Stortinget - Møte tirsdag den 10. juni 2025 *

Dato: 10.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 478 L (2024–2025), jf. Prop. 79 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 31 [13:47:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven) (Innst. 478 L (2024–2025), jf. Prop. 79 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) [] (ordførar for saka): Etter mange timar med ein heftig rusdebatt, er det vel ingenting som gler oss meir enn å gå over til forvaltingsloven, og det er ein utruleg viktig lov. Han regulerer nemleg forholdet mellom det offentlege og innbyggjarane i landet vårt.

Lovforslaget som komiteen har behandla, vidarefører hovudtrekka i gjeldande lov i eit klårt og enkelt språk som gjer loven lettare tilgjengeleg, både for forvaltinga og for folk flest. Det er samstundes gjort justeringar for å gjera loven betre tilpassa dagens arbeidsformer og organisering, bl.a. ved at det er føreslått nye reglar om automatisert saksbehandling og reglar om kollegiale organ. Det er òg føreslått å lovfesta fleire spørsmål som i dag følgjer ulovfesta rett. Eg vil takka komiteen for samarbeidet om loven. Innstillinga endrar både lovteksten på nokre felt direkte og gjev nokre oppmodingsforslag for vidare lovarbeid frå regjeringa si side.

Eit av viktigaste temaa i både høyringa og behandlinga frå komiteen var spørsmålet om dekking av nødvendige kostnader for å få omgjort vedtak forvaltinga har gjort. Her valde regjeringa å fremja ei innsnevring av dagens lov til ny formulering: korleis me satte eit tak på kostnader per time. Alle andre parti enn regjeringspartiet ser ut til å stø dagens lov framfor det nye forslaget, sånn at innbyggjarane kan få prøvt sakene sine og få dekka dei nødvendige kostnadene sine.

Ein samla komité har òg forslag og merknader om saksbehandlingstid og retten personar og verksemder har til å få svar. Eg ber eigentleg alle i forvaltinga merka seg dette, for både dagens lov og den som blir vedteke no, stiller klåre og tydelege forventingar, og me veit at dette blir det synda mykje mot. Det er viktig at forvaltinga merkar seg at innbyggjarar har krav på å få svar innan rimeleg tid.

Eit anna tema som komiteen har brukt mykje tid på, er administrative sanksjonar. Der har me bedd regjeringa i eit oppmodingsvedtak om å sjå nærare på det, og me ser fram til forslag til lovendringar som varetek det på ein god måte.

No har eg gått gjennom hovudelementa i innstillinga, og dei største diskusjonane me har hatt, og no skal eg ta kva som har vore viktig for Framstegspartiet.

Me er eit parti som er grunnleggjande på innbyggjarane si side, og meiner at forvaltingsloven skal vera ein lov mest mogleg for folket og minst mogleg for staten. Difor høyrer me til fleirtalet som seier at folk skal få dekt dei nødvendige kostnadene sine.

Me foreslår òg at forvaltinga skal få innskrenka moglegheit til å forfølgje gamle saker, me vil sameleis som Sverige seia at forvaltinga ikkje skal gå tilbake og plaga folk med saker som er eldre enn ti år.

Forholdet mellom stat og kommune har òg vore tema. Der er me saman med Høgre og Senterpartiet samde i at ordet «særleg» må leggjast til. Me føler at staten i større og større grad leggjer for lita vekt på lokalt sjølvstyre. Difor ønskjer me å leggja til ordet «særleg», sånn at me understreker viktigheita av at det lokale sjølvstyret skal ha særleg stor vekt.

Då tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet er ein del av.

Presidenten []: Da har representanten Helge André Njåstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Forvaltningsloven er en av de mest sentrale lovene i landet. Loven skal gi rettssikkerhet for den enkelte og legge til rette for en effektiv, enhetlig og tillitsskapende forvaltning. Denne loven er derfor sentral for Arbeiderpartiets mål om å fornye og forbedre Norge. Jeg er glad komiteen støtter det aller meste av lovforslaget, og at man har klart å finne enigheter som kan gjøre loven enda litt bedre.

Selv om dagens lov gjennomgående er velfungerende, er det etter 60 år naturlig med en revisjon av loven, slik at den er bedre i tråd med dagens organisering, oppgaver og den teknologiske utviklingen med stadig økende digitalisering.

Så registrerer jeg at partiene ikke er enige med Arbeiderpartiet i alt i denne loven. For det første har et flertall valgt å foreslå et alternativt forslag til sakskostnadsregler i den nye loven. Det er beklagelig. I dag er det ingen begrensning i hvor store utgifter det kan kreves dekning for i forvaltningssaker, ut over at kostnadene må ha vært nødvendige for å få endret vedtaket. Regjeringens forslag ville opprettholdt egne regler. Samtidig ville forslaget bidratt til mer forutberegnelighet i slike saker for alle involverte parter. Det har dessverre et flertall i komiteen gått imot.

Jeg registrerer imidlertid at flertallet mener det er fornuftig pengebruk at det offentlige skal dekke svært høye timepriser for advokater i forvaltningssaker. Flertallet foreslår også endringer som gjør at vi opprettholder en vanskelig regel der det fortsatt er manglende kostnadskontroll.

For det andre reagerer jeg på at Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gått sammen om å sette kommuners rett til selvbestemmelse foran nærmest alle andre hensyn i svært mange og viktige forvaltningssaker uten at dette en gang er utredet.

Med Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyres forslag er det i beste fall nå uklart om, og når klageinstanser får anledning til å vektlegge andre hensyn. Det vil svekke spesielt enkeltmenneskets rettigheter i møte med kommunen, men også miljøet og fornuftig nasjonal og regional styring. Vi risikerer dermed at befolkningen i enda større grad opplever ulik behandling i møtet med det offentlige.

For å unngå denne feilen ber jeg derfor om at Arbeiderpartiets løse forslag til tekst i § 68 tredje ledd tas opp til votering. Forslaget er identisk med det som er foreslått i proposisjonen.

Presidenten []: Da har representanten Ragnhild Male Hartviksen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingunn Foss (H) []: Forvaltningsloven er en viktig lov som regulerer spillereglene for forvaltning av offentlig sektor. Hver dag tar ulike organer i stat, fylkeskommune og kommuner mange enkeltavgjørelser som retter seg mot innbyggerne. Lovens hovedmål er å fremme rettssikkerhet for den enkelte og legge til rette for en effektiv, enhetlig og tillitsskapende forvaltning. Innspillet fra NHO i høringen understreker viktigheten av loven og viser til at det hver eneste dag er kontaktflater mellom virksomheter og forvaltningsapparat som styres av den sektorovergripende forvaltningsloven. Forvaltningsloven i ny utgave kan styrke befolkningens rettsikkerhet i møte med det offentlige. Det er gjort en grundig gjennomgang av samtlige regler i nåværende lov, og det er foreslått å lovfeste regler som tidligere ikke har vært skrevet ned, men som har fulgt av ulovfestede rettsprinsipper utviklet gjennom domstolens praksis. Høyre støtter en lov som fremmer effektivitet og digitalisering i forvaltningen, og som styrker rettssikkerheten for enkeltpersoner i møte med forvaltningen og opprettholder en balansert fordeling av myndighet mellom stat og kommune.

Som sagt er det mye bra i denne loven, men forslaget om å begrense retten til å få dekket kostnader til advokat når en klagesak tas til følge, er Høyre sterkt uenig i. Vi mener at retten til å få dekket nødvendige saksomkostnader er en viktig rettssikkerhetsgaranti for både innbyggere og bedrifter, og at denne må videreføres. Det er jo heller ikke slik at advokater helt fritt kan sette sin egen timepris uten å forholde seg til regler for god advokatskikk. Salærsaker kan også fremmes for Advokattilsynet, og Advokatnemnda kan gi advarsel, irettesettelse eller pålegg om tilbakebetaling.

Høyre mener at det er viktig å ivareta det kommunale selvstyret, og at så lenge vedtak ikke er i strid med norske lover og retningslinjer, skal det mye til for at det skal overprøves av staten. Vi mener at statsforvalterembetet må bli bedre på å veilede og samordne planprosesser, slik at de blir i tråd med lover og regler, for å unngå merarbeid og frustrasjon med innsigelser i etterkant. Statsforvalterens praksis må følge tydelige juridiske rammer, slik at statens myndighet blir mer forutsigbar. Derfor mener vi det er rett å bruke formuleringen at det skal legges særlig stor vekt på kommunale vedtak. Argumentet med at norske kommuner er for små, kan etter Høyres syn ikke være grunn til å begrense det kommunale selvstyret. Kommunene må da bygge kompetanse sammen med andre eller slå seg sammen.

Høyre støtter også forslaget om å ta inn barnets beste i forvaltningsloven § 54. Barnets beste følger allerede av Grunnloven og menneskerettsloven, og forvaltningen er allerede forpliktet til å ivareta barnets beste som et grunnleggende hensyn. Dessverre ser vi at dette ikke fungerer godt nok i praksis, og mener at ved å lovfeste hensynet til barnets beste i forvaltningsloven vil gjeldende rett styrkes og barns rettsstilling sikres bedre.

Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Ingunn Foss har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Som det framgår av innstillingen, er det i all hovedsak stor enighet om lovforslaget. Det er mye som burde omtales om et lovforslag som kanskje hadde fortjent enda større oppmerksomhet i behandlingen, men tiden er knapp, så jeg velger å omtale noe av det som har vært viktig for Senterpartiet i behandlingen av ny forvaltningslov.

Vi blir stadig mer digitalisert og automatisert, og vi ser at også forvaltningen i økende grad legger om saksbehandling fra manuell til automatisert behandling. Denne omleggingen og utviklingen går raskere nå, i takt med økte forventninger om å ta i bruk nye teknologiske muligheter og ikke minst inntredenen av kunstig intelligens i samfunnet, for å effektivisere saksbehandlingen og imøtekomme publikums behov for raskere svar og bedre tilgjengelighet.

I proposisjonen ligger det forslag til ny § 11 om å fastslå i gjeldende rett at forvaltningsorganer kan automatisere saksbehandlingen, og det har helt klart en rekke fordeler. Samtidig må vi være oppmerksomme på at det også kan være feil og svakheter i automatiserte systemer, eller i opplysningene som systemet bygger på, som kan lede til ulovlige eller uriktige avgjørelser. Vi foreslår derfor en evaluering av lovendringene, for å kunne avdekke svakheter og utfordringer og rette opp kursen dersom det er behov for det. Det er viktig for rettssikkerheten.

Noe annet som er viktig for rettssikkerheten, er en førstelinje med et bevisst forhold til veiledningsplikten. Denne utfordres stadig, etter vårt syn, av at forvaltningen blir mer preget av begrensede åpningstider og generelle digitale løsninger. Forrige uke behandlet vi rettshjelpsloven, og også der har forvaltningens veiledningsplikt vært et tema. Flere av sakstypene som har vært nevnt i forbindelse med fri rettshjelp, ligger til offentlig forvaltning, og det er helt klart utfordrende dersom det offentliges veiledningsplikt skal løses gjennom fri rettshjelp-ordninger. Når kan vi egentlig si at veiledningsplikten er oppfylt? Senterpartiet mener at å henvise folk til en generell nettside eller chattetjeneste ikke uten videre oppfyller veiledningsplikten dersom denne formen for veiledning ikke gjør det mulig for den enkelte faktisk å forstå hvilke rettigheter vedkommende har. Store deler av forvaltningen håndhever rettighetslover, og det stiller etter vårt syn i seg selv krav til en bevisst holdning til hvordan veiledningsplikten oppfylles. Når rettigheter i det offentlige bare kan gjøres krav på gjennom det offentlige, må brukernes behov veie tyngre enn hensynet til forvaltningens ressurser. Det er på en måte prisen for vårt gjennomregulerte samfunn. Hensynet til den som har behov for veiledning, er viktig for at alle får mulighet til å gjøre informerte valg og kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Vi foreslår derfor at dette tydeliggjøres gjennom at rekkefølgen i forslag til ny § 14 tredje ledd legger mer vekt på den enkeltes behov enn på forvaltningsorganets kapasitet.

Med dette fremmer jeg Senterpartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Else Marie Rødby har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Her i Norge nyter vi godt av en av verdens beste velferdsstater. Norsk offentlig forvaltning er i verdensklasse. Den er profesjonell, sikker, effektiv og i veldig liten grad korrupt. Vi er alle på en eller annen måte i kontakt med offentlig forvaltning i løpet av livet vårt. Vi er derfor alle avhengig av at forvaltningen også opptrer etter lovverk som etter beste evne ivaretar vår egen rettssikkerhet, sikrer transparens og sikrer en trygg saksbehandling. Derfor er altså forvaltningsloven viktig.

Noen ganger går det også galt. Forvaltningen kan gjøre feil. Og hvem er det som rammes? Jo, det kan være hvem som helst, men stort sett er det dem som sitter nederst ved bordet, f.eks. folk på trygd eller andre ytelser. Med andre ord: De som ikke har de mest velfylte kontoene fra før, er kanskje de som også sliter med å måtte ta en sak mot forvaltningen. Derfor var det smått utrolig da regjeringen først la fram denne proposisjonen, for i regjeringens opprinnelige forslag til ny forvaltningslov foreslo de å begrense retten til fullt ut å få dekket saksomkostninger i tilfeller der forvaltningen har begått feil. Bare tenk dere Nav-skandalen som et skrekkeksempel.

Jeg er glad opposisjonen i komiteen her i dag har klart å finne sammen og snu opp ned på det forslaget. Vi er folkets tjenere, og da er det folkets beste vi skal ivareta. Folk skal ikke stå med lua i hånda i møte med staten og forvaltningen. Vi er heldige som har et veldig profesjonelt, trygt og dyktig forvaltningsapparat med mange dyktige ansatte, men vi må også huske på at feil kan skje, og da skal forvaltningen rette opp. Når folk går til sak for å få rettet opp feil vedtak og vinner fram, er det staten som skal ta regningen. Det er rett og rimelig. Såpass må vi kunne forvente. Det er både rimelig og rett.

Jeg vil også bruke litt tid på å ta for meg at dagens forvaltningslov sier at man skal legge stor vekt på kommunalt selvstyre i klagesaker. Regjeringens forslag til ny lov er å videreføre denne ordlyden, men nå kan vi altså se at Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet inn fra siden her vil endre dette til at statlig klagebehandling skal legge «særlig stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret».

Dette har skapt sterke reaksjoner, bl.a. fra WWF, som mener at dette kraftig vil kunne svekke verdifull natur. Som en lang rekke mediesaker har vist oss, og som bl.a. NRK-serien Oppsynsmannen har vist oss, har Norge bygd ned mye natur de siste tiårene. I tillegg ser vi at kommunene verken har tilstrekkelig kompetanse om eller ansvar for de naturverdiene som statlige myndigheter er satt til å ivareta på vegne av storsamfunnet. Derfor støtter Rødt det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, som ivaretar dagens ordlyd på en mye bedre måte enn forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Ved første øyekast ser kanskje forvaltningsloven ganske kjedelig ut, men dette er utvilsomt en av de viktigste lovene vi har, for forvaltningsloven handler om maktbalanse og om rettssikkerhet. Det handler om at uansett hvem man er, skal man behandles rettferdig, likeverdig og i tråd med loven. Uten en forvaltningslov ville avgjørelser fra det offentlige kunne bli vilkårlige, uforståelige eller umulige å etterprøve. Det handler om rettsikkerhet i de sakene som kanskje er noen av de viktigste sakene man skal få avklart i livet sitt, enten det er om økonomisk støtte, barnevern, oppholdstillatelse, helsehjelp eller annet.

Mye har skjedd siden sist vi fikk en ny forvaltningslov, og det er helt klart på sin plass med en ny og modernisert lov. Veldig mange av høringsinstansene er positive til flere av forslagene i den nye loven. Så trengs det fortsatt noen forbedringer.

Noe av det vi er kritiske til, handler om at når staten får en avgjørelse omgjort, må staten også ta ansvar. Det vi reagerer på, er forslaget om å begrense dekking av sakskostnader til offentlig salærsats og å innta at det må være feil for å få det dekket. Dette kan etter mitt syn være med på å svekke rettssikkerheten til folk. Det kan bety at mange som får rett, likevel får en solid regning i posten. Vi frykter at det kan føre til at flere vegrer seg for å klage, at feil får bli stående, og at forvaltningen får mindre korreksjon og mulighet til å lære av egne feil. Frykten er selvfølgelig at dette vil ramme dem som er mest sårbare, aller hardest.

Det blir sagt fra Arbeiderpartiet at det ikke er slik at man vil prioritere høye advokatkostnader, osv., men det stemmer jo ikke. Det er ikke slik at det ikke er grenser for hvor mange timer man kan sette i en sak, eller hvor høy timesats man kan sette. Forvaltningen kan selv sette ned begge deler. En «fun fact» er at jeg selv, da jeg var advokat, faktisk har vært utsatt for å få satt ned antallet timer. Så det har skjedd hele tiden også med den gamle loven.

Det er også en del annet vi foreslår. Vi mener bl.a. at det må settes tydeligere grenser for krisehjemler. Vi er også enig i at hensynet til barns beste må tydeliggjøres, at det må være styrket beskyttelse ved automatiske avgjørelser, at digitalisering ikke må svekke rettsvernet, og at det stadig må være et forbud mot usaklig forskjellsbehandling. Vi må også ha bedre regulering av overtredelsesgebyrer.

Jeg må også få knytte en kort kommentar til forslaget om særlig å vektlegge uttalelser fra lokale myndigheter. Det vil kunne være med på å føre til en bit-for-bit-nedbygging av norsk natur, og vi kommer til å støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet.

Jeg tar opp forslagene Venstre har sammen med SV.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Nedbygginga av naturen i Noreg er ute av kontroll, og i praksis har naturen inga rettssikkerheit. I dag vil altså fleirtalet på Stortinget gjera dette endå verre. Det er ikkje overraskande at Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet vil byggja ned meir norsk natur. Det er i grunnen i tråd med slik dei har jobba lokalt og nasjonalt i mange år. Det som er forbausande, er at det presumptivt seriøse partiet Høgre vil endra forvaltningsloven og forholdet mellom forvaltningsnivåa heilt utan å greia ut konsekvensane først.

Dette forslaget ber preg av hastverksarbeid og lettvint ideologisk markering, med enorme konsekvensar for norsk natur. Eg trur ikkje partia som har tenkt å stemma for dette, har oversikt over eller aning om korleis det vil påverka anna lovverk, men realiteten og intensjonen med forslaget er klart. Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet vil endra spelereglane på ein måte som gjer at dei vil byggja ned meir natur, og dei som vil byggja ned, får meir makt. For den lettlurte kan det kanskje høyrest fint ut at det no skal leggjast særleg stor vekt på lokaldemokrati dersom nokon klagar på ei lokal avgjerd, som f.eks. bygging av ein næringspark, som ikkje er ein park, i eit naturområde. Men realiteten i dette er svært alvorleg. Meir natur skal byggjast ned – i strid med fellesskapets interesse, i strid med internasjonale forpliktingar, i strid med interessene til framtidige generasjonar.

Me står midt i ein økologisk kollaps. Rapportar viser at dei livsviktige insekta våre kan forsvinna fullstendig i løpet av eit århundre. Det betyr slutt på mat for menneska.

Byggjarane har allereie veldig mykje makt. Dei kan trua lokalpolitikarar med å flytta prosjektet sitt til ein annan kommune om dei får nei, og dei kan føreslå det på nytt etter nokre år når naturvernarane er utslitne etter ubetalt kveldsarbeid og ordføraren er bytt ut med ein som er meir næringsvenleg. Natur og dyreliv har ikkje dei same korta på handa. Dei har ikkje pengesterke forsvararar. Dei har inga moglegheit til omkamp. Eit naturinngrep er irreversibelt. Eit økosystem er fullt av artar som er gjensidig avhengige av kvarandre, og kan aldri flyttast.

Vert forslaget vedteke, er dette ei oppskrift på allmenningens tragedie og massedød for norsk natur. Til dei som har tenkt å støtta dette, har eg nokre spørsmål. Har dei ikkje merka korleis fuglesongen stilnar og fuglefjell forsvinn? Har dei ikkje lytta til fagkunnskapen, og bryr dei seg null om kva framtid ungane deira skal oppleva? Folkefleirtalet i Noreg er tydeleg: Tre av fire nordmenn vil at regjeringa skal ta meir ansvar for å hindra bit-for-bit-nedbygging av natur. Eg håpar Stortinget lyttar til folk flest og seier nei til sløsing med norsk natur, nei til slurv og useriøs hastverksbehandling og stemmer mot forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet om å endra forvaltningsloven § 68.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det er en glede for en justisminister å få legge fram et forslag til en helt ny forvaltningslov. Som flere har påpekt, er forvaltningsloven en av de mest sentrale lovene vi har. Den utgjør selve bærebjelken i forvaltningens virksomhet.

Forslaget til ny lov tar med seg videre det som fungerer godt i dag, samtidig som det sørger for at loven blir bedre tilpasset den moderne forvaltningens arbeidsmåter og organisering. Det er lagt stor vekt på å formulere loven i et klarere og enklere språk for å gjøre den lettere tilgjengelig for både folk og forvaltning.

Et av formålene med revisjonsarbeidet har vært å sørge for at loven legger til rette for videre digitalisering av forvaltningen. Jeg vil derfor trekke fram at lovforslaget inneholder nye regler som legger til rette for automatisert saksbehandling. Samtidig sørger forslaget for at det blir gjort konkrete vurderinger av om automatisering er forsvarlig på det enkelte området. Det foreslås også nye rettigheter for å sikre rettssikkerheten til private parter når forvaltningen treffer automatiserte avgjørelser.

Regjeringens forslag til regulering av retten til sakskostnader har fått oppmerksomhet. Jeg lytter til komiteflertallets kritikk av forslaget om å benytte den offentlige salærsatsen i disse sakene. Samtidig er det uheldig at flertallet også foreslår å forkaste resten av de endringene regjeringen har foreslått. Dette er i hovedsak endringer som forenkler en regel mange oppfatter som vanskelig. Komiteens flertall foreslår, helt uten begrunnelse, å sløyfe endringsforslag som fikk bred støtte under høringen av forvaltningslovens utredning.

Avslutningsvis vil jeg omtale reglene om statlig overprøving av kommunale vedtak. I dag, og etter regjeringens forslag, må statlige organer legge stor vekt på det kommunale selvstyret når de overprøver kommunens skjønnsutøvelse i klagesaker. Som flere har vært inne på: Flere av komiteens medlemmer foreslår – uten nærmere utredning – å endre reglene sånn at det kommunale selvstyret skal tillegges «særlig stor vekt».

Jeg er bekymret for at forslaget vil svekke muligheten til å tillegge andre viktige hensyn tilstrekkelig vekt, som f.eks. hensynet til barnets beste, likebehandling, jordvern og miljøet. Forslaget vil etter mitt syn svekke rettssikkerheten til vanlige folk og redusere klageinstansens mulighet til å ivareta viktige nasjonale prioriteringer. Endringen vil også kunne føre til en ytterligere fragmentering og komplisering av reglene om overprøving av kommunale vedtak, noe vi ikke er tjent med.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: På side 302 i proposisjonen legger departementet til grunn at dagens sakskostnadsregel «er av begrenset verdi for mindre ressurssterke grupper». Spørsmålet er: Kan statsråden redegjøre for hva denne konklusjonen bygger på?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det jeg kan redegjøre for, er at tanken med dette er å vise til det som også har vært Arbeiderpartiets begrunnelse for å begrense den offentlige salærsatsen, nemlig at en tar en stor prosessrisiko når en går til advokat, for det er først når du vinner fram med din klage, at du kan få dekket sakskostnadene, altså de utgiftene du har til advokat. Det som var meningen, var å påpeke at særlig for personer som har svært begrenset økonomi, vil det være bedre å gi en rettshjelpsdekning gjennom f.eks. rettshjelpsordningen, som har vært utvidet både når det gjelder saksområder og når det gjelder hvem som faller inn under dekningsområdet. Så det har vært meningen der. Og som sagt: Det er også en av begrunnelsene for hvorfor vi mener det er riktig å begrense den offentlige salærsatsen.

Ingunn Foss (H) []: Takk for svaret. Forslaget i proposisjonen er altså at det offentlige ikke skal betale mer enn 1 315 kr per time selv om staten har gjort feil. Konkurransetilsynet opplyser at den gjennomsnittlige salærsatsen i kravene fra 2019 til 2022 er på ca. 3 500 kr per time. Så spørsmålet er hva som er grunnlaget for at satsen på 1 315 kr per time skal være den rette.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det er jo den offentlige salærsatsen. Det er den som gjelder for dem som jobber for enkeltpersoner som blir satt under samfunnets tvang gjennom varetektsfengsling f.eks., eller når det blir rettet en straffesak mot deg, eller staten skal inn og ta ungene fra deg gjennom barnevernsvedtak. Dette er de satsene som alle de advokatene jobber for, og det er grunnen til at det er nettopp den satsen som flertallet i NOU-en og da også vi i regjeringen har gått inn for. Det er uten moms, så momsen kommer i tillegg – jeg vet ikke om det representanten viste til, er med eller uten moms.

Som sagt: Det er først når du vinner fram, at du får dekket kostnadene. Det betyr at man må bære alle kostnadene selv hvis en ikke vinner fram, og det kan hindre mange i utgangspunktet i å gå til en advokat for å få denne bistanden, fordi en ikke har kontroll på hvor stor regning en risikerer å sitte igjen med.

Helge André Njåstad (FrP) []: Ein av dei store diskusjonane i salen har no vore om det skal stå at ein skal leggja «stor vekt» på omsynet til det lokale sjølvstyret eller «særleg stor vekt». Om ein høyrde på innlegget til Miljøpartiet Dei Grøne, verka det som lokalpolitikarane ikkje evnar å ta omsyn til verken fuglekvitter, insekt eller natur, så då er det naturleg å stilla spørsmål om korleis statsråden ser på det lokale sjølvstyret og dei lokale folkevalde. Er det ei gruppe som statsråden har tillit til at klarer å forvalta lovverk og lokale retningslinjer på ein god måte, og som òg klarer å fatta gode avgjerder overfor dei som dei er folkevalde for?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Selvfølgelig har jeg tillit til de lokale folkevalgte, og det er jo også grunnen til, tenker jeg, at det allerede er en høy terskel for å kunne overprøve de kommunale vedtakene. Det er noe Stortinget har vedtatt for ikke veldig mange år siden. Det går da an å snu spørsmålet og spørre seg om lovgiver ikke har tillit til dem, siden det i dag faktisk kreves at det skal legges stor vekt på det kommunale selvstyret når en overprøver.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er litt uvanleg at enkeltrepresentantar blir tiltalt som lovgjevar, men me vel å ta det på godsida, at me har mykje makt – iallfall viss ein høyrer til eit fleirtal på 85, som ein i denne perioden sjeldan har gjort, men som ein av og til har gleda av.

Det med lokalt sjølvstyre har i alle fall Stortinget i dei 12 åra eg har vore her, ved mange anledningar skjerpa inn. Ein har grunnlovfesta det lokale sjølvstyret. Ein har sagt at det skal ha «stor vekt», og no er det tre parti som seier at det skal ha «særleg stor vekt». Det er nettopp fordi me anerkjenner at ein lokalt veit best kva som er best.

Så er det viktig å understreka at det er det frie skjønet me her snakkar om; det er jo ikkje at ein skal bryta anna lovgjeving som lovgjevar har kome med. Når det gjeld både naturmangfaldlova og plan- og bygningslova, er det ikkje sånn at ein set norsk lov til side, men ein seier at når ein har det frie skjønet, når ein har moglegheita innanfor dagens lovverk til å velja ulike alternativ, er dei lokale dei som er best i stand til det. Er statsråden einig i ein sånn logikk?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er for så vidt enig i en sånn logikk, all den tid jeg står fast på at det skal legges «stor vekt» på det kommunale selvstyret. Så vidt jeg husker, kom bestemmelsen «stor vekt» på plass da Fremskrittspartiet hadde justisministeren. Det var i alle fall da Solberg hadde en av sine regjeringer, jeg husker ikke helt hvilket år det var. Men det skal legges stor vekt på det.

Det som bekymrer meg, er at det vil svekke muligheten til å ta andre viktige hensyn i betraktning. Det hender at det ikke blir gjort, og at det derfor kan være grunn til at en i en statlig overprøving også trekker inn andre hensyn, f.eks. hensynet til barnets beste, hvis det ikke har vært vektlagt av kommunen i kommunens vedtak.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg hørte at statsråden i sitt innlegg var bekymret for hva forskjellen på «særlig stor vekt» og «stor vekt» kan bety, og det er en bekymring jeg deler. Selv om det tilsynelatende kan høres ut som en bagatell, kan jo dette få store konsekvenser, bl.a. når det gjelder natur og jordvern, som også statsråden trakk fram. Vi vet allerede at Norge dessverre bygger ned ganske mye natur. Vi mistet bl.a.7 000 fotballbaner i fjor, og mer skal det bli.

WWF har ropt varsko om det som nå holder på å skje i Stortinget. Det samme har Fortidsminneforeningen. De har tatt kontakt med undertegnede og sagt at de er bekymret for at de ikke lenger kan komme med relevante meninger i hørings- og klagesaker. Jeg spør derfor statsråden om hun kan utdype litt mer hva hun er redd for at konsekvensen av et slikt vedtak kan bli.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg har allerede vært inne på det, som representanten sier, og representanten påpeker jo selv flere grunner til å være bekymret for dette. Grunnleggende sett handler det om at dette er noe man nå går inn for å endre uten at det er utredet. Man ser ikke konsekvensene. Jeg ville jo tenke at Senterpartiet var redd for nettopp hensynet til jordvern, eller at andre partier, f.eks. Høyre, var redd for at hensynet til barnets beste skulle bli tilsidesatt, og at man dermed ikke hadde muligheten til å, kall det, korrigere det gjennom en statlig overprøving. I den grad det er mulig å komme med en oppfordring, er det at en iallfall kunne gjort det om til et anmodningsvedtak, sånn at en kunne utrede nærmere, for jeg tror ikke dette er i tråd med hva folk der ute ønsker.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 31.

Votering, se onsdag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel