Presidenten [15:38:38 ]: Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Even Eriksen (A) [15:39:04 ] (ordfører for saken): Jeg vil
med dette redegjøre for komiteens behandling av Forsvarsdepartementets
forslag om lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering
av etterretningstjenesteloven, samt de foreslåtte justeringene i lov
om militær politimyndighet. La meg aller først få takke komiteen
for et godt samarbeid i saken. Det er en samlet komité som står
bak alle merknader og tilrådingen.
Formålet med lovforslaget er klart: Utvalget
som er nedsatt for å evaluere etterretningstjenesteloven, må ha tilgang
til den informasjonen som er nødvendig for å kunne gjennomføre sitt
arbeid i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Det dreier
seg om et arbeid som fordrer adgang til sikkerhetsgradert og annen
taushetsbelagt informasjon.
Forslaget innebærer at utvalget skal kunne
motta relevante opplysninger fra norske myndigheter, personer og
private virksomheter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Samtidig
foreslås det en særskilt taushetspliktsbestemmelse for utvalgets
medlemmer og øvrige involverte.
Komiteen understreker viktigheten av at utvalget har
tilgang til informasjon fra bl.a. domstolene, EOS-utvalget og Etterretningstjenesten
– også når denne informasjonen er underlagt sikkerhetsloven eller
annen taushetsplikt. Samtidig presiseres det at tilgangen til informasjon
er begrenset til det som er strengt nødvendig for evalueringen,
i tråd med formålsbestemmelsen i lovproposisjonen.
Komiteen merker seg bred støtte til lovforslaget blant
sentrale høringsinstanser, inkludert Nkom, Domstoladministrasjonen
og presseorganisasjoner. Vi merker oss samtidig at enkelte har uttrykt
bekymring for kildevernet. Til dette vil komiteen bemerke at hensynet
til kildevernet i mindre grad gjør seg gjeldende i denne konteksten,
sammenlignet med selve etterretningstjenesteloven, og at det er
lagt til rette for et tydelig rettsgrunnlag for eventuell behandling
av personopplysninger.
La meg også kort berøre de foreslåtte justeringene
i lov om militær politimyndighet. Disse endringene er tekniske,
men like fullt nødvendige. De retter opp utilsiktede formuleringer
i §§ 16 og 22 som oppstod etter lovens vedtakelse, og som i sin
nåværende form svekker militærpolitiets adgang til å reagere i gitte
situasjoner.
Komiteen støtter regjeringens forslag om å
tydeliggjøre bestemmelsen i § 16, slik at det framgår at militært personell
med politimyndighet kan gripe inn når «lovlig ferdsel» forstyrrer
på en måte som utgjør en sikkerhetsrisiko. Videre støttes forslaget
om å tydeliggjøre tjenestetilknytningen i § 22.
Med dette anbefaler komiteen Stortinget å vedta
de foreslåtte lovendringene, i samsvar med proposisjonen.
Ingrid Fiskaa (SV) [15:42:17 ] : SV støttar dei konkrete lovendringane
som blir lagde fram her, sånn at utvalet som skal evaluera etterretningstenestelova,
får tilgang til nødvendige opplysningar.
Eg vil òg bruka moglegheita til å leggja til
eit par ting. Eg merkar meg at EOS-utvalet i høyringsinnspelet sitt skriv
om mandatet for utvalet at det ville vera fornuftig om mandatet
òg omfattar eit tydeleg oppdrag om å kunna identifisera behov for
eventuelle lovendringar eller justeringar i den nye etterretningstenestelova.
EOS-utvalet meiner at dette vil bidra til å oppfylla forventinga til
Stortinget om å evaluera virket til lova. Dei meiner mandatet bør
inkludera eit klart oppdrag om å identifisera behov for lovendringar,
og at mandatet bør klargjera forholdet til Grunnlova og menneskerettane.
Eg merkar meg at departementet ikkje utan vidare sluttar
seg til dette, men departementet skriv òg i proposisjonen at utvalet
står fritt til å vurdera om det rettslege rammeverket og dei spesifikke
lovbestemmingane oppfyller føremålet sitt, og at mandatet ikkje
hindrar utvalet i å identifisera behov for lovendringar. Det synest
eg det er verd å merka seg.
Bakgrunnen for denne evalueringa er særleg
debatten knytt til såkalla tilrettelagd innhenting og kontrollen
av dette. Eit hovudspørsmål i så måte er om rettssikkerheita og
personvernet er vareteke med denne sterkt utvida tilgangen til masselagring
av data og kommunikasjon.
SV var imot tilrettelagd innhenting då lova
blei vedteken i 2020, med god grunn. E-tenesta fekk då tilgang til å
lagra metadata frå grenseoverskridande informasjon som blir kommunisert
gjennom kablar inn og ut av Noreg. Det omfattar òg store delar av
kommunikasjonen mellom norske borgarar. Mange høyringsinstansar frykta
at det ville gje ein nedkjølingseffekt på utøving av ytringsfridomen,
og mange frykta ein negativ effekt på kjeldevernet, som særleg presseorganisasjonane
var opptekne av.
SV meinte – og meiner for så vidt enno – at
personvernet må vega tyngre, og at omsynet til sikkerheit ikkje skal
gripa for langt inn i fridomen til den enkelte. Masselagring av
data er heller ikkje nødvendigvis den beste måten å få tak i den
informasjonen som er viktig for rikets sikkerheit.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:45:22 ] : Lovforslaget som
behandles i dag, skal sikre at utvalget som skal evaluere den nye
etterretningstjenesteloven, får tilstrekkelig innsyn i sikkerhetsgradert
og annen taushetsbelagt informasjon som er nødvendig for å gjennomføre
evalueringen. Jeg vil i den forbindelse takke utenriks- og forsvarskomiteen
for deres tilråding i Innst. 440 L for 2024–2025. Lovforslaget inneholder også
endringer i to bestemmelser i militærpolitiloven fra 2023, som følge
av at bestemmelsene har fått en utilsiktet ordlyd.
Etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget i
2020 etter omfattende offentlig debatt, særlig knyttet til reglene
om innhenting av tilrettelagt informasjon fra ekomtilbydere. Krav
om evaluering av etterretningstjenesteloven springer ut av debatten
knyttet til kontroll av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende
elektronisk kommunikasjon, særlig EOS-utvalgets løpende kontroll
av tilrettelagt innhenting.
Etter anmodning fra Stortinget vil derfor et
utvalg med bred og relevant faglig bakgrunn evaluere etterretningstjenesteloven.
Arbeidet er allerede godt i gang, men utvalget vil ikke kunne få
tilgang til taushetsbelagt informasjon før denne loven er vedtatt.
Formålet med evalueringen er i henhold til anmodningsvedtaket å
sørge for en uavhengig gjennomgang av lovens virke og mulighet for
kontroll av dens bestemmelser.
For å følge opp Stortingets anmodning og for
at utvalget skal kunne utføre sitt oppdrag i tråd med mandatet,
må det kunne innhente nødvendig informasjon fra domstolene, EOS-utvalget,
Etterretningstjenesten og andre relevante norske myndigheter og
private virksomheter. Disse er underlagt en streng lovbestemt taushetsplikt,
og unntak krever særskilt lovhjemmel. Det finnes ingen generell
adgang til å fravike taushetsplikten for å bidra med nødvendig informasjon
til slike utvalg eller kommisjoner. Det medfører at særlover må vedtas
for hvert tilfelle.
Lovforslaget som presenteres her i dag, gir
et slikt unntak. Samtidig foreslås en egen hjemmel for at utvalget
kan behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om at utvalget
og andre som arbeider for utvalget, har taushetsplikt om sensitiv
informasjon som de får tilgang til.
Jeg er trygg på at denne loven vil bidra til
å styrke både tilliten til regelverket som styrer vår etterretning, og
de demokratiske prinsippene som ligger til grunn for en åpen og
rettssikker stat.
Presidenten [15:47:43 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 37.