Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Voteringer

Votering

Statsråd Kjersti Stenseng overbrakte 6 kgl. proposisjoner (se under Referat).

I tillegg ble følgende proposisjon – lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) (Prop. 147 L (2024–2025)) – lagt fram.

Presidenten []: Stortinget går da til votering og starter med resterende saker fra tirsdag 13. mai, dagsorden nr. 77.

Vi går først til en ny votering over tilrådingen i sak nr. 7, hvor det ble stemmelikhet ved forrige votering, og presidenten viser til forretningsordenen § 61, første ledd.

Votering i sak nr. 7, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lisa Marie Ness Klungland, Nils T. Bjørke, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om en større satsing på norsk produksjon av biogass (Innst. 250 S (2024–2025), jf. Dokument 8:131 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

Dokument 8:131 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lisa Marie Ness Klungland, Nils T. Bjørke, Sandra Borch, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om en større satsing på norsk produksjon av biogass – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet og Høyre.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Komiteens innstilling ble vedtatt med 53 mot 52 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.45)

Presidenten: Stortinget går da videre til sakene nr. 8–18 fra tirsdagens kart.

Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har bedt om ordet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi hadde ein bra debatt i sak nr. 10 på tysdag. Saka gjaldt eit representantforslag frå Framstegspartiet, og SV ønskjer å markere at vi kan støtte forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet. Saka dreier seg om besøksforbod i særlege tilfelle, om å setje det på ubestemt tid og om å senke tersklane for at det same kan gjerast når det gjeld kontaktforbod.

Det som er føresetnaden for at vi kan støtte at det setjast i gang eit lovarbeid om dette, er at innramminga og den nødvendige utgreiinga skjer på ein sånn måte at føresegnene varetar menneskerettsforpliktingane på ein tilstrekkeleg måte.

Presidenten: Det var altså en forklaring til sak nr. 10, så det kommer vi tilbake til.

Votering i sak nr. 8, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven (tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og krav om politiattest) (Innst. 249 L (2024–2025), jf. Prop. 48 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven (tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og krav om politiattest)

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 398 b nytt fjerde ledd lyde:

Kommisjonen kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra folkeregistermyndigheten de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven.

II

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:

§ 7 a annet ledd bokstav a skal lyde:
  • a. Folkeregistermyndigheten; opplysninger som er nødvendige for utførelsen av kriminalomsorgens oppgaver fastsatt i eller i medhold av denne loven eller andre oppgaver fastsatt i eller i medhold av lov, også opplysninger til bruk for utredning, forskning og produksjon av statistikk.

§ 9 b andre ledd nytt fjerde til sjette punktum skal lyde:

Før oppnevningen skal den foreslåtte lederen og foreslåtte medlemmer legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Personer som er dømt eller har vedtatt forelegg for overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192 til 197, § 199, § 200 andre ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffealternativ, §§ 231, 233 eller 268 jf. 267 eller straffeloven 2005 §§ 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293 til 296, 299, 301 til 306, 309 til 312, 314, 327 eller 328, kan ikke oppnevnes. Konsekvenser ved andre anmerkninger skal vurderes konkret.

III

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

    Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Ved første gangs oppnevning av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen skal oppnevningsmyndigheten etter oppnevningen kreve fremlagt politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd for de oppnevnte personene. Er en oppnevnt person dømt eller har vedtatt forelegg for overtredelse av noen av bestemmelsene nevnt i straffegjennomføringsloven § 9 b andre ledd femte punktum, skal personen fratre sitt verv i tilsynsrådet, og en ny person skal oppnevnes. Ved andre anmerkninger skal oppnevningsmyndigheten vurdere konsekvensene konkret.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Kathy Lie og Marian Hussein om en tiltakspakke mot voldtekt (Innst. 268 S (2024–2025), jf. Dokument 8:93 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram 20 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 8–20, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat, og for å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9, 10, 13–15 og 17–20, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å få på plass et eget statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt. Meldingen skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt og sikre at arbeidet får en bred politisk forankring.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt. Disse fristene skal utarbeides i samarbeid mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for kjønnsbasert vold, herunder voldtekt.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere frister for påbegynnelse av hoved- og ankeforhandling i saker som gjelder voldtekt av barn og voksne.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av voldserstatningsloven i tråd med forslagene til endringer i NOU 2024:4.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en «ja betyr ja»-modell for samtykke.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.29)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8, 11 og 16, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak etter modell fra NOU 2024:4.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et løft for å ivareta fornærmede i voldtektssaker basert på kunnskap om fornærmedes opplevelser og behov. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med forskere av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:93 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Kathy Lie og Marian Hussein om en tiltakspakke mot voldtekt – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–7, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et massivt forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra voldtektsutvalget i NOU 2024:4.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell som omfatter forskningsbasert kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene i NOU 2024:4.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere og forbedre refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel og iverksette tiltak for å sikre ofre for menneskehandel et bedre bo- og helsetilbud.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen vedtatt med 84 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.58)

Votering i sak nr. 10, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Johan Aas, Silje Hjemdal og Terje Halleland om å bedre ofres rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud (Innst. 269 S (2024–2025), jf. Dokument 8:97 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

Tobias Drevland Lund (R) (fra salen): President! Rødt støtter alle tre forslagene.

Presidenten: Det er notert.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a slik at det i særlige tilfeller kan nedlegges besøksforbud på ubestemt tid.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven § 58 slik at terskelen blir lavere for å idømme kontaktforbud på ubestemt tid etter § 57, med mål om at dette idømmes i flere saker der hensynet til fornærmede tilsier det.»

Høyre, Sosialistisk Venstreparti og nå Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 55 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:97 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Johan Aas, Silje Hjemdal og Terje Halleland om å bedre ofres rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a og straffeloven § 57 slik at forebygging og trygging av mulige og aktuelle fornærmede ved permisjon fra soning av alvorlige straffedommer er grunnlag for å nedlegge besøksforbud og idømme kontaktforbud.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 63 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.47)

Votering i sak nr. 11, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning (Innst. 266 S (2024–2025), jf. Meld. St. 11 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Øystein Mathisen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 4, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 5, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Kjerstin Wøyen Funderud på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 7, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med eit forslag til lønsstøtteordning for etter- og vidareutdanning for dei yrka og utdanningane der behovet er størst, i samband med forslag til statsbudsjett for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å koble høyere yrkesfaglig utdanning til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) med en egnet innramming som ivaretar arbeidsdelingen i utdanningssystemet og forpliktelsene i Bolognasamarbeidet.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Lånekassen reduserer sitt rentenivå.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 77 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt kapasitet for saksbehandling av søknader om akkreditering av fagskoler med formål om at saksbehandlingstiden reduseres betraktelig.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 71 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til innføringen av European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) for høyere yrkesfaglig utdanning uten at det fører til en uønsket akademisering.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagskolesektoren vurdere behovet for ansvarsdeling og/eller standardisering av fagskoleutdanninger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 61 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke grensen for hva studenter kan tjene ved siden av studiet, uten at de trekkes av stipendet sitt.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 61 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av stortingssesjonen 2025–2026 med forslag til benevnelser for fullført og bestått fagskoleutdanning på nivå NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske landene Norge samarbeider mest med.

II

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fagskolesektoren vurdere om fagskolene skal få ansvaret for realkompetansevurdering, hvordan det kan standardiseres samt hvilke budsjettmessige konsekvenser det vil få, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet av stortingssesjonen 2025–2026. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024–2025) må utrede og bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.

IV

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over fagskolenes totale finansiering, og en plan for hvordan forutsigbar finansiering kan sikres.

V

Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet i norsk utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen utgangen av 2026.

VI

Meld. St. 11 (2024–2025) – Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over II.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.57)

Presidenten: Det voteres over III.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.16)

Presidenten: Det voteres over I, IV og V.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 12, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Morten Stordalen og Himanshu Gulati om teknomaritime studier og forsvarssamarbeid (Innst. 273 S (2024–2025), jf. Dokument 8:105 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå en avtale om kjøp av plasser med NTNU i Ålesund og eventuelt andre utdanningsinstitusjoner som kan tilby teknomaritime studieplasser for Forsvaret med oppstart høsten 2025, for å avlaste de begrensede kapasitetene ved Forsvarets egne skoler.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en fordobling av sivile teknomaritime studieplasser på universitets- og høyskolenivå i 2025.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:105 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Morten Stordalen og Himanshu Gulati om teknomaritime studier og forsvarssamarbeid – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for studieplasser på teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå tilpasset Forsvaret og en opptrappingsplan for ordinære teknomaritime studieplasser for sivil sektor for perioden 2026–2036.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 73 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.59)

Votering i sak nr. 13, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet (Innst. 276 S (2024–2025), jf. Dokument 8:122 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 13. mai

Presidenten: Under debatten har Anna Molberg satt fram tre forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre og de som er på vei til å bli uføre under 30 år, som innebærer tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for personer med helseproblemer som gir nedsatt arbeidsevne i den jobben de har, og der det ikke vurderes at personen har bedre arbeidsmuligheter i andre jobber.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at personer med uførevedtak under dagens trygdeordning på frivillig basis skal få muligheten til å søke arbeid med helsejustert lønn.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:122 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om en uførereform som gir personer med gradert uføretrygd større muligheter på arbeidsmarkedet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 62 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.00)

Votering i sak nr. 14, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten) (Innst. 262 L (2024–2025), jf. Prop. 73 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Henrik Asheim på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Henrik Asheim på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år uten unntak.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 74 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å fjerne den alminnelige aldersgrensen i staten, slik at arbeidsforhold ikke kan oppheves på bakgrunn av alder.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten)

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 23 andre ledd skal lyde:

For den som blir opptatt som nytt medlem av Statens pensjonskasse etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av Pensjonskassen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 26 h tredje ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Full tjenestetid er den tjenestetiden medlemmet ville hatt fra den dagen vedkommende ble medlem av Pensjonskassen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

§ 28 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av Pensjonskassen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

II

I lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Den alminnelige aldersgrensen er 72 år. Det kan fastsettes lavere aldersgrense i følgende tilfeller:

  • a. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på de ansatte, slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 72 år.

  • b. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 72 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

Aldersgrensen for dommere er 70 år.

Nåværende § 2 tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 3 første ledd tredje punktum skal lyde:

Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, og senere kun ett år til.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 15-13 a andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Den lavere aldersgrensen skal være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre ledd.

§ 15-13 a tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende femte til syvende ledd blir tredje til femte ledd.

IV

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Bestemmelser i tariffavtaler om lavere aldersgrense enn 72 år for opphør av arbeidsforhold kan gjelde inntil tariffavtalen utløper, jf. arbeidstvistloven § 5, men likevel ikke lenger enn tre år fra lovens ikrafttredelse.

Presidenten: Det voteres over II § 2 nytt tredje ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 56 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.53)

Presidenten: Det voteres over resten av II, samt I og III–IV.

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.16)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 83 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.38)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 15, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2022/2554, direktiv (EU) 2022/2556 og forordning (EU) 2023/1113 (Innst. 272 S (2024–2025), jf. Prop. 54 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 40/2025 av 20. februar 2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2022/2554 og direktiv (EU) 2022/2556 av 14. desember 2022 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren.

II

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/2025 av 20. februar 2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1113 av 31. mai 2023 om opplysninger som skal følge overføringer av penger og visse kryptoeiendeler, og om endring av direktiv (EU) 2015/849.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 16, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren og lov om endringer i hvitvaskingsloven (gjennomføring av forordning (EU) 2023/1113) (Innst. 265 L (2024–2025), jf. Prop. 54 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven)

§ 1 Forordningen om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren
  1. (1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31q (forordning (EU) 2022/2554) om

  2. digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

  3. (2) Når det i loven her vises til DORA-forordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller fjerde ledd.

  4. (3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsene i første ledd.

  5. (4) Departementet kan i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 2 Forordningens anvendelse på andre foretak

(1) Departementet kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i § 1 helt eller delvis skal gjelde for:

  • a. foretak nevnt i DORA-forordningen artikkel 2 nr. 3,

  • b. finansieringsforetak,

  • c. låneformidlingsforetak,

  • d. inkassoforetak,

  • e. eiendomsmeglingsforetak,

  • f. morselskap i finanskonsern.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette forenklede krav for foretak nevnt i første ledd i samsvar med relevante bestemmelser i DORA-forordningen.

§ 3 Tilsyn mv.

(1) Finanstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet etter DORA-forordningen og fører tilsyn med overholdelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende krav til rapportering, register over IKT-tjenesteavtaler og annen informasjon som foretak omfattet av §§ 1 eller 2 skal gi Finanstilsynet om inngåtte og planlagte avtaler om bruk av tjenester fra IKT-leverandører.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om rapportering av hendelser og deling av informasjon til andre varslingsmottakere enn Finanstilsynet.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om trusselbasert penetrasjonstesting (TLPT), herunder om fordeling av oppgaver og ansvar mellom norske myndighetsorgan i henhold til DORA-forordningen artikkel 26.

§ 4 Overtredelsesgebyr

(1) Finanstilsynet kan ilegge fysiske personer eller foretak overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner ved overtredelse av følgende bestemmelser i DORA-forordningen:

  • a. artikkel 5 om forvaltning og organisasjon,

  • b. artikkel 6 om rammeverk for IKT-risikostyring,

  • c. artikkel 8 om identifisering av IKT-relaterte funksjoner og avhengigheter,

  • d. artikkel 9 nr. 4 om retningslinjer for sikkerhet mv. som del av rammeverket for IKT-risikostyring, jf. artikkel 6,

  • e. artikkel 11 om respons og gjenoppretting,

  • f. artikkel 12 om retningslinjer og prosedyrer for sikkerhetskopiering og gjenoppretting,

  • g. artikkel 14 om planer for krisekommunikasjon,

  • h. artikkel 16 nr. 1 og 2 om forenklet rammeverk for IKT-risikostyring,

  • i. artikkel 17 om prosess for håndtering av IKT-relaterte hendelser,

  • j. artikkel 19 nr. 1, 3 og 4 om rapportering av alvorlige IKT-relaterte hendelser,

  • k. artikkel 24 om generelle krav til gjennomføringen av testing av digital operasjonell motstandsdyktighet,

  • l. artikkel 25 nr. 2 om sårbarhetsvurderinger før bruk av nye systemer i verdipapirsentraler og sentrale motparter,

  • m. artikkel 28 om generelle prinsipper for forsvarlig styring av IKT-tredjepartsrisiko,

  • n. artikkel 42 nr. 3 annet avsnitt om hensyntaken til risiko avdekket hos IKT-leverandører.

Første punktum gjelder tilsvarende ved overtredelse av forskrifter som gjennomfører tekniske reguleringsstandarder fastsatt etter DORA-forordningen artikkel 15 og artikkel 16 nr. 3.

(2) Medvirkning til overtredelse som nevnt i første ledd, kan sanksjoneres på samme måte.

(3) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd.

(4) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og avgrensning av paragrafen her, og renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyret. Departementet kan i forskrift fastsette at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrift gitt i medhold av loven, kan ilegges overtredelsesgebyr.

§ 5 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

(2) Departementet kan fastsette overgangsregler.

§ 6 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 8-1 første ledd skal lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX (forordning (EU) nr. 600/2014) om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsforordningen) som endret ved forordning (EU) nr. 1033/2016 og forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 9-16 første ledd skal lyde:

(1) Verdipapirforetak skal innrette sin virksomhet på følgende måte:

  • 1. Foretaket skal ha tilstrekkelige og betryggende retningslinjer, rutiner og kontrollmetoder som skal sikre at foretaket, dets ledere, ansatte og tilknyttede agenter etterlever sine forpliktelser etter lov og forskrifter.

  • 2. Foretaket skal være oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder, eller foretakets kunder seg imellom, begrenses til et minimum, jf. § 10-2.

  • 3. Foretaket skal treffe rimelige tiltak som skal sikre kontinuitet og regelmessighet i investeringstjenestevirksomheten, herunder ha nødvendige systemer, ressurser og prosedyrer, inkludert IKT-systemer satt opp og håndtert i henhold til forordning (EU) 2022/2554 artikkel 7, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.

  • 4. Foretaket skal treffe betryggende tiltak slik at operasjonell risiko begrenses til et minimum når det benytter seg av en tredjepart til å utføre operasjonelle funksjoner, jf. annet ledd.

  • 5. Foretaket skal ha gode administrasjons- og regnskapsrutiner, tilfredsstillende interne kontrollordninger og effektive prosedyrer for risikovurdering, samt stillingsinstrukser som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten.

  • 6. Foretaket skal ha tilfredsstillende interne retningslinjer, rutiner og kontrollmetoder for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ledere, ansatte og tilknyttede agenter.

  • 7. Foretaket skal ha systemer som sikrer pålitelig og korrekt informasjonsoverføring, og som sikrer at opplysningene til enhver tid behandles fortrolig, samt reduserer risikoen for dataforfalskning, informasjonslekkasje og annen ulovlig tilgang til informasjonen i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.

  • 8. Foretaket skal sørge for dokumentasjon av alle investeringstjenester og all investeringsvirksomhet, herunder alle utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for, er overholdt. Slik dokumentasjon skal oppbevares i minst fem år, eller lengre tid dersom Finanstilsynet bestemmer det.

  • 9. Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller foretaksforsamling eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd. Tilsvarende instrukser skal utarbeides for tilfeller der det er gitt unntak etter § 10-4 annet ledd.

  • 10. Foretaket skal ha retningslinjer og rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse.

§ 9-23 første og andre ledd skal lyde:

(1) Verdipapirforetak som utfører algoritmehandel, skal ha effektive systemer og risikokontroller som er egnet for virksomheten, for å sikre at foretakets handelssystemer er robuste og har tilstrekkelig kapasitet i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554 kapittel II, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, og er underlagt hensiktsmessige terskler og grenser for handler. Slike systemer og kontroller skal også hindre at det sendes uriktige ordrer eller at systemene skaper eller bidrar til uro i markedet. Verdipapirforetaket skal også ha effektive systemer og risikokontroller som sikrer at handelssystemene ikke kan brukes til formål som er i strid med reglene i kapittel 3 eller med reglene til en handelsplass som foretaket er tilknyttet.

(2) Verdipapirforetak som utfører algoritmehandel, skal ha effektive beredskapsplaner og -systemer i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554 artikkel 11, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, for å håndtere en eventuell svikt i dets handelssystemer og skal påse at systemet er fullt testet og tilfredsstillende overvåket slik at det oppfyller kravene i bestemmelsen her og i forordning (EU) 2022/2554 kapittel II og IV, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.

§ 11-18 første ledd nr. 2 skal lyde:
  • 2. identifisering og håndtering av vesentlige risikoer som virksomheten utsettes for, herunder håndtering av risiko knyttet til IKT-systemer i henhold til forordning (EU) 2022/2554 kapittel II, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1,

§ 11-19 første og andre ledd skal lyde:

(1) Et regulert marked skal ha effektive systemer, prosedyrer og ordninger for operasjonell motstandsdyktighet i henhold til forordning (EU) 2022/2554 kapittel II, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, som til enhver tid sikrer at handelssystemet:

  • 1. er robust og har tilstrekkelig kapasitet for å kunne håndtere høye ordre- og meldingsvolum,

  • 2. sikrer velordnet handel ved alvorlig markedsuro,

  • 3. er fullt gjennomtestet.

(2) Et regulert marked skal ha beredskapsplaner og systemer i henhold til forordning (EU) 2022/2554 artikkel 11, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, som sikrer kontinuerlig drift ved svikt i handelssystemet.

§ 11-21 fjerde ledd skal lyde:

(4) Et regulert marked skal kreve at medlemmene gjør hensiktsmessige tester av sine algoritmer, og skal stille testmiljøer tilgjengelig for slik testing i henhold til kravene i forordning (EU) 2022/2554 kapittel II og IV, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1.

§ 17-1 første ledd skal lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31bc (forordning (EU) nr. 648/2012) om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR), som endret ved direktiv (EU) 2015/849 og forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 19-2 første ledd skal lyde:

(1) Verdipapirforetak, sentrale motparter, datarapporteringsforetak og markedsoperatører, samt IKT tredjeparts tjenesteleverandører som referert til i kapittel V i forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, plikter å gi Finanstilsynet de opplysninger som kreves om forhold som angår foretakets forretning og virksomhet. Tilsvarende gjelder foretak i samme konsern. Tilsvarende gjelder også for verdipapirforetaks tilknyttede agenter. Foretaket plikter å fremvise, og i tilfelle utlevere til kontroll, dokumentasjon etter § 9-16 første ledd nr. 8, herunder lydopptak og elektronisk kommunikasjon etter § 9-17, og øvrig fysisk og elektronisk dokumentasjon som angår virksomheten.

2. I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal § 2-11 første ledd nr. 1 lyde:

  • 1. gode administrasjons- og regnskapsrutiner og kontroll- og sikkerhetsordninger for elektronisk databehandling, herunder for nettverk og systemer som er etablert og håndtert etter forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1,

3. I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond skal § 3-1 første ledd bokstav b lyde:

  • b. gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger for elektronisk databehandling, herunder for nettverk og systemer som er etablert og håndtert etter forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, og regler for ansattes personlige transaksjoner,

4. I lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer skal § 1 lyde:

§ 1 EØS-regler om kredittvurderingsbyråer

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) om kredittvurderingsbyråer (kredittvurderingsbyråforordningen), som endret ved forordning (EU) nr. 513/2011, direktiv 2011/61/EU, forordning (EU) nr. 462/2013 og forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

5. I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 13-5 første ledd skal lyde:

(1) Et finansforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. Foretaket skal ha nettverks- og informasjonssystemer i samsvar med forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering av godtgjørelsesordninger.

§ 20-6 a tredje ledd bokstav g skal lyde:
  • g. å forenkle strukturen i foretaket eller konsernet for å sikre at kritiske funksjoner kan skilles ut juridisk og operasjonelt fra øvrig virksomhet for å sikre kontinuitet og digital operasjonell motstandsdyktighet,

6. I lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av finansielle referanseverdier skal § 1 første ledd lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX (forordning (EU) 2016/1011) om indekser brukt som referanseverdier i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle resultatet i investeringsfond (referanseverdiforordningen), som endret ved forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

7. I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. § 1-1 skal første ledd lyde:

EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) nr. 909/2014 (om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler samt om endring av direktiv 98/26/EF og 2014/65/EU og forordning (EU) nr. 236/2012 (verdipapirsentralforordningen)) som endret ved forordning (EU) 2022/2554, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren § 1, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX til avtalen, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

8. I lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet (finanstilsynsloven) skal § 4-6 første ledd lyde:

(1) Med unntak av avtaler om bruk av tjenester fra IKT-leverandører som nevnt i forordning (EU) 2022/2554 kapittel V, jf. lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren §§ 1 og 2, skal foretak under tilsyn melde fra til Finanstilsynet ved inngåelse av avtale om utkontraktering av virksomhet som er kritisk eller viktig for foretaket, og ved endringer av slike avtaler. Meldingen skal gis minst 60 dager før iverksettelsen av avtalen eller avtaleendringen.

B.Lov

om endringer i hvitvaskingsloven (gjennomføring av forordning (EU) 2023/1113)

I

I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav i nr. 2 skal lyde:
  • 2. forbindelsene mellom rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til l og n til p seg imellom, herunder der lignende tjenester ytes av en korrespondentinstitusjon til en respondentinstitusjon, samt forbindelsene som er opprettet med sikte på verdipapirtransaksjoner, pengeoverføringer og overføringer av kryptoeiendeler.

§ 2 ny bokstav l, m og n skal lyde:
  • l. kryptoeiendeler: eiendeler som nevnt i forordning (EU) 2023/1114 artikkel 3 nr. 1 punkt 5, med unntak av eiendeler som nevnt i artikkel 2 nr. 2 til 4 og eiendeler som nevnt i forordning (EU) 2023/1113 artikkel 3 punkt 8.

  • m. kryptoeiendelstjenesteyter: person som nevnt i forordning (EU) 2023/1114 artikkel 3 nr. 1 punkt 15, når vedkommende yter tjenester som nevnt i artikkel 3 nr. 1 punkt 16, unntatt når vedkommende yter rådgivning som nevnt i artikkel 3 nr. 1 punkt 16 bokstav h.

  • n. frittstående adresse: frittstående adresse som nevnt i forordning (EU) 2023/1113 artikkel 3 punkt 20.

§ 4 første ledd ny bokstav p skal lyde:
  • p. kryptoeiendelstjenesteytere

§ 4 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan i forskrift gi regler som gir loven anvendelse for foretak som formidler finansiering ved donasjon.

§ 10 første ledd ny bokstav d skal lyde:
  • d. pengeoverføringer og overføringer av kryptoeiendeler når dette er påkrevd etter forordning (EU) 2023/1113, jf. § 52.

Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a Forsterkede kundetiltak for transaksjoner på frittstående adresse

Ved gjennomføring av transaksjoner til eller fra frittstående adresser skal kryptoeiendelstjenesteytere foreta en konkret risikovurdering av transaksjonen. Minst ett av følgende forsterkede kundetiltak skal gjennomføres:

  • a. identifisering og verifisering av identiteten til avsenderen og mottakeren og deres reelle rettighetshavere

  • b. krav om ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse og mottakeren av de overførte kryptoeiendelene

  • c. forsterket løpende oppfølging av transaksjonene

  • d. andre tiltak for å motvirke og håndtere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering

  • e. tiltak for å motvirke og håndtere risiko knyttet til oppfølging av økonomiske sanksjoner og sanksjoner tilknyttet finansiering av masseødeleggelsesvåpen, som følger av regler om gjennomføring av internasjonale sanksjoner.

§ 19 skal lyde:
§ 19 Forsterkede kundetiltak ved korrespondentforbindelse

(1) Ved inngåelse av en avtale om korrespondentforbindelse med en institusjon fra stat utenfor EØS som respondentinstitusjon, skal rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til l og n til p

  • a. innhente tilstrekkelige opplysninger om respondentinstitusjonen for å forstå virksomhetens art og omdømme og tilsynets kvalitet. Rapporteringspliktige etter § 4 første ledd bokstav p skal også fastslå om respondentinstitusjonen er registrert eller har konsesjon.

  • b. vurdere respondentinstitusjonens tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

  • c. påse at det innhentes godkjenning fra overordnet før etablering av ny korrespondentforbindelse

  • d. dokumentere institusjonenes ansvar

  • e. ved oppgjørskonti forsikre seg om at respondentinstitusjonen

    • 1. har bekreftet identiteten til og fører løpende oppfølging av kunder som har direkte adgang til konti hos korrespondentinstitusjonen, og

    • 2. på anmodning kan fremlegge relevante opplysninger fra kundetiltakene og den løpende oppfølgingen til korrespondentinstitusjonen.

(2) Med oppgjørskonto som nevnt i første ledd bokstav e, menes konto eller konto for kryptoeiendeler hos rapporteringspliktig som kan disponeres av en tredjepart som er kunde av respondentinstitusjon.

(3) En kryptoeiendelstjenesteyter som avslutter en korrespondentforbindelse på grunn av egne rutiner etter denne loven, skal dokumentere begrunnelsen for beslutningen.

§ 49 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom rapporteringspliktige eller noen som har handlet på vegne av et rapporteringspliktig foretak, har overtrådt §§ 6 til 8, kapittel 4, §§ 25, 26, 27, 28, 30, 35, 36, 39, 42 eller 52 eller forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan tilsynsmyndigheten ilegge den rapporteringspliktige overtredelsesgebyr.

§ 49 femte ledd første og annet punktum skal lyde:

Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til k, n og p, kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 44 millioner kroner. Det samme gjelder styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a til c, e, g til k, n og p, dersom de kan ilegges overtredelsesgebyr etter annet og tredje ledd.

§ 52 skal lyde:
§ 52 Opplysninger som skal følge overføringer av penger og visse kryptoeiendeler

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23b (forordning (EU) 2023/1113) om opplysninger som skal følge overføringer av penger og visse kryptoeiendeler (TFR II) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Departementet kan i forskrift gi regler i tråd med forordning (EU) 2023/1113 artikkel 26 om lagring av personopplysninger utover fem år, men ikke i mer enn til sammen ti år.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 17, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 41/2025 av 20. februar 2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1114 (Innst. 264 S (2024–2025), jf. Prop. 55 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 41/2025 av 20. februar 2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1114 av 31. mai 2023 om markeder for kryptoeiendeler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 18, debattert 13. mai 2025

Innstilling fra finanskomiteen om lov om kryptoeiendeler (kryptoeiendelsloven) (Innst. 254 L (2024–2025), jf. Prop. 55 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak til lov

om kryptoeiendeler (kryptoeiendelsloven)

§ 1 Kryptoeiendelsforordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31r forordning (EU) 2023/1114 (om markeder for kryptoeiendeler (krypto-eiendelsforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Når det i loven her vises til kryptoeiendelsforordningen, menes forordningen slik den er gjennomført i første ledd.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og fastsette bestemmelser i forskrift om meldinger som skal sendes til tilsynsmyndigheten i forbindelse med utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon etter kryptoeiendelsforordningen artikkel 88 nr. 3 annet punktum.

(4) Departementet kan i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 2 Tilsynsmyndigheten

Finanstilsynet fører tilsyn med foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i kryptoeiendelsmarkedet etter kryptoeiendelsforordningen del III, IV og V, samt med overholdelsen av reglene som er gitt i eller i medhold av loven her.

§ 3 Kontrollvirksomhet og opplysningsplikt

(1) Finanstilsynet kan pålegge enhver person å gi opplysninger og utlevere dokumenter som kan være relevante for utførelsen av tilsynets oppgaver etter loven her.

(2) Dersom Finanstilsynet har mistanke om overtredelse av kryptoeiendelsforordningen del II til VI, eller forskrifter gitt for å utfylle disse bestemmelsene, kan enhver pålegges å gi de opplysninger Finanstilsynet krever, herunder å fremlegge dokumenter, elektronisk lag-ret informasjon og utskrift fra lagringsmedium. Verdipapirhandelloven § 19-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

(3) Ved mistanke om overtredelse av kryptoeiendelsforordningen artikkel 89 og 91 gjelder ikke taushetsplikten som nevnt i ekomloven § 3-10 for så vidt gjelder opplysninger om trafikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik taushetsplikt etter bestemmelsen her. Begjæring om fritak fra taushetsplikten fremsettes av Finanstilsynet for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje. Retten kan ved kjennelse gi slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis, skal det blant annet legges vekt på hensynet til taushetsplikten og sakens opplysning. Straffeprosessloven § 52 annet ledd og § 170 a gjelder tilsvarende. Etter begjæring fra Finanstilsynet kan retten beslutte å utsette underretning om kjennelsen dersom det er strengt nødvendig for sakens behandling. Straffeprosessloven § 100 a gjelder tilsvarende.

(4) Politi og påtalemyndighet skal på anmodning fra Finanstilsynet og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi Finanstilsynet de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser om utveksling av informasjon og tilsynssamarbeid etter EØS-avtalen.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet av opplysningsplikten, herunder bestemmelser om unntak fra taushetsplikt, om hvilket format opplysningene skal gis i, og om Finanstilsynets behandling av opplysningene som innhentes.

§ 4 Bevissikring

(1) Dersom det er rimelig grunn til å anta at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven er overtrådt, kan Finanstilsynet begjære bevissikring. Verdipapirhandelloven § 19-5 gjelder tilsvarende.

(2) Departementet kan gi nærmere regler om bevissikring i forskrift.

§ 5 Pålegg mv.

(1) Dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at noen handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, herunder vedtak fattet med hjemmel i loven, kan Finanstilsynet pålegge vedkommende å rette forholdet. Pålegget om retting kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør, herunder å stanse virksomhet eller korrigere falske eller villedende opplysninger.

(2) Dersom det er nødvendig for å beskytte andre markedsdeltakeres interesser eller markedets integritet, kan Finanstilsynet ved overtredelse av loven og forskrifter gitt til utfylling av loven, gi pålegg om at kryptoeiendeler skal avhendes.

(3) Dersom Finanstilsynet finner at et styremedlem, daglig leder eller en annen person som faktisk deltar i ledelsen av en utsteder av eiendelsbaserte token eller e-pengetoken eller en kryptoeiendelstjenesteyter, ikke er egnet til å inneha stillingen eller vervet, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å skifte ut vedkommende.

(4) Finanstilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysningsplikten etter § 3.

(5) Departementet kan gi nærmere regler om pålegg etter denne bestemmelsen i forskrift.

§ 6 Midlertidige tiltak

(1) Dersom det foreligger rimelig mistanke om at regler som er gitt i eller i medhold av loven her, er overtrådt, kan Finanstilsynet nedlegge forbud mot et offentlig tilbud av kryptoeiendeler, mot opptak til notering av kryptoeiendeler på en handelsplass, mot annonsering av et slikt offentlig tilbud eller opptak til notering eller mot ytelse av kryptoeiendelstjenester i inntil 30 sammenhengende arbeidsdager.

(2) Dersom Finanstilsynet finner at en kryptoeiendelstjenesteyter er i en situasjon som innebærer at ytingen av kryptoeiendelstjenester vil kunne skade investorenes interesser, kan Finanstilsynet nedlegge midlertidig forbud mot at en kryptoeiendelstjenesteyter yter kryptoeiendelstjenester, inntil situasjonen er opphørt.

(3) Dersom Finanstilsynet finner at en utsteder, en tilbyder eller annen person som søker opptak til handel av et eiendelsbasert token eller et e-pengetoken, er i en situasjon som innebærer at handel i en kryptoeiendel vil kunne skade investorenes interesser, kan Finanstilsynet suspendere, eller kreve at en kryptoeiendelstjenesteyter som opererer en handelsplattform suspenderer, den aktuelle kryptoeiendelen fra handel inntil situasjonen er opphørt.

(4) Departementet kan gi nærmere regler om midlertidige tiltak i forskrift.

§ 7 Offentliggjøring av opplysninger

(1) Finanstilsynet kan pålegge tilbydere eller personer som søker opptak til handel av en kryptoeiendel, eller utstedere av et eiendelsbasert token eller e-pengetoken å gi supplerende opplysninger i hvitboken og i markedsføringsmaterialet for å oppfylle regler gitt i eller i medhold av loven her.

(2) Finanstilsynet kan offentliggjøre eller pålegge tilbydere eller personer som søker opptak til handel av en kryptoeiendel, utstedere av et eiendelsbasert token eller e-pengetoken, eller tilbydere av kryptoeiendelstjenester, å offentliggjøre alle vesentlige opplysninger som kan påvirke vurderingen av de aktuelle kryptoeiendelene som tilbys til offentligheten eller tas opp til handel, eller den aktuelle kryptoeiendelstjenesten, for å sikre beskyttelsen av kryptoeiendelsinnehavernes interesser eller et velfungerende marked.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring av opplysninger.

§ 8 Pålegg knyttet til informasjon på nett

(1) Dersom Finanstilsynet finner at reglene i forordningen er overtrådt, og ingen andre effektive virkemidler kan benyttes for å bringe overtredelsen til opphør, kan Finanstilsynet pålegge:

  • a. tilbydere eller personer som søker opptak til handel av kryptoeiendeler, utstedere av kryptoeiendeler eller kryptoeiendelstjenesteytere å fjerne innhold i eller begrense tilgang til en internettside eller å innta en uttrykkelig advarsel til kunder og innehavere av kryptoeiendeler når de besøker internettsiden,

  • b. tilbydere av vertstjenester å fjerne, hindre eller begrense tilgang til en internettside,

  • c. domeneregistre eller domeneregisterførere å slette et fullt kvalifisert domenenavn og å tillate Finanstilsynet å registrere det.

(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 9 Overdragelse av kontrakter

(1) Dersom en kryptoeiendelstjenesteyters tillatelse til å yte kryptoeiendelstjenester blir tilbakekalt, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å overdra eksisterende kontrakter til en annen kryptoeiendelstjenesteyter med tillatelse fra Finanstilsynet, forutsatt at kundene og den mottakende kryptoeiendelstjenesteyteren samtykker til overføringen.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om overføring av kontrakter etter første ledd.

§ 10 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1) Dersom styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i en kryptoeiendelstjenesteyter har overtrådt eller medvirket til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende ikke kan ha ledelsesfunksjon i en kryptoeiendelstjenesteyter dersom overtredelsen eller medvirkningen til denne medfører at vedkommende må anses uskikket til å ha slik ledelsesfunksjon.

(2) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 11 Administrativ inndragning

(1) Finanstilsynet kan helt eller delvis inndra vinning som er oppnådd ved overtredelse av kryptoeiendelsforordningen artikkel 88 til 92 (innside- og markedsmisbruksregler) og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Verdipapirhandelloven § 19-11 annet til tiende ledd gjelder tilsvarende.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om administrativ inndragning etter bestemmelsen her.

§ 12 Tilbakekall av tillatelse

(1) Finanstilsynet kan ved overtredelser av krypto-eiendelsforordningen artikkel 88 til 92 (innside- og markedsmisbruksregler) og artikkel 64 nr. 1 bokstav g tilbakekalle eller midlertidig oppheve tillatelsen til en yter av kryptoeiendelstjenester.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilbakekall og midlertidig opphevelse av tillatelsen til en yter av kryptoeiendelstjenester etter bestemmelsen her.

§ 13 Midlertidig forbud mot å foreta egenhandel

(1) Dersom en ansatt i en kryptoeiendelstjeneste-yter forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene nevnt i kryptoeiendelsforordningen artikkel 88 til 92, kan Finanstilsynet fatte vedtak om at vedkommende i en periode på inntil to år ikke skal kunne utføre handel for egen regning i nærmere angitte kryptoeiendeler eller på nærmere angitte markeder.

(2) Finanstilsynet kan etter søknad gjøre unntak fra forbudet i første ledd for nærmere bestemte handler.

(3) Adgangen til å ilegge forbud etter bestemmelsen her foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om forbud mot å foreta egenhandel.

(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 14 Utlevering av opplysninger til EFTA-domstolen

Når EFTA-domstolen behandler en sak som angår bestemmelsene gjennomført i § 1 første ledd eller i forskrift gitt til utfylling av disse bestemmelsene, kan enhver uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi domstolen de opplysninger som domstolen kan kreve i medhold av avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol.

§ 15 Tillatelse fra tingretten og bistand fra politiet

(1) Stedlig tilsyn etter artikkel 124 i kryptoeiendelsforordningen krever tillatelse fra tingretten.

(2) Finanstilsynet kan kreve bistand fra politiet for å gjennomføre rettens beslutning om stedlig tilsyn.

(3) Begjæring om tillatelse etter første ledd fremsettes av Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin avgjørelse ved beslutning. En anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven § 201 første ledd, §§ 117 til 120 jf. § 204, § 207, § 208, § 209, § 213 og kapittel 26 samt forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt de passer. Dersom varsel om stedlig tilsyn kan unnlates etter artikkel 124 i kryptoeiendelsforordningen, og Finanstilsynet eller EFTAs overvåkingsorgan anmoder retten om det, skal den begjæringen retter seg mot, ikke varsles om begjæringen eller beslutningen.

§ 16 Tvangsfullbyrdelse

Ved tvangsfullbyrdelse etter kryptoeiendelsforordningen artikkel 133 nr. 3 fører Finanstilsynet kontroll med tvangsgrunnlagets ekthet etter bestemmelsene om tvangsfullbyrdelse i EØS-avtalen artikkel 110.

§ 17 Overtredelse av kryptoeiendelsforordningen

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelsene angitt i kryptoeiendelsforordningen, jf. § 1, artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav a) til e) og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Medvirkning til overtredelse av bestemmelsene kan sanksjoneres på samme måte.

(2) Første ledd gjelder ikke for overtredelser av reglene om innsidehandel i kryptoeiendelsforordningen artikkel 89.

(3) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr etter første ledd for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Forvaltningsloven § 46 første ledd gjelder for foretak.

(4) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil

  • a. 60 millioner kroner eller 3 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap for overtredelse av bestemmelsene angitt i krypto-eiendelsforordningen artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav a),

  • b. 60 millioner kroner eller 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap for overtredelse av bestemmelsene angitt i krypto-eiendelsforordningen artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav d),

  • c. 60 millioner kroner eller 12,5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap for overtredelse av bestemmelsene angitt i kryptoeiendelsforordningen artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav b) og c),

  • d. 30 millioner kroner eller 2 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap for overtredelse av kryptoeiendelsforordningen artikkel 88,

  • e. 180 millioner kroner eller 15 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap for overtredelse av kryptoeiendelsforordningen artikkel 90, artikkel 91 og artikkel 92.

(5) Når bestemmelser om overtredelsesgebyr knytter beregning av satser for overtredelsesgebyret til den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, skal den samlede omsetningen for et morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34 EU, være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket.

(6) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 8 millioner kroner ved overtredelse av bestemmelsene angitt i kryptoeiendelsforordningen artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav a) til d), inntil 12 millioner kroner ved overtredelse av kryptoeiendelsforordningen artikkel 88 og inntil 60 millioner kroner ved overtredelse av kryptoeiendelsforordningen artikkel 90, artikkel 91 og artikkel 92.

(7) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter fjerde og sjette ledd ved overtredelse av bestemmelser som angitt i kryptoeiendelsforordningen artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav a) til d).

(8) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil tre ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter fjerde og sjette ledd ved overtredelse av bestemmelser som angitt i kryptoeiendelsforordningen artikkel 88, artikkel 90, artikkel 91 og artikkel 92.

(9) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

§ 18 Straff

(1) Med bøter eller fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer kryptoeiendelsforordningen artikkel 89 om forbud mot innsidehandel eller artikkel 91 om forbud mot markedsmanipulasjon.

(2) Med bøter eller fengsel inntil 4 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer kryptoeiendelsforordningen artikkel 90 om forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon.

(3) Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer kryptoeiendelsforordningen artikkel 16 om utstedelse av eiendelsbaserte token uten tillatelse, artikkel 48 om utstedelse av e-pengetoken uten tillatelse eller artikkel 59 om ytelse av kryptoeiendelstjenester uten tillatelse.

(4) Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer kryptoeiendelsforordningen artikkel 88 om offentliggjøring av innsideinformasjon, artikkel 4 og 5 om krav til utarbeidelse av hvitbok, artikkel 6, 19 og 51 om hvitbokens innhold eller artikkel 12 og 25 om endringer i hvitboken.

(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for utfyllende forskrifter til de enkelte bestemmelsene.

§ 19 Ikrafttredelse og overgangsregler

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

(2) Tilbydere av vekslingstjenester og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, som er registrert hos Finanstilsynet, jf. forskrift fastsatt med hjemmel i hvitvaskingsloven § 4 femte ledd, kan fortsette å tilby sine tjenester frem til 30. desember 2025 eller til de har fått eller blitt nektet tillatelse etter kryptoeiendelsforordningen artikkel 63, etter hva som kommer først.

(3) Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

§ 20 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn:

§ 1 skal lyde:

§ 1 EØS-regler om Den europeiske banktilsynsmyndighet

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31g (forordning (EU) nr. 1093/2010) om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet) som endret ved forordning (EU) nr. 1022/2013 og forordning (EU) nr. 2023/1114, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3 skal lyde:

§ 3 EØS-regler om Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31i (forordning (EU) nr. 1095/2010) om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), som endret ved direktiv 2011/61/EU og forordning (EU) nr. 2023/1114, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–4 samt 14 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. mai 2025

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Roy Steffensen og Morten Wold om prøveordning for kolonnekjøring for tunge kjøretøy over E134 Haukelifjell (Innst. 271 S (2024–2025), jf. Dokument 8:100 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei prøveordning med kolonnekøyring for tunge køyretøy på E134 over Haukelifjell.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad og Dagfinn Henrik Olsen om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier (Innst. 270 S (2024–2025), jf. Dokument 8:98 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Geir Inge Lien på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier for å redusere det omfattende vedlikeholdsetterslepet. Det skal etableres en forpliktende finansieringsmodell med statlige tilskudd, der fylkene selv bidrar, uten bruk av bompenger.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et lokal- og fylkesveiløft hvor staten bidrar med minst 10 mrd. kroner ekstra i kommende stortingsperiode.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av det aller dårligste offentlige veinettet og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan bidra til standardhevinger på disse veiene.

II

Stortinget ber regjeringen bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.34)

Votering i sak nr. 3, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi (Innst. 267 S (2024–2025), jf. Dokument 8:91 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Irene Ojala på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, fra Irene Ojala på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 3–6, fra Irene Ojala på vegne av Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 7, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak fra egenandeler i helsetjenesten utvides til å gjelde barn og unge opp til 18 år.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en reduksjon av egenandelstaket i helsevesenet og fryse den årlige økningen av egenandelstaket fram til hele egenandelssystemet er evaluert og behandlet av Stortinget.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ikke møtt-gebyrene i helsevesenet fryses fram til en evaluering av ordningen er behandlet av Stortinget.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å beskrive entydige retningslinjer for håndteringen av unntaksordninger knyttet til ikke møtt-gebyret, som bidrar til mer lik praksis i helseforetakene for skjerming av pasienter med betalingsvansker.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt og Pasientfokus ble med 95 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak fra egenandeler i helsetjenesten utvides til å gjelde barn og unge opp til 18 år. Økningen gjennomføres gjennom en opptrapping over to år.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med ikke møtt-gebyr og erstatte den med tiltak som legger til rette for enklere dialog mellom pasient og sykehus.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 89 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med lang reisevei, som trenger overnatting for å få nødvendig helsehjelp, får dekket sine utgifter til overnatting, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 72 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:91 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 86 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.56)

Votering i sak nr. 4, debattert 15. mai 2025

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Grete Wold, Marian Hussein, Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om lovfesting av fritidstilbud (Innst. 229 S (2024–2025), jf. Dokument 8:52 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Per Olav Tyldum på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 3–5, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om lovfesting av fritidstilbud for alle barn og unge i deres nærmiljø. Forslaget skal sikre kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til bemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning.»

Forslag 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral som låner ut utstyr av god kvalitet, og der lånerens sikkerhet og personvern vektlegges. Det må i en slik sammenheng gjennomføres en helhetlig kartlegging av ulike utstyrsordninger, og det må utarbeides veiledende retningslinjer.»

Forslag 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 foreslå en tilskuddsordning for kommuner som ønsker å etablere eller ruste opp fritidsklubber og ungdomshus.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gi organisasjonseigde kulturbygg høve til å søke om momskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging i tillegg til vanleg vedlikehald.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut ein særskild pott for frivillige lag innanfor Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg eller på annan måte sørge for at fleire middel kjem fram til dei frivillige, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 87 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:52 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Grete Wold, Marian Hussein, Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om lovfesting av fritidstilbud – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.30)