Presidenten [16:33:39 ]: Etter ønske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Tove Elise Madland (A) [16:34:12 ] (ordførar for saka): Som
saksordførar vil eg takka komiteen for samarbeidet om Prop. 121 L
for 2024–2025. Ein samrøystes komité står bak innstillinga. Forslaga
i lovproposisjonen er ny meldeordning for alvorlege hendingar i
helse- og omsorgstenesta. Føremålet er å styrkja pasient- og brukartryggleiken
og å styrkja arbeidet med læring og forbetring for å kunna unngå
at alvorlege hendingar skjer i framtida. Eg reknar med at dei ulike
partia vil gje sine syn til kjenne vidare i debatten.
Tillit – ordet som blir skrive likt begge vegar
– er eit fint ord. Skal innbyggjarane ha tillit til vår felles helseteneste,
må dei vera trygge på at den hjelpa dei får, er god. For Arbeidarpartiet
har det vore viktig gjennom denne lovproposisjonen å styrkja pasienttryggleiken.
Dessverre skjer det alvorlege hendingar i helsetenesta. Dette er hendingar
som sjølvsagt aldri skulle ha skjedd, og det er alvorleg for den
tilliten innbyggjarane har til vår felles helseteneste. Nettopp
difor er denne lovendringa om å gå frå ei varselordning til ei meldeordning
viktig.
Etter mange år i den kommunale helse- og omsorgstenesta
veit eg at det å varsla om alvorlege hendingar kan vera vanskeleg.
Samtidig er det å kunna seia frå om alvorlege hendingar sanksjonsfritt
viktig. Å melda avvik er krevjande. Fagfolka våre strekkjer seg
langt i sitt daglege arbeid. Me må sikra ordningar som gjev dei
den tryggleiken dei treng for å våga å melda. Det meiner eg me gjer
gjennom denne lovendringa.
Når alvorlege hendingar skjer, må det vera
rom for gjennomgang av episoden, slik at ein kan læra og forbetra
helsetenesta. Dette gjev ikkje berre helsepersonellet tryggleik,
men det sikrar òg pasientar og pårørande. Å ha ei ordning der pasient
og pårørande får tilgang til informasjon og vil ha rett til å uttala
seg, er avgjerande for at me skal ha tillit til helsetenesta vår
òg i framtida.
At Statsforvaltaren får ei rolle som regional
tilsynsmyndigheit har vore viktig for Arbeidarpartiet. Statsforvaltaren
er tett på verksemdene og har òg lokalkunnskap. I eit nytt fjerde
ledd i helsetilsynslova blir det føreslått at Statsforvaltaren på
grunnlag av meldingar og rapportar skal rettleia verksemdene, støtta
opp om styringssystema i verksemda og deira systematiske arbeid for
å førebyggja, avdekkja, avverja og læra av alvorlege hendingar.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [16:37:00 ] : Takk til saksordføreren
for en god redegjørelse av saken. Vi er jo i stor grad enige i komiteen.
Det er viktig å ha en meldeordning som styrker pasient- og brukersikkerheten,
og som styrker arbeidet med læring og forbedring. Det er særlig
viktig for dem som opplever uønskede og alvorlige hendelser. Det
finnes ikke noe mer vanskelig å stå i, verken for den det gjelder,
de pårørende eller helsepersonellet. Det er viktig at vi er trygge
på at vi har både en kultur for å varsle og si fra og en veldig
tydelig ordning og kultur for å lære.
Det vi har vært noe uenige om i denne saken,
er de tidlige signalene fra regjeringen om at de ville følge opp varselutvalgets
anbefaling om å slå Ukom, undersøkelseskommisjonen, sammen med Helsetilsynet.
Vi er veldig glad for at regjeringen har lyttet til den massive
høringen, som viste at det ikke er ønskelig å slå sammen Ukom og
Helsetilsynet. Det er ønskelig at Ukom skal fortsette som en sanksjonsfri
undersøkelseskommisjon som har et helt annet mandat enn det som
Helsetilsynet har når det gjelder å følge opp varsler.
Derfor vil jeg bare underbygge det nok en gang.
Det er viktig for Høyre at vi verner om Ukom. Vi ønsker på ingen
måte å avvikle Ukom. Vi ønsker å utvikle Ukom, og vi fremmer derfor
også forslag om en ytterligere utvidelse av mandatet til Ukom, som
handler om at man skal sikre at den myndighet eller den institusjon
eller det sted hvor statens undersøkelseskommisjon evaluerer en
hendelse, også skal ha plikt til å svare på hvordan rapporten fra
Ukom vurderes og følges opp. Dette er egentlig helt i tråd med det
man gjør i Storbritannia. Norge var det første landet som fikk en
helt sanksjonsfri, uavhengig undersøkelseskommisjon for alvorlige
hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Storbritannia var det neste.
De gikk et steg videre. Det ønsker Høyre at vi også skal gjøre i
Norge.
Vi er glad for at meldeordningen skal evalueres.
Det er viktig. Jeg vil bare understreke at det ikke handler om at
vi mener at man om to år nok en gang skal komme med forslag om å
legge ned Ukom. Vi har også vært veldig tydelige på at vi mener
at man må lytte til innspillene fra statsforvalterne, som handler
om oppfølging og involvering. Takk for tålmodigheten, og da tar
jeg opp det forslaget Høyre fremmer.
Presidenten [16:40:13 ]: Da er forslaget
tatt opp.
Kjersti Toppe (Sp) [16:40:26 ] : Senterpartiet støttar det
framlagde forslaget og meiner at denne nye meldeordninga er viktig
for å kunna styrkja pasientsikkerheitsarbeidet og få til eit moderne
tilsyn der ein er meir opptatt av korleis ein unngår at feil vert
repeterte, og korleis ein kan læra av feil og uheldige og alvorlege
hendingar som dessverre skjer i helsevesenet. Det er ikkje å setje
tenestene i gapestokk som er målet med tilsynsarbeid, men korleis
vi kan læra og hindra at feil vert gjentatt.
Alvorlege hendingar kan først og fremst følgjast
opp der dei har skjedd, og det er viktig, som det òg vert framheva,
at ein må involvera både helsepersonell, pasientar og pårørande
for å kunna få kunnskap og forståing for både moglege årsaker og
risiko og da kunna ha nødvendige tiltak. Det har vore altfor mange
tilfelle der spesielt pårørande har opplevd ei helseteneste som
ikkje har agert på ein truverdig måte når alvorlege hendingar har skjedd,
og pårørande har òg tidlegare opplevd at dei ikkje har vorte tatt
med og ikkje vorte høyrde, og det har ført til mistillit til tenestene.
Det er veldig viktig korleis tilsynsmyndigheitene
no innrettar arbeidet sitt, og korleis dei klarer å støtta opp om
verksemdene sitt arbeid, både med å gi råd og rettleiing og ved
å ha tilsyn når det er behov for det.
Det er òg viktig at Helsetilsynet no får ei
rolle i å koordinera og få fram kunnskap om det på nasjonalt plan og
elles å understøtta verksemdene lokalt.
Eg vil berre seia at eg trur dette er ei veldig
god endring, og at viss ein får jobba bra, vil det òg kunna føra
til færre uheldige og alvorlege hendingar i helsevesenet framover,
og det er faktisk målet både med tilsyn og med dei endringane som
vi gjer no.
Bård Hoksrud (FrP) [16:43:23 ] : Dette er en krevende, men
utrolig viktig sak. Når det skjer alvorlige hendelser i helsetjenestene,
til og med dødsfall, må vi ha et system som lærer, forbedrer og
reagerer når det trengs. Da må vi tørre å stille oss spørsmålet:
Har vi et system som fanger opp feil tidlig nok, og som faktisk
gjør noe med det?
Fremskrittspartiet mener det er riktig å videreføre Ukom
som et uavhengig og sanksjonsfritt organ. Et slikt organ kan bidra
til å bygge en kultur der det er trygt å si ifra, og hvor læring
faktisk skjer. Men da må det være tydelig hva som er Ukoms rolle,
og hva som er Helsetilsynets, for det må ikke være tvil om hvem
som gjør hva, særlig når liv og helse står på spill. Samtidig må
det finnes mekanismer for å løfte alvorlige forhold videre til Helsetilsynet
når det trengs. Et sanksjonsfritt system gir lavere terskel for
varsling, men det kan ikke være et lukket system som stopper opp
når det virkelig gjelder.
Vi i Fremskrittspartiet er også opptatt av
at nesten alvorlige hendelser må meldes inn. Det er nettopp i disse
hendelsene vi har mulighet til å fange opp feil før det går riktig
galt. Det handler om å lære før det er for sent. Vi må også ha realistiske
forventninger til dem som skal følge opp. Små kommuner vet vi sliter
allerede med å møte dagens krav. Vi må sørge for at det følger med
støtte og veiledning så kravene ikke blir nok en papirøvelse, men
faktisk bidrar til å bedre tjenestene og sikre større trygghet for
pasientene våre.
Så må det være veldig tydelig at lang saksbehandlingstid
hos statsforvalteren ikke er akseptabelt når det handler om varsler
i helsesektoren. Det går ikke an at slike saker havner nederst i
bunken. Vi har sett mange eksempler på at det er store problemer
i saksbehandlingen hos statsforvalteren, bl.a. i Østfold, Oslo,
Buskerud og Akershus. Dette gjelder ikke små avvik, men alvorlige helsesaker
som blir forsinket eller ikke fulgt opp i tide. Det er rett og slett
ikke holdbart. Når det gjelder varsler om alvorlige hendelser i
helsetjenestene, må saksbehandlingen være både rask og grundig.
Å vente i måneder eller enda lenger på at alvorlige forhold skal
vurderes, svekker hele systemets troverdighet og risikerer pasientsikkerheten.
Hvis vi skal ha et system der folk våger å si ifra, er det også
viktig at vi sørger for at varsler faktisk tas på alvor, og at de
behandles med nødvendig tempo og kompetanse. Alt annet kan undergrave
tilliten, og tilliten er noe av det aller, aller viktigste vi har
i helsetjenestene våre.
Marian Hussein (SV) [16:46:40 ] : Saken vi diskuterer i dag,
er viktig, men det er også viktig at vi debatterer og snakker om
hva dette kommer til å bety for folk utenfor dette huset. Det er
ikke bare et spørsmål om å ha rett eller melde fra på riktig måte,
men også om å få rett.
De siste ukene har historien til Shahram Ariafar,
en aktiv, samfunnsengasjert kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet
i Nordre Follo, engasjert meg. Jeg kjenner ham fra tidligere, da
han også var aktiv som løvepappa for sitt barn Mitra, et barn som
har mange funksjonsnedsettelser. Forleden skrev han på sosiale medier:
«Vi vant. Men det føles ikke som en
seier. Statsforvalteren har gitt oss medhold. De bekrefter at datteren
min har blitt fratatt rettighetene sine – rett til opplæring, rett
til skole og SFO, rett til skyss og ledsager. Et helt år har gått.
Et helt år hvor hun ikke har fått den hverdagen hun har krav på.
Et år med kamp, søvnløse netter, frustrasjon og maktesløshet. Jeg
måtte kjempe for noe som skulle vært en selvfølge. Og underveis
ble jeg kalt vanskelig. Lite samarbeidsvillig. Truende. Sint. Men
jeg var bare pappa. En pappa som nektet å godta at barnet hans skulle bli
nedprioritert, glemt, hindret i å lære, utvikle seg og være trygg.
Vi vant. Men hun får aldri tilbake det året.»
Dette handlet om skole og utdanning, men det
kunne like gjerne ha omhandlet statsforvalterens klagebehandling
når det gjelder helsehjelp, som veldig mange løvemammaer og foreldrene
fra Team Pølsa har fortalt oss om. Shahram, og mange andre foreldre
som ham, slites ut. Det er umulig å kombinere en fulltidsjobb med omsorg
for et barn med store behov når man også må koordinere nesten alt
på egen hånd – og klage i tillegg. De telte opp gjennom et år, og
det året hadde han hatt 185 møter med hjelpeapparatet. Det gikk
et år før statsforvalteren behandlet klagen, et år hvor Mitra var
fratatt sine rettigheter, et år hvor hun ikke fikk den hverdagen hun
har krav på.
Shahram har fått medhold i klagesaken sin hos statsforvalteren,
men hva så? Vi behandler i dag en meldeordning, men vi må også snakke
om hvordan vi kan sikre at folk som har behov for helsehjelp, får
den helsehjelpen de har krav på.
Med det tar jeg opp de forslagene SV er med
på.
Presidenten [16:49:51 ]: Representanten
Marian Hussein har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Irene Ojala (PF) [16:50:06 ] : I løpet av årets tre første måneder
er det meldt inn til sammen 175 avvik ved Hammerfest sykehus. Det
står å lese i iFinnmark fra 30. mai i år. Jeg har snakket med mange
blant legene og helsepersonellet, og de er helt fortvilet. Fylkeslegen
i Finnmark, Anne Grethe Olsen, sier som svar på dette at «det er
sykehusledelsens ansvar å følge med på registrerte avvik, og å komme
med tiltak for å hindre at avvikene skjer igjen».
Før jeg kom inn på Stortinget, ble vi kontaktet
av Roy Jonas i Alta. Han hadde mistet mammaen sin fordi det ble
begått en feil ved Hammerfest sykehus. Legen leste ikke pasientmeldingen
om cave. Det er en melding med kritisk informasjon om pasienten.
Det ropes nærmest obs, obs, men de tok ikke tak i det. I morens
journal står det at journalen ble oversett under legeundersøkelsen
ved innleggelsen. Pasienten fikk et medikament hun tidligere hadde
hatt en allergisk reaksjon mot. Konsekvensen var en kraftig allergisk
reaksjon som medførte hjertestans, og Kirsten Jonas døde.
Statens helsetilsyn fikk saken til behandling,
og de sier i sin rapport at de i tråd med Helsetilsynets rutiner innhentet
nærmere opplysninger fra overlege per telefon. Det ble ikke innhentet
journal, og de vurderte at det ikke var nødvendig å foreta et stedlig
tilsyn fra Helsetilsynet, og at det ikke var behov for tilsyn og
tilsynsmessig oppfølging av saken fra fylkesmannen. Konklusjonen var
at det ikke var utført uforsvarlig helsehjelp.
På grunn av flere sånne saker var vi i Pasientfokus svært
glade da Solberg-regjeringen etablerte Ukom våren 2019. Ukom skal
undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten for å
få mer kunnskap om hva som skjedde, og om årsaken til hendelsen.
Det er viktig. Ukom er administrativt underlagt departementet. Den
skal utføre sine oppgaver uavhengig og være selvstendig. Den skal
ha en bred tilnærming i sitt arbeid og se på ulike faktorer som
rammebetingelser, arbeidsmiljø og sikkerhetskultur. Da regjeringen
varslet at Ukom skulle legges ned og slås sammen med Helsetilsynet,
ble jeg veldig lei meg, for jeg vet hvor nødvendig det er at vi
har Ukom. Pasientfokus mener derfor at Ukom er viktig. Det er en
kommisjon vi trenger, den er uavhengig, og vi burde hatt Ukom-kontorer
alle plasser hvor vi har helseforetak i Norge. Det bør være et mål
som vi må jobbe for.
Pasientfokus vil stemme for komiteens tilråding
A og B. Vi støtter proposisjonens forslag til ny meldeordning for
alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg støtter
vi forslag nr. 3 fra SV og Rødt.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:53:28 ] : Jeg vil gjerne
understreke at pasientsikkerhet er en av våre viktigste prioriteringer,
og når alvorlige hendelser skjer, for de skjer, så må vi gjøre vårt
aller ytterste for å lære av disse hendelsene og sørge for at de
ikke skjer igjen. For å bidra til dette foreslår regjeringen nå
en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten
som en del av oppfølgingen av varselutvalgets rapport. Jeg mener
at disse lovendringene samlet vil bidra til å styrke pasientsikkerheten
og befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Det er i helse- og omsorgstjenesten at læring
og forebygging må skje. Jeg mener at det er kunnskap og erfaring
fra tjenestens egen oppfølging av alvorlige hendelser som først
og fremst må bidra til å styrke pasient- og brukersikkerheten. Regjeringens
forslag tydeliggjør og understøtter det ansvaret virksomhetene allerede
har for å arbeide systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet.
Virksomhetene vil få plikt til å melde om alvorlige hendelser
til statsforvalterne innen fem dager med kopi til Helsetilsynet
og en plikt til å sende rapport med gjennomgang av hendelsen innen
tre måneder. Statsforvalterne vil få plikt til å veilede og understøtte
virksomhetenes arbeid med å avdekke og lære av alvorlige hendelser.
Helsetilsynet får lovfestet ansvar for å systematisere og identifisere
risikoområder, formidle kunnskap og bidra til overordnet læring
og forbedring. Jeg mener at innretningen på den nye meldeordningen
vil bidra til at helse- og omsorgstjenestene våre lærer, både internt
i den enkelte virksomhet der hendelsen har skjedd, og på tvers mellom
virksomhetene.
Pasienter, brukere og pårørende er ofte avgjørende for
å skaffe klarhet i hva som har skjedd, og en viktig kilde til læring
og forbedring. Lovendringene klargjør derfor at pasienter, brukere
og pårørende skal involveres i gjennomgangen av alvorlige hendelser.
Regjeringen har videre besluttet å evaluere
Ukom. Jeg mener det vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for en eventuell
sammenslåing med Helsetilsynet. At Ukom består, er ikke til hinder
for å gå videre med øvrige forslag til ny meldeordning.
Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter
regjeringens forslag. Jeg mener at den nye meldeordningen vil bidra
til økt læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten vår, og
dette er viktig for å bidra til færre pasientskader. Takk.
Presidenten [16:55:44 ]: Det blir åpnet
for replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [16:56:02 ] : Jeg skal være ærlig og si
at da saken kom, var jeg egentlig veldig skeptisk til noe av det
som var foreslått, om å flytte deler av ansvaret fra Helsetilsynet
og over til statsforvalterne. Det er med begrunnelsen at vi ser
at statsforvalterne har veldig mye saker, og at det går veldig lang
tid før sakene blir behandlet. Jeg fortsatt urolig i forhold til
forsikringene om at det går bra, men da synes jeg også det er riktig
å stille spørsmålet om det til statsråden. Jeg har sett at alle
høringsinstansene er veldig positive til dette, og man skal lytte
til det, det er viktig, men jeg har fortsatt bekymring. Derfor har
jeg lyst til å utfordre statsråden litt, når han står her i spørretimen,
om hvordan han kan forsikre seg, og hvordan han tenker å følge opp
at statsforvalterne faktisk har de ressursene de trenger for å kunne
gjøre denne jobben, uten at vi opplever noe av det vi har sett hos
enkelte statsforvaltere, hvor man bruker enormt lang tid på sakene.
Det er veldig alvorlig i denne typen saker.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:57:07 ] : Takk for et godt
og viktig spørsmål. Nå har jo statsforvalterne også i dag viktig
ansvar og viktige oppgaver, og så har det vært en økning i antall
saker. Det er viktig å huske på at det at det meldes fra når det
er feil, og at det rapporteres om, er veldig viktig og bra for læringen.
Vi må ikke skape et inntrykk av at det er for mange varsler eller
for mange meldinger – det har ikke representanten gjort – for da
kan vi risikere at de ikke sies ifra når det begås feil. Det ville
vært fatalt med tanke på å lære av det.
Vi må ta ansvar for og sørge for at statsforvalterne har
tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere disse oppgavene. Det
er satt frister for når det skal rapporteres til statsforvalteren.
Helsetilsynet skal ha dette i kopi, slik at de også har oversikt,
og så følger det av formelle saksbehandlingsregler hva som skal
skje etterpå. Det er ikke bra hvis saker blir liggende for lenge,
og derfor er det viktig at statsforvalterne har kapasitet til å
kunne håndtere disse sakene.
Marian Hussein (SV) [16:58:24 ] : Det frister nesten å starte
en debatt om det forrige talers parti egentlig har gått inn for
og foreslått, altså å legge ned statsforvalteren, men jeg skal forsøke
å la være i mitt spørsmål til statsråden.
Som jeg fortalte i mitt innlegg, tok Shahram
datteren sin, Mitra, ut av skolen denne uken. Samtidig med det lurer
jeg på, når statsråden også har ansvar for habiliteringsfeltet og
rehabiliteringsfeltet, i departementet: Når kommer veilederne til
kommuner for faktisk å forebygge at barn mister skolerettigheter,
og at barn mister hele år av skolegangen sin fordi de ikke får nødvendig hjelp?
Det er et spørsmål til statsråden om når veilederen på habiliterings-
og rehabiliteringsfeltet kommer.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:59:30 ] : Takk for spørsmålet.
Vi jobber med å styrke både habilitering- og rehabiliteringsfeltet.
Det har også vært en viktig del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Det er satt i gang en rekke prosjekter og tiltak for å sørge for
at det skjer, også med tanke på de erfaringene og den kunnskapen
som har kommet fram i Riksrevisjonens rapporter. Dette jobber vi
med å styrke. Jeg kan ikke på stående fot svare representanten på
når veiledningsmateriellet kommer, men det vil jeg gjerne få komme
tilbake til.
Presidenten [17:00:00 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [17:00:19 ] : Det har vært ganske bred enighet
i salen, men det er klart at når representanten fra SV klarer å
legge en lissepasning, kan jeg ikke dy meg. Fremskrittspartiet er
tydelig om statsforvalterne og om mange av oppgavene til statsforvalterne,
men vi er veldig tydelig på at vi fortsatt ønsker å ha en kontrollfunksjon
hos statsforvalteren. Men alt det andre kunne vi gjøre veldig, veldig
mye med.
Jeg har også lyst til å si noe mer, for jeg
synes representanten også tok opp en del viktige ting i innlegget sitt.
Det som bekymrer meg litt, er at statsforvalterne ofte skal kontrollere
at man får de tjenestene man trenger, i kommunene. Men statsforvalteren
kan stort sett bare si at kommunene ikke oppfyller dette – det gjelder ofte
unge mennesker som ikke får helsetjenestene de trenger, eller andre
tjenester de trenger – og si at kommunen ikke gir det tjenestetilbudet
man kan forvente. Det skjer ofte etter at man har hatt en klagebehandling
i kanskje fire–sju måneder. Når statsforvalteren endelig svarer
opp og sier at kommunen ikke leverer de tjenestene den skal, går
det tilbake til kommunen, som bruker kanskje en måned eller tre
på å vurdere hvilket tilbud de skal gi. Og så er man fortsatt ikke
fornøyd med det tilbudet og må sende ny klage til statsforvalteren.
Det kan gå lang, lang tid før man faktisk får den oppfølgingen og den
hjelpen man trenger. Det bekymrer meg ganske mye, men det er en
litt annen debatt enn den vi er i nå. Det er noe med å se på hvordan
man kan sørge for og forsikre seg om at det ikke går vinter og vår.
Det er også bakgrunnen for at jeg har vært bekymret for å overlate enda
mer til statsforvalterne, når vi vet at det er lang saksbehandlingstid
på veldig, veldig mange saker der. For det er noe med at det handler
om tilliten, at folk må se at det blir agert, at det skjer noe raskt,
og at man får svar på klagene sine rask.
Jeg synes det har vært en god debatt. Jeg er
veldig glad for at Ukom nå ikke blir lagt ned, til tross for at
det har vært ønsker fra noen og det så veldig svart ut i en periode.
Derfor er jeg veldig glad for at man nå opprettholder det, og at
man forhåpentligvis har fått på plass gode ordninger nå.
Presidenten [17:02:44 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 5. juni