og «utrede et permanent forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge».

Eg tek opp forslaget.

Presidenten []: Da har representanten Lisa Marie Ness Klungland tatt opp det forslaget hun referererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Datasentre som står i kø, eller som er omsøkt, kan sluke en tredjedel av kraften vår. En tredjedel! Hvis vi tar utgangspunkt i svaret som vi har fått fra departementet, og tilgjengelige åpne data, er det snakk om 46 TWh.

En av hovedinnvendingene som Rødt møter når vi sier at vi vil stramme inn, er at Norge må ta vår andel. Men det gjør vi allerede. Det er ikke sånn at det er noen – heller ikke Rødt – som er mot å ha datasentre i Norge. Det har vi allerede. Nye tall fra NVE viser at vi brukte om lag 2 TWh på datalagring og prosessering i fjor.

I 2022, som er de siste åpne dataene jeg har funnet fra det internasjonale energibyrået, var verdens forbruk på 460 TWh. Og selv om forbruket sikkert vil øke, er min påstand at 46 TWh er mye, mye mer enn det som er vår andel av framtidens behov for datasentre. Datasenterindustrien representerer et kraftsluk som er hinsides all fornuft. Mange er bekymret for framtidens kraftbalanse – og det har jeg sittet i så mange debatter om opp gjennom disse årene, og Rødt blir anklaget for å være ansvarlig for at vi kommer til for knapp kraftbalanse i framtiden – men hvis man mener alvor med de bekymringene, må man jo støtte Rødts forslag om å sette ned foten for datasenterindustrien.

Vi har en rekke forslag, og det kanskje viktigste, og som jeg mener vi må gjøre i den situasjonen vi er i nå, er å si nei til alle nye datasentre, men vi har også en rekke forslag om hvordan vi kan prioritere kraften strengere.

Jeg forstår godt at store tekgiganter, som TikTok og Google, ønsker å etablere seg i Norge. De får tilgang på stabil fornybar vannkraft. Men spørsmålet er jo: Hva får Norge igjen for det? Denne industrien gir ikke så mange arbeidsplasser. For å ta et konkret eksempel: Google har søkt om mer enn 7 TWh i Skien, og de sier selv at det vil gi 100 permanente arbeidsplasser – 100 permanente arbeidsplasser – for kanskje den mest kraftintensive arbeidsplassen i Norge. Det er ikke en god deal for Norge, for å si det forsiktig. Dette er en vanvittig sløsing med verdifulle naturressurser, som vi må sette foten ned for. Det kraftsluket som datasenterindustrien representerer, øker presset på naturen. Det handler både om hvor vi skal etablere de konkrete datasentrene, men også om det kraftbehovet som melder seg.

Med dette har jeg fremmet Rødts forslag i denne saken, de forslagene som ikke allerede er fremmet av Senterpartiet.

Presidenten []: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Datasentre, de større datasentrene, er fortsatt en relativt ny næring i Norge. Vi er klar over at vi også har fått en datasenterforskrift nå, i 2025, noe som er positivt. Det er viktig at vi ser på datasentre. Dette er en helt sentral del av den digitale grunnmuren som vi har, og som vi skal utvikle i samfunnet. At vi har datasentre, er en forutsetning også for den digitaliseringen som vi jo ønsker, så at det er et sterkt behov for å få den totale kontrollen over datasentre, er ikke noe Venstre er enig i.

Det er nye utfordringer, særlig nå med mer bruk av kunstig intelligens. Det er klart at kraftbehovet – og ikke bare kraftbehovet, det gjelder også mineraler – eter ressurser over hele verden, egentlig. Dette er ikke en diskusjon som er kun her, den er virkelig internasjonal. Man trenger å møtes for å se om man kan gjøre dette med mindre energi og mindre ressurser.

Fra Venstres side støtter vi ikke at vi nå skal ha et eget konsesjonssystem for datasentre, selv om vi også ser at vi ikke lenger kunne ha dette førstemann til mølla-systemet som vi hadde. Vi mener også at modenhetskriteriet ikke er nok, at vi trenger sterkere nasjonale føringer for hva som skal prioriteres, og også kobles opp til nettet. Jeg mener vi må se nærmere på hvordan det skal gjøres i årene framover, og at man sannsynligvis også trenger en klagemulighet for å få det på plass. Om det er Statnett som skal ha et sterkere ansvar, eller om det er andre som skal ha et sterkere ansvar, det mener vi at vi trenger å se på. Dette trengs å diskuteres mer, med tanke på hva som er den riktige måten å gjøre dette på.

Ellers er Venstre med på ett forslag. Jeg vet at det også er en del av datasenterforskriften at man skal stille krav om å ta i bruk overskuddsvarme, men jeg ser likevel ikke noe problem med å stemme for dette forslaget. Vi kan alltid prøve å se på hvordan vi gjør et sånt system bedre.

Dette er ikke en sak her, men vi har hatt den tidligere: Vi synes fortsatt ikke at Norge bør være det første landet i verden som innfører forbud mot utvinning av kryptovaluta. Det er mange diskusjoner og mye man skal gå inn i der også, men at vi skal være de første som faktisk innfører et forbud, har ikke Venstre stemt for.

Statsråd Karianne O. Tung []: Datasenter er hjertet i den digitale grunnmuren og viktig for både dagligdagse oppgaver og for å ivareta nasjonal sikkerhet og autonomi. Datasenter er også moderne industribygging.

Norge trenger datasenter. Regjeringen vil legge til rette for datasenter som bidrar til økt verdiskaping, økt sikkerhet og ivaretakelse av norske interesser. Vi ønsker derfor å avgrense utvinning av kryptovaluta mest mulig og utreder nå handlingsrommet for å regulere dette.

Datasentre varierer i kraftbehov, arealbehov og påvirkninger de har på nærområdet. Det er kommunene som planmyndighet som behandler og avgjør søknader om datasenteretableringer. Jeg mener at det ikke er grunnlag for å utrede konsesjonsplikt for datasenter. En konsesjonsordning vil bryte med det etablerte ansvarssystemet og utgjøre en prinsipiell endring i dagens organisering av kraftmarkedet.

Det tilligger ikke nettselskapene å gjøre politiske prioriteringer av om et planlagt kraftforbruk er ønskelig eller ikke. Energiministeren har vurdert at en tilnærming der nettselskapene skal legge vekt på samfunnsnytte, vil være svært vanskelig å gjennomføre i praksis og vil både bidra til uforutsigbare rammevilkår og være klagedrivende.

Energiministeren har også vurdert at en grense for krafttildeling på 25 MW og stortingsbehandling av prosjekter på 25 MW eller mer ville gjort tilknytningsprosessen mer tidkrevende og innebære svært mange tekniske, utpregede forvaltningsoppgaver for Stortinget. Det ville skapt mer byråkrati og uforutsigbarhet, og betydelig økt politisk risiko for aktører som ønsker å videreutvikle eksisterende virksomheter og etablere nye arbeidsplasser i Norge.

Den digitale og grønne omstillingen forutsetter at vi bruker deler av kraften vår på datasenter. Regjeringen har innført krav om gjennomføring av kost-nytte-analyser av muligheten for å utnytte overskuddsvarme fra datasenter over 2 MW, før byggingen blir satt i gang. Regjeringen vurderer nå om kravene skal skjerpes.

En scenariorapport utarbeida av inFuture på oppdrag fra Abelia, Skien kommune og Norsk Datasenterindustri framhever at hver av oss er innom minst 40 datasenter om dagen, og at uten datasenter ville svært mange av tjenestene vi bruker hver eneste dag, være helt utilgjengelige.

Likevel: Datasenternæringen skal være regulert. Det har denne regjeringen sørget for, og jeg vil bruke informasjon fra registreringsplikten i den nye ekomloven og datasenterforskriften til å videreutvikle framtidsrettede rammevilkår for datasenternæringen. Regjeringen arbeider også med en ny datasenterstrategi som vil vise retning for næringen framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Det er ingen i denne salen som er uenig i at vi trenger datasentre, og Norge har, som kjent, mange datasentre. Det som jeg lurer litt på, i hvert fall innledningsvis, er: Vi har jo et modenhetskriterium for tilknytning til nettet, og mitt inntrykk er at disse datasentrene veldig raskt oppfyller det modenhetskriteriet, for det er ikke så mye som skal til, egentlig, for å etablere et datasenter, på tross av at det gir ganske få arbeidsplasser sammenlignet med hvor kraftkrevende det er. Vi vet at den forrige høyreregjeringen ga spesifikke skattelettelser til datasenterindustrien, så verdien av datasenterindustrien for oss er litt begrenset. Da reiser spørsmålet seg: Går det an å innføre kriterier for nettilknytning som tar denne problematikken inn over seg? For modenhetskriteriet fungerer kanskje ikke helt.

Statsråd Karianne O. Tung []: Det er viktig for arbeiderpartiregjeringen å legge til rette for både ny kraftproduksjon, økt nettkapasitet og mer energieffektivitet. Jeg har lyst til å si med en gang at det ikke er noen motsetning mellom datasentre og industri. Det er en sammenheng, og det er en forutsetning for at Norge skal kunne drive moderne industribygging også i årene framover.

I går var jeg på besøk hos Equinor i Stavanger, som gjennom bruk av digitale modeller har spart 1 mrd. kr, og man er helt avhengig av datasentre for å få det til.

Så er det riktig, som representanten sier, at Energidepartementet nylig har vedtatt forskriftsendringer om at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er tilstrekkelig modne før de får reservere nettkapasitet eller plass i kapasitetskøen. Dette er nylige forskriftsendringer, og her må man se hvordan de fungerer før man gjør noe mer med det. Lenger ned i dybden på det skal jeg ikke gå når det er energiministeren som har ansvaret for det.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg mener at det kan være store konflikter mellom datasenternæringen og annen fastlandsindustri. Helt konkret søker de jo om den samme kraften. Yara på Herøya trenger mer kraft. Samtidig søker Google om den samme kraften. Når det gjelder TikTok på Hamar og Løten, søker de om nettilknytning samme sted som vi vet at forsvarsindustrien trenger det. Så jeg mener det er en rekke eksempler på at det er konkrete konflikter.

Mitt oppfølgingsspørsmål handler om kraftbehovet, for det som er meldt inn og søkt om, er til sammen 46 TWh. Det er et helt sinnssykt tall; det er omtrent en tredjedel av kraftforbruket vårt i dag. Jeg lurer på om digitaliseringsministeren har gjort seg en mening om mengden – om det er forsvarlig å bare ha disse modenhetskriteriene i møte med en sånn mengde.

Statsråd Karianne O. Tung []: For at industriprosjektene på Herøya skal lykkes, er man helt avhengig av tilgang på datasentre. Nå er det ikke nødvendigvis Googles datasenter i det området som skal brukes, men Googles datasentre i Norge brukes av norske kommuner, norske fastleger.

Jeg mener det er viktig at vi har datasentre på norsk jord for å sørge for forsvarlig sikkerhet og trygghet når vi skal prosessere og oppbevare dataene våre. Derfor er vi som myndigheter opptatt av å regulere. Det har jeg som digitaliseringsminister gjort gjennom å legge fram en ny ekomlov for Stortinget, som Stortinget har vedtatt, med den nye registreringsplikten og det å stille krav til forsvarlig sikkerhet i datasentrene.

Vi kan også gjøre vårt, alle sammen, for å få ned bruken av datasentre. Vi kan gå gjennom fotoalbum, og vi kan stille oss spørsmål om det er nødvendig å ha konto på TikTok som bruker datasenterkapasitet. Utover det mener jeg at datasentre handler om moderne industribygging, men vi vil ha de datasentrene som bidrar til verdiskaping for samfunnet vårt.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret.

Ministeren gjør det samme som dataindustrien har gjort når jeg har vært i debatt med dem. For eksempel har Green Mountain prøvd å individualisere og moralisere over folks databruk. Jeg tror at dette er et kollektivt problem, der vi som politikere er nødt til å finne kollektive løsninger.

Det gjentas også her at vi trenger data, og vi bruker data. Det er jeg helt enig i. Men da er jo det første spørsmålet: Forbruker nordmenn mer enn 2 TWh årlig i datalagring og prosessering? Det er første kontrollspørsmål. Når jeg har stilt det spørsmålet til datasenterindustrien, tror de at det er omtrent likt som forbruket vårt. Spørsmål nummer to er: Tror ministeren at vårt forbruk kommer til å bli 46 TWh i framtiden? Det tror nemlig ikke jeg.

Statsråd Karianne O. Tung []: Norge er et attraktivt land for datasenteretableringer. Det mener jeg vi skal være, for det handler om å bygge verdens mest bærekraftige datasentre og nettopp sørge for forsvarlig sikkerhet og trygghet i datasentrene. Jeg vil heller at det er datasentre etablert i Norge enn at det er datasentre som oppbevarer data om oss nordmenn, i land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Når det gjelder hvor mange terawattimer man bruker, ser vi jo gjennom datasenterindustriens historie at for hver ny generasjon av datasentre som kommer, går energiforbruket ned. Det er bra, men vi trenger å få det ytterligere ned.

Det er ingen tvil om at datasentre i dag forbruker mye energi, men jeg mener Norge har forutsetningene for å få til den mest bærekraftige datasenternæringen i verden. Det forskes også mye. Vi er nødt til å få opp bruken av overskuddsvarme, som representantene også er inne på i sitt forslag, og vi er nødt til å sørge for at man får gjenbrukt den overskuddsvarmen så mye som mulig i de kommunene som har datasentre.

Sofie Marhaug (R) []: Overskuddsvarme er jo bare et sekundærprodukt. Det er et resultat av at datasentrene bruker veldig mye strøm. Så jeg synes ikke det i seg selv gjør den næringen bærekraftig.

Sikkerhetsargumentet ble brukt, men statsråden svarte ikke på mitt spørsmål om hvor mye vi faktisk forbruker. Da kom heller argumentet om at det er bedre at vi lager de dataene enn at land vi ikke har samarbeid med, lager de dataene. Da oppstår et nytt og veldig spennende og utfordrende problem, synes jeg. For hvem er disse aktørene i Norge som lagrer data?

En av de store aktørene er jo Green Mountain, som er et heleid israelsk selskap. Man kan spørre seg om Israel er et land Norge synes det er trygt og bra å samarbeide med. Mitt inntrykk er ikke det, ut fra uttalelser fra denne regjeringen. Videre er det bl.a. TikTok som skal etablere seg, som er eid av kinesere – så jeg vil gjerne at statsråden kommenterer sikkerhetsaspektet ut fra disse faktaene.

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg er helt uenig med representanten Marhaug som sier at overskuddsvarme ikke betyr noen ting. Forskning fra SINTEF viser at hvis vi klarer å bruke overskuddsvarmen fra norske datasentre, frigjør vi 10 pst. av kraftforbruket vi har i Norge i dag. Det mener jeg er en vesentlig andel og viktig for oss som myndigheter å jobbe videre med. Det er også derfor vi har stilt krav om kost-nytte-analyser, for å se på muligheten for å bruke den overskuddsvarmen. Får man også opp temperaturen på overskuddsvarmen, kan den brukes til mye mer enn den gjør i dag. I disse dager bygger Skygard et datasenter i denne byen som når det står ferdig, vil gi energi og oppvarming til 12 000 boliger. Det mener jeg er en god ting.

Representanten stiller også spørsmål om hvem disse aktørene som etablerer datasentre i Norge, er. Ja, det har vært en næring som har vært uregulert. Det har vært mye uvisshet og hemmelighold. Det er nettopp derfor vi har innført registreringsplikten, sånn at vi kan få mer informasjon til å fatte de riktige beslutningene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er et interessant forslag Rødt har kommet med, for det er ingen tvil om at inntoget av flere datasenter bringer med seg en del utfordringer og perspektiver man må ta hensyn til og kunne besvare. Fremskrittspartiets holdning er at tilgang på ren, rikelig og rimelig kraft fortsatt skal være et norsk konkurransefortrinn, noe som betyr at man ikke helt ukritisk kan etablere datasenter over hele landet.

Samtidig blir det veldig enkelt å ha en tilnærming der man kun ser på antall sysselsatte, for analyser viser et stort potensial for verdiskaping, der man har stort potensial for å etablere en industri hvor man kan eksportere bits framfor kraft. Når det gjelder det å eksportere foredlet kraft, er det etter min mening vesentlig mye bedre enn kun å eksportere ren kraft.

Det har blitt nevnt her fra flere talere at sikkerhet, beredskap, nasjonal kontroll og ikke minst også registre med data er sensitivt, og det er viktig at man har det på norske hender, på norsk jord. Ikke minst har man også KI og den utviklingen og det kraftbehovet som der kommer til å komme.

Derfor er ikke Fremskrittspartiet mot alle etableringer av datasenter, som andre partier er. Som nevnt tidligere, mener man at det skal være en fornuftig tilnærming til dette som samtidig ivaretar konkurransekraften og ikke minst krafttilgjengeligheten i området. Det som er temaet her først og fremst, er energiknappheten som kan oppstå, kraftbalansen og den påfølgende konsekvensen for andre strømkunder med at man kan få høyere priser, høyere nettleie og de negative konsekvensene det medfører.

Det som er litt spennende med en del datasenter, er at de er avhengig av tilnærmet 100 pst. oppetid og en redundant energiløsning. Der burde man i større grad også sett på krav til datasenterindustrien, at de burde kunne levere kraft til nettet. Hvis man tenker beredskap og forsyningssikkerhet, ville man da ved strømutfall kunne bruke reservegeneratorer til å forsyne nettet i regioner datasentrene er. Det er et innspill også vi fra Fremskrittspartiets side burde tenkt på før i denne saksbehandlingen, men det er i hvert fall noe som kunne vært en interessant bieffekt av datasenteretableringen.

Fremskrittspartiet stemmer mot forslagene. Vi mener dette er en helhetstilnærming og tankegang vi ivaretar i vår energipolitikk generelt og i vårt valgprogram. Derfor stemmer vi mot dette.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Ved ein inkurie har det mellom innstillingsmøtet og fram til det trykte eksemplaret kom, kome med at Senterpartiet skal støtta forslaga nr. 2 og 3. Det stemmer altså ikkje. Senterpartiet stemmer imot forslaga nr. 2 og 3.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg har bare en liten kommentar til det med overskuddsvarme. Mitt poeng er at overskuddsvarme i og for seg er et sekundært produkt, så hvis man vil etablere et helt nytt datasenter som krever mer kraft, er jo summen av det regnskapet negativt for kraftbalansen, selv om det går an å bruke noe av den overskuddsvarmen. Jeg tror at det SINTEF tar utgangspunkt i når de er positive til bruk av overskuddsvarme, er å bruke varme fra den industrien og de næringene som allerede er etablert – ikke at vi skal etablere mange nye kraftkrevende næringer som vi i sin tur skal bruke litt overskuddsvarme fra.

Jeg vil fullføre et resonnement jeg startet på innledningsvis, som handler om: Er dette en ny, grønn industri? Mitt og Rødts poeng er at det ikke er grønt, alt som glimrer. Nye datasentre kutter ikke Norges utslipp. Nye datasentre fører egentlig bare til et økt kraftbehov. Jeg vil si at det ikke er et grønt skifte hvis man faktisk ikke skifter fra noe til noe annet. Det vi får i stedet, er et grådig skifte der datasenterindustrien, store tekgiganter, tar seg til rette og bruker vår fornybare, klimavennlige og stabile vannkraft til sine formål, uten at vi egentlig får så veldig mye igjen for det.

Det vi derimot får et problem med, er et økt press på naturen. Jeg vil advare alle partiene som bryr seg litt om naturvern, mot å ha et så ukritisk blikk på datasenterindustrien som vi nå legger opp til med dagens politikk. Dette øker presset for mer vindkraftutbygging og annen type kraftutbygging som har negative naturkonsekvenser. Det er det på en måte ingen tvil om. Resultatet er mer bit-for-bit-nedbygging, som vi vet truer det biologiske mangfoldet i Norge. Vi har signert naturavtaler i Montreal og Cali, og likevel legger vi opp til mer av alt raskere, altså hvis datasenterindustrien får det som de vil: 46 nye terawattimer. Jeg håper det ikke skjer.

Det vi ber om med disse forslagene, er å få på plass et system som hindrer en næring som ikke er spesielt fordelaktig for oss, men veldig fordelaktig for Google, TikTok, Microsoft og andre selskaper som ikke kommer norske skattebetalere til gode. Det vi ber om, er at man skal kontrollere denne næringen mye, mye hardere.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel