Presidenten [10:05:01 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er Heidi Greni, som er sakens
ordfører. – Greni er ikke til stede. Da går vi videre på talerlisten,
og da er det Tobias Drevland Lund. Nå får du være litt saksordfører
også!
Tobias Drevland Lund (R) [10:05:50 ] : Takk for det, president.
Jeg håper kanskje saksordføreren kan redegjøre for saksordførerens
egen del, men jeg tenkte i hvert fall jeg skulle ta opp Rødts synspunkter
i denne saken.
I likhet med at solen står opp i vest, og at
vår kommer etter vinter, kommer det aldri som en overraskelse at
Fremskrittspartiet fremmer forslag om å stramme inn innvandringspolitikken,
og denne gangen er det statsborgerskap som de gyver løs på.
Vi har et regelverk for å få norsk statsborgerskap
i dag som er strengt, uten å være helt urimelig. Det følger av lovens
strenge krav for utlendinger som ønsker å søke om statsborgerskap
i Norge. På samme tid sikres det at barn av norske statsborgere
får statsborgerskap i riket, enten de bor her eller ikke, og uavhengig
av foreldrenes valg av sivil status. Barn skal ikke lide som følge
av foreldrenes valg.
Det skal henge høyt å ha statsborgerskap i
Norge, og det er helt riktig, for statsborgerskapet gir enkeltindivider
en rekke rettigheter som er viktige for vårt demokrati. Rødt mener
det er et gode for samfunnet at folk som bor her, og som tenker
å bli boende her, skal kunne få norsk statsborgerskap når de oppfyller
lovens krav. Å ha norsk statsborgerskap gir deg rett til å stemme
i stortingsvalg, det gir deg rett til å stille til valg til denne
salen som vi nå er i, og det gjør at en person har rett til pass
– for å nevne noen viktige rettigheter.
Det at Norge fremdeles er et av få land som
praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten noen form for foreldelsesfrist,
er et stort problem. Er det én ting vi burde endret med statsborgerskapsloven,
så er det nettopp det. Når det åpnes en tilbakekallsvurdering, eller
sak, har det store konsekvenser for dem det gjelder, og deres nærmeste.
Det er svært inngripende, og saksbehandlingstiden har i en betydelig
andel saker vært på over fem år. Det er fem år med usikkerhet og
en enorm belastning for dem det gjelder, og de aller nærmeste. Det gis
heller ikke rettshjelp i forbindelse med intervjuet hos politiet,
og som vanlig vurderes ikke alltid hensynet til barnets beste i
slike saker.
Det er også verdt å nevne at for lovbrudd som
folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, terrorhandlinger
– alt dette som har en strafferamme på 15 år – inntrer ikke foreldelse.
Det skjer heller ikke for drap, mordbrann, der noen omkommer, voldtekt
eller fullbyrdet seksuell omgang med barn under 18 år. Men når det
gjelder statsborgerskapsloven, er det altså ingen foreldelse. Det
er derfor helt ubegripelig at det ikke finnes en foreldelsesfrist
på brudd på statsborgerskapsloven. Rødt stemmer derfor imot alle
forslagene og skulle heller ønske at vi hadde en annen innretning
på denne debatten enn det vi har her i dag.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:09:09 ] : Et statsborgerskap
har røtter helt inn i kjernen av nasjonalstaten. Det er et synlig
bevis på hvem du er, og hvor du hører til. Norsk statsborgerskap
gir rettigheter som stemmerett og valgbarhet i tillegg til andre
grunnleggende rettigheter, som retten til opphold, rett til å ta
arbeid i riket samt retten til å inneha et pass. Norsk statsborgerskap
skal henge høyt og samtidig bidra til god integrering.
Ved innføringen av statsborgerloven av 2005
var en viktig vurdering at barn ikke skal lide som følge av foreldrenes
valg av sivil status. Arbeiderpartiet mener det fortsatt er et riktig
og viktig prinsipp. Vi mener det heller ikke bør stilles andre krav
til forholdet mellom barn og foreldre i statsborgerloven enn at
foreldreskapet følger av barneloven.
Vi er enig i at dagens vilkår for å få innvilget
norsk statsborgerskap ligger på et riktig nivå for å balansere behovet
for kontroll, samtidig som innvandrere som fyller vilkårene for
statsborgerskap, gis mulighet til å formalisere sin tilknytning
til riket og ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap
gir.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet innhenter nå
kunnskap for å vurdere om dagens krav er hensiktsmessige. Som følge
av dette skal det vurderes nærmere hvorvidt kravet til ferdigheter
i norsk muntlig bør heves ytterligere. Prøven i grunnleggende norske
verdier, som representantene etterspør, er allerede på plass gjennom statsborgerprøven.
En person som søker om norsk statsborgerskap,
må ha utholdt en karenstid før statsborgerskap innvilges dersom
vedkommende er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. Retten
til statsborgerskap ved svært langvarig fengselsstraff utsettes
så lenge personen i praksis kan miste muligheten til å oppnå norsk
statsborgerskap.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med
en revisjon av statsborgerloven hvor det vurderes hvordan regelverket
kan bli enda mer digitaliserings- og automatiseringsvennlig, og
mener hensynet til likebehandling og automatiseringsvennlighet bør
veie tungt når nye vilkår for statsborgerskap vurderes.
Erlend Wiborg (FrP) [10:11:48 ] : Aller først tar jeg opp de
forslag Fremskrittspartiet har i innstillingen.
Norsk statsborgerskap er noe som skal henge
veldig høyt, men dessverre er det ikke det som er realiteten. Tall
fra UDI viser at Norge i fjor delte ut 27 276 statsborgerskap. Hvis
vi sammenligner med Danmark, delte de ut 6 255 statsborgerskap på
samme tid.
Fremskrittspartiet ønsker, som sagt, å stramme
inn reglene, for utgangspunktet når personer kommer til Norge, f.eks.
gjennom kvoteflyktningordningen eller som asylsøker, er jo at personen
skal tilbake når det blir fred i hjemlandet, og være med og bygge
det opp. For personer som har kommet til Norge av andre grunner, kan
det være aktuelt å bli norsk statsborger, men da mener Fremskrittspartiet
at vi må våge å stille noen klare krav. Det ene er at du er fullintegrert
i det norske samfunnet, at du snakker og forstår norsk tilfredsstillende, sånn
at du faktisk kan ta del i det samfunnet du ønsker å bli en del
av, og det samfunnet du ønsker å bli borger i. Vi foreslår å øke
kravet til hvor lenge man må ha vært i Norge, til minst ti år.
Det er også noe annet som er veldig viktig
utover språk, og det er hvilket verdisyn man har. Det at mennesker
er forskjellige, er i utgangspunktet positivt, men noen grunnleggende
verdier må vi ha felles. Det er de verdiene Norge er bygget på,
som er selve grunnmuren i samfunnet: å akseptere at Norge er bygget
på demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og rettsstaten. Det
er noe alle må akseptere, og det mener Fremskrittspartiet at vi
også må stille krav om når det gjelder innvilgelse av statsborgerskap.
Så bør det være en selvfølge at du er selvforsørgende hvis
du ønsker å bli norsk statsborger, for det blir veldig galt om du
skal skyve finansieringen av ditt liv over på skattebetalerne når
du kommer og søker om statsborgerskap.
Sist, men ikke minst: Fremskrittspartiet er
klare på at personer som er kriminelle, ikke bør kunne bli norske statsborgere.
Derfor sier vi at hvis du er dømt til ubetinget fengsel i over 90
dager, skal du også miste retten til å bli norsk statsborger.
Presidenten [10:14:45 ]: Representanten
Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:15:06 ] : SV meiner at krava
til statsborgarskap er strenge nok som dei er, og at det vil vere
fleire negative enn positive effektar av ei eventuell innstramming,
slik som er føreslått i denne saka, med å forlengje butida til 10 år
og strengare krav til norskferdigheiter enn det som er i dag.
Kravet til norskferdigheiter blei heva frå
A2 til B1 så seint som i 2022. Eg meiner at å heve dette kravet
ytterlegare har lite for seg. Det føregår ei IMPECT-undersøking
som like gjerne kan vise at kravet bør senkast eller praktiserast
meir lempeleg. Å krevje språkmeistring på B2-nivå vil vere uforholdsmessig
overfor personar som kanskje har lærevanskar eller funksjonshindringar
som gjer det vanskeleg å greie slike krav, eller som grunna forfølging
og krig kanskje ikkje har fått grunnleggjande skulegang før dei
kom til Noreg, og difor kanskje slit med slike høge krav – ikkje
fordi dei ikkje vil, men fordi det blir uoppnåeleg. Det er både
ynskjeleg og bra at utlendingar lærer seg norsk, men eg meiner det
er mange eksempel på at menneske kan vere ressurspersonar og svært
gode norske statsborgarar utan å prestere i norsk på eit akademisk
nivå.
Eg meiner det er viktig å la menneske som har
lovleg opphald, og som har budd lenge i landet, få ta del i demokratiet,
med dei plikter og rettar som fylgjer med eit statsborgarskap og
norsk lov. Det er viktigare enn å forsøkje å skape utryggleik rundt
livet til folk med stadig å stramme inn på reglane, og gjennom det
sende signal om at vi ikkje vil at dei skal vere her, at dei ikkje
får vere ein del av vår flokk.
Viss ein ynskjer inkludering, viss ein ynskjer
eit samfunn med like lover for alle og like rettar for alle, tenkjer
eg at når ein har budd mange år i landet, har lovleg opphald som
gjev grunnlag for å søkje statsborgarskap, og oppfyller krava som
er lagt til det, så er det ei fin ordning. Eg støttar ikkje dette
forslaget om å stramme inn ytterlegare. Eg trur det vil verke meir
splittande enn samlande i det norske samfunnet.
Mudassar Kapur (H) [10:17:51 ] : Det er selvfølgelig viktig
at det settes strenge og tydelige krav til innvilgelse av statsborgerskap.
Man må bl.a. kunne snakke norsk på et nivå som gjør at man kan delta
i arbeidslivet, ta del i sivilsamfunnet og ha kontakt med andre
i samfunnet. Videre må man, som mange vet, allerede i dag også bestå
en egen prøve. Jeg vil i den anledning trekke fram at jeg kjenner
veldig mange som har lang, lang fartstid i Norge, i flere generasjoner,
som noen ganger kan slite med å bestå denne prøven. De som tar den og
består den, er flinke.
Da Høyre satt i regjering, strammet vi inn
kravene for statsborgerskap, men det kan selvfølgelig være viktig og
riktig fortløpende å vurdere eventuelle ytterligere endringer i
dagens regelverk for statsborgerskap, bl.a. høyere krav til språkkompetanse.
Norsk statsborgerskap skal henge høyt og samtidig bidra til god
integrering. Vi har i en sak senere i dag fremmet en rekke forslag på
innvandringsfeltet, herunder et forslag om å evaluere og utrede
om språkkravet for statsborgerskap skal skjerpes, men vi mener at
endringer framover må være basert på grundig evaluering og utredning,
og ikke minst sørge for at man når det målet man ønsker seg med
den type endringer. Derfor vil ikke Høyre stemme for de forslagene
som ligger på bordet nå. Vi vil komme tilbake igjen til andre forslag
innenfor samme feltet senere i dag.
Heidi Greni (Sp) [10:19:47 ] (ordfører for saken): Først må
jeg beklage at jeg var for sen til saksordførerinnlegget i starten
av debatten.
Fremskrittspartiet fremmer et representantforslag med
fire tilhørende forslag om å stramme inn reglene for statsborgerskap.
Disse går ut på å stille krav om at unger som er født i utlandet
med norsk mor eller far, må ha fast tilknytning og samvær med den
biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet,
innføring og krav om bl.a. ti års botid, krav om selvforsørgelse, med
unntak for alderspensjonister, og krav om at den som søker, skal
bidra til å integrere ektefelle, partner og barn.
Statsråden viser i sitt brev til at i henhold
til statsborgerloven fra 2005 blir barn norsk statsborger ved fødselen
dersom faren eller moren er norsk statsborger, og foreldreskapet
følger av barneloven. Man må ha utholdt en karenstid før statsborgerskap
innvilges dersom vedkommende er ilagt straff eller strafferettslige
særreaksjoner. Med karenstid menes en form for ventetid der søknad
om statsborgerskap ikke kan innvilges. Reglene om beregning av karenstid
framgår av statsborgerloven og statsborgerforskriften. Det vises
videre til at i 2017 hadde regjeringen Solberg på høring et forslag
om å øke kravet til oppholdstid i hovedregelen om erverv av norsk
statsborgerskap. I Prop 130 L gikk regjeringen Solberg bort fra
dette og foreslo i stedet å øke kravet til oppholdstid i hovedregel
fra sju til åtte år. Dette trådte i kraft 1. januar 2022. Departementet
er i gang med en revisjon av statsborgerloven der det vurderes hvordan
regelverket kan bli enda mer digitaliserings- og automatiseringsvennlig.
Statsråden mener hensynet til likebehandling og automatiseringsvennlighet
bør veie tungt når nye vilkårene for statsborgerskap vurderes.
Senterpartiet mener at norsk statsborgerskap
skal henge høyt og samtidig bidra til god integrering. Statsborgerskap
gir rettigheter som stemmerett og valgbarhet, i tillegg til andre
grunnleggende rettigheter, som rett til opphold, rett til å ta arbeid
i riket samt rett til å inneha pass. De fleste rettigheter nordmenn
har, er ikke knyttet opp til statsborgerskap.
Senterpartiet mener det er viktig at det settes
strenge og tydelige krav til innvilgelse av statsborgerskap. Vi mener
at det å være norsk statsborger er synonymt med å være norsk. For
å få innvilget statsborgerskap må man kunne snakke norsk på et nivå
som gjør at man kan delta i arbeidslivet, ta del i samfunnslivet
og ha kontakt med andre i samfunnet. Derfor ber vi regjeringen komme
tilbake med en sak om vilkår for statsborgerskap.
Presidenten [10:22:35 ]: Heidi Greni
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [10:22:49 ] : Vi diskuterer i dag et
representantforslag som tar til orde for innstramminger i reglene
for norsk statsborgerskap. Forslagene reiser viktige spørsmål om
tilhørighet, krav, ansvar og fellesskap.
Statsborgerskap er inngangsbilletten til demokratisk
deltakelse og å delta fullt ut i det norske fellesskapet. Statsborgerskap
gir rett til å stemme ved stortingsvalg, tilgang til norsk pass,
konsulær bistand og trygghet mot utvisning. Det åpner også døra
til stillinger i staten som krever statsborgerskap. Derfor mener
jeg det er helt riktig at vi fortsetter å stille krav, men kravene
må også være rett utformet.
Vi må fortsatt ha kontroll med hvem som får
norsk statsborgerskap. I tilfeller der folk får innvilget statsborgerskap
på falske premisser, har vi mulighet til å tilbakekalle statsborgerskapet,
og statsborgerskap kan også tapes av hensyn til grunnleggende nasjonale
interesser. Vi stiller krav til botid, språkferdigheter og samfunnsforståelse
også i dag.
Med krav om ti års botid, et akademisk språknivå
og inntekt de siste fem årene på 3,2 G, risikerer vi at mange mennesker
som allerede er en del av det norske samfunnet, forblir uten stemmerett,
uten full deltakelse og uten den tryggheten statsborgerskapet gir.
Jeg er usikker på hva annet vi potensielt oppnår med det enn at
færre mennesker føler de hører til i landet vårt.
Jeg mener at statsborgerskap skal være noe
man kan oppnå gjennom innsats og deltakelse. Det skal ikke være forbeholdt
de mest ressurssterke. Vi må stille krav, men vi må også bidra til
at det er mulig for folk å oppfylle de kravene vi stiller. Det handler
om å bygge et samfunn der folk føler seg hjemme, der de får mulighet
til å bidra, og der vi anerkjenner at tilhørighet handler om mer
enn fødested og inntekt. Det handler også om myndighetenes behov
for kontroll med hvem som har norsk statsborgerskap. Jeg mener disse
hensynene ivaretas godt med de reglene vi har i dag – regler som
for øvrig ble fastsatt da forslagsstillerne selv var en del av det
flertallet som stemte det igjennom.
Presidenten [10:25:03 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3
Sakene nr. 4 og 5 blir behandlet under ett.