Presidenten [12:00:14 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:00:46 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for arbeidet med proposisjonen, som
gjelder endringer i genteknologiloven. Det er en lovendring som
skal gjøre det enklere å drive forskning og innovasjon med genmodifiserte
organismer innenfor trygge rammer.
Hovedforslaget i proposisjonen er at godkjenning for
utprøving av legemidler som inneholder genmodifiserte organismer,
også kalt GMO, til mennesker, skal kunne gis uten vurdering av bærekraft,
samfunnsnytte og etikk, de såkalte BSE-kriteriene. Det samme kan
i visse tilfeller gjelde for annen forsøksutsetting i forskning. Det
foreslås også at forsøksutsetting av andre genmodifiserte organismer
i forskningsøyemed etter vedtak fra ansvarlig myndighet kan skje
uten vurdering av de samme BSE-kriteriene. I tillegg åpnes det for
at kravene til konsekvensutredning særlig knyttet til helse- og
miljørisiko kan lempes i noen tilfeller, der dette anses som forsvarlig.
Komiteens flertall støtter de forslagene som
ligger til endring i genteknologiloven. Flertallet mener at forslagene
har blitt tilstrekkelig belyst i forbindelse med utarbeidelse av
NOU 2023: 18, Genteknologi i en bærekraftig fremtid, samt den høringen
som var etterpå.
Et mindretall i komiteen peker på at endringene
vil svekke miljø- og bærekraftshensynene i genteknologiloven, og
ønsker heller en ny høring av de forslagene som foreligger.
Senterpartiet er fornøyd med forslagene til endringer
i genteknologiloven, og vi mener at dette er en viktig sak. I Norge
skal vi fortsatt ha en restriktiv tilnærming til GMO som legger
føre-var-prinsippet til grunn, men samtidig må vi hensynta de gevinstene
som samfunnet kan oppnå gjennom enkeltliberaliseringer og forenklinger.
Loven trenger en oppdatering, og det er bra at dette kommer nå.
Jan Tore Sanner (H) [12:03:26 ] : Bare en kort merknad fra
min side:
Høyre slutter seg til forslaget, og vi er glad
for at det er et bredt flertall som gjør det. Vi er også glad for
at det nå kommer forslag som innebærer både forenklinger og et større
rom for innovasjon. Når jeg likevel tar ordet, er det fordi dette
forslaget bygger på genteknologiutvalgets utredning, NOU 2023: 18,
og det var et flertall i dette offentlige utvalget som ønsket å
gå lenger. Flertallets forslag følges ikke opp fra regjeringens
side. Flertallets forslag ville innebåret en ytterligere deregulering
av genredigerte organismer.
Høyre har, sammen med Venstre, i innstillingen ikke
noe avvikende forslag, men vi ber regjeringen følge utviklingen
nøye. Dette er et område hvor det er en utvikling også i EU, og
det som skjer i EU, har jo også stor betydning for oss i Norge.
Så vi ber regjeringen om å følge utviklingen, særlig utviklingen
i EU, vårt største marked, og eventuelt komme tilbake til Stortinget
med en ytterligere justering, hvis det viser seg hensiktsmessig, på
et senere tidspunkt.
Seher Aydar (R) [12:05:17 ] : Regjeringen har lagt fram en
proposisjon som helt tydelig slår fast at bærekraft, samfunnsnytte,
etikk og helse- og miljørisiko skal vurderes mindre enn i dag når
det gjelder forsøk med GMO.
Det finnes en juridisk barriere for Norge,
om vi skal forby GMO fra andre land, ved at lovteksten understreker
at Norge må vise at et produkt medfører risiko før vi kan legge
ned forbud mot dette. Før det skjer en liberalisering av GMO-regelverket,
forventer vi at det er gjennomført en grundig høring av konsekvensene
av lovforslagene som fremmes. Rødt understreker i merknadene, sammen
med Kristelig Folkeparti, at dette ikke er gjort.
Det vises i proposisjonen til en høring for
fem år siden av kun delvis like forslag. Så vises det til en høring
av en NOU om genteknologi, et utvalg som hadde helt andre og vidtrekkende
anbefalinger, som ville vært i strid med gjeldende EU-direktiver.
Vi mener at lovendringene burde vært på en åpen og grundigere høring enn
bare den korte høringen Stortinget selv hadde, som fikk begrenset
spredning og oppmerksomhet.
Det vi mener må skje, er at saken sendes tilbake
til regjeringen. Forslagene om å svekke vurderingene av bærekraft,
samfunnsnytte, etikk og helse- og miljørisiko og å gjøre det vanskeligere
å forby utenlandsk genteknologi må på egen høring. De må også behandles
av regjeringen igjen og legges fram for Stortinget på nytt.
For å klargjøre at det er det vi mener må skje,
har vi levert et løst forslag. Vi trekker dermed vårt opprinnelige
mindretallsforslag, forslag 1, fra voteringen. Det har skjedd i
dialog med bl.a. Kristelig Folkeparti. Jeg tar derfor kun opp det
løse forslaget vårt.
Presidenten [12:07:08 ]: Da har representanten
Seher Aydar redegjort for forslagene og tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [12:07:26 ] : Genteknologien har utviklet
seg raskt de siste tiårene og kan bidra positivt på en rekke samfunnsområder.
Skal en så kraftfull teknologi kunne brukes på en forsvarlig måte,
må den reguleres. Dagens krav til at alle GMO-er skal helse- og miljørisikovurderes,
spores og merkes, må opprettholdes. Det samme gjelder kravet om
at levende GMO-er skal være samfunnsnyttige, etisk forsvarlige og
bidra til bærekraftig utvikling. Endringene vi gjør i dag, ivaretar disse
grunnpilarene i GMO-reguleringen.
I fjor avslo Miljødirektoratet en søknad om
forsøkutsetting av steril oppdrettslaks. Vitenskapskomiteen for
mat og miljø «konkluderer derfor med at forsøket utgjør en potensielt
høy risiko for ville laksebestander» i sin risikovurdering. Dette
viser at genteknologiloven fungerer. Eksempelet med den sterile
laksen viser hvor viktig det er at vi har åpne høringer, og ikke
minst hvor viktig det er med uavhengig forskning som kan si noe om
mulige konsekvenser for miljøet før vi setter levende GMO-er ut
i naturen.
Retten til å gjøre informerte valg er en grunnleggende
forbrukerrettighet. Denne rettigheten har vært helt sentral i GMO-reguleringen
i Norge og EU. I forbindelse med prosessen i EU om ny regulering
av genmodifiserte planter står forbrukerorganisasjoner over hele
Europa sammen i kravet om at alle GMO-er fortsatt må spores og merkes.
SV er enig med forbrukerorganisasjonene og ber regjeringen arbeide
for at regelverket i EU ikke svekkes på dette området.
EUs forordning om genmodifisert mat og fôr
er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. En eventuell innlemmelse av
forordningen må ikke innskrenke mulighetene vi har til å stille
krav til at levende GMO-er skal være samfunnsnyttige, etisk forsvarlige
og bidra til bærekraftig utvikling. Det er en mulighet vi har hatt
helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.
EU behandler i disse dager forslag til ny regulering av
genmodifiserte planter. SV er bekymret for at krav til miljørisikovurderinger,
åpenhet og valgfrihet kan svekkes i denne prosessen. SV ber derfor
regjeringen arbeide overfor EU for å forhindre at det skjer, og
for at grunnpilarene i GMO-reguleringen i Norge og EU kan videreføres.
Ola Elvestuen (V) [12:10:26 ] : Selv om denne saken egentlig
gjelder det jeg vurderer som mindre endringer i genteknologiloven,
er det et veldig viktig tema – om hvordan vi forholder oss til genmodifiserte
organismer, og også hvordan vi forholder oss til den teknologiutviklingen
som pågår i et veldig raskt tempo.
Når det gjelder selve denne saken, er Venstre
enig i at vi kan gjennomføre disse mindre endringene. Vi mener også,
som det argumenteres for i saken, at dette kan være med på å stimulere
til forskning og bidra til innovasjon innenfor feltet og inn mot
legemidler. Som det ble omtalt her nå, er det også en omtale her
om endring i fôrforskriften. Der vil jeg bare si at vi fra Venstres
side registrerer at den er i saken, men vi tar ikke stilling i denne
saken til hvordan vi vil forholde oss til den når den kommer.
Som representanten Sanner tok opp, er vi med
på en merknad som ser på genteknologiutvalget. Genteknologiutvalget
var delt i sin innstilling fra 2023, og da er det egentlig det flertallet
som foreslo mer nivådelt regulering, med deregulering, åpning for
mer bruk av genredigerte organismer og CRISPR-teknologi som en del
av det, hvor det ikke er genmodifisering på tvers av arter.
Fra Venstres side er vi åpne for at man kan
være mer åpne innenfor den teknologien. Det er viktig at regjeringen
følger med på utviklingen og ser på hvordan regelverksutviklingen
skjer innenfor EU, og kommer raskt tilbake til Stortinget når det
vil være riktig å komme med forslag der. Med CRISPR-teknologi og
genredigerte organismer tror vi det er mulig også å oppnå store
miljøgevinster, og også gevinster på andre områder, uten at det øker
risikoen for en negativ utvikling innenfor biologisk mangfold og
naturen. Vi støtter innstillingen.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:13:01 ] : Utgangspunktet
da genteknologiloven ble vedtatt i 1993, var at risiko for helse
og miljø skulle utredes før GMO-er kunne godkjennes og tas i bruk.
Den norske genteknologiloven har i tillegg krav om at vi skal vurdere
kriteriene samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Med genteknologiloven
som ramme fatter vi våre vedtak på et godt opplyst grunnlag. Sett
i retrospekt har loven stått seg bra over tid, og den har også vært
til inspirasjon for utvikling av tilsvarende lovgivning i andre
land. Samtidig må vi hele tiden passe på at lovverk, forvaltningspraksis og
ressursbruk er risikoproporsjonale og hensiktsmessige.
Denne proposisjonen er et ledd i regjeringens
oppfølging av NOU-en til genteknologiutvalget, «Genteknologi i en
bærekraftig fremtid» fra 2023. Proposisjonen innebærer ingen drastiske
grep, men vi foreslår enkelte forsiktige og fornuftige oppmykinger
innenfor vårt EØS-rettslige handlingsrom. Noen av endringene gjelder
generelt; andre gjelder spesifikt for GMO-legemidler. Vi mener at
dette kan stimulere til økt forskning og innovasjon. Terskelen for
å få godkjenning etter loven senkes noe. Samtidig skal dette ikke
gå på bekostning av risiko.
Som det framgår av proposisjonen, tar regjeringen sikte
på å gjennomføre også andre endringer i regelverk og praksis, som
gjelder klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker. Det vil
gjøre det lettere å ta denne typen legemidler i bruk.
Jeg er glad for å se at et stort flertall i
komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen. Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre ber regjeringen følge utviklingen, særlig i
EU, og eventuelt komme tilbake på et senere tidspunkt med ytterligere
justeringer i lovverket. Regjeringen kommer til å følge med på rettsutviklingen som
skjer, og vurdere behovet for å endre loven, i tillegg til forslagene
som fremmes nå.
Kristelig Folkeparti og Rødt mener justert
ordlyd i § 10 a krever ny høring. Det er jeg uenig i. Mindre justeringer
i en foreslått ordlyd som dette etter høring krever ikke ny høring.
Jeg vil også presisere at dette er en lovteknisk endring, og Klima-
og miljødepartementet vil praktisere bestemmelsen som før. Det er
derfor, mener jeg, ingen grunn til å utsette behandlingen av proposisjonen,
og jeg er glad for at det ser ut til at et bredt flertall stiller
seg bak den.
Presidenten [12:15:27 ]: Ingen har bedt
om replikk, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.