Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går då til votering og startar med resten av sakene frå tysdag, dagsorden nr. 80.

Votering i sak nr. 13, debattert 20. mai 2025

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Hege Bae Nyholt om vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina (Innst. 302 S (2024–2025), jf. Dokument 8:138 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–4, frå Ingrid Fiskaa på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre

  • forslag nr. 5, frå Ingrid Fiskaa på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve unntaket USA får fra vilkåret om norsk godkjenning før reeksport av forsvarsmateriell kan finne sted.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 85 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.17)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:138 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Hege Bae Nyholt om vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til garantier Norge vil stille for å understøtte gjenoppbyggingen av det palestinske samfunnet i Gaza, etableringen av en palestinsk stat og en varig, rettferdig fred i tråd med folkeretten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at Den internasjonale straffedomstolen uhildet kan utføre sitt arbeid i møte med andre lands sanksjoner, herunder ved å innføre tiltak for å beskytte personer og organisasjoner som støtter eller samarbeider med domstolen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Palestina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen og Den internasjonale domstolen samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke statens eiermakt i forsvarsindustrien til å sikre at forsvarsindustriselskapene ikke bidrar til forsyning eller overføring av våpen, ammunisjon eller beslektet utstyr til Israel i henhold til FNs resolusjon A/RES/ES-10/24.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart tilrådinga vedteken med 80 mot 20 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.54)

Votering i sak nr. 14, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til undertegning og ratifikasjon av Den internasjonale kaffeavtalen av 9. juni 2022 (Innst. 312 S (2024–2025), jf. Prop. 56 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 20. mai

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i undertegning og ratifikasjon av Den internasjonale kaffeavtalen av 9. juni 2022.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 15, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om nasjonalt vern av matjorda, og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Nils T. Bjørke, Geir Pollestad, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om eit styrkt jordvern for betre beredskap (Innst. 296 S (2024–2025), jf. Dokument 8:225 S (2024–2025) og Dokument 8:239 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram tolv forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Nils T. Bjørke på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 4–10, frå Nils T. Bjørke på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 11, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 12, frå Rasmus Hansson på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre det nasjonale jordvernet ved å sørge for at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.02)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4–10, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka mark får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang i arealforvaltninga.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide og iverksette ein nasjonal tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane, med mål om at dyrka mark som i dag er avsett til utbyggingsformål, tilbakeførast til LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde).»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre forbod mot opsjonsavtalar for kjøp av matjord til framtidig bruksendring til bustad, industri eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet og jordvernet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at årleg tilbakeføring til LNF-R skal overstige nedbygging.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert nydyrka minst like mykje jord som det vert omdisponert, og at staten bidreg med økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring og klimatilpassing av jordbruksareal for å redusere klimaskadar.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter og andre statlige utbyggingsformål ikke skal føre til tap av dyrka mark.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 68 mot 33 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.38)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Dokument 8:225 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om nasjonalt vern av matjorda – vedtas ikke.

II

Dokument 8:239 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Nils T. Bjørke, Geir Pollestad, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Eivind Drivenes om eit styrkt jordvern for betre beredskap – vedtas ikkje.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–3, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa styrke kommunane sitt ansvar gjennom krav om kommunale matjordplanar som sikrar at jordressursane sin kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne i arealforvaltninga.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert fatta.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa endre dei nasjonale retningslinjene for samordning av areal og transport, slik at jordvern får høgaste prioritet i pressområde. Jordlova sine føresegner må få forrang, og endra retningslinjer skal gjelde for byvekstavtalane.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga og forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 63 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.08)

Votering i sak nr. 16, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Erna Solberg, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Anna Molberg om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk (Innst. 293 S (2024–2025), jf. Dokument 8:234 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Lene Westgaard-Halle på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, frå Lene Westgaard-Halle på vegner av Høgre og Venstre.

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk marked sammenlignet med dagens situasjon.»

Votering:

Forslaget frå Høyre og Venstre vart med 73 mot 28 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 61 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.58)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 61 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.13)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket.

II

Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 17, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om styrket handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere (Innst. 291 S (2024–2025), jf. Dokument 8:230 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram 14 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–6, frå Rasmus Hansson på vegner av Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 7–14, frå Rasmus Hansson på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 7–14, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge innkjøp av europeiske varer og tjenester i innkjøp og anbud i offentlig sektor og fremme forslag om å fjerne eventuelle juridiske hindre for å stille slike krav.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for å gjøre det enklere for offentlige myndigheter å kjøpe inn varer og tjenester fra Europa fremfor andre kontinenter, for eksempel gjennom DFØ.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for oljefondets fremtidige verdiutvikling av å øke investeringene i Europa i fondets portefølje.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal merkeordning for forbrukervarer som mat, klær og elektronikk med europeisk opphav, slik at det blir enklere å velge europeiske alternativer.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for norske bedrifter som ønsker å omstille sine verdikjeder og produksjon vekk fra andre kontinenter og til Europa og Norge.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke rådgivningskapasiteten overfor norske bedrifter som ønsker å flytte produksjon til Norge fra andre kontinenter enn Europa.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av å trekke samarbeid, investeringer og virksomhet fra hel- og deleide statlige selskaper ut av land som USA og Kina der dette er mulig.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere sikkerhetsmessige risikoer ved at hel- og deleide statlige selskaper har samarbeid med amerikanske og kinesiske selskaper.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 100 røyster mot 1 røyst ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.56)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:230 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg og Rasmus Hansson om styrket handel og samarbeid med Europa og andre strategiske partnere – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–6, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU for å utrede hvordan Norge og EU kan styrke handelssamarbeidet sitt og gjøre hverandre mindre avhengige av råvarer, produkter og tjenester fra andre kontinenter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre handlingsrommet for statlige etater, fylker og kommuner til å bryte pågående kontrakter med leverandører som utgjør en mulig sikkerhetstrussel mot Norge og norsk infrastruktur.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er behov for nye og forbedrede frihandelsavtaler med land som Canada og Sør-Korea, og vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Japan, sett i lys av den endrede verdenssituasjonen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge mulige sikkerhetsrisikoer ved pågående anskaffelser fra henholdsvis Kina og USA til offentlig sektor og oppdatere relevante retningslinjer for statlige etater, fylkeskommuner og kommuner slik at sikkerhetsrisikoer unngås.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hele omfanget av anbud og innkjøp av varer og tjenester fra henholdsvis USA og Kina i offentlig sektor.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå forhandlinger om en frihandelsavtale med Taiwan og å opprette felles diplomatisk representasjon mellom landene.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga og forslaga frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 93 mot 6 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.30)

Votering i sak nr. 18, debattert 20. mai 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Kari Elisabeth Kaski om opprettelse av en lederlønnskommisjon (Innst. 295 S (2024–2025), jf. Dokument 8:238 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 20. mai

Presidenten: Under debatten har Geir Jørgensen sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger og lederlønninger i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fortsette på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre lønnsfrys for høytlønte ledere i staten inntil lederlønnskommisjonen har avsluttet sitt arbeid.»

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:238 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Kari Elisabeth Kaski om opprettelse av en lederlønnskommisjon – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 86 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.29)

Presidenten: Stortinget går då til votering i sakene nr. 1–9 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse (kostnadsfordelingsavtale m.m.) (Innst. 287 L (2024–2025), jf. Prop. 106 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse (kostnadsfordelingsavtale m.m.)

I

I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 7 andre ledd skal lyde:

En arbeidstaker som er født i perioden 1963 til og med 1965, og som er tilknyttet en virksomhet med avtalefestet pensjon som det ytes statstilskott til etter AFP-tilskottsloven,har rett til avtalefestet pensjon etter kapittelet her dersom vilkårene for privat AFP ikke er oppfylt, og arbeidstakeren har vært tilknyttet ordningen etter AFP-tilskottsloven de siste tre årene før uttakstidspunktet og for øvrig oppfyller vilkårene etter kapittelet her. Vilkåret om tilknytning til ordningen etter AFP-tilskottsloven i de siste tre årene før uttakstidspunktet gjelder ikke dersom arbeidstakeren i den aktuelle perioden er ansatt i en stilling som blir virksomhetsoverdratt fra offentlig til privat sektor, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16.

§ 13 syvende ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Alle virksomheter med offentlig AFP skal være tilknyttet avtalen om kostnadsfordeling.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/127 om opprettelsen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound) (Innst. 245 S (2024–2025), jf. Prop. 57 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/127 av 16. januar 2019 om opprettelse av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound).

Presidenten: Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.52)

Votering i sak nr. 3, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap (Innst. 285 S (2024–2025), jf. Dokument 8:159 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Heidi Greni på vegner av Senterpartiet

  • forslaga nr. 2–5, frå Erlend Wiborg på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 2–5, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle:

  • En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager, ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid.

  • minimum ti års botid

  • bestå språkprøve på minimum B2-nivå

  • bestå prøve om grunnleggende norske verdier

  • avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.24)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med vilkår for statsborgerskap.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.40)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:159 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.06)

Votering i sak nr. 4, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Henrik Asheim, Tage Pettersen, Anne Kristine Linnestad og Mahmoud Farahmand om å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken (Innst. 282 S (2024–2025), jf. Dokument 8:94 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Heidi Greni på vegner av Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet

  • forslaga nr. 3–7, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre

Det vert votert over forslaga nr. 3, 5 og 7, frå Høgre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å skjerpe kravene for å få permanent oppholdstillatelse og herunder vurdere en innretning hvor det stilles krav om fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere språkkravet om B1-nivå muntlig for å få statsborgerskap og utrede å øke språkkravet til B2-nivå muntlig.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.»

Votering:

Forslaga frå Høgre vart med 78 mot 23 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.41)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 6, frå Høgre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forlenge perioden en flyktning kan henvises til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, for å redusere utfordringer knyttet til sekundærbosetting.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang for dem under 40 år.»

Venstre har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre vart med 74 mot 26 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.59)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger.»

Arbeidarpartiet har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet vart vedtekne med 78 mot 23 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.22)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:94 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Henrik Asheim, Tage Pettersen, Anne Kristine Linnestad og Mahmoud Farahmand om å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 51 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.57)

Votering i sak nr. 5, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om en restriktiv familieinnvandringspolitikk (Innst. 284 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram 15 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Heidi Greni på vegner av Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet

  • forslaga nr. 2–4, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslaga nr. 5 og 6, frå Birgit Oline Kjerstad på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 7–15, frå Erlend Wiborg på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 7–15, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å stanse all familiegjenforening til enslige mindreårige asylsøkere.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å stanse all familiegjenforening til personer som har midlertidig opphold.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å begrense familiegjenforening til å gjelde ektefeller og egne barn under 15 år.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å innføre obligatorisk DNA-test ved alle familieinnvandringssaker.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som stiller krav om at i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha jobbet i Norge i til sammen fire år.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke underholdskravet for familiegjenforening fra minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden til minst 3,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige overføringer, med unntak av alderspensjon, ikke skal inngå som en del av beregningen av underholdskravet.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre underholdskrav uten unntaksordninger for flyktninger ved all familiegjenforening.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om plettfri vandel hos både søker og referanseperson i alle familieinnvandringssaker og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 86 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.41)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gjennomgang av praksis etter unntaksbestemmelsene i familieinnvandringsregelverket i saker som berører barn, og undersøke om praksis i saksbehandlingen er i tråd med lovgivers intensjon og internasjonale forpliktelser om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gjennomgang av saker som faller inn under utlendingsforskriften § 17-5 om at barn skal tilbys muntlig samtale, og undersøke hva som blir lagt til grunn når forvaltningen unnlater å tilby samtale fordi det er «åpenbart unødvendig», og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 80 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.00)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 4, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et tak på antall henteekteskap en person kan gjennomføre, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for å innføre en karanteneordning ved gjentatte henteekteskap.»

Venstre har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 62 mot 39 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.18)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen frata en person retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å stramme inn vilkårene for familieinnvandring.»

Arbeidarpartiet har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet vart vedteke med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.56)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:156 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Dagfinn Henrik Olsen om en restriktiv familieinnvandringspolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.24)

Votering i sak nr. 6, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsansatteloven (fortrinnsrett og rett til fast ansettelse) (Innst. 305 L (2024–2025), jf. Prop. 76 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Tobias Drevland Lund sett fram eit forslag på vegner av Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av statsansatteloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 95 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.51)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i statsansatteloven (fortrinnsrett og rett til fast ansettelse)

I

I lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. gjøres følgende endringer:

§ 10 fjerde ledd skal lyde:

(4) Kongen kan gi forskrift om åremålsstillinger og adgangen til å benytte åremålsstillinger ved tjeneste på Svalbard og Jan Mayen.

§ 11 fjerde ledd skal lyde:

(4) Arbeidstakere som har vært sammenhengende innleid i virksomheten i mer enn tre år etter denne paragrafen, har rett til fast ansettelse hos innleieren. Dersom denne retten benyttes, gjelder reglene om oppsigelse av arbeidsforhold.

§ 13 første til tredje ledd skal lyde:

(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse eller innleie i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling.

(2) Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter og lignende i virksomheten fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet. Dette gjelder også for midlertidig ansatte. For virksomheter med flere tjenestesteder gjelder fortrinnsretten det enkelte tjenestestedet. Arbeidsgiveren kan etter drøftinger med de tillitsvalgte avgrense virkeområdet for utøvelse av denne fortrinnsretten til én eller flere enheter med til sammen minst 30 ansatte.

(3) Fortrinnsretten etter første og annet ledd gjelder bare når den ansatte er kvalifisert for stillingen og utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

§ 13 nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til nytt syvende ledd.
§ 13 sjette ledd skal lyde:

(6) Tvister om fortrinnsrett for deltidsansatte etter første ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det vert votert over I § 11 fjerde ledd.

Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.17)

Presidenten: Det vert votert over I § 13.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.36)

Presidenten: Det vert votert over resten av I og II.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.56)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget

Votering i sak nr. 7, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanlegglova) og endringer i forurensningsloven (regulering av forholdet mellom abonnent og kommune og frakobling av overvann fra kommunale avløpsanlegg) (Innst. 315 L (2024-2025), jf. Prop. 64 L (2024-2025))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut behovet for og føremonene med å nyansere definisjonen av avløpsanlegg ytterlegare, slik at det vert eigne definisjonar for avløpsanlegg, anlegg for spillvatn og anlegg for å handtere overflatevatn og drensvatn».

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.57)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova)

§ 1 Formål

Formålet med denne lova er å sikre langsiktige og trygge vass- og avløpstenester gjennom kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg, å sikre at kommunen kan levere vass- og avløpstenester til eigedomar som har tilknyting til kommunale vass- og avløpsanlegg, og å sikre finansiering av kommunen sine utgifter forbundne med levering av vass- og avløpstenester.

§ 2 Kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg

Nye vass- og avløpsanlegg skal vere eigde av ein eller fleire kommunar. Eksisterande vass- og avløpsanlegg kan berre seljast eller på annan måte overdragast til kommunar. Ei vesentleg utviding eller ei samanslåing av eksisterande private anlegg kan berre skje med løyve frå kommunen etter § 3.

Første ledd gjeld ikkje for mindre vass- og avløpsanlegg, overvassanlegg, vass- og avløpsanlegg eigde av andre offentlege organ enn kommunar eller anlegg som gjeld næringsverksemd og liknande som ikkje er knytt til kommunale anlegg.

Departementet kan gi forskrifter om eigarskap til vass- og avløpsanlegg.

§ 3 Kommunalt løyve til private vass- og avløpsanlegg

Kommunen kan etter søknad gi løyve til samanslåing eller vesentleg utviding av eit eksisterande privat vass- og avløpsanlegg eller til etablering av eit nytt anlegg dersom

  • a. det private anlegget ligg så langt frå kommunalt vass- og avløpsanlegg at kommunen ikkje kan krevje at busetnaden som det private anlegget tener eller skal tene, skal knytast til det kommunale anlegget med heimel i plan- og bygningslova §§ 27-1 og 27-2

  • b. kostnadene ved å knyte seg til det kommunale anlegget vil vere urimeleg store

  • c. eller andre særlege omsyn talar for samanslåing, utviding eller nyetablering.

Nye anlegg etter første ledd skal organiserast som partslag eigde av brukarane.

Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå kravet. Når særlege omsyn tilseier det, kan kommunen gjere enkeltvedtak om at også samanslåtte eller utvida anlegg skal organiserast som eit partslag eigd av brukarane. Kommunen avgjer om det elles skal stillast særlege vilkår for eit løyve etter første ledd.

§ 4 Kommunale vass- og avløpsgebyr

Kommunen kan gi forskrift om at det skal betalast vass- og avløpsgebyr, om storleiken på gebyra i kommunen og om innkrevjing av gebyra. Kommunale vass- og avløpsgebyr skal vere eingongsgebyr for tilknyting og årlege gebyr.

Når ein fast eigedom har tilknyting til ein kommunal vass- eller avløpsleidning, anten direkte eller gjennom ein privat samleidning, skal eigaren betale vass- og avløpsgebyr til kommunen i samsvar med forskrift gitt i medhald av første ledd. Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova §§ 27-1 eller 27-2 har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting.

Det kan krevjast gebyr etter andre ledd for ein eigedom som det ikkje er hus på, når kommunen kunne kravd tilknyting til ein kommunal vass- eller avløpsleidning om det hadde vore hus på eigedomen. Er det ikkje bygd på eigedomen på grunn av eit offentleg fastsett forbod mot bygging eller ein annan særleg grunn som eigaren ikkje har ansvaret for, kan det ikkje krevjast gebyr så lenge forbodet eller hindringa varar.

Det kan, uavhengig av vilkåra i andre og tredje ledd, krevjast gebyr for eigedomar som slepp ut avløpsvatn i vassdrag, når kommunen legg vassdraget i ein lukka leidning.

Kommunen kan ta bort alt eller noko av gebyret for eigedomar som det ikkje er hus på.

§ 5 Rammene for kommunale vass- og avløpsgebyr

Departementet skal gi forskrift om rammene for gebyra og hovudreglane om utrekning og innkrevjing av dei.

§ 6 Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg

Eit forfalle krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting til kommunal vass- eller avløpsleidning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt.

§ 7 Krav til levering og bruk av kommunale vasstenester

Kommunen har plikt til å levere drikkevatn til eigedomar som har tilknyting til eit kommunalt vassanlegg.

Eigarane av eigedomar som har tilknyting til eit kommunalt vassanlegg, skal vedlikehalde private vassleidningar og -installasjonar og bruke kommunen sine vasstenester på ein måte som ikkje vanskeleggjer kommunen si plikt til å levere drikkevatn etter første ledd. Plikta kan mellom anna gå ut på at abonnenten skal utbetre lekkasjar på sine private leidningar og installasjonar.

Kommunen kan gi forskrift eller gjere enkeltvedtak om krav til bruk av vatn frå kommunalt vassanlegg til anna enn drikkevatn.

§ 8 Krav til levering og bruk av kommunale avløpstenester

Kommunen har plikt til å ta imot sanitært avløpsvatn frå eigedomar som har tilknyting til eit kommunalt avløpsanlegg.

Eigarane av eigedomar som har tilknyting til eit kommunalt avløpsanlegg, skal vedlikehalde private avløpsleidningar og -installasjonar og bruke kommunen sine avløpstenester på ein måte som ikkje vanskeleggjer kommunen si plikt til å ta imot sanitært avløpsvatn etter første ledd. Plikta kan mellom anna gå ut på at abonnenten skal utbetre lekkasjar på sine private leidningar og installasjonar.

Kommunen kan ved påslepp av avløpsvatn til kommunalt avløpsanlegg gi forskrift eller gjere enkeltvedtak om krav til tiltak som er nødvendige for å sikre

  • a. at avløpsanlegget kan overhalde utsleppskrav

  • b. at avløpsanlegget ikkje blir skada

  • c. at det ikkje blir vanskeleg å drifte avløpsanlegget

  • d. at det ikkje blir vanskeleg å disponere avløpsslammet

  • e. vern av helsa til personale som arbeider ved anlegget.

Kommunen kan mellom anna fastsetje krav til innhaldet i og mengda avløpsvatn.

§ 9 Forbod mot å sleppe kverna matavfall på kommunalt avløpsanlegg

Det er forbode å sleppe kverna matavfall på eit kommunalt avløpsanlegg. Kommunen kan gi forskrift om unntak frå dette forbodet.

§ 10 Kortvarig stans i levering av kommunale vass- og avløpstenester

Dersom nødvendig vedlikehald av kommunale vass- eller avløpsanlegg medfører ein kortvarig stans i leveringa av drikkevatn eller mottaket av avløpsvatn, gjeld ikkje pliktene etter § 7 første ledd og § 8 første ledd.

Kommunen skal i slike tilfelle avgrense ulempene for eigedomane som blir påverka av stansen, så langt det lar seg gjere.

Ved planlagt vedlikehald av eit vass- eller avløpsanlegg skal kommunen i god tid varsle eigarane av dei eigedomane som blir påverka. Ved akutte hendingar skal kommunen varsle så raskt som mogeleg.

§ 11 Pålegg om opplysningar

Kommunen kan pålegge eigaren av ein eigedom som har tilknyting til eit kommunalt vass- eller avløpsanlegg, å legge fram opplysningar som er nødvendige for at kommunen skal kunne føre tilsyn med om krav gitt i eller i medhald av §§ 7 eller 8 er overhaldne.

§ 12 Pålegg om undersøkingar

Dersom det er grunn til å tru at eigaren av ein eigedom som har tilknyting til eit kommunalt vass- eller avløpsanlegg, bryt krav gitt i eller i medhald av §§ 7 eller 8, kan kommunen pålegge eigaren å sørge for eller betale for rimelege og nødvendige undersøkingar for å finne ut om det ligg føre noko slikt brot, eller om det er behov for tiltak.

§ 13 Tilgang til eigedomar med tilknyting til kommunalt vass- eller avløpsanlegg

Kommunen skal ha uhindra tilgang til ein eigedom som har tilknyting til eit kommunalt vass- eller avløpsanlegg, dersom det er nødvendig for å føre tilsyn med om krav gitt i eller i medhald av §§ 7 eller 8 blir overhaldne, eller for å gjennomføre tiltak etter § 15.

Kommunen skal på same måte ha tilgang til ein eigedom for å gjennomføre tiltak på tekniske installasjonar o.l. som er nødvendige for at kommunen skal kunne oppfylle plikta si etter §§ 7 eller 8.

Kommunen skal om mogeleg varsle eigaren på førehand.

§ 14 Pålegg om retting

Kommunen kan pålegge eigaren av ein eigedom som har tilknyting til eit kommunalt vass- eller avløpsanlegg, å rette forhold som er i strid med krav gitt i eller i medhald av §§ 7 eller 8 innan ein nærare fastsett frist.

§ 15 Direkte gjennomføring ved kommunen

Dersom eigaren av ein eigedom som har tilknyting til eit kommunalt vass- eller avløpsanlegg, ikkje oppfyller eit pålegg om retting etter § 14, kan kommunen gjennomføre tiltak. Det same gjeld dersom det er nødvendig å rette eit forhold som nemnt i § 14 så raskt at kommunen ikkje kan følgje vanleg sakshandsaming med pålegg om retting.

Kommunen kan krevje utgiftene til tiltak etter første ledd dekte av eigaren av eigedomen.

§ 16 Tvangsmulkt

For å sikre at føresegnene i denne lova eller vedtak i medhald av lova blir følgde, kan kommunen gjere vedtak om tvangsmulkt til kommunen. I vedtaket skal det givast ein frist for retting av forholdet. Tvangsmulkta byrjar å gjelde først dersom forholdet ikkje er retta innan fristen.

Kommunen kan ikkje gjere vedtak om tvangsmulkt for forhold i strid med §§ 7 eller 8 utan at det på førehand er gjort enkeltvedtak etter § 7 tredje ledd eller § 8 andre ledd eller gitt pålegg i medhald av § 14 om retting av forholdet.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 17 Når krav skal rettast mot festaren av grunnen

Dersom ikkje anna er avtala, skal krav som etter §§ 4, 7, 8, 11, 12, 14, 15 og 16 blir retta mot eigaren av eigedomen, i staden rettast mot festaren av grunnen når

  • a. festaren har arvefeste

  • b. det er att minst 30 år av festetida når kravet kjem opp

  • c. festeavtala gir festaren rett til å krevje festetida forlengd så mykje at det blir att ei festetid på minst 30 år når kravet kjem opp

§ 18 Forskrifter om nærare reglar om kommunale vass- og avløpstenester

Departementet kan fastsetje utfyllande forskrifter om levering og bruk av kommunale vass- og avløpstenester.

§ 19 Ikraftsetjing

Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset. Frå same tid blir lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg oppheva.

Forskrifter gitt i medhald av lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg held frem å gjelde etter at lova her tek til å gjelde.

§ 20 Endringar i andre lover

Frå den tida lova tek til å gjelde, blir det gjort følgjande endringar i andre lover:

1. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6-1 andre ledd bokstav c lyde:

  • c. årsgebyr for vann og avløp etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

2. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall blir det gjort følgjande endringar:

§ 21 skal lyde:

§ 21 (definisjoner)

Med avløpsanlegg forstås anlegg som er etablert for transport og behandling av avløpsvann.

Med avløpsvann forstås både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.

Med overvann forstås vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann.

Ny § 22 a skal lyde:

§ 22 a. (pålegg om frakobling av overvann og overvannstiltak)

Når det er nødvendig for å avlaste et kommunalt avløpsanlegg, kan kommunen pålegge eieren av en eiendom som er tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg, å koble overvann helt eller delvis fra avløpsanlegget eller fordrøye overvannet før påslipp til avløpsanlegget. Det kan bare gis slikt pålegg dersom overvannet kan håndteres på annen forsvarlig måte.

Dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlig håndtering av overvannet ved pålegg etter første ledd, kan kommunen pålegge eieren å sørge for tiltak som med rimelighet kan kreves for å håndtere overvannet på egen eiendom eller å lede overvannet til et annet avløpsanlegg eller en alternativ avrenningsvei.

Dersom ikke annet er avtalt, skal et pålegg etter første og andre ledd rettes mot festeren av eiendommen istedenfor eieren når

  • a. festeren har arvefeste

  • b. det er igjen minst 30 år av festetiden når pålegget blir gitt

  • c. avtalen gir festeren rett til å kreve festetiden forlenget så mye at det er igjen en festetid på minst 30 år når pålegget blir gitt

§ 23 tredje ledd skal lyde:

Skjer tilknytning til kommunal avløpsledning, betales tilknytningsavgift etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Skjer tilknytning til privat avløpsanlegg, kan eieren av anlegget kreve at vedkommende foretar eller betaler de utvidelser og forandringer av avløpsanlegget som tilknytningen gjør nødvendig, eller at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan også kreve refusjon for anleggsutgiftene i samsvar med plan- og bygningsloven. Kostnadene ved underskjønnet skal bæres av den som blir tilknyttet anlegget.

Presidenten: Det vert votert over ny § 22 a.

Høgre, Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.21)

Presidenten: Det vert votert over resten av paragrafane.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i genteknologiloven (Innst. 299 L (2024–2025), jf. Prop. 69 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Geir Jørgensen sett fram eit forslag på vegner av Raudt. Forslaget lyder:

«Prop. 69 L (2024-2025) sendes tilbake til regjeringen. Forslag til endringer av genteknologiloven sendes på ny høring.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.57)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i genteknologiloven

I

I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. gjøres følgende endringer:

§ 2 andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Loven gjelder ikke for mennesker på noe trinn i utviklingen. Loven gjelder likevel for genmodifiserte humane celler som dyrkes i kultur.

Loven gjelder ikke for framstilling av genmodifiserte organismer ved hjelp av mutagenese eller cellefusjon (herunder protoplastfusjon) av planteceller fra organismer som kan utveksle genmateriale ved tradisjonelle foredlingsmetoder.

Loven får likevel anvendelse dersom fremstillingen skjer ved hjelp av teknikker som innebærer rekombinasjon av nukleinsyremolekyler eller bruk av genmodifiserte organismer som omfattes av denne lov.

§ 2 nåværende andre ledd oppheves. Nåværende tredje til fjerde ledd blir femte til sjette ledd.

§ 4 første ledd bokstav a til c skal lyde:

I denne lov menes med:

  • a. mikroorganismer: enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale, herunder virus, viroider og dyre- og planteceller i kultur

  • b. organisme: enhver biologisk enhet som kan formere seg eller overføre genmateriale,

  • c. genmodifisert organisme (GMO): en organisme, unntatt mennesker, der genmaterialet er endret på en måte som ikke forekommer ved naturlig formering eller naturlig rekombinasjon

§ 4 første ledd bokstav c og d oppheves. Nåværende første ledd bokstav e og f blir første ledd bokstav d og e.

§ 4 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

Teknikker som gir opphav til en genmodifisert organisme etter første ledd bokstav c, omfatter blant annet:

  • 1. teknikker som innebærer rekombinasjon av nukleinsyrer, og teknikker som omfatter dannelse av nye kombinasjoner av genmateriale ved at nukleinsyremolekyler produsert på en hvilken som helst måte utenfor en organisme settes inn i et virus, bakterieplasmid eller annet vektorsystem, samt at de innføres i en vertsorganisme som de ikke naturlig forekommer i, men der de er i stand til videre formering

  • 2. teknikker som innebærer direkte innføring i en organisme av arvestoff som er laget utenfor organismen, herunder mikroinjeksjon, makroinjeksjon og mikroinnkapsling

  • 3. cellefusjonsteknikker (herunder protoplastfusjon) eller hybridiseringsteknikker der levende celler med nye kombinasjoner av arvbart genmateriale dannes ved fusjon av to eller flere celler ved hjelp av metoder som ikke forekommer naturlig.

Med mindre teknikkene innebærer bruk av rekombinerte nukleinsyremolekyler eller genmodifiserte organismer, gir følgende teknikker ikke opphav til en genmodifisert organisme etter første ledd bokstav c:

  • a. befruktning in vitro,

  • b. naturlige prosesser som konjugasjon, transduksjon, transformasjon,

  • c. frembringing av polyploidi.

§ 7 annet ledd bokstav a skal lyde:
  • a. genmodifisering av virveldyr som innebærer arvelige endringer med mindre det gjelder forsøk som er godkjent etter dyrevelferdsloven § 13

§ 10 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Utsetting som nevnt i § 9 bokstav a kan godkjennes uten noen vurdering av etikk, samfunnsnytte eller bærekraft.

Ved søknad om klinisk utprøving av legemidler til mennesker skal det ikke gjøres noen vurdering etter denne loven av etikk, samfunnsnytte eller bærekraft.

§ 10 sjette ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir femte til sjuende ledd.

Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a Godkjenning av et produkt som er godkjent i et annet EØS-land

Det kreves ikke godkjenning for omsetning av et produkt som er godkjent for omsetning i et annet EØS-land etter reglene fastsatt i EØS-avtalen vedlegg XX punkt 25d (rådsdirektiv 2001/18/EF). Myndighetene etter loven her kan forby eller begrense omsetning som medfører risiko for helse eller miljø, eller som for øvrig er i strid med denne lovs formål. Produktet er tillatt omsatt i Norge inntil norske myndigheter eventuelt nedlegger forbud.

§ 11 nytt tredje til femte ledd skal lyde:

Søknad om utsetting som nevnt i § 9 annet ledd bokstav a skal inneholde

  • a. vurdering av miljørelaterte helsekonsekvenser

  • b. vurdering av relevante miljøaspekter slik som spredningspotensialet og

  • c. risikohåndteringstiltak for å begrense helse- og miljøskade fra utsettingen

Godkjenningsmyndigheten kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravene til konsekvensutredning når det er i overensstemmelse med anbefalinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.

Et produkt som fyller et spesielt stort udekket behov og hvor behovet ikke kan dekkes på annen måte, kan gis en betinget godkjenning basert på noe mindre dokumentasjon på helse- eller miljømessige skadevirkninger enn det som kreves etter § 11. Datagrunnlaget skal fylles på i etterkant.

§ 12 fjerde ledd skal lyde:

Tredje ledd andre punktum gjelder ikke risikovurderinger eller opplysninger som inngår i konklusjonene til relevante vitenskapelige utvalg eller i konklusjonene i vurderingsrapportene, og som gjelder påregnelige virkninger for menneskers helse, dyrehelse eller miljøet. Tredje ledd andre punktum gjelder heller ikke dersom hastetiltak er nødvendige for å beskytte menneskers eller dyrs helse eller miljøet, for eksempel i nødssituasjoner. Departementet kan gi forskrift om at også andre opplysninger kan unntas fra innsyn i saker om utsetting.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 87 representantar hadde røysta for tilrådinga og 6 representantar hadde røysta mot.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.16)

Flere (fra salen): President! Min stemme ble ikke registrert!

Presidenten: Då tenkjer eg me tek det opp att.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.59)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 89 representantar hadde røysta for overskrifta til lova og lova i det heile og 6 representantar hadde røysta mot.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.19)

Flere (fra salen): President! Min stemme ble ikke registrert!

Presidenten: Då må me prøva ein gong til.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 92 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.52)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 22. mai 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.) (Innst. 289 L (2024–2025), jf. Prop. 70 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Seher Aydar på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Seher Aydar på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 3, frå Marit Arnstad på vegner av Senterpartiet

  • forslag nr. 4, frå Seher Aydar på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Markaloven § 6 første ledd skal lyde:

Uten hensyn til §§ 4 og 5 kan kommunale planer åpne for følgende tiltak i Marka:

a. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep

b. stier og løyper etter § 9

c. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål

d. offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv. samt områder for igangværende råstoffutvinning».

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.34)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Lov om endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.) § 2 nytt sjette ledd skal lyde: Loven omfatter bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 5. Loven omfatter ikke: a. skogbehandling, hogsttiltak og drift av jordbruksarealer b. tiltak som er nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 andre ledd eller som inngår i vedtak etter plan- og bygningsloven § 6-4 tredje ledd. c. bygge- og anleggstiltak i landbruket»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 83 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Lov om endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.) Ny § 14 andre ledd skal lyde: I et vedtak om tillatelse etter første ledd skal det i vurderingen av om tillatelse skal gis, fremgå hvilken betydning tiltaket har for ivaretakelse av lovens formål, og hvordan dette er vektlagt. (Som følge av dette utgår øvrig tekst i 14 § 14, andre ledd)»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.10)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i markaloven som sikrer natur, friluftsliv og naturopplevelser i Marka bedre beskyttelse».

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.27)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.)

I

I lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 overskriften skal lyde:
§ 2 Stedlig og saklig virkeområde
§ 2 nytt sjette ledd skal lyde:

Loven omfatter bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 5, inkludert bygge- og anleggstiltak i landbruket. Loven omfatter ikke

  • a. skogbehandling, hogsttiltak og drift av jordbruksarealer

  • b. tiltak som er nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 andre ledd, eller som inngår i vedtak etter plan- og bygningsloven § 6-4 tredje ledd.

§ 3 skal lyde:
§ 3 Myndighet etter loven

Departementet er øverste forvaltningsmyndighet etter denne lov. Departementet kan legge nærmere angitte oppgaver etter denne lov til den enkelte statsforvaltereller Miljødirektoratet.

Kongen kan i forskrift tildele kommunen eller fylkeskommunen myndighet etter nærmere angitte bestemmelser i eller i medhold av loven her. Departementet kan i forskrift tildele myndighet for område vernet etter § 11 til kommuner som samtykker til det. Departementet kan bestemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltningsmyndighet for et område vernet med hjemmel i § 11.

Departementet har samme myndighet til å omgjøre kommunens eller fylkeskommunens vedtak etter loven her som overordnet organ har etter forvaltningslovens bestemmelser om omgjøring.

Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a Unntak fra krav i loven for Forsvaret

Dersom et tiltak krever bruk av sikkerhetsgradert informasjon etter sikkerhetsloven § 5-3, eller tiltaket berører objekt eller infrastruktur som Forsvarsdepartementet har utpekt eller vil utpeke som skjermingsverdig i medhold av sikkerhetsloven § 7-1, er tiltaket unntatt fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak i § 5 og krav om tillatelse for bygge- og anleggstiltak etter § 14 eller dispensasjon etter § 15. Forsvaret skal i slike tilfeller vektlegge ivaretakelsen av markalovens formål.

Ny § 3 b skal lyde:
§ 3 b Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter og infrastruktur

Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan hvert departement innen sitt myndighetsområde beslutte at et tiltak som krever bruk av sikkerhetsgradert informasjon etter sikkerhetsloven § 5-3, eller skal utføres i tilknytning til objekt eller infrastruktur som er eller vil bli utpekt som skjermingsverdig etter sikkerhetsloven § 7-1, helt eller delvis skal være unntatt fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak i § 5 og krav om tillatelse for bygge- og anleggstiltak etter § 14 eller dispensasjon etter § 15. Plan- og bygningsloven § 20-8 andre til fjerde ledd gjelder så langt de passer.

§ 4 skal lyde:
§ 4 Arealformål

Med mindre annet er bestemt i plan stadfestet med hjemmel i § 7 eller i statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4, har Marka landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) etter plan- og bygningsloven.

Restriksjoner som følger av arealplaner vedtatt før 1. september 2009 gjelder i tillegg til loven her.

§ 5 skal lyde:
§ 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak

Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes i loven her:

  • a. oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg

  • b. vesentlig endring av tiltak som nevnt under bokstav a

  • c. varig eller tidsbestemt bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under bokstav a

  • d. oppføring eller endring av bygningstekniske installasjoner

  • e. oppdeling av bruksenheter i boliger

  • f. plassering av skilt- og reklameinnretninger

  • g. plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg

  • h. vesentlige terrenginngrep

  • i. anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass

  • j. annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.

Forbudet i første ledd omfatter ikke følgende tiltak dersom disse er i samsvar med plan:

  • a. innvendige og utvendige arbeider og installasjoner på eksisterende bygning, konstruksjon eller anlegg, inkludert reparasjoner, når dette ikke øker bruksareal eller på annen måte øker bygningsmassen

  • b. fasadeendringer som ikke endrer bygningens karakter, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse

  • c. oppføring av mindre konstruksjoner som hundehus, mindre lekestuer o.l., og som enkelt kan fjernes

  • d. mindre fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke medfører mer enn 0,5 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå

  • e. forstøtningsmur inntil 1 meters høyde og som ikke er nærmere nabogrense enn 4 meter

  • f. permanent overdekking av fyringsved til egen bruk på flate som samlet ikke er større enn 5 m2 på hver eiendom

  • g. fast dekke på én uteplass på inntil 20 m2 på hver eiendom. Avstanden mellom uteplass og nærmeste nabogrense skal være minst 4,0 meter

  • h. levegg ved uteplass med høyde inntil 1,8 meter og som samlet per eiendom ikke overstiger 5 meter lengde

  • i. terrasser som har en høyde på inntil 1,0 meter fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning og samlet for hver eiendom ikke overstiger 20 m2. Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 meter, men kan ikke være overbygde. Avstanden mellom terrasse og nabogrensen skal være minst 4,0 meter

  • j. oppføring av mindre skilt som viser informasjon om løyper, turmål, natur, kulturmiljø eller serverings- og overnattingstilbud

  • k. drift og vedlikehold samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg

  • l. oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for å heve spenningsnivå og øke linjetverrsnittet når dette ikke har nevneverdig betydning for ivaretakelse av markalovens formål

  • m. vedlikehold og rehabilitering av vassdragsanlegg

  • n. nedlegging av vassdragsanlegg der dette er konsesjonspliktig etter vannressursloven § 41.

Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i andre ledd utføres i samsvar med de krav som ellers er fastsatt i eller i medhold av lov.

Departementet kan fastsette forskrift om hvilke tiltak som omfattes av paragrafen her.

§ 6 skal lyde:
§ 6 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer i Marka

Kommunale planer etter plan- og bygningsloven kan uavhengig av § 4 første ledd og § 5 første ledd åpne for følgende bygge- og anleggstiltak i Marka:

  • a. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep

  • b. tilretteleggingstiltak etter § 9 første ledd som forutsetter reguleringsplan etter bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven

  • c. idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål

  • d. offentlige infrastrukturanlegg som veger, utfartsparkeringer, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv. samt områder for igangværende råstoffutvinning

  • e. ombygging og mindre utvidelser av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger

  • f. begrenset spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Sørkedalen og Maridalen når utbyggingen er nødvendig for å opprettholde et etablert lokalsamfunn

  • g. utvidelse, modernisering eller etablering av serverings- eller overnattingsvirksomhet som har til formål å fremme, eller som samlet sett har flere fordeler enn ulemper for, friluftsliv, idrett eller naturopplevelse

  • h. tiltak som har til formål å fremme eller tilrettelegge for friluftsliv, idrett eller naturopplevelse for allmennheten

  • i. tiltak til militære formål

  • j. tiltak for å forebygge skader fra ras, skred, steinsprang eller flom og for håndtering av overvann

  • k. tiltak for å hindre, stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensning

  • l. tiltak for å forbedre eller gjenopprette tilstand i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt.

Tiltak som nevnt i første ledd krever søknad og tillatelse etter § 14.

Kommunale planer i Marka kan også videreføre eksisterende tiltak som er i tråd med tidligere vedtak om varig etablering etter loven her, eller tiltak som var lovlig etablert som varig tiltak før loven her trådte i kraft.

Myndighet etter plan- og bygningsloven § 6-4 kan fravike forbudet i § 5 ved statlig arealplan.

§ 7 skal lyde:
§ 7 Behandling av kommunale planer i Marka

Igangsetting av arbeid med kommunal plan som nevnt i § 6 første ledd krever tillatelse fra statsforvalteren. Statsforvalterens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.

Kommunens endelige vedtak om kommunal plan som nevnt i § 6 første ledd må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Slike planer skal bare stadfestes dersom de etter departementets syn lar seg forene med lovens formål. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

Første og andre ledd gjelder ikke for tiltak som omfattes av § 3 a og § 3 b om visse skjermingsverdige objekter og infrastruktur i medhold av sikkerhetsloven.

§ 8 oppheves.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Tilrettelegging for ferdsel, stier, løyper, klatreruter og områder for allmennheten

Anlegging av stier, løyper, klatreruterog områder for friluftslivsaktiviteter for allmennhetenkrever tillatelse etter § 14 dersom dette medfører oppføring av konstruksjon eller vesentlige terrenginngrep. Mindre tiltak som skilting og merking av ny trase, samt enkelt vedlikehold og forbedring av eksisterende trase, legging av klopper og liknende, rensking og bolting av klatreruter, fjerning av røtter og mindre terrenginngrep, kan gjennomføres uten søknad. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det stadfestet reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven kap. 12 og denne lovs § 7 samt tillatelse etter § 14.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tiltak etter første ledd. Det kan gis bestemmelser om at det ikke, eller bare på nærmere vilkår, skal ryddes, anlegges, merkes eller prepareres stier eller løyper innenfor bestemte områder i Marka.

Permanente tiltak etter første ledd krever samtykke fra grunneier eller fester.

Statsforvalteren kan gi offentlige myndigheter og organisasjoner med allment friluftsliv som formål rett til å anlegge, rydde, merke og preparere stier, løyper, klatreruterog områder for friluftslivsaktiviteter for allmennheten. Tillatelse kan gis for avgrensede områder eller for enkelte stier eller løyper.

Statsforvalteren kan i det enkelte tilfelle vedta at inngrep etter andre og fjerde ledd kan foretas uten forutgående samtykke. Volder tiltaket skade, kan vedkommende eier eller fester kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. De lovbestemte kostnader ved skjønnet skal erstattes grunneier eller rettighetshaver, hvis skjønnet ikke finner at det kan gjøres unntak fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. I den utstrekning det finnes rimelig kan erstatningssøkeren også tilkjennes erstatning for utgifter som har vært nødvendig for å ivareta hans tarv under skjønnssaken.

Grunneier, fester eller bruker kan kreve omlagt tiltak etter første ledd som påfører ham særlig skade eller ulempe, dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe for friluftslivet eller allmenne interesser for øvrig. For tiltak som medfører eller kan medføre vesentlig skade på naturmiljøet, kan omlegging også kreves av organisasjoner med naturvern eller friluftsliv som formål.

Krav om omlegging rettes til den som holder løypa, stien, klatreruten eller området ved like. Tvist om omlegging kan kreves avgjort av statsforvalteren.

§ 10 skal lyde:
§ 10 Regler for motorisert ferdsel

I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov. Motorferdselloven gjelder ikke i Marka. All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. På disse vilkår er nødvendig motorferdsel tillatt i forbindelse med:

  • a. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

  • b. offentlige post- og teletjenester,

  • c. person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks- og skogbruksnæring. Jakt, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse,

  • d. skånsom transport av felt elg, hjort og villsvin,

  • e. drift og vedlikehold av hytter som er åpne for allmennheten,

  • f. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,

  • g. transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, herunder dammer,

  • h. vedlikehold av eksisterende løyper, stier, turveier og områder for friluftslivsaktiviteter for allmennheten når dette er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av § 9 og gjennomføres av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter,

  • i. anlegg av nye og utvidelse av eksisterende løyper og områder for friluftslivsaktiviteter for allmennheten når dette er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av § 9 og gjennomføres av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter,

  • j. brøyting eller preparering av snødekket mark eller islagte vann for å etablere løyper, baner eller områder for friluftslivsaktiviteter for allmennheten når dette er i samsvar med bestemmelser i eller i medhold av § 9 og gjennomføres av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter,

  • k. transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak med offentlig formål,

  • l. drift og vedlikehold av eksisterende og bygging av nye energi- og kraftanlegg,

  • m. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områder som er vernet eller midlertidig vernet etter § 11.

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.

Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.

Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

Departementet kan ved forskrift forby eller begrense ferdselen med motorkjøretøy på privat veg for andre enn fastboende og besøkende til disse når ferdselen ikke har erverv, forvaltning eller oppsyn til formål eller skjer i politi, ambulanse-, brannvern- eller sikringsøyemed. Det kan fastsettes regulerende bestemmelser for ellers lovlig ferdsel med motorkjøretøy på vegene.

Departementet kan gi forskrift om adgang til bruk av elsykler i utmark i Marka og om bruken av slike sykler.

Denne loven innskrenker ikke grunneiers eller rettighetshavers adgang til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom.

§ 14 skal lyde:
§ 14 Tiltak kommunen kan gi tillatelse til

Kommunen kan uavhengig av § 5 første ledd gi tillatelse til å

  • a. gjennomføre tiltak, inkludert bruksendring, som er i samsvar med vedtatt og stadfestet kommunal plan, jf. §§ 6 og 7

  • b. anlegge tilretteleggingstiltak som nevnt i § 9 første ledd første punktum, når disse er i samsvar med vedtatt og stadfestet kommunal plan, jf. §§ 6 og 7

  • c. gjenoppføre bygninger som har gått tapt ved brann eller naturskade, og som er i samsvar med gjeldende plan

  • d. gjennomføre bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med arealformål LNF, jf. § 4 første ledd, plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav a eller § 12-5 andre ledd nr. 5.

I et vedtak om tillatelse etter første ledd skal det i vurderingen av om tillatelse skal gis, fremgå hvilken betydning tiltaket har for ivaretakelse av lovens formål, og hvordan dette er vektlagt. I saker om tillatelse til bygge- og anleggstiltak i landbruket skal søknadsbehandlingen begrenses til å kontrollere at tiltaket har landbruksformål, inngår i et område med arealformål LNF etter § 4 første ledd, plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav a eller § 12-5 andre ledd nr. 5 og er i samsvar med eventuelle planer som nevnt i første ledd bokstav a.

Dersom et tiltak utløser krav om reguleringsplan etter bestemmelse i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal det foreligge stadfestet reguleringsplan for tiltaket før kommunen kan gi tillatelse etter første ledd.

§ 15 skal lyde:
§ 15 Dispensasjon

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene i § 4 første ledd, § 5 første ledd og § 10 første ledd samt fra bestemmelser i plan fastsatt med hjemmel i § 7 andre ledd. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak etter bestemmelsen her.

Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering anses for å være klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. Det kan ikke dispenseres fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven eller andre saksbehandlingsregler.Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

I vurderingen av om dispensasjon skal gis, skal kommunen legge særlig vekt på uttalelser fra direkte berørte statlige eller regionale myndigheter. Vurderingen skal fremgå av vedtaket. Kommunen skal gi myndigheter som har uttalt seg, kopi av vedtaket.

§ 16 skal lyde:
§ 16 Klage

Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak etter denne lov. Miljødirektoratet er klageinstans for statsforvalterens vedtak. Statsforvalteren og fylkeskommunen kan av eget tiltak påklage kommunens vedtak etter § 15 og andre vedtak som kommunen fatter i medhold av denne lov. Ellers gjelder reglene om klage i forvaltningsloven tilsvarende.

§ 17 skal lyde:
§ 17 Tilsyn og kontroll

Kommunen og statsforvalteren skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet med denne lov.

Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Kommunen avgjør på hvilke områder det skal føres tilsyn. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier med minst mulig belastning for miljøet.

Ved tilsyn skal den som blir kontrollert eller den ansvarlige for virksomheten gi tilsynsmyndigheten nødvendig bistand og opplysninger. Tilsynsmyndigheten kan stanse personer, fartøyer og motorkjøretøyer dersom dette er nødvendig for utøvelsen av tilsynet.

Kommunen og statsforvalteren kan påpeke plikt etter andre lover som er av betydning for formålet med denne lov og skal melde antatte brudd på plikter etter annet lovverk til ansvarlig tilsynsmyndighet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tilsyn, kontroll og rapportering.

Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a Plikt til å forfølge ulovligheter

Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om å ikke forfølge en overtredelse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 19 skal lyde:
§ 19 Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir gjennomført, kan kommunen eller statsforvalteren fatte vedtak om tvangsmulkt.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelsen av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fastsatt frist for retting av forholdet. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse inntreffer. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt.

Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for overtredelsen. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 20 første ledd skal lyde:

Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller i medhold av § 5, § 6, § 9, § 10, § 11, § 17 eller § 18.

II

I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag skal § 2 nytt sjette ledd lyde:

For områder som omfattes av markaloven, gjelder markaloven §§ 10 og 15 i stedet for loven her.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal gjelde fra forskjellig tid.

  • 2. Beslutninger om delegering av myndighet med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil annet blir bestemt i eller i medhold av loven her.

Presidenten: Det vert votert over I § 5 fyrste ledd, § 6 fyrste ledd, § 14 andre ledd og § 15 tredje ledd.

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 mot 6 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.58)

Presidenten: Det vert votert over resten av I og II og III.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Stortinget går då tilbake til handsaminga av dagens kart.