Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 284 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 5 [10:25:12]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om en restriktiv familieinnvandringspolitikk (Innst. 284 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for sakene): I Dokument 8:94 S fremmer Høyre et representantforslag om innstramming av innvandringspolitikken med i alt åtte forslag. Det går ut på innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov, og en gjennomgang av hvilket område på innvandringsfeltet der Norge skiller seg vesentlig ut fra sammenlignbare land, f.eks. Norden og Europa. Kravet om å få permanent oppholdstillatelse skal ha et selvforsørgelseskrav. Videre gjelder det utfordringer knyttet til sekundærbosetting, økt språkkrav, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere og omplassering til trygge tredjeland.

Statsråden legger i sitt svarbrev til komiteen vekt på at Norge ikke skal framstå som et mer attraktivt land å søke beskyttelse i enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med, og viser til de innstrammingene regjeringen har gjennomført.

I Dok. 8:153 fremmer Fremskrittspartiet representantforslag om en mer restriktiv familieinnvandringspolitikk med til sammen tolv forslag, bl.a. om å stanse familiegjenforening til enslige mindreårige asylsøkere, stanse familiegjenforening til personer som har midlertidig opphold, begrense familiegjenforening for ektefeller og egne barn under 15 år, obligatorisk DNA-test ved familieinnvandringssaker, at referansepersoner skal ha jobbet i Norge i minst fire år, samt økning av underholdskravet.

Jeg tror hele komiteen er enig med meg når jeg trekker fram den formidable jobben kommunene har gjort med å ta imot nesten 90 000 ukrainere de siste årene. Vi er alle imponert over måten de har tatt imot dem på, og måten de jobber hardt på for å integrere dem.

Forslagene om å fremme forsørgerkrav for å gjennomføre familiegjenforening registrerer jeg at Høyre velger å ikke fremme i innstillingen. De viser til at regjeringen har skjerpet forsørgerkravet i familieinnvandringssaker fra 2,7 G til 3,2 G. Det ble foreslått innført da Senterpartiet satt i regjering, og vi la vekt på at de som henter familiemedlemmer, må kunne forsørge dem, slik at de ikke ender opp med å leve og bo på statens regning. Jeg forstår det da slik at Høyre mener den innstrammingen var god.

Senterpartiet mener at Norge skal føre en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av Norges nasjonale forpliktelser. Senterpartiet vil også se på vilkår for familieinnvandring. Vi er åpne for å diskutere en del av de forslagene som ligger her, men vi mener de er for dårlig utredet, og støtter derfor forslaget om å få en bedre utredning, og at regjeringen kommer tilbake.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet står bak.

Presidenten []: Representanten Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Anita Patel (A) []: Arbeiderpartiet står for en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Forslagene fremmet av Fremskrittspartiet i representantforslaget om familieinnvandring, kan dessverre ikke sies å bidra særlig til dette. Forslagene kan tvert imot virke negativt for bl.a. å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. De kan også føre til unødvendig bruk av utlendingsmyndighetenes og andres tid og ressurser, bl.a. ved at det foreslås å gjennomføre DNA-analyser også i tilfeller hvor det ikke er grunn til å tvile på familierelasjon.

Forslaget om begrensninger i ytelser som inngår i beregningen av underholdskravet, vil ramme enkeltpersoner som varig uføre, kvinner i fødselspermisjon med opptjent rett til fødselspenger og personer som studerer for bedre kvalifisering til arbeidslivet, uforholdsmessig hardt.

Andre av forslagene er unødvendige fordi problemene forslagsstillerne beskriver, allerede kan løses eller blir løst gjennom dagens regelverk og praksis, som f.eks. at det i dag er slik at søknader om oppholdstillatelse i saker om familieetablering, kan avslås dersom det er mest sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Det er slik at vandelsopplysninger kan benyttes for å vurdere om det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet ved å etablere familieliv i Norge.

Dette er problemstillinger denne regjeringen tar på dypt alvor. Arbeiderparti-regjeringen har derfor foreslått innstramminger når det kommer til familieinnvandring, bl.a. gjennom endringer i utlendingsloven som gjør at en forelder ikke kan få opphold med flere samlivspartnere. Disse lovendringene er med på å bekjempe bigami og gir et viktig signal om at det ikke skal lønne seg å sende sårbare barn ut på en farefull ferd alene for å sikre at en forelder kan få opphold med flere samlivspartnere i Norge.

Inntektskravet for familiegjenforening er også hevet fra 1. februar 2025, både for å sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge, og for i større grad å sikre at familier som skal bo i Norge, kan forsørge seg selv.

Så Arbeiderparti-regjeringen gjør allerede mye av det jeg oppfatter at forslagsstillerne etterspør, og vi gjør det uten at det fører til unødvendig mye byråkrati og ressursbruk. Det betyr ikke at regelverket er hugget i stein, eller at vi ikke skal gjøre mer. Det er derfor bra at vi diskuterer hvilke endringer som kan gjøres, og om regelverket bør justeres når det kommer til familieinnvandring.

I sak nr. 5 vil vi derfor stemme for forslaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å stramme inn vilkårene for familieinnvandring.»

Det har kanskje aldri vært viktigere med internasjonalt samarbeid enn nå, enten det handler om handel, forsvar og sikkerhet, eller migrasjon. Jeg er glad for at regjeringen har hatt tett kontakt med våre naboland om migrasjon, og at regjeringen viderefører returarbeid og deltar aktivt i EUs diskusjoner om et revidert returregelverk.

Jeg også glad for at regjeringen er klar på at vurderinger rundt etablering av trygge transittsentre er noe som bør skje i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon og andre sentrale aktører

Når det gjelder forslaget relatert til masseankomster, som på Storskog i 2015, er vi godt rustet til å håndtere store og krevende situasjoner innen migrasjon. Vi husker hvordan høyreregjeringen strevde med å håndtere situasjonen den gangen. Det er viktig at vi ikke kommer dit igjen. Arbeiderpartiet har vist at vi håndterer kriser bedre og mer ansvarlig gjennom å ta imot 90 000 fordrevne under krigen i Ukraina, i godt samarbeid med kommunene over hele landet. Vi har nå en årvåken regjering og justisminister som er klar til raskt å sette inn de tiltakene som trengs, dersom det er nødvendig. Det er tiltak som gjerne kan presenteres for Stortinget.

Det samme gjelder en gjennomgang av på hvilke områder Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, og at Stortinget kan ta stilling til hvilke innstramminger som er hensiktsmessig å gjennomføre.

Vi vil derfor i sak nr. 4 stemme for forslaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov.»

Og vi vil stemme for forslaget:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger.»

Mudassar Kapur (H) []: Høyre mener det er nødvendig med innstramminger i innvandringspolitikken både for å forberede Norge på en potensiell ny flyktningkrise og for å sikre bedre integrering av dem som har krav på beskyttelse. I vårt nærområde har Russlands angrepskrig mot Ukraina ført millioner av mennesker på flukt. Over 90 000 har flyktet til Norge. Europa opplever den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig. Samtidig ser vi at presset mot Europas yttergrenser har økt betydelig.

Selv om mange land i Europa over tid har opplevd et høyt migrasjonspress fra asylsøkere utenfor Ukraina, har Norge foreløpig ikke opplevd det samme presset. Norge har likevel gjennom de siste 20 årene hatt en høy innvandring, og kommunenes kapasitet til å integrere innvandrere må hele tiden tas i betraktning i slike diskusjoner. Vi må derfor være forberedt på at Norge kan oppleve en flyktningkrise på toppen av de ankomstene vi allerede står i.

Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt, og Høyre mener det er viktig at Norge tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom hjelp i nærområdene og styrke et felleseuropeisk samarbeid. Høyre foreslår derfor fra vår side at regjeringen skal utrede et system hvor Norge kan gi beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.

Det er viktig at Norge ikke er eller blir et mer attraktivt land å søke beskyttelse i enn andre land. Derfor er det viktig å ta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, f.eks. i Norden og Europa.

Antall familiegjenforeninger i Norge har økt og er på det høyeste nivået på ti år. Totalt har over 100 000 personer fått innvilget familiegjenforening siden 2014. Det er store forskjeller i arbeidsdeltakelsen innad i gruppen med personer som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening. Hvilken yrkesgruppe den enkelte tilhører, har også noen ganger noe å si for arbeidsdeltakelsen. Vi vet at der hvor man ikke har store kvalifiseringskrav, er det lettere å få en fot innenfor arbeidsmarkedet, mens på andre områder tar det lengre tid å komme inn. Vi må legge til rette for at uansett hvilken bakgrunn du har, skal veien inn til arbeidsmarkedet være godt tilrettelagt, sammen med den enkeltes innsats.

En rapport fra SSB fra 2022 viser at for personer som gjenforenes med arbeidsinnvandrere, er 69 pst. i jobb etter ti år. For personer gjenforent med personer med fluktbakgrunn var kun 42 pst. i arbeid etter ti år. Det er derfor behov for tiltak for å få flere inn på arbeidsmarkedet, samtidig som familieinnvandringen bør strammes inn.

De som kommer til Norge, uansett bakgrunn, skal føle seg trygge. Dessverre er ikke det virkeligheten for alle. I media har vi de siste årene lest eksempler fra krisesentre om norske menn som mishandler kvinner som de har sørget for kom til Norge gjennom familieetablering eller familiegjenforening. Det har kommet fram eksempler på menn som har søkt familieetablering med ny kvinne kort tid etter at den forrige har blitt utsatt for omfattende vold og senere skilsmisse. Høyre mener derfor at det bør utredes om retten til familieetablering for personer som utøver vold mot partner, skal innskrenkes, f.eks. i form av en karanteneperiode.

Fremskrittspartiet tar opp denne problemstillingen i sitt representantforslag, og Høyre vil støtte flere av forslagene Fremskrittspartiet har tatt opp. Vi kommer også til å støtte et forslag som Senterpartiet har tatt opp, som vi står inne i i innstillingen.

Jeg vil avslutningsvis ta opp alle forslag Høyre har fremmet og er en del av i disse sakene – de som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten []: Representanten Mudassar Kapur har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Norge har tatt imot enormt mange asylsøkere og FN-flyktninger over mange år, men ett tall som går under radaren, er at når vi f.eks. henter en FN-flyktning, blir den ene fort både to, tre og fire på grunn av familiegjenforening. De siste åtte årene har Norge gitt familiegjenforening til flere enn det bor i Drammen, og de siste ti årene har Norge gitt familiegjenforening til hele 136 733 personer. Når vi samtidig vet at vi har store utfordringer knyttet til integrering, og at det henger tett sammen med antallet innvandrere totalt sett som har kommet, er det på tide å stramme inn.

Det er derfor Fremskrittspartiet jevnlig foreslår å stramme inn når det gjelder FN-flyktninger. Vi foreslår også å stramme inn i hele asylsystemet og reformere det. Vi foreslår nå betydelige innstramminger når det gjelder familieinnvandring. For hvis man gjør som veldig mange av de andre partiene her i denne salen og lukker øynene for utfordringene, løses ikke de utfordringene vi faktisk har.

Én utfordring med hele asylsystemet er at barn brukes som såkalte ankerbarn. De sendes av sine foreldre på en farefull ferd til Europa, ledsaget av kyniske menneskesmuglere. Dette gjør de i håp om at det skal være lettere å få opphold som såkalt enslig, mindreårig asylsøker – og så, så fort personen har fått opphold, søkes familiegjenforening. Her snakker vi om forferdelige menneskelige lidelser for disse barna. For å sette en stopper for denne problematikken som rammer mange barn, ønsker Fremskrittspartiet at enslige, mindreårige asylsøkere ikke skal ha rett på familiegjenforening.

I tillegg har vi flere andre forslag for å stramme inn. Det ene er at personer som har midlertidig opphold, selvfølgelig ikke skal få familiegjenforening, for det ligger jo i begrepet midlertidig opphold at det skal være midlertidig. Du skal tilbake og være med og bygge opp landet ditt så fort det blir fred igjen, og da blir det veldig spesielt å åpne opp for familiegjenforening. Vi ønsker også å stramme inn slik at familiegjenforening kun skal gjelde egne barn under 15 år og ektefelle. I tillegg ønsker vi å innføre en obligatorisk DNA-test, sånn at vi faktisk vet at de barna du påberoper deg, er dine, at det reelt sett er det. Vi ønsker også DNA-test for å kunne unngå søskenbarnekteskap, som Fremskrittspartiet til slutt vant gjennom med skal være forbudt i Norge, etter en tiårs lang kamp.

Vi må også stille andre krav, som at hvis du ønsker å få hentet noen på familiegjenforening, må du være godt integrert i det norske samfunnet. Du må ha vært i full jobb eller utdanning i minst fire år, og du må ha en inntekt fra arbeid, altså ikke ytelser, slik at du kan forsørge deg selv og den som kommer, så den byrden ikke blir overført til norske skattebetalere.

I tillegg ønsker Fremskrittspartiet at hvis du skal ha rett til familiegjenforening, må du ha plettfri vandel. Det ønsket vi også i forrige sak, da vi behandlet Fremskrittspartiets forslag om å stramme inn reglene for statsborgerskap. Hvis du først ønsker å få hentet familiemedlemmer til Norge, må vi jo kunne forvente at du faktisk har fulgt de lover og regler som gjelder i Norge, og at du har plettfri vandel.

Det er en glede å ta opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet og er med på.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Aller fyrst vil eg understreke at SV er heilt einig i at Noreg treng lover og politikk som regulerer innvandring. Det er både viktig og nødvendig, for alle har ikkje rett til opphald i Noreg.

Eg trur også det er stor einigheit på Stortinget om at det er viktig at utlendingslova er både hensiktsmessig og forståeleg, og at dei som søkjer, får saka si handsama på ein skikkeleg måte, utan ugrunna opphald.

Begge dei to representantforslaga vi behandlar i dag, er fremja for å stramme inn på innvandringspolitikken generelt og familieinnvandring spesielt. Eg vil gje ros til statsråden sine grundige og forklarande svar, og eg er glad for at statsråden er så tydeleg på å avvise forslag som er sterkt i strid med heilt grunnleggjande prinsipp i Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs flyktningkonvensjon.

Eg må kommentere at eg synest det er litt spesielt at representantane frå Framstegspartiet har fremja forslag som byggjer på feil attgjeving av gjeldande lov. Eg meiner også at det er å kaste vekk dyrebar tid i Stortinget og unødvendig byråkratisering å føreslå ting som allereie er gjeldande lov, slik som forslaga nr. 3, 4 og 12 i Dokument 8:156 S for 2024–2025.

SV meiner også at internasjonalt samarbeid er viktig, men viss det er slik at nabolanda våre utviklar ein innvandringspolitikk som er i strid med grunnleggjande menneskerettar og flyktningkonvensjonen, er eg ikkje så sikker på om det er klokt av Noreg å leggje lista der.

Til spørsmålet om utanforskapet: Er det på grunn av at folk er frå utlandet, eller har vi noko å rydde opp i i eige land når det gjeld diskriminering?

SV støttar ikkje innstrammingane som er føreslåtte. Vi meiner at reglane for familiegjenforeining og opphald i Noreg allereie er svært strenge, og at vi heller burde gjere meir for å få ned saksbehandlingstida. Det er svært stressande for folk å vente lenge på svar, ikkje minst i saker som vedkjem barn. Å miste to–tre år av eit barns liv er ganske alvorleg for ein forelder, og ikkje minst for barnet.

Eg meiner retten til familie er grunnleggjande, og eg trur det er bra både for den enkelte og ikkje minst for arbeidsdeltaking og psykisk helse at det ikkje blir lagt uoverstigelege hindringar i vegen for familiegjenforeining.

Noreg treng arbeidskraft. Eg trur det er klokt at vi heller enn å kappast om å gjere det vanskelegast mogleg for menneske som har fått lovleg opphald i landet, å sameinast med sin heilt nære familie, bør gjere meir for å kjempe mot diskriminering i arbeidslivet, gje raskare og betre hjelp for å kome i arbeid, og gje raskare godkjenning av høgare utdanning og arbeid for å utløyse den positive ressursen som bur i den enkelte, som samfunnet har bruk for, og som vi kunne tent mykje på å få løyst.

I går møtte eg mange kvinner og menn frå fleire ulike land som har lovleg opphald i Noreg, som har teke høgare utdanning, har B2-nivå i norsk og har gjort det dei kan for å lære seg norsk, men som er kjempefortvila, fordi dei har søkt og søkt på jobb utan å få det, utan å bli kalla inn til intervju. Både Framstegspartiet og Høgre vil innføre aktivitetsplikt, men eg trur det er litt å byrje i feil ende. Det største problemet er kanskje diskriminering i arbeidslivet og våre forventningar til utlendingar – skapt m.a. av Framstegspartiets retorikk – og dei formelle og uformelle hindringane utlendingar som søkjer jobb, møter i Noreg. Forsørgjarkravet gjeld, og det er strengt nok.

SV har fremja to forslag i denne saka. NOAS har laga ein rapport om barns beste i familiegjenforeiningssaker, og funna i denne rapporten gjer at vi er bekymra for at rettane til ungar er for dårleg varetekne i forvaltninga. Vi vil ha ein gjennomgang av om praksisen er i tråd med gjeldande lover, kva som er vektlagt i avgjerslene, og spesielt om utlendingsforskrifta § 17-5, om at barn skal ha eit tilbod om munnleg samtale, er oppfylt. Med dette tek eg opp SVs forslag i saka.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som representanten fra SV nevnte, er Rødt også med på to forslag i disse sakene som behandles.

Jeg hadde egentlig forberedt meg på å rette skytset mot noen andre partier, men det er slik at det nå danner seg et flertall for to forslag som danner grunnlag for innstramminger i innvandringspolitikken. Norge er et av de aller strengeste landene i Europa, så det at det nå blir flertall – bl.a. fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet – for å stramme skruen til ytterligere, mener Rødt er helt unødvendig.

Vi må huske på at det er over 120 millioner mennesker på flukt i verden i dag – 120 millioner. Det er rekordmange. Som følge av krigen i Ukraina, som følge av den brutale krigen som Israel fører mot palestinerne, som følge av konflikter i Afrika og mange andre konflikter befinner veldig mange mennesker seg på flukt utenfor sine egne land. De aller fleste av disse menneskene – på tross av hva man kan få inntrykk av noen ganger når man hører debatter i denne salen og i samfunnet for øvrig om innvandringspolitikk – befinner ikke seg i Europa. De fleste av disse menneskene befinner seg i de såkalte tredjelandene, i det globale sør, i fattigere land som er dårligere stilt til å ta seg av disse menneskene, og som har mindre ressurser til å stille opp med redskaper for både å holde dem trygge og sørge for å integrere dem.

Rødt mener at vi selvfølgelig skal ha en kontrollert innvandringspolitikk, men i Norge i dag har vi en veldig streng innvandringspolitikk, en altfor streng innvandringspolitikk. Den beste måten å løse problemene rundt migrasjon på, hadde vært om vi tok imot flere kvoteflyktninger til Norge. Det er den mest ryddige og rettferdige måten å ta imot mennesker på flukt. Men der er det jo slik at de partiene som stemmer for innstramminger her nå, går for å kutte i kvoteflyktninger. Det har jo blitt kuttet. FNs høykommissær for flyktninger anbefaler Norge å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, og nå er det rekordfå. Hvis Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet hadde vært opptatt av å ta et større ansvar for folk på flukt, burde de også gått inn for å øke antallet kvoteflyktninger, men det gjør de ikke. De kutter i det antallet. Det synes jeg er dypt uansvarlig. Det samme gjelder hvis man skulle sett på finansieringen av flyktningleirene – som i mange tilfeller er overfylte, og som denne komiteen hadde mulighet til å besøke i fjor, i Italia, hvor vi var og så på forholdene ved Europas yttergrense, hvor veldig mange lever i overfylte flyktningleirer med svært dårlige forhold. Jeg skulle ønske at i hvert fall hvis man kom hit med innstramminger, en bunke med innstrammingsforslag som her, hadde man noen forslag for å avhjelpe, både de som er på flukt, og også de landene som nå huser et flertall av mennesker på flukt i verden. Men de forslagene kan vi se langt etter, for de finnes ikke. Det er kun forslag om innstramminger.

Rødt stemmer selvfølgelig imot alle disse forslagene og er ellers svært skuffet over at Arbeiderpartiet nå i tolvte time støtter ytterligere innstramminger, sammen med de andre partiene.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Regjeringen skal føre en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Norge skal ikke framstå som et mer attraktivt land å søke asyl i eller føre en mer liberal innvandringspolitikk enn andre sammenlignbare land. Det å følge med på politikk- og regelverksutviklingen i EU og andre land er derfor en del av departementets løpende arbeid.

Jeg stiller meg bak flertallsforslagene om gjennomgang av innvandringsfeltet i sammenlignbare land, om innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov og om å stramme inn vilkårene for familieinnvandring.

Denne regjeringen har allerede gjort flere tiltak for å stramme inn innvandringspolitikken og sikre kontroll over innvandringen til Norge. Senest 10. april foreslo vi endringer i regelverket for familieinnvandring og permanent oppholdstillatelse. Vi har sett at regelverket ikke har vært til hinder for at en forelder kan få opphold med flere samlivspartnere når vedkommende søker om familiegjenforening med barn som har fått vern i Norge, og følgelig sender sine sårbare barn på en farefull ferd alene. Det vil regjeringen gjøre noe med, og det håper vi å få tilslutning til av lovgiver.

God integrering av flyktninger og innvandrere er vesentlig. Regjeringen legger som kjent arbeidslinjen til grunn. Det er allerede iverksatt krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Kravet til norskkunnskaper i forbindelse med norsk statsborgerskap ble skjerpet i 2022. Regjeringen ser også på muligheter for å begrense uønsket sekundærflytting mellom kommuner.

Arbeiderpartiets landsmøte har nylig vedtatt ny politikk på dette området. Arbeiderpartiet vil gjennomgå regelverket for statsborgerskap, herunder regler for og praktisering av tilbakekall. Deriblant vil Arbeiderpartiet sikre at inntektskravet for familiegjenforening er på et nivå som gjør det mulig å forsørge familiemedlemmer som kommer hit. Arbeiderpartiet vil også skjerpe tilknytningskravet til Norge ved familiegjenforening for flyktninger, sånn at det kan nektes familiegjenforening i tilfeller hvor familien kan bo sammen i et annet trygt tredjeland som de har sterkere tilknytning til. Dette er konkrete grep for en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg tenkte jeg skulle løfte blikket litt. Den bakenforliggende årsaken til mange av forslagene som ligger på bordet, er selvfølgelig antall mennesker som kommer til Norge, og de utfordringene som Kommune-Norge da står overfor for å kunne integrere disse menneskene på en god nok måte til at de får et godt liv i Norge. Det mener jeg bør være et godt utgangspunkt for oss alle.

Nå er vi i full fart på vei inn i sommeren. Vi vet at det ofte er en form for høysesong, hvis jeg kan bruke det uttrykket i mangel av noe annet, for nettopp økt tilstrømning til Europa. Det gjør at en del smuglerruter åpnes igjen, og det er stort press på grensene, derigjennom etter hvert til Norge. Hvordan følger regjeringen den utviklingen, og hvilke typer tiltak kan regjeringen iverksette på kort varsel dersom en slik situasjon skulle tilta?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg hører at representanten og jeg deler det samme utgangspunktet. Når en kommer til Norge, skal en kunne leve et godt og trygt liv i kommunene her, når en har fått en tillatelse og en bosetting.

Det er nødvendig med både europeisk samarbeid og samarbeid med transitt- og opprinnelsesland for å møte utfordringene på migrasjonsfeltet. Nå har EU, som kjent, vedtatt den såkalte Pakten, regelverket og pakten om migrasjon og asyl, som etter planen skal tre i kraft neste år. Norge er tjent med at EU klarer å håndtere grensekontroll og ankomster av irregulære migranter og asylsøkere på en best mulig måte. Det er viktig for oss både at vi følger med på nye løsninger på migrasjonshåndtering, og at vi får til gode samarbeid med de europeiske landene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel