Presidenten [11:32:05 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:32:36 ] (ordfører for saken): Vi
behandler her tre saker samlet: Prop. 124 L for 2024–2025 Endringer
i tannhelsetjenesteloven, et representantforslag fra SV om en videre
utrulling av en tannhelsereform for hele befolkningen og et representantforslag
fra Rødt om å gjennomføre en ordentlig tannhelsereform. Representantforslagene
omhandler ulike forslag for å utvide den offentlige tannhelsetjenesten,
og proposisjonen lovfester retten til nødvendig tannhelsehjelp for
personer i alderen 25 til 28 år. Jeg går ut fra at de ulike partiene
redegjør for sine standpunkter.
Vi er veldig stolte av hva vi har fått til
på tannhelseområdet i budsjettsamarbeidet med SV og Senterpartiet,
heiet fram av de andre rød-grønne partiene på Stortinget. Det har
blitt bevilget 1,5 mrd. kr mer til tannhelse, unge voksne opptil
28 år får nå en lovfestet rett og grupper med store behov, som rusavhengige
og personer som soner, får også lovfestede rettigheter. I tillegg har
vi gitt tydelige signaler om at eldre skal få et bedre tannhelsetilbud.
Samtidig som vi er stolte av dette, er det
viktig for oss å videreutvikle velferdstjenestene basert på kunnskap og
ansvarlig økonomisk styring. Tannhelseutvalget la i fjor høst fram
sin rapport, som gir oss et viktig faglig grunnlag. Vi er i gang
med å følge opp forslagene. Vi utreder hva som skal regnes som «nødvendig
tannhelsehjelp» og «nødvendig tannregulering», og vi ser på hvordan
tannhelse bedre kan integreres i sykehus og i spesialisthelsetjenesten.
Dette er viktige steg på veien mot et mer rettferdig system.
Selv om tannhelserapporten representerer et
viktig utgangspunkt, er det fortsatt betydelige mangler vi må ta
tak i.
Ni av ti voksne behandles i privat sektor,
som ikke rapporterer helsedata til myndighetene. Dette gjør det vanskelig
å beregne kostnader og administrative konsekvenser av foreslåtte
tiltak. Uten oversikt over pasientstrømmer, ressursbruk og egenbetalinger
mangler vi et pålitelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere nye rettigheter
til tannbehandling. Skal vi utvide tannhelsetilbudet ansvarlig,
må vi først sikre bedre data fra privat sektor.
Avslutningsvis: Vi i de rød-grønne partiene
har ulike innganger og løsninger, men til felles har vi et ønske
om en utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om
å likestille den med andre helsetjenester – dette i motsetning til
de borgerlige partiene, som vil avvikle all styrkingen vi har gjort
på tannhelseområdet. Blå-blå kommuner bruker ikke engang pengene
som er bevilget til tannhelse.
Vi ser fram til en stortingsmelding som helhetlig
og skikkelig følger opp tannhelseutvalgets anbefalinger, og vi håper
vi får inn nødvendige utredninger og data for å gå videre med dette.
Kjersti Toppe (Sp) [11:35:32 ] : Eg vil takka komiteen for
godt samarbeid og takka saksordføraren for å ha fått til fleire
fleirtalsforslag. Eg vil òg visa til saksordføraren sitt innlegg,
som eg stiller meg 100 pst. bak.
Eg vil først og fremst trekkja fram romartal IV
i innstillinga, der regjeringa vert beden om å leggja fram ei stortingsmelding
om oppfølging av anbefalingane i NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste,
med særleg fokus på å redusera geografiske, sosiale og økonomiske
forskjellar og gradvis utvida det offentlege ansvaret for tannhelsetenester,
og koma tilbake til Stortinget på eigna måte. Utgangspunktet vårt
er at vi har fått ei NOU for dette området, og ho kom med veldig
mange interessante og viktige både opplysningar og vurderingar. Noko
må òg greiast vidare ut. Det er fleire som i høyringa til komiteen
åtvara mot enkeltforslag, for dette er eit område som verkeleg treng
å bli sett på i ein heilskap. Mellom anna har det kome opplysningar
om at det er veldige utfordringar i enkelte delar av landet med
å rekruttera tannlegar. Korleis ein skal utdanna både tannlegar
og tannpleiarar og bruka dette, er òg grunnlaget for å kunna utvida
eit tannhelsetilbod til alle, uavhengig av bakgrunn. Det er mange
som reagerer på at det er dyrt å gå til tannlegen, og vi veit at
det er mange som ikkje går til tannlege som burde gå til tannlege.
Då vert helse ulikt fordelt.
Senterpartiet har lova å sjå gradvis på korleis
tannhelsetilbodet kan verta på lik linje med andre helsetilbod.
Eg synest det er ein fornuftig måte som fleirtalspartia no har gått
saman om, at vi først får ei stortingsmelding. Eg tenkjer det er
veldig viktig at ein samtidig set i gang arbeid for å forbereda
det som er nødvendig for å kunna inkludera fleire i det offentlege
tilbodet. Med det vil eg ta opp det forslaget som Senterpartiet
er med på.
Presidenten [11:38:03 ]: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [11:38:23 ] : Tannhelse handler om mye mer
enn bare fine tenner. Det handler om livskvalitet, helse og verdighet,
spesielt for eldre og dem som sliter med alvorlige tannsykdommer.
Derfor er det nesten ikke helt til å tro at regjeringen sammen med
SV og Senterpartiet har valgt å prioritere i helt feil ende av feltet.
Man har valgt å prioritere dem som har de beste tennene, foran dem
som sliter og har store utfordringer med tennene sine. Men det er
kanskje ikke så rart, for det er dette som er det aller, aller billigste
å gjøre.
I stedet for å bruke pengene på dem som faktisk
har behov for det, nemlig eldre mennesker som har slitt med tannproblemer
i mange år, og pasienter med store, alvorlige behandlingsbehov,
har regjeringen valgt å bruke mange hundre millioner kroner på den
gruppen som i snitt har den aller beste tannhelsen fra før av: unge voksne
mellom 20 og 28 år. Det er sikkert populært i visse miljøer, men
det er ikke god prioritering når jeg hele tiden hører Arbeiderpartiet
prate om hvor viktig det er å prioritere innenfor de midlene man
har til rådighet.
Vi vet at bare rundt 30 pst. av eldre og langtidssyke
i institusjon, som faktisk har rett til gratis tannbehandling, får
et tilbud i dag. Da kan man spørre seg: Hva hjelper det å gi nye
rettigheter hvis ikke engang rettighetene folk allerede har, blir
oppfylt? Det virker som regjeringen har undervurdert både kostnadene
og ikke minst kapasiteten i den offentlige tannhelsetjenesten. Det
vi får tilbakemeldinger om, er at man sliter med å få nok tannleger
i den offentlige tannhelsetjenesten. Det betyr at man da bare vil
stå lenger i kø. Kanskje noen av dem som har de beste tennene, skal
fortsette å stå lenger i kø, til tross for at de tror at de har
fått oppfylt en rettighet som man egentlig ikke får oppfylt.
Samtidig som man lover nye ordninger, bygges
det ned sykehjemsplasser, og det kuttes i psykisk helsetilbud. Dette
henger ikke sammen. Fremskrittspartiet mener det er på tide å prioritere
dem som faktisk trenger hjelp. Derfor har vi foreslått å legge fram
en opptrappingsplan for å sikre rabatterte tannhelsetjenester til
eldre og personer med omfattende tannsykdommer.
Når vi først snakker om prioriteringer, må
jeg få si at jeg reagerer sterkt på forslaget fra venstresiden,
om å stramme inn og regulere de private tannlegene. Disse private
aktørene gjør en kjempejobb. De leverer høy kvalitet, tar imot pasienter
raskt og sørger for at vi har kapasitet nok i tjenestene. Å regulere
dem mer vil bare svekke tilbudet, hemme innovasjon og skremme vekk dyktige
folk fra å bli tannlege. Det er en blindvei vi ikke bør gå inn på.
Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å
kjempe for en tannhelsetjeneste som setter pasientene først, ikke
systemet, og det begynner med å prioritere riktig. Derfor tar jeg
opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [11:41:17 ]: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:41:38 ] : I Norge har vi en god
tannhelsetjeneste. Nesten 80 pst. av befolkningen sier at de har
en god tannhelse, og store deler av nordmenn oppsøker tannlegen
regelmessig. Det forteller at vi er gode i Norge på å forebygge,
i tillegg til at tannhelsetjenester er gratis for veldig mange innbyggere.
I dag foreslår regjeringen at en skal utvide
retten til nødvendige tannhelsetjenester fra 25 til og med 28 år, som
en videre utvidelse av det som allerede er vedtatt, som er fra 21
til 24 år. Høyre mener at det er en dårlig prioritering i tannhelsetjenesten.
Det ser vi også i veldig mange tilbakemeldinger i høringssvarene,
at det ikke er her skoen trykker når det gjelder hvem som har behov for
ulike tannhelsetjenester. For Høyre er det helt klart at vår prioritering
i tannhelsepolitikken er de menneskene som er mest sårbare, og som
har de største behovene. Det er også grunnen til at når Høyre skal
gjøre prioriteringer, prioriterer vi å styrke TOO-ordningen, og
vi mener at vi skal styrke tannhelsetjenester for eldre og styrke
tannhelsetilbudet for mennesker som sliter med psykisk helse og
rus.
Helse- og omsorgstjenesten vår står overfor
store utfordringer i årene framover: flere eldre, færre ansatte, men
også mindre inntekter. Det betyr at vi er nødt til å gjøre noen
tøffe prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten i årene framover.
Nå har altså regjeringen sammen med Senterpartiet og SV de siste
fire årene prioritert nesten 1 mrd. kr til unge og friske personer
som ikke har behov for tannhelsetjenester, istedenfor å prioritere
dem som har de største behovene. Det mener Høyre er en dårlig prioritering,
og det er også grunnen til at Høyre i salen i dag kommer til å stemme
imot den utvidelsen som ligger på bordet her. Vår tydelig prioritering
er å styrke TOO-ordningen, det er å styrke tannhelsetilbudet for
eldre, og det er å styrke tilbudet for de menneskene som sliter
med psykisk helse og rus.
Det foreligger også en utredning fra tannhelseutvalget,
som bl.a. foreslår at en skal bruke nesten 12 mrd. kr mer, hvis
en skal utvide til gratis tannhelse til alle. Når vi allerede sitter
med økte ventetider, som Arbeiderparti-regjeringen har bidratt til,
og vi ser at eldre sliter med sykehjemsplasser, må også diskusjonen
om utvidelse av tannhelsetjenesten ses opp mot andre utfordringer
på helse- og omsorgstjenestefeltet. Der har Høyre helt andre prioriteringer,
som å sørge for at de som trenger tannhelsehjelp, får det, å få
ned ventetidene for pasientene og å sikre at eldre som trenger det,
får sykehjemsplass. Dette handler også om hvilke prioriteringer
vi velger å gjøre.
Marian Hussein (SV) [11:44:59 ] : Det er litt paradoksalt å
høre på representanten fra Høyre, som viser til økte ventetider
for hvorfor man ikke kan prioritere tannhelse. Det hadde vært interessant
å lytte til om representanten også mente at vi ikke kunne prioritere fastlegeordningen
eller kommunehelsetjenesten fordi det var ventetider i sykehusene.
Én ting må være klart for alle i denne salen:
Tennene er en del av kroppen, og det å ha en god tannhelse er også
en del av det folkehelsearbeidet vi er nødt til å gjøre. Vi vet
at økonomiske barrierer er en grunn til at veldig mange drar sjelden
til tannlegen, og vi vet at unge mennesker drar mindre til tannlegen.
De har flere hull enn det man finner hos eldre voksne. For oss i
SV handler tannhelsereformen også om at vi er nødt til å omfordele
mer, at vi faktisk kan bygge velferd i landet vårt, og at vi ikke
skal finne oss i at luksusforbruket til de rikeste stadig vekk drar
ifra mens vi snakker om at nei, man kan ikke prioritere mer til
velferd. Tennene er en del av kroppen. Det betyr at tannhelse skal
være en del av den offentlige helsetjenesten, på lik linje med fastlegen,
sykehuset og legevakta, og det skal ikke være sånn at hvis du bare
er syk nok, hvis du bare er fattig nok, skal vi kanskje finne noe
system for deg. Vi skal ha ambisjoner om å fortsette å bygge velferd.
Vi vet at dårlig tannhelse ikke bare handler om hull i tennene,
det handler om livskvalitet, om psykisk helse, om å kunne smile
uten å skamme seg, men også om å kunne spise uten smerte. Det handler
om verdighet. Vi i SV er stolte av at vi har klart å få til at nesten
en halv million nordmenn, unge voksne, nå har fått billigere tannhelse,
men vi er ikke fornøyde. Vi mener at det er mulig å få til tennene
som en del av hele kroppen. For neste periode, hvis rød-grønn side
vinner, har vi lagt en plan, med forslaget om at vi skal ha en melding,
vi skal videre fram, og vi skal bruke mer penger på å styrke den
offentlige tannhelsetjenesten. Og representanten fra Arbeiderpartiet
var inne på at de private tannlegene er nødt til å rapportere inn
hvilke behandlinger de tilbyr.
Vi skal fortsatt ha ambisjoner og håp om å
bygge Norge, om å bygge velferd og om å omfordele mer, for det er
ikke sånn at bare fordi Erna Solberg eller andre representanter
fra Høyre har råd til å betale for tannlegen, er det noe alle i
Norge kan.
Med det tar jeg opp alle SVs forslag.
Presidenten [11:48:02 ]: Da har representanten
Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.
Seher Aydar (R) [11:48:22 ] : Hos fastlegen har vi frikort,
men hos tannlegen er det bankkortet som gjelder. Rødt jobber for
en tannhelsereform som gjør at det ikke koster mer å gå til tannlegen
enn til fastlegen.
I Norge har vi en velferdsstat som sørger for
at fellesskapet bidrar til at alle får den hjelpen de trenger, uansett
om man får en sykdom eller en skade, men ikke hvis det gjelder tennene.
I tennene våre og i munnen har vi et lite stykke USA, der det er
økonomien din og ikke behovene dine som avgjør om man får den helsehjelpen
man trenger. Det har gjort at over 300 000 personer i Norge ikke
har råd til å gå til tannlegen. Det er usynlige køer av folk som
ikke har råd, som blir avhengig av veldedighet, som må ta opp forbrukslån,
eller som må sitte der med smerter og lidelse og en tannlegeregning
de ikke kan betale for.
Derfor har vi i Rødt jobbet og lagt fram en
plan for en ordentlig tannhelsereform for hele befolkningen. Vi har
også lagt fram et representantforslag som viser – skritt for skritt
– hvordan vi kan nå målet om å likestille tennene med resten av
kroppen. Vi har fremmet mange forslag, og jeg skal nevne noen av
dem som er i vår plan, og som viser at dette er fullstendig mulig:
Vi jobber for et egenandelstak på
2 500 kr for alle, der vi reduserer egenbetalingen gradvis over
fire år.
Vi jobber for gratis tannregulering til alle barn opp til
18 år.
Vi er nødt til å øke refusjonstaket for ulike diagnoser slik
at alle som har rettigheter i dag, får dem oppfylt på ordentlig.
Vi må også sikre tilgang på tannhelsetjenester i distriktene,
og at alle skal ha den muligheten, uavhengig av hvor mye man har
på kontoen sin, og uavhengig av hvor i landet man bor.
Akuttjenesten må gjelde alle mennesker, uansett hva slags
sykdom man har, og uansett hvor i kroppen det er – det må inkludere
tennene.
Rødt jobber for en ordentlig tannhelsereform.
Det betyr at vi mener at det fortsatt er en lang vei å gå, men jeg
vil samtidig bruke anledningen til å juble for at det er et flertall
på Stortinget som her i dag går i riktig retning når det gjelder
tannhelse. Det viser også at stortingsvalget blir helt avgjørende.
Høyre og Fremskrittspartiet har sagt rett ut at de ikke kommer til
å prioritere tannhelse, mens vi nå har et flertall, bestående av
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne,
som ønsker at tannhelseutvalgets rapport, som sier at man ønsker
en universell tannhelsetjeneste, skal tas på alvor.
Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.
Til slutt vil jeg spørre Høyre: Hva er forskjellen
på om jeg brekker tennene eller armen? Hvorfor mener Høyre at jeg
ikke skal få den samme hjelpen?
Presidenten [11:51:26 ]: Representanten
Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:51:47 ] : Dersom vi meiner alvor
med at helsetenesta skal vere for alle, uavhengig av økonomi, bakgrunn
eller livssituasjon, må vi faktisk prioritere dei som treng det
som mest. Difor må vi òg snakke om fordelingspolitikk når vi snakkar
om helsepolitikk, og vi må snakke om prioriteringar. Passande nok
skal vi, her i salen, litt seinare i dag behandle prioriteringsmeldinga
i helsesektoren. Det burde bli reflektert òg i denne saka, for vi
har ikkje uendeleg med pengar og hender, heller ikkje i tannhelsetenesta.
Då må vi våge å stille dei nødvendige spørsmåla:
Kven treng hjelpa mest? Kven fell utanfor i
dag? Kven blir ståande igjen når tannlegekontora stengjer dørene
fordi eigenandelen blir for høg?
Svaret frå Venstre på desse spørsmåla er klart:
Det er barn og unge, det er eldre med dårleg tannhelse, det er menneske
i rusavhengigheit, det er menneske med alvorlege psykiske lidingar,
det er dei som har vore igjennom overgrep, vald og tortur, og som
treng tilrettelagd tannbehandling for i det heile teke å tore å
setje seg i tannlegestolen. Desse gruppene får ikkje eit godt nok
tilbod i dag. Vår første jobb no må vere å rette opp i det. Vi må
prioritere dei som står svakast.
Difor kjem vi ikkje til å støtte framlegget
om ei generell utviding av ordninga, som ligg føre her i dag. Vi
kjem heller ikkje til å støtte mange av dei andre forslaga som ligg
på bordet, men Venstre kjem til å støtte forslag nr. 7, frå SV og
Raudt, om å be regjeringa leggje fram forslag om å styrkje det tverrfaglege
TOO-tilbodet. Vi kjem til å støtte forslag nr. 8, om å be regjeringa
leggje fram forslag om å styrkje retten til tannbehandling for personar
med samansette psykiske helseplager, og forslaga nr. 16 og 17, frå
Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, om å styrkje tilbodet med
tannbehandling til personar med sterk angst for behandling, bl.a.
offer for seksuelle overgrep, og om at personar med rusmiddelavhengigheit
må få gratis tilgang til oppfølging av tannlege.
Når vi skal diskutere prioriteringsmeldinga
seinare i dag, kjem vi til å snakke mykje om rettferd, ressursbruk og
kva slags helsevesen vi vil ha i framtida, og det same gjeld i denne
saka. Ja, regjeringa har utvida det gratis, offentlege tannhelsetilbodet,
men det er ei utviding utan klare prioriteringar og utan vilje til
å setje dei svakaste først. Vi kjem til å arbeide hardt for eit
system som verkar, som prioriterer og som treff dei som treng det
mest. Det må vere den raude tråden i all helsepolitikk og burde
verkeleg vere det i tannhelsepolitikken.
Irene Ojala (PF) [11:54:54 ] : I Sverige heter det: Du skal
kunne tygge maten din selv. Det er en setning jeg synes vi faktisk
skal adoptere hit til Norge så snart som overhodet mulig. Hvis vi
skal kunne tygge maten vår selv, må vi jo faktisk ha tenner.
Forskning.no viste i 2016 til finske forskere
som så en sammenheng mellom infeksjon i tannens rotspiss og forekomst
av koronar hjertesykdom. Andre studier viser at dårlig tannhygiene
og bakterieoppbygging i munnen fører til sykdommer i tenner og i
tannkjøtt. I tillegg er det påvist en sammenheng mellom tannsykdommer
og dårlig tannhelse og diabetes, og noen forskere mener også at
dårlig tannhelse kan være en av årsakene til demens og dårlig lungehelse.
Vi må strekke oss etter et mål om at all behandling av
tenner, fra undersøkelser til behandling, må inn under samme tak
som øvrige helsetjenester. Det er en vei å gå dit, men det må være
framtidsmålet vårt. På den måten kan vi bidra til å forebygge andre
sykdommer som følger av dårlig tannhelse, for disse sykdommene er
alvorlige, og de er kostnadskrevende både for helsetjenestene, for
familien og ikke minst for den det gjelder, pasienten. Vi får altså
dårligere helse ved at vi ikke ivaretar tennene.
Vi har behandlet tannhelse flere ganger og
har nok flere ganger sagt at det ikke skal være sånn at folk som bor
i Norge, må leve med smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i
munnhulen. Det er en menneskerett for alle, uansett alder, å kunne
tygge maten sin ordentlig. En frisk tannhelse gjør at folk føler
trygghet til å ha sosial omgang uten å måtte holde seg for munnen
mens de prater, noe de gjør fordi tennene deres er for dårlige eller helt
borte.
At dårlig økonomi holder folk unna tannlegestolen er
en kjent sak. Det fører til store sosiale forskjeller når mange
lavinntektsgrupper velger bort tannhelsetjenesten fordi utgiftene
til undersøkelse og behandling ikke lar seg gjennomføre av økonomiske
årsaker. Det gjør at mange ikke har råd til verken forebyggende
eller reparerende behandling. Det er ikke alle som har mulighet
til å betale 10 000 kr for en rotfylling og krone, og det er heller
ikke alle som har mulighet til å betale 1 200 kr for en enkel rutineundersøkelse.
En minstepensjonist med dårlig tannhelse blir tvunget
til å spise grøt. Det gjorde min mamma en periode, helt til hun
fikk gebiss. Jeg minner om at det svenske ordtaket, du skal kunne
tygge maten din selv – også når du er eldre – må kunne bli en del
av vårt framtidshåp.
Pasientfokus stemmer for de forslagene vi er
med og fremmer i innstillingen, og jeg tar opp resten av disse.
Vi stemmer i tillegg for hele komiteens tilråding. Vi kunne også
ha stemt for flere av mindretallsforslagene fra ulike partier, men
mye er overlappende, og jeg mener vi er godt dekket med våre forslag
og komiteens tilråding.
Presidenten [11:57:37 ]: Representanten
Irene Ojala har tatt opp forslagene hun refererte til.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:53 ] : La meg få begynne
med å takke representantene for engasjementet i en viktig sak. Sosiale
helseforskjeller er særlig tydelige innen tann- og munnhelse. Derfor
har regjeringen som mål gradvis å utvide den offentlige tannhelsetjenesten,
med sikte på å likestille den med øvrige helsetjenester.
Regjeringen har allerede styrket tannhelsefeltet
betydelig, i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen. Sammen med
budsjettpartner SV har vi økt tannhelsesatsingen med over 1,4 mrd. kr
og gitt flere pasienter lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp
i den offentlige tannhelsetjenesten. Det gjelder f.eks. personer
med rusmiddelavhengighet som mottar enkelte helse- og omsorgstjenester,
det gjelder innsatte i fengsel, og unge voksne fra 21 til 24 år
har også fått styrkede rettigheter. Nå har vi foreslått å utvide
dette til også å gjelde personer fra 25 år til og med det året de
fyller 28. Det er solide helsefaglige vurderinger som ligger bak
en slik strategi, som altså sikrer at pasientene i disse alderskullene
får jevnlige undersøkelser og behandling. Det er god forebygging
og god samfunnsøkonomi.
Tannhelseutvalgets NOU har gitt viktig kunnskap for
videre utvikling av tannhelsetjenesten. Utvalget mener det offentlige
ansvaret for tannhelsetjenester må utvides. Deres innstilling har
vært på høring, og departementet oppsummerer nå innspillene, men
mange av utvalgets forslag krever videre utredning. Derfor har Helsedirektoratet
fått i oppdrag å utrede hva som skal regnes som «nødvendig tannhelsehjelp»
og «nødvendig tannregulering». Fristen for dette oppdraget er satt
til 1. april 2026.
Videre er data om dagens bruk av tannhelsetjenester
avgjørende for et godt kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger,
og vi arbeider for bedre datagrunnlag. Private tannhelsetjenester
har siden 2022 hatt plikt til å sende inn data til Kommunalt pasient-
og brukerregister, men har dessverre unnlatt å sende inn data.
Et bedre datagrunnlag vil, sammen med tannhelseutvalgets
rapport og den fortsatte kunnskapsutviklingen, være viktig for vårt
arbeid med den videre utviklingen av tannhelsetjenesten.
Regjeringen ønsker som sagt en helhetlig og
kunnskapsbasert utvikling av tannhelsetjenesten. Vi mener det er
viktig at endringer skjer i sammenheng og ikke gjennom enkelttiltak
som svekker helheten. Dette arbeidet er i gang. Vi vil fortsette
å styrke tannhelsetjenesten steg for steg. Jeg er glad for at det
er et flertall i salen som er enig i det.
Presidenten [12:00:37 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:00:51 ] : Spørsmålet mitt er: Når
en vil ha en sånn utvidelse av tannhelsetjenesten som regjeringen
har satt i gang, hva er da grunnen til at en starter med unge og
friske personer mellom 21 og 28 år og bruker nesten 1,4 mrd. kr
på det, og ikke starter der de største behovene er, f.eks. med å
styrke TOO-ordningen, og også sørge for eldre på sykehjem, som vi
vet kan få store infeksjoner og faktisk dø på grunn av tann- og
munnhelsehygienen? Hvorfor begynner en ikke med de mest sårbare?
Hvorfor begynne med de pasientene som koster minst, og som er friskest?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:26 ] : Vi må begynne et
sted. Målet er helt klart at vi vil utvide det offentliges ansvar
og på sikt ha universelle tannhelsetjenester i Norge. Da vi satt
i regjering sist, sørget Arbeiderpartiet for et løft for eldre over
75 år, med tannhelsekontroller og tilbud på sykehjem. Denne gangen
har vi valgt å begynne med de yngste. Som jeg sa i innlegget, er
det mange gode grunner til det. Det skaper bl.a. kontinuitet, fordi
barn, ungdom og unge voksne da fortsetter med gode vaner, årlige
kontroller. Vi vet at dette er mennesker som har hele livet foran
seg, og god forebygging og god behandling tidlig kan gjøre at man
unngår store tannhelseproblemer senere i livet. Vi vet at syreskader
på tenner er et veldig sterkt voksende problem blant den yngre populasjonen,
og det at en oftere går til tannlege, og har råd til å gå til tannlege,
legger grunnlaget for en sunn tannhelse resten av livet.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:02:31 ] : Jeg vil jo mene at god
sosialpolitikk er å begynne med de menneskene som er mest sårbare,
de som har de største behovene. Vi ser også at eldre sliter mer
med tannhelsen sin nå, fordi det er flere eldre som beholder egne
tenner. Vi ser i tillegg fra evalueringen av TOO-ordningen at ventetidene
der øker, så det er ingen tvil om at det er god sosialpolitikk å
begynne der de største behovene er, og med dem som er mest sårbare.
Men det regjeringen gjør her, er å begynne i en ende der en tar
unge og friske pasienter, som ikke har like store tannhelseutfordringer
som en del andre grupper.
Så har jeg lyst til å spørre statsråden: Tannhelseutvalget
la fram sin rapport i fjor høst. De har regnet ut at hvis en skal
utvide tannhelsetjenesten helt, som også statsråden sa i sitt innlegg,
vil det koste nesten 12,7 mrd. kr. Legger vi til grunn SSBs sine
tall, viser de at 80 pst. av befolkningen har god tannhelse. Er
det riktig pengebruk å bruke 12 mrd. kr når 80 pst. av befolkningen
har god tannhelse?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:03:32 ] : Det er jo slik
at det er store sosiale helseforskjeller i Norge. Det bør også partiet
Høyre være bekymret for. At 80 pst. opplever å ha god tannhelse,
sier ikke så mye om forskjellene mellom folk, og for en del i vårt
land er tannhelsetjenestene så dyre at man rett og slett ikke har
råd til å gå til tannlege. Det handler egentlig litt om hvem vi er
til for. Vårt mål vil alltid være å utjevne forskjeller i samfunnet
i stort, også utjevne sosiale helseforskjeller, og de vet vi er
veldig store innenfor tannhelse. Derfor har vi et mål om gradvis
å utvide dette tilbudet.
Så handler jo politikk om prioriteringer. Jeg
kan ikke gå god for tallet 12 mrd. kr – det kan være lavere, og det
kan være høyere. Vi lover ikke at vi får på plass dette over natten,
ikke det første året. Dette vil ta tid, og vi vil nå gå grundig
gjennom høringsinnspillene for å se hvilke grupper vi bør prioritere
først. Men det er jo et verdivalg. Nå har partiet Høyre lovet 30 mrd. kr
i kutt i formuesskatten, og da stiller jo partiet Høyre med 30 mrd. kr
mindre å bruke på velferd, som f.eks. billigere tannhelse.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:04:37 ] : Hvis vi ser på politikken
de siste fire årene, er det vel ikke sånn at 130 mrd. kr mer i skatt
nødvendigvis har gitt mer velferd til folk, når vi ser at lommeboka
har blitt strammere, at resultatene i skolen går ned, og at ventetidene
går opp. Så akkurat den doktrinen tror jeg en skal klare å motbevise
ganske fint. Det blir litt merkelig at statsråden beskylder meg
for at ikke Høyre er opptatt av sosialpolitikken i dette, når jeg
faktisk står og argumenterer for at vi bør begynne med de mest sårbare
pasientene, de som har de største behovene. Vi har en del reguleringer
på det i dag. Etter sosialtjenesteloven kan du også få utgifter
dekket hvis du har f.eks. økonomiske utfordringer. Når statsråden
også sier at han er nødt til å prioritere, velger han altså nå å
prioritere 12,7 mrd. kr – for det er det som står i tannhelseutvalget,
det kan jeg gå god for – opp mot en del andre utfordringer, som
flere som står i ventetidskø, og eldre som ikke får sykehjemsplass.
Da blir mitt spørsmål: Hvor skal en finne inndekning for de 12,7
mrd. kr som en da ville måtte bruke til en sånn gradvis utvidelse
som statsråden tar til orde for?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:42 ] : Som jeg sa, kan
det beløpet være både høyere og lavere. Det er usikre anslag fra
utvalget. Det vil være de årlige statsbudsjettene og en ansvarlig
økonomisk politikk som avgjør hvor raskt dette kan fases inn, og
det skal selvfølgelig vurderes opp mot andre formål på statsbudsjettet. Jeg
synes at denne kritikken er litt hul, for så vidt jeg vet, har ikke
partiet Høyre foreslått å omfordele samlet 1,4 mrd. kr på tannhelse
– som denne regjeringen, sammen med budsjettpartner SV og Senterpartiet,
har bevilget til formålet – til andre tannhelseformål. Det er veldig
enkelt å stå her og si at man vil ha sosial utjevning, men hvis
man ikke bruker pengene på det og heller prioriterer store skattekutt
til dem som har de aller største formuene i vårt land – ja, da blir
det mindre velferd. Ja, det er helt riktig at skattene har økt.
Det er fordi det går godt i norsk økonomi. Folk flest har fått 11 mrd. kr
i lavere skatt med denne regjeringen, barnehagene har blitt billigere,
SFO har blitt billigere, tannhelse har blitt billigere. Det er fordi
vi prioriterer velferd til brede lag av befolkningen.
Kjersti Toppe (Sp) [12:06:59 ] : Nokon har sagt at ein må ha
god råd og bo i by for å kunna gå til tannlege, med tilvising til
at det i fleire år har vore ei stor sentralisering av tannklinikkar
i fylka. Det er òg forslag no der bl.a. tolv tannklinikkar i Buskerud
er føreslått nedlagde. Det er liknande forslag i Agder. Ein kan
lesa om det mange plassar i landet. Dette er teke opp i NOU-en,
eigentleg som ei stor utfordring, for det krev at sårbare grupper,
barnefamiliar og eldre kanskje må ha hjelp til å koma, og det vert
mindre tilgjengelege tenester.
Det er eit forslag i innstillinga som Arbeidarpartiet ikkje
stiller seg bak, der vi peiker på dette og ber regjeringa sjå på
tiltak som kan forhindra nedlegging av offentlege tannhelseklinikkar.
Korleis ser statsråden på denne problemstillinga?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:07:59 ] : Jeg synes representanten
som vanlig har mange gode poenger, også når det gjelder å sørge
for at vi har gode velferdstjenester over hele Norge. Så er det
offentlige tannhelsetilbudet et fylkeskommunalt ansvar, så det blir
i stort opp til fylkeskommunene hvordan de ønsker å innrette dette
tilbudet. Jeg har tillit til det kommunale selvstyret, også det
fylkeskommunene beslutter, så det vil i stort være opp til politikerne
som er valgt inn i landets fylkesting, hvordan de ønsker å innrette
dette tilbudet.
Kjersti Toppe (Sp) [12:08:34 ] : Takk for svaret. Det er jo
eit politisk korrekt svar og ikkje usant, men det er slik at vi
styrer kva fylkeskommunen skal innretta seg på i dette tilbodet
– opp mot bestemte grupper og så vidare. Det er òg Stortinget som
løyver midlar til fylkesøkonomien eller bestemmer kor stor ramme
fylka har til å driva desse tilboda. Det er òg slik at skal vi no
meina veldig masse om tannhelse i befolkninga og samtidig la det
skje ei eigentleg ganske stor sentralisering, så meiner eg at vi
må gå inn i denne problemstillinga og sjå kva som er årsakene. Er
det økonomi? Her er det jo slik at tannlegane og tannpleiarane sjølv
er bekymra for at det er ei for sterk sentralisering.
Eg vil utfordra statsråden igjen: Er det ikkje
noko statsråden meiner ein kan sjå på i den heilskaplege stortingsmeldinga
som no skal koma?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:09:40 ] : Jo da, og takk
for oppfølgingsspørsmålet. Det er vel akkurat den stortingsmeldingen
som blir viktig, for der har de rødgrønne partiene blitt enige om
at formålet med den er å utjevne både sosiale forskjeller, økonomiske
forskjeller og – det herlige ordet som jeg vet representanten er glad
i – geografiske forskjeller. Så det vil vi komme tilbake til.
Grunnen til at Arbeiderpartiet ikke går inn
i anmodningsvedtaket, er at vi også må respektere det fylkeskommunale
skjønnet. Fylkene har ansvar for mye. De har ansvar for offentlig
tannhelse, og de har også ansvar for fylkesveier, skolestruktur
for de videregående skolene og videregående opplæring. Det blir
litt rart hvis vi i Oslo skal sitte og tegne opp det kartet. Der
må vi faktisk ha tillit til lokale politikere.
I stortingsmeldingen mener jeg det vil være
naturlig også å se på virkemidler for å sørge for at vi har et godt utbygd
tjenestetilbud over hele landet. Jeg er helt enig med representanten
i at det ikke skal være sånn at det er enklere, rimeligere og mer
tilgjengelig i byene enn det er i distriktene, for vi vil at det
skal bo folk over hele landet.
Bård Hoksrud (FrP) [12:11:00 ] : Statsråden sa at det var solide
helsefaglige begrunnelser for å prioritere slik man har gjort her.
Da må statsråden forklare meg hva som er de helsefaglige begrunnelsene
for å prioritere de som har de beste tennene, de mellom 20 og 28
år, framfor eldre mennesker, hvor 70 pst. ikke får den tannbehandlingen
de er lovpålagt. Man kunne brukt de pengene på å sørge for at de
også hadde fått tannbehandling. Den faglige begrunnelsen er jeg
spent på å høre hva er, for det var det statsråden sa – solid faglig
begrunnelse for det valget man har gjort.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:43 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg svarer gjerne på det. Som jeg sa i innlegget, handler det i
hovedsak om tre ting. Det ene er at det er kontinuitet i tannhelsetilbudet,
fordi de yngste, de unge og barna, har jo tilgang til universelle
tannhelsetjenester i dag, og det at det er kontinuitet i dette,
mener vi er fornuftig.
Punkt to er at dette er en gruppe som har hele
livet foran seg, og det å ikke gå til tannlegen på grunn av økonomi
når en har tannhelseutfordringer, kan få enorme komplikasjoner og
ha store nedsider for hele resten av livet. Det er skadelig for
den enkelte, men det er også dårlig samfunnsøkonomi i det. Det å
forebygge, behandle tidlig og satse på de yngste, som har livet
foran seg, mener vi er riktig.
Det tredje er at det ikke er riktig at dette
er en gruppe som generelt og kun har friske tenner. Vi ser, som
jeg sa, syreskader, som er sterkt økende, og det at unge mennesker,
uavhengig av økonomi, kan gå regelmessig til tannlegen, kan forebygge
og behandle dette tidlig.
Så er jeg også for at vi skal styrke tilbudet
til de eldre, og det vil vi komme tilbake til i stortingsmeldingen.
Presidenten [12:12:53 ]: Neste – og
siste – replikant er representanten Marian Hussein.
Marian Hussein (SV) [12:13:04 ] : I 1983, da Gro Harlem Brundtland
la fram tannhelsetjenesteloven, var partiet Høyre i opposisjon.
De var opptatt av at barn og unge kanskje kunne få tannhelse dekket
av det offentlige, men de eldre og psykisk utviklingshemmede måtte man
holde utenfor, for disse pasientene måtte man jo la tannlegene i
det private konkurrere om. Nå hører vi det samme partiet snakke
om at ja, men hva med de mest sårbare?
Da lurer jeg på om statsråden kan si noe om,
når vi faktisk velger å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten,
hvordan den kapasitetsbyggingen også kommer alle de som allerede
har rettigheter – som eldre, psykisk utviklingshemmede og psykisk
syke – til gode, ved at det faktisk er kapasitet i den offentlige
tannhelsetjenesten?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:14:04 ] : Det er viktig at
vi har kapasitet både i den offentlige og i den private tannhelsetjenesten,
og sånn kommer det også til å være fortsatt. Dette tannhelseutvalget
har foreslått flere interessante tiltak også når det gjelder prisen
en betaler, også hos de private, og hvis Stortinget over tid ønsker
å bevilge vesentlig mer penger til universelle tannhelsetjenester,
må det selvfølgelig også der følge med priskontroll, pristak. Det
må være måter å regulere dette markedet på, slik at de skattepengene
som Stortinget bevilger til formålet, faktisk kommer innbyggerne
våre til gode. Men det kommer til å være et samspill mellom offentlig
og privat også framover.
Så har jeg lyst til å berømme partiet SV, som
har vært veldig tydelig på dette og prioritert det i budsjettforhandlingene.
Jeg tror ikke det er noen stortingsperiode hvor bevilgningene til
vår felles tannhelsetjeneste har økt like mye som i denne perioden,
til tross for ansvarlige budsjetter og mange viktige prioriteringer.
Det sier jo også noe om hvem vi er til for i politikken.
Presidenten: Nå er det slik at komiteen
ikke har bestemt noe om antall replikker, så det er litt opp til
presidenten å bestemme det. Her har det vært mange ønsker om å ha
replikker, så jeg gir siste replikk til Rødt og representanten Seher
Aydar.
Seher Aydar (R) [12:15:27 ] : Jeg tenker jo at når et parti
som ikke vil gjøre noen ting på tannhelse, får tre replikker, skulle
det bare mangle at også forslagsstillerne får stille helseministeren
et spørsmål.
Jeg vet at svaret på spørsmålet om egenandeler
og gratis tannregulering for 18-åringer kommer til å være at stortingsmeldingen
kommer, og derfor skal jeg stille et annet spørsmål: I dag er det
sånn at folk som har visse diagnoser eller sykdommer, har rett til
å få deler av tannlegeregningen sin dekket. Det er i utgangspunktet
en ordning som er viktig for dem det gjelder, og det burde gjelde
flere. Problemet nå er at den potten har blitt redusert over tid,
også før denne regjeringens tid, men den har heller ikke blitt prisjustert
godt nok, noe som gjør at folk kanskje har 20 000 eller 30 000 kr
i utgifter, men får dekket bare halvparten.
Vil regjeringen regulere denne potten bedre
i statsbudsjettene framover, sånn at de som faktisk har rettigheter,
får dem oppfylt?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:16:31 ] : Takk for spørsmålet.
Det er også et godt spørsmål. Det er sånn at alle disse formålene
må vi prioritere mellom, og det er derfor det var så viktig for
oss å sette ned tannhelseutvalget. Det er vel en av de bredeste
kunnskapsinnhentingene vi har hatt på dette feltet på veldig, veldig
lang tid. Det har kommet inn veldig mange høringssvar, og det er
veldig bra, og basert på det vil vi nå legge en plan for hvordan
vi skal følge dette opp videre. Det kjedelige svaret er, dessverre,
at det representanten spør om, må vi komme tilbake til da.
Men jeg er veldig glad for at våre partier
har et ambisjonsnivå på dette feltet, at vi er enige om at dette
meldingsarbeidet blir viktig. Da er det helt naturlig å se på: Er
det særskilte grupper som bør løftes fram? Bør vi fortsette å utvide
tilbudet for de yngste, eller bør vi nå gjøre noe for eldre? Utvalget
har også sett på egenandelstak. Utvalget har ment at det er viktig
å definere hva som er nødvendig tannhelsehjelp, fordi noen vil trenge
mye mer tjenester enn andre.
Alt dette skal vi komme samlet tilbake til,
og så vil det være handlingsrom i de framtidige budsjettene som avgjør
hvor raskt dette kan fases inn.
Presidenten [12:17:33 ]: Replikkordskiftet
er over.
Seher Aydar (R) [12:17:49 ] : Jeg har lyst til å adressere
noe som representanten fra Høyre sa tidligere fra talerstolen om
dem som har god tannhelse, som et argument for at tennene ikke skal
behandles som en del av kroppen også i helsetjenesten.
For det første er det fortsatt over 300 000
personer i Norge som ikke har råd til tannlegen. Jeg skulle ønske
at Høyre hadde litt mer omsorg for de menneskene som faktisk ikke
har råd til å få helsehjelp i Norge. Det er ganske absurd at vi
kan kalle oss en velferdsstat med et så stort hull.
Samtidig er det sånn at jeg har i dag god helse.
Jeg har f.eks. god hjertehelse, så vidt jeg vet, men jeg mener likevel
at hvis noen ikke har det, så skal de få det dekket av det offentlige.
Det er ikke sånn at fordi et flertall av oss ikke har et hjerteproblem,
så mener vi at hjertet ikke skal behandles som en del av kroppen
i det offentlige – eller bena. Det gir ikke mening at hvis jeg blir
utsatt for en ulykke og brekker armen, så skal det offentlige dekke det,
men hvis jeg brekker en tann, mener Høyre det er helt urimelig at
det offentlige skal dekke det. Da blir det som Erna Solberg sa i
partilederdebatten: Jeg har jo råd til det, og det er det mange
andre som har. Det er helt riktig, men hva med dem som ikke har
det. Vi må jo lage politikk ikke bare for dem som har god råd, men
for hele samfunnet.
Tannhelse og annen helse henger sammen, både fordi
dårlig tannhelse kan gi andre sykdommer, som diabetes og hjerte-
og karsykdommer, og også fordi annen dårlig helse kan påvirke tannhelsen.
Når det henger så tett sammen, er det egentlig ganske ulogisk at
tennene ikke behandles som en del av kroppen.
La meg gi et eksempel: Hvis noen har et tannhelseproblem
som gjør at de får infeksjoner som påvirker andre deler av kroppen,
mener altså Høyre det er riktig at det offentlige skal dekke infeksjonene
i andre deler av kroppen, men ikke der problemet startet, nemlig
infeksjonen i tennene. Det gir egentlig ikke mening.
Videre sier Høyre at man vil at de som trenger
det mest, skal få hjelp. Da er det litt ironisk at Høyre kuttet
i refusjonsordningene som går gjennom Helfo, da de satt i regjering
– 500 mill. kr til sammen. Det er ganske mye penger for de menneskene
som faktisk trenger det ekstra, som har rettigheter i dag, men som
fikk det innsnevret fordi Høyre valgte å ikke prioritere det og
valgte å kutte i det. Det eneste Høyre gjør på tannhelse i sine
alternative budsjetter, er å kutte i tannhelsetjenesten. Fremskrittspartiet
derimot har på papiret egentlig hatt god politikk på det i en periode.
De har ikke gjort veldig mye med det i praksis, men har hatt det
på papiret. Nå har de gått tilbake på det og står sammen med Høyre
om å ikke prioritere tannhelsen for hele befolkningen. Det synes
jeg er synd, og jeg håper egentlig at disse partiene nå skjønner
at tennene er en del av kroppen.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:21:05 ] : Jeg tenkte jeg skulle
svare litt ut på slutten av debatten. Når det blir hevdet, bl.a.
fra statsråden, at Høyre ikke prioriterer tannhelse, så er ikke
det riktig. Da vi satt i regjering, var det vi som fikk fart på
TOO-ordningen, som har vært veldig viktig for veldig mange mennesker
som har vært utsatt for tortur og overgrep, som har psykiske utfordringer,
og som trenger å få hjelp i tannhelsetjenesten. Det var òg vi som
bl.a. fikk satt i gang arbeidet med flere tannpleiere ute i kommunene,
for vi har ment at det er viktig å begynne tidlig i primærhelsetjenesten
med å sørge for god forebygging. Vi fremmet også et forslag i statsbudsjettet
i fjor som handlet bl.a. om å sørge for at mennesker som er rusavhengige,
og som opplever store ettervirkninger av rusavhengigheten på tennene,
skal få hjelp til å opprette en god tannhelse, nettopp for at det
ikke skal være et argument for å falle tilbake til rusen at en da
kan få tannbehandling hvis en har behov for det.
Vi i Høyre gjør tydelige prioriteringer. Vi
er også ærlige på de prioriteringene vi gjør. I tannhelsetjenesten
er vi ærlig og tydelig på at vi prioriterer de mest sårbare, de som
har størst behov, og ikke unge og friske pasienter som ikke nødvendigvis
har behov for tannhelsetjenester. Det handler om hvilken ende man
begynner i. Og vi gjør prioriteringer i den generelle helse- og
omsorgstjenesten, for det er klart at vi kan ikke unnlate å forholde
oss til at det koster penger når vi skal utbedre velferdstjenestene.
Da gjør vi en tydelig prioritering for å få ned ventetidene, som
har økt, og sørge for at eldre som trenger det, også får den sykehjemsplassen
de har behov for. Slike vurderinger gjør vi.
Jeg må bare si til slutt at jeg er litt lei
av denne debatten: Er tennene en del av kroppen? Ja, tennene er
en del av kroppen, men fordi noe er en del av kroppen, betyr ikke
det at staten skal gå inn og betale alt på kroppen. Det handler
igjen om hvilke prioriteringer vi gjør, og vi prioriterer de sårbare,
de som har det største behovet. Det er et helt reelt og legitimt
poeng at 80 pst. av befolkningen har god tannhelse, og hvis en skal
sørge for at alle skal få dekket tannhelsetjenesten, tror jeg faktisk
det ødelegger veldig mye av det forebyggingsarbeidet vi har hatt
i Norge i ganske mange år, for det vil jo bidra til at hvis man
har et helseproblem, så er svaret å gå rett til tannhelsetjenesten,
istedenfor f.eks. å ta et ansvar ved å forebygge og gjøre den slags.
Vi prioriterer de som har de største behovene,
de mest sårbare i tannhelsetjenesten. Derfor prioriterer vi rusavhengige,
de som har psykiske utfordringer, og eldre, men også TOO-ordningen
som en viktig del av det. De prioriteringene har jeg ingen problemer
med å forsvare, for vi må også tørre å se helse- og omsorgstjenestene
under ett, og de utfordringene som er innenfor tannhelsetjenesten.
Det er klart at Rødt er et parti som ikke har
noen sammenheng mellom inntekter og utgifter. En skal ruinere norsk
næringsliv, som bidrar til skatteinntekter, og så skal en utvide
velferdstilbudet med masse mulige penger. Politikken må være realistisk,
og den må henge sammen. Det gjør dessverre ikke Rødts politikk.
Bård Hoksrud (FrP) [12:24:23 ] : Det kunne jo vært litt morsomt,
dette svaret fra statsråden. Han sa at den solide faglige begrunnelsen
er at en gruppe som har hele livet foran seg, er viktig. Da betyr
det kanskje at en gruppe som ikke har så lenge igjen å leve, ikke
er så viktig, til tross for at de faktisk har en rettighet som i
70 pst. av tilfellene ikke blir fulgt opp. Det er altså ikke sånn
at Fremskrittspartiet har kuttet i disse pengene her. Fremskrittspartiet
har vært med på å bevilge pengene, men vi sier at vi ønsker å prioritere
noe annerledes. Det betyr at unge mennesker fra 20 til 28 år også
kan ha problemer med tennene sine og trenger å få gjort noe med det.
Det er vi villig til å prioritere, men vi er tydelige på at vi ikke
ønsker å være med på å bevilge mer penger.
Man vet at enkelte steder har fylkestannlegene
store problemer med å fylle opp med nok tannleger. Da skal vel kanskje
helseministeren være glad for at det ikke er ventetider på å få
behandling hos den offentlige tannhelsetjenesten. Vi vet at det
er sånn at det skyves ut i tid, og det hjelper kanskje ikke å skryte
veldig av at man nå har fått en rettighet, hvis man ikke klarer
å følge opp, og det er akkurat det som skjer innenfor eldreomsorgen. Der
klarer man ikke å følge opp den rettigheten.
Jeg har kanskje litt mer respekt for Rødt,
men jeg tror også representanten fra Rødt må høre litt mer på hva
vi sier, og ikke hva man tror vi mener og sier. De har lagt fram
et forslag om det med tannhelse. De har penger til alt mulig, og
de skal helst plombere ute i Nordsjøen, som faktisk sørger for at
vi har de mulighetene, og så skal de flå næringslivet og vanlige
folk der ute.
Når jeg hører på representanten fra SV, begynner
jeg å stusse litt, for man argumenterer med at det handler om verdighet,
det handler om tennene. Det er vi enige om, og da må man jo kanskje
gjøre noe med dem som har de dårlige tennene, dem som synes det
er tøft å vise fram smilet sitt, dem som sliter med masse smerter
fordi de f.eks. har tannsykdommer.
Grunnen til at ikke vi støtter Høyres TOO-forslag,
er at vi synes det var feil at man gikk bort fra at man kunne få
denne type behandling hos de private, fordi det ble lagt til de
regionale sentrene. Vi mener at også flere tannleger burde kunne
få lov til å bidra med det. Vi har altså like mye penger inne som
det flertallet har, men vi sier også at når vi har bestemt at det
er noen som har noen rettigheter, må man også sørge for at de får
de rettighetene før man kanskje innfører til nye grupper, som heller
ikke kommer til å få oppfylt rettighetene sine.
Marian Hussein (SV) [12:27:50 ] : Det sies fra høyresiden at
man ikke prioriterer de eldre og de sykeste. Vel, det er veldig
mange fylkeskommuner hvor representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet
faktisk har fått ekstra penger til tannhelse, men hvor de ikke har
valgt å prioritere de eldre, de psykisk utviklingshemmede eller
folk som har psykiske helseutfordringer. Et av de stedene hvor de
ikke har valgt å gjøre det, er her i Oslo. Istedenfor å prioritere
å bruke pengene som vi har gitt til tannhelse, har de brukt dem
til å gi skattekutt til dem som har de feteste eiendommene i denne
byen.
Det er rart at høyresiden hele tiden snakker
om at de egentlig er for god tannhelse i befolkningen. Samtidig har
de ikke drevet fram en eneste endring for å sikre at vi forebygger
mer. Det er absurd å høre på representanten Svardal Bøe, som i veldig
mange andre debatter snakker om folkehelsetiltak og forebygging,
men akkurat i tannhelse skal vi bare ta dem som har dårligst tannhelse,
og som i tillegg til dårlig økonomi har fått tannlegeskrekk.
I mitt forrige virke jobbet jeg i Nav. Jeg
møtte veldig mange av dem som hadde behov for å få hjelp av Nav
til å få dekket tannhelsetjenester. Men når du faktisk er fattig
og allerede stresser med økonomien og blir satt i en situasjon hvor
du først skal søke om noe, og så skal noen tannleger vurdere, og
det kan for noen ta opptil en uke eller i verste fall tre uker før
du faktisk får den behandlingen, da er det ganske lenge å gå rundt
og ha vondt.
Men det som hadde vært interessant, er jo ha
en debatt om tannhelse, hvor det faktisk er reelle muligheter for
høyresiden til å si: Her har vi bygget ut noe. Men det de gjør her,
er at de setter opp kunstige motsetninger til vår tannhelsereform,
samtidig som vi vet at de kutter i disse pengene, og de prioriterer
skattekutt til landets aller rikeste istedenfor velferd. Jeg tror
ikke Norge hadde vært det Norge er, hvis det ikke hadde vært en
venstreside, en fagbevegelse, som faktisk hadde prioritert pengene
til felles velferd.
Det er jo det valget står om nå: om vi fortsatt
skal velge å rulle ut velferden og satse på en forebyggende reform
som tar vare på hele kroppen vår, eller om vi skal prioritere mesteparten
av pengene til landets én prosent rikeste.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:30:59 ] : Det bør være sammenheng
mellom ord og handling i politikken. Når jeg hører på representantene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, blir jeg litt i tvil. Nå har jeg
vært inne i Høyres alternative statsbudsjett for 2025 og Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2025. I Høyres alternative statsbudsjett
for 2025 foreslår partiet å kutte 420 mill. kr til tannhelsetiltak.
Etter å ha hørt representanten Svardal Bøe regnet jeg jo med at
de 420 mill. kr da ble flyttet over fra de unge og til folk med rusproblemer
og til eldre og til alle dem som representanten Svardal Bøe er opptatt
av. Men null kroner ble flyttet til de gruppene. Så partiet Høyre,
som her snakker varmt om tannhelse, tar altså 420 mill. kr bort
fra formålet – helt ut – og flytter det ikke over til noe annet.
Svardal Bøe har helt rett i at politikk handler
om prioriteringer. I det samme budsjettet hadde partiet Høyre handlingsrom
til 8 mrd. kr i kutt i formuesskatten. Det er det dette valget kommer
til å handle om: Skal vi bruke de store pengene på de store oppgavene
og bygge ut vår felles velferd, eller skal vi gi enorme skattekutt
til dem i Norge som har de største formuene, og som fint kan betale
for tannlegen? Det er politikk, og det er prioriteringer. Det må
være samsvar mellom det representanten Svardal Bøe sier, og det
partiet hans faktisk foreslår av konkret politikk i Stortinget.
Så er det partiet Fremskrittspartiet. Jeg er
helt sikker på at representanten Hoksrud har et brennende og ektefølt
engasjement for de eldre, men også representanten Hoksrud må se
på sitt eget partis alternative budsjett. Fremskrittspartiet foreslår
ikke å kutte 420 mill. kr til billigere tannhelse for 21–24-åringene.
Det er fint, det er en riktig prioritering, men Fremskrittspartiet
foreslår heller ikke en krone ekstra til å styrke tannhelsetilbudet til
de eldre – null kroner til det formålet.
Jeg synes alle politikere og alle partier bør
være ærlige om egen politikk. Det er helt ok å mene at man ikke skal
prioritere tannhelse, slik Høyre og Fremskrittspartiet mener, men
da bør en også være ærlig om det i denne sal og overfor velgerne.
Presidenten [12:33:18 ]: Representanten
Seher Aydar har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Seher Aydar (R) [12:33:32 ] : Jeg vil bare svare på det representanten
fra Høyre sier om at Rødt har penger til alt mulig. Det er helt
riktig at Rødt prioriterer velferd og helse. I våre alternative
budsjetter prioriterer vi 3 mrd. kr til tannhelse årlig fordi vi
mener at når vi sier at tennene må behandles som en del av kroppen
og inngå i en egenandelsordning, så prioriterer vi det. Vi har budsjetter
som går i balanse.
Det er forskjell på hvordan man prioriterer
pengene. Høyre vil kutte i inntekter til staten gjennom å gi skattegaver
til de aller rikeste i samfunnet på 30 mrd. kr. Det er helt riktig
at man da får litt dårligere råd til velferd. Rødt har altså de
pengene til fellesskapet og bedre råd til velferd enn det Høyre
har. Det mener jeg viser at det er litt ulike prioriteringer, og
det må man være ærlige om. Vi viser i våre budsjetter at vi prioriterer
det, og har faktisk mulighet til å ha budsjetter som går i balanse, gjennom
å prioritere mer velferd.
Presidenten [12:34:39 ]: Representanten
Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [12:34:54 ] : Det var morsomt å høre på
statsråden, og jeg tror han må lese budsjettene blitt bedre.
Det er kommunene som har ansvaret for å sikre
eldreomsorgen, og hvis man er i et kommunalt tiltak, er det kommunen
som har ansvaret for tannhelseutgiftene. Hvis statsråden hadde lest
vårt alternative statsbudsjett ordentlig, hadde han sett at Fremskrittspartiet
er det eneste partiet som faktisk er opptatt av å styrke eldreomsorgen
i dette landet. Vi foreslår å øremerke 2 mrd. kr mer enn det som
ligger inne i statsbudsjettet fra regjeringen.
Så er det sånn at når vi ikke tar bort pengene,
men vi har behandlet sakene, har vi vært tydelige på at vi kanskje
må prioritere og ønsker å bruke de pengene – 420 mill. kr. Når disse
sakene har vært til behandling, har vi også sagt at vi mener man
burde kunne prioritert noen av de gruppene som faktisk er dem jeg
opplever at mange her prater for, men som de ikke bevilger penger til.
For eksempel SV er veldig opptatt av dette forliket og det man har
fått til her, men ikke dem man prater om som har dårlig tannhelse
og så videre.
Presidenten [12:35:59 ]: Representanten
Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:36:12 ] : Først må jeg gratulere
statsråden med å ha lest Høyres alternative budsjett. Der står det
veldig mye bra som han kan la seg inspirere seg av. Det er helt
riktig at vi kutter i tannhelsetjenester for dem som er mellom 21
og 24 år, for vi mener det er en dårlig prioritering. Vi mener at
det ikke er der det skal begynne.
Så kunne statsråden også opplyst om at vi i
vårt budsjett bruker 1,3 mrd. kr mer til å styrke sykehusøkonomien
og kjøpe mer ledig behandlingskapasitet for å få ned de økte ventetidene
som pasientene opplever nå. Jeg har ingen problemer med å stå her
og være tydelig på hvilke prioriteringer vi gjør, som er annerledes
for pasientene og annerledes for befolkningen enn den politikken
regjeringen fører.
Så må han gjerne stå her og snakke om prioriteringer
og hele den biten der, men sannheten er at vi må ha norske bedrifter
som klarer å skape verdier, for å bidra til skatteinntekter til
statsbudsjettet for å finansiere de velferdstjenestene som ligger
der. Det er klart at når vi har en regjering der pengene bare flyter
over i nye velferdstjenester, og den ikke bidrar til å skape mer,
er det helt legitimt å stille spørsmål om hvordan en klarer å finansiere
det på en god måte.
Så ja, vi i Høyre prioriterer annerledes, og
det har vi ingen problemer med å stå for.
Presidenten [12:37:18 ]: Representanten
Marian Hussein har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marian Hussein (SV) [12:37:32 ] : Én ting har representanten
fra Høyre rett i: Politikk handler om å prioritere, og når Høyre
da snakker om norske bedrifter og at vi er nødt til å ha det, er
vi enige om at det er viktig å ha norske bedrifter. Det har aldri
gått bedre i norsk økonomi, og tallene fra Kapital viser veldig
tydelig at det aldri har vært flere milliardærer i Norge.
Det at vi prioriterer tannhelse, kan ikke bety
at det skader norsk økonomi. Det vi har fått til i Norge med en venstreside
som bygde reformer og bygde landet, har handlet om at vi har økt
levetiden til nordmenn. Vi har alle fastlege. Det kan ikke være
sånn at bare fordi vi satser på sykehus, kan vi ikke satse på tannhelse.
Det er jo litt absurd. Skal vi la være å vedta en fastlegemelding
i dag fordi vi skal satse på sykehusene?
Tennene er en del av kroppen, og vi er nødt
til å fortsette å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:38:45 ] : Det var veldig
oppklarende å høre Høyre og Fremskrittspartiet, for Høyre sier det
jo akkurat som det er: at partiet Høyre tar 420 mill. kr fra tannhelse
og bruker det på andre formål, og det største formålet er kutt i
formuesskatten. Det er en helt ærlig prioritering, men da må ikke
representanten Svardal Bøe stå her og gi inntrykk av at en bruker
de midlene på å styrke tannhelsetilbudet til våre eldre, for det
gjør en altså ikke når en netto kutter til dette formålet.
Det var også veldig klargjørende å høre på
representanten Hoksrud, som sier at en ikke foreslår å kutte disse 420 mill. kr
til rimeligere tannhelsebehandling for de yngste, men foreslår å
øke bevilgningene til kommunene. Regjeringen er også for å øke bevilgningene
til kommunene, derfor har vi levert rekordsterke kommuneoppgjør,
men det er altså ikke midler som er øremerket tannhelsebehandling
til våre eldre. Hvis Fremskrittspartiet mener at en skal ha en stor
satsing på tannhelse til våre eldre, er det også en ærlig sak, men
da bør jo det framkomme i Fremskrittspartiets alternative budsjetter.
Det er mulig å fremme forslag om det i Stortinget. En bør ikke gi
uttrykk for at en mener noe som en faktisk ikke tar konsekvensen
av når en må prioritere. Slik er det å ta ansvar. Da må en faktisk
prioritere.
Denne debatten handler om tannhelse, men jeg
ble litt fristet da representanten Svardal Bøe snakket om verdiskaping,
for fakta er at norske bedrifter har satt investeringsrekorder på
denne regjeringens vakt. Norske bedrifter har satt overskuddsrekorder
på denne regjeringens vakt. Norske bedrifter har satt eksportrekorder på
denne regjeringens vakt. Vi har rekordlav arbeidsledighet, og vi
har aldri hatt flere i arbeid enn nå. Det er viktig fordi verdiene
må skapes før de kan deles, og for å finansiere velferden vår er
vi avhengig av et vekstkraftig næringsliv over hele Norge. Da må
vi ha stabile rammebetingelser for bedriftene våre, og det kommer
vi til å være garantisten for å videreføre.
Det å bruke oppimot 35 mrd. kr av statsbudsjettet for
å kutte i formuesskatten, som gjør at de i Norge som har de aller
største formuene, ikke skal betale skatt på sine inntekter, er feil
prioritering. Det vil ikke styrke investeringene i norsk næringsliv.
Det vil bidra til at forskjellene mellom folk i landet vårt øker.
Det vil også varig svekke vår evne til å finansiere viktige fellesoppgaver som
skole, helse, eldreomsorg og forsvar. Derfor mener vi at det er
gal prioritering.
Presidenten [12:41:43 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel