Presidenten [14:37:04 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [14:37:38 ] (ordfører for saken): Saken
dreier seg om at Stortinget skal samtykke til ratifikasjon av en
avtale av juni 2023 under havrettskonvensjonen om bevaring og bærekraftig
bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
Det er en gjennomføringsavtale under havrettskonvensjonen. Den ble
som sagt vedtatt i juni 2023, og den ble undertegnet av Norge i
september 2023. Avtalen styrker og videreutvikler havrettens regler
for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i
områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
Energi- og miljøkomiteen støtter som helhet
ratifiseringen av denne avtalen. Den er særlig viktig for å sørge
for å ivareta havmiljøet i internasjonale farvann.
Det er viktig å si at denne ratifiseringen
henger sammen med et lovforslag som vi har hatt oppe tidligere,
Prop. 59 L for 2024 –2025, som det foreligger en innstilling på.
Denne ratifiseringen har også vært til uttalelse i utenriks- og
forsvarskomiteen, der en samlet komité slutter seg til forslaget.
Til slutt: Jeg er glad for at vi får denne
behandlet nå, sånn at den norske ratifiseringen av avtalen kan tas
med av regjeringen inn i den store havkonferansen som skal være
i Nice i juni.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:39:39 ] : Havet og vår
nærhet til det har en helt sentral betydning for norsk utenriks-,
utviklings-, nærings- og sikkerhetspolitikk. Norge er en viktig
havnasjon. Et sunt hav fylt av liv er en grunnleggende forutsetning
for den norske havøkonomien. Havretten fastsetter statenes rettigheter,
handlefrihet og plikter på havet. FNs havrettskonvensjon har siden
den ble vedtatt i 1982 satt rammene for all aktivitet til havs.
Vi vet samtidig at havet er under press, og
det er av ulike grunner: Klimaendringer, forurensning, forsøpling
og overfiske. Dette har skapt et behov for tydeligere rettslige
virkemidler for å avbøte det økende presset på havet. Internasjonalt
har fokuset på bevaring av havet økt, og i 2022 kom det politiske
målet om å bevare minst 30 pst. av verdens havområder innen 2030,
gjennom vern og såkalte andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak.
Avtalen Stortinget skal ta stilling til ratifikasjon
av i dag, svarer på dette behovet ved å etablere klare og bindende
traktatregler som alle parter må forholde seg til. Dette er en avtale
under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av
marint biologisk mangfold i områdene som ligger utenfor nasjonal
jurisdiksjon. Den ble vedtatt ved konsensus i FNs hovedkvarter i
New York 19. juni 2023, og Norge undertegnet avtalen 20. september
2023.
Avtalen styrker og videreutvikler havrettens
regler for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold
i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, dvs. utenfor 200-milssonene
og nasjonale kontinentalsokler ved å etablere nye rettslige virkemidler.
Avtalen har en klar merverdi for havmiljøet
i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon:
Den legger opp til tettere samarbeid
for et sunnere hav på tvers av sektorer og organer.
Den åpner for å etablere marine verneområder i områder utenfor
nasjonal jurisdiksjon.
Den inneholder en forsterket plikt til å se på konsekvensene
av aktivitet som kan være skadelig for det marine miljøet i områder
utenfor nasjonal jurisdiksjon.
Den regulerer marine genetiske ressurser.
Den skal bidra til å heve kompetansen og dele kunnskap om
havforvaltning, slik at alle land kan bruke og ta vare på havet.
I sum er denne avtalen er et stykke havpolitisk
historie som jeg er sikker på at Jens Evensen kunne nikket anerkjennende
til.
Som sentral havnasjon har regjeringen hatt
et mål om at Norge skal ratifisere denne avtalen så tidlig som mulig
og i tide til FNs havkonferanse, som finner sted i Nice 9.–13. juni
i år. Gjennomføring av avtalen vil kreve lovendringer, og Stortinget
har tidligere behandlet lovproposisjon 59 om Lov om bevaring og
bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal
jurisdiksjon, og jeg er glad for at man nå også får tatt stilling
til denne ratifikasjonen.