Marte Eide Klovning (A) [10:45:57] (ordfører i sak 29): I dag behandler vi en sak som har vært både krevende og viktig. I mange år har vi hatt en uavklart situasjon når det gjelder håndhevingen av forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Det har skapt usikkerhet for politiet og domstolene og ikke minst for folk flest. Derfor er det med stor tilfredshet vi kan konstatere at vi nå har fått på plass en bred enighet i Stortinget. Jeg vil takke alle partiene som har bidratt konstruktivt i arbeidet. Sammen har vi landet en løsning som gir forutsigbarhet, rettssikkerhet og en tydelig retning for norsk ruspolitikk. Dette er et viktig steg i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform.

Så til Arbeiderpartiets syn i saken. Det er viktig å understreke at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig. Det slår vi fast i lovverket. Men vi innfører samtidig en mer nyansert og klok reaksjonsform. Personer med omfattende og alvorlige rusproblemer skal møtes med hjelp og behandling, ikke straff. Det er et viktig prinsipp for Arbeiderpartiet.

Samtidig sørger vi for at personer uten rusavhengighet fortsatt får en tydelig reaksjon. Det innføres en ny straffebestemmelse i legemiddelloven. For de mindre alvorlige tilfellene åpner vi for bruk av forenklet forelegg, en enkel og effektiv reaksjonsform som kan ilegges på stedet.

Vi vedtar også at personer under 18 år som hovedregel skal møtes med betinget påtaleunnlatelse og oppfølging fra rådgivende enhet for russaker. Dette er viktig for å gi unge mennesker en ny sjanse og for å forebygge videre rusbruk.

Vi har også sørget for at politiet får nødvendige hjemler til å undersøke tegn og symptomer på ruspåvirkning, i ytterste konsekvens til å gjennomføre rusmiddeltest og til å henvise personer til rådgivende enhet, også utenfor straffesak.

Vi har vært opptatt av å balansere hensynet til rettssikkerhet med behovet for effektiv håndheving. Derfor har vi også lagt inn klare krav til forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler, og vi ber regjeringen følge opp med statistikk og evaluering.

Dette er en helhetlig og ansvarlig reform. Den tydeliggjør forbudet, gir kloke reaksjoner og styrker hjelpetilbudet. Målet er klart: Færre skal begynne med ulovlige rusmidler, flere skal få hjelp til å slutte, og dette vil kunne stå seg over tid. Takk.

Helge André Njåstad (FrP) [10:49:03] (ordførar i sak 30): Dette kunne vore dagen der Stortinget samla seg om å slå fast at narkotika i Noreg er forbode, og at politiet skal ha nok verktøy til å kjempa mot både sal og bruk av narkotika. Fire år med eit vakuum for politiet skulle ha vore forbi i dag. Sånn hadde denne dagen vorte dersom Arbeidarpartiet hadde snakka med sin gamle regjeringspartnar Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, som alle er parti som deler grunnsyn på narkotika, og som ønskjer å føra ein politikk som kjemper mot narkotika på fleire felt, og å ta bakmenn og ikkje minst kriminelle nettverk, der narkotika er ein stor drivar.

Men dessverre snakka Arbeidarpartiet med parti som ønskjer å avkriminalisera og attpåtil legalisera narkotiske stoff. Forstå det den som kan.

Då forliket var eit faktum, vart det nok jubel i Stockholm og i hovudkvartera til andre kriminelle nettverk. Men det vart ikkje jubel i grupperommet til Framstegspartiet, for å seia det sånn.

Viss ein les kva dei partia ein har funne saman med, seier, kan ein sitera Høgre, som seier at dei er fornøgde med at Arbeidarpartiet har snudd på viktige ting som kan hjelpa menneske som slit med rus, altså at Arbeidarpartiet har bevega seg i avkriminaliserande retning. Venstre går endå lenger og seier at Venstre får Arbeidarpartiet med på liberalisering av ruspolitikken. Miljøpartiet Dei Grøne, som kjempar for å få cannabis på polet, er også ein del av denne nye koalisjonen i narkotikapolitikken.

Framstegspartiet meinte proposisjonen i seg sjølv ikkje var nok i narkotikapolitikken. For eksempel var mengdeavgrensingane store, og det sender ut feil signal. To gram kokain er ganske mykje, har eg høyrt, og ein kan i tillegg ha fleire ulike stoff med seg utan at det ville vorte straffa etter den strengaste paragrafen. Framstegspartiet vil understreka at me ville hatt grensene til null på sal, og at me i tillegg ville hatt lågare grense på om det blir den alvorlege eller mindre alvorlege paragrafen som blir brukt. Og så ønskte me at all narkotikakriminalitet skal samlast i straffeloven, sånn som faktisk Arbeidarpartiet har vore einig med Senterpartiet i regjering om. Det ville vore ryddigare, og det ville sendt ut eit viktig signal om at narkotika i Noreg ikkje er legalisert. Rushandhevingsutvalet hadde òg faglege råd om akkurat det.

Me meinte at politiet burde få endå fleire verktøy, f.eks. burde dei òg hatt heimel til å ransaka mobiltelefonar, sånn at ein kan få teke bakmennene og dei som sel narkotika.

Framstegspartiet meiner at lova skal vera lik for alle, og difor har me ikkje støtta den særbehandlinga som proposisjonen legg opp til. Me trur at det vil vera vanskeleg å handheva at ein skal måtta ta stilling til om ein er rusmisbrukar eller ikkje, og det bryt med Grunnloven sine prinsipp om at lova skal vera lik for alle. Difor er me ikkje einige i den delen av proposisjonen, men me støttar fleire andre delar av proposisjonen. Når me ser forliket, verkar det nesten som at me støttar meir av proposisjonen enn det Arbeidarpartiet støttar av sin eigen proposisjon.

Det som me ser av forliket, er at det går i feil retning. No skal f.eks. hovudregelen vera at bruk av narkotika ikkje kjem på rullebladet. Brukarar vil få tilbod om å betala ein låg bot. Viss dei ikkje dei gjer det, får dei påtaleunnlating og må møta hos ei kommunal rådgjevande eining. Framstegspartiet meiner dette i praksis vil føra til ein straffefridom for narkotika. Når reaksjonen er ein låg bot og ikkje hamnar på rullebladet, seier ein i praksis at narkotikabruk ikkje har konsekvensar. Det er sniklegalisering, og det er ein historisk feil som Stortinget er i ferd med å gjera.

Dette kunne vore dagen då me slo fast at narkotika var forbode, og var tydelege på det. I staden blir det ei øving i at me ser at Arbeidarpartiet har valt feil samarbeidspartnarar. Dei har valt å vatna ut sin eigen proposisjon framfor å forsterka og forbetra han, og dei har valt å snakka med parti som vil avkriminalisera, framfor parti som vil slå fast at narkotika er farleg og forbode. Grunnen til at me meiner det, er at me tek omsyn til våre barn og våre unge. Me vil at dei skal leva i eit samfunn der det er tydeleg at narkotika er farleg og narkotika er forbode, og ikkje der ein har ein følelse av at narkotika no – med ulike mengdeavgrensingar som faktisk òg blir auka – er greitt.

Ein kan nesten lura på om det er Portugal som er inspirasjon for partia som no har funne saman. Viss ein ser kva som har skjedd i Portugal sidan 2001, då dei avkriminaliserte, ser ein at bruken aukar blant dei unge. Det blir brukt meir på offentlege stader, og dei kriminelle nettverka har gode vilkår i landet, dei gjev ein følelse av utryggleik i mange portugisiske byar. For Framstegspartiet er ikkje Portugal leiestjerna. Avkriminalisering er ikkje leiestjerna. Og med det tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet er ein del av i begge sakene.

Ingunn Foss (H) [10:54:20]: Høyre har lenge ment at Norge trenger en ny og mer human ruspolitikk. Forslaget i proposisjonen ville videreføre et strafferegime som i årevis har vist seg å ha liten eller negativ effekt på rusavhengiges livssituasjon. Det ville etter vårt syn bidra til fortsatt stigmatisering, marginalisering og svekket tillit til hjelpeapparatet, særlig blant unge og sårbare. Forslaget bygger i liten grad på faglig konsensus, forskning eller erfaring fra praksisfeltet.

Forskning fra bl.a. Folkehelseinstituttet og SIRUS viser at det ikke er dokumentert at straff virker forebyggende mot rusbruk, spesielt blant unge. Skremsler og trusler om straff har liten effekt sammenlignet med forebygging, gode relasjoner og tidlig hjelp. Når personer blir straffet og får rulleblad, blir det også vanskeligere å komme tilbake til et normalt liv, særlig for ungdom.

WHO og FNs narkotikapanel anbefaler at land avvikler straff for bruk og besittelse til eget bruk.

Høyres primære standpunkt er at personer som bruker narkotika, spesielt de som er avhengige, må møtes med helsehjelp framfor straff. Vi er imot legalisering av narkotika, men vårt standpunkt er avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder til eget bruk. Det betyr at det fortsatt skal være ulovlig å bruke narkotika, men at man ikke skal straffes med bot eller fengsel. I stedet skal man følges opp av kommunale rådgivende enheter som skal tilby samtale, hjelp og eventuell behandling. Vi vil ha en ruspolitikk som bygger på forskning og erfaring.

Forebygging, spesielt blant unge, er viktig. De er særlig utsatt for å eksperimentere, og tidlig rusbruk øker risikoen for avhengighet, psykiske problemer, frafall fra skole og arbeid, kriminalitet og utenforskap. Ved å forhindre at folk havner i tunge rusmiljøer kan man redusere overdosedødsfall og øke sjansen for et stabilt og meningsfullt liv. Vi mener at alle mennesker, også rusavhengige, skal møtes med respekt og verdighet. Mange lever et liv i utenforskap, og dagens straffesystem hindrer ofte at folk søker hjelp.

Selv om resultatet av forhandlingene med Arbeiderpartiet ikke er vårt primære standpunkt, er Høyre glad for at politikken går i riktig retning. Resultatet betyr bl.a. at bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Rusmiddelavhengige får hjelp i stedet for straff. Personer over 18 år som blir tatt med ulovlige stoffer, møtes med forenklet forelegg. Skillet mellom hvem som er rusavhengige og ikke, tas ut av loven. Personer under 18 år skal ikke få forenklet forelegg, men henvises til rådgivende enhet for russaker. Det skal ikke gjennomføres kontroller ved de rådgivende enhetene. En egen samaritanbestemmelse skal utredes og sendes på høring innen våren 2026, noe som innebærer fritak for straff hvis man ber om hjelp.

Politiet skal fortsatt avdekke bruk og besittelse, men fokus må rettes mot mer forebygging og etterforskning av den alvorlige kriminaliteten, spesielt den som følger av narkotikainnførsel og salg.

Straffeforfølgelse av personer med små mengder narkotika til eget bruk tar mye tid og ressurser fra politiet, uten å redusere rusbruken eller forbedre samfunnssikkerheten. Tunge kriminelle aktører som bakmenn, smuglere og organiserte miljøer står for de alvorlige skadevirkningene som vold, våpen, tvang og menneskehandel. Å bruke politiressurser på å straffe brukere er lite effektivt og tar fokus vekk fra dem som virkelig tjener penger på andres elendighet.

Flere ansatte i politiet uttrykker at de ønsker å bruke mer ressurser på å ta bakmenn og distribusjonsnett, voldsbruk og trusler i narkotikamiljøet, internasjonal smugling og økonomisk kriminalitet. Det er jeg helt enig i.

Vi er som sagt glad for enigheten med Arbeiderpartiet og forventer at det nå blir en reell prioritering av helse framfor straff, at skam og stigma knyttet til rusbruk vil kunne reduseres, og at brukere enklere kan få nødvendig oppfølging uten frykt for straff, noe også hovedtyngden av høringsinstansene i salen var opptatt av.

Dette er ikke et frislepp. Det er ikke legalisering. Det er et målrettet skifte fra straff til hjelp og en noe mer human narkotikapolitikk for både rusmisbrukere og mennesker som kan utvikle et problematisk forhold til rusmidler.

Else Marie Rødby (Sp) [10:59:03]: Saken som vi behandler i dag, er i utgangspunktet en del av den helhetlige forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Formålet med reformen har hele tiden vært todelt. Den skal både legge til rette for at personer som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, møtes med hjelp og behandling istedenfor straff, og den må samtidig sikre at forbudet mot all bruk, erverv og oppbevaring av narkotika håndheves.

Likevel bygger Arbeiderpartiet nå et flertall i denne salen, når det gjelder justisdelen av reformen, på en framstilling om at en human politikk overfor rusmiddelavhengige er avhengig av en liberalisering av narkotikapolitikken overfor resten av befolkningen. Det mener vi er feil og uansvarlig.

Senterpartiet er svært bekymret for den utviklingen vi har sett de siste årene. Selv om de aller fleste ungdommer ikke bruker narkotika, viser statistikken likevel at Norge i dag er på europatoppen i kokainbruk blant ungdom. Det er urovekkende. Årsakene er sammensatte, men at den bl.a. kan tilskrives rettsutviklingen i kjølvannet av at regjeringen Solbergs rusreform strandet i Stortinget, kan det ikke være tvil om. Hele utgangspunktet for justisdelen av forebyggings- og behandlingsreformen er nettopp den usikkerheten som er skapt, og som har ført til at forbudet mot mindre mengder narkotika i praksis ikke håndheves.

En annen følgefeil er at det i deler av befolkningen hersker en oppfatning om at såkalte brukerdoser er greit. Og bare for å si det med en gang: Det er ikke Senterpartiet som normaliserer narkotikabruk i dette landet. Jeg tviler på at det er Senterpartiet som har påvirket alle de enkeltpersonene som har stått fram i løpet av de siste årene, med sine historier om normalisering, om økt bruk, eller forskere med sine funn knyttet til økt narkotikabruk i samfunnet.

Når statistikken viser at feil piler går oppover, er det påfallende at flertallet i denne saken ikke har et eneste forslag for å styrke håndhevingen av narkotikaforbudet. Selve formålet med denne delen av reformen var å forebygge rusmiddelmisbruk og gi politiet verktøy som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen på området – ikke minst overfor unge og ungdom som bruker ulovlige rusmidler.

I stedet står vi her i dag med et lovforslag som jeg er bekymret for vil fortsette å undergrave politiets mulighet til å oppdage narkotikabruk i en tidlig fase og effektivt håndheve forbudet, slik at ungdom kan få tidlig hjelp, for forbud i lovgivningen har både et preventivt og et normativt formål. Både skadevirkningene, risikoen for avhengighet og, ikke minst, ringvirkningene av narkotikaøkonomien tilsier at narkotikalovbrudd ikke kan bagatelliseres bare fordi det er snakk om mindre mengder av gangen. Enten det gjelder kampen mot organisert økonomisk kriminalitet, eller forebygging for unge som står på terskelen til å utvikle rusavhengighet, er det viktig at lovbrudd møtes med reaksjoner. Konsekvensen av flertallets forslag er at konsekvensene blir mildere, og at konsekvensene blir færre.

Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt sammen i regjering, ble det i mai 2023 satt ned et utvalg for å utrede de strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmålene på rusfeltet. Rushåndhevingsutvalget besto av jurister med betydelig fagkompetanse innenfor strafferett og straffeprosess. Utvalgets mandat slo fast at

«rusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges følbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, i tråd med intensjonen i Hurdalsplattformen. Regjeringens mål er at disse skal møtes med helsehjelp istedenfor straff.»

Det er vi enig i, og det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Det er viktig i et rettssamfunn at et lovbrudd ikke oppfattes som avkriminalisert bare fordi det betraktes som mindre alvorlig. Når vi vet at mange ungdommer må forholde seg til narkotika på skolen, på fritidsarenaer og i russetiden, har vi et ansvar for å gjøre det vi kan for å fjerne narkotika fra disse arenaene. Når vi som samfunn fjerner og utvanner den barrieren det er at noe ikke er lov, og dermed har en tydelig og følbar konsekvens, fjerner vi også en viktig grunn for ungdommer til å si nei til narkotika.

Rushåndhevingsutvalgets omfattende arbeid ser dessverre ut til å være kastet på forliksbåten av flertallet her på Stortinget.

Det er mye som kunne vært sagt, og jeg har lyst til å si i hvert fall en ting: Hvem er det som mener at rusmiddelavhengige ikke skal møtes med respekt? Ikke Senterpartiet i hvert fall. Jeg vil poengtere at det som ligger an til å få flertall i dag, ikke har vært helhetlig utredet. Det ser ut til å være et eksperiment som er basert på et slags minste felles multiplum, og det er sterkt bekymringsfullt i en så viktig sak.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:03:59]: Berre la meg starte der representanten Rødby slutta. For Senterpartiet er det altså viktig at ein har lovar og reglar som verkar preventivt og normativt. Ja, det er det dei ikkje har vore. Straffesporet har ikkje fungert, og det er det erfaringa viser, den erfaringa vi må byggje på. Om målet er eit system som verkar preventivt, verkar normativt, verkar skadereduserande og verkar førebyggjande, som representanten frå Senterpartiet trakk så fint opp, ja, da er ikkje svaret meir straff.

La det berre vere heilt klart at vi i SV meiner framleis at narkotika skal vere ulovleg. Men vårt spørsmålet er: Fungerer det å bruke straff for å kjempe mot narkotika? Fungerer det? Der har eg ikkje høyrt verken Framstegspartiet eller Senterpartiet vise til noko fagleg på at det fungerer med meir straff. Det er eit kjempestort problem i politikken deira. Det er berre ein rein ideologisk refleks som slår inn der. Altså: Straff som metode i dette spørsmålet fungerer ikkje, og likevel føreslår dei det. Eg synest det er ganske vanvitig.

Når det gjeld bruk og innehav av mindre mengder narkotika til eige bruk, er spørsmålet: Kva tiltak bør ein velje for å redusere dei skadeverknadene det har for samfunn og på folk? Der har både Noreg og mange andre land gjort ganske omfattande utgreiingar som viser at vi må finne alternativ til straff.

Det vi har kome fram til i forhandlingar med Arbeidarpartiet, Høgre og Venstre, er ikkje primærpolitikken til SV. Vi ønskjer å bevege oss bort frå straffesporet, meir retta mot hjelp, mindre stigmatisering, mindre klassejustis. Det er ikkje primærposisjonen vi har klart å kome fram til, men vi har klart å finne eit kompromiss som er det vi kan kalle ei nedkriminalisering – ikkje avkriminalisering, men nedkriminalisering – at det blir mindre alvorleg, og at det blir sett i verk ei rekkje ulike mekanismar knytte til ulike grupper, ungdom under 18 år f.eks. Ikkje sant – for skulle resonnementet til Senterpartiet og Framstegspartiet ha fungert, ville dei også innført straff og forbod mot alkohol og tobakk for dei under 18 år. Det finst ikkje i dag, men vi har mange måtar nå desse gruppene på. Vi har fått ned forbruket av tobakk kraftig, utan at det er verken forbode eller straffbart.

På same måten gjennomfører vi tiltak i einigheita mellom dei fire partia på området. For personar som er rusavhengige, har vi heilt eigne løp som gjer at dei ikkje blir møtte med straff, men at det er hjelpesporet utelukkande som skal rettast mot dei. Dei andre som blir tatt for bruk av mindre mengder narkotika, vil få ei langt mindre alvorleg straff som konsekvens, fordi partia som er for avkriminalisering, vi meiner at straff ikkje fungerer som metode for å få bukt med dette problemet, har sørgd for å få redusert effekten den straffa har ved at eit forenkla førelegg blir skrive ut.

Eg meiner det eit resultat som vi i SV lever godt med. Det er sjølvsagt ikkje akkurat sånn som vi ønskjer det, men det forventar vi ikkje å få til heile tida heller. Det trur eg heller ikkje dei andre partia har gjort. Alle har strekt seg så langt ein kan for å finne ein modell som er meir fagleg grunna, meir rettferdig, mindre stigmatiserande, mindre orientert mot straff, mindre klassejustisorientert og der straff får ei mindre rolle. Ikkje minst kan vi bruke politiressursane på andre og langt viktigare saker enn dette, og så kan heller andre delar av hjelpeapparatet få ei større rolle i vår kamp for å redusere dei store skadeverknadene narkotika har på samfunnet og menneska.

Seher Aydar (R) [11:09:09]: Jeg vil starte med å henvende meg til justisministeren: Si unnskyld! Rusavhengige har i mange tiår blitt forfulgt og kjeppjaget fra sted til sted av politiet. I tillegg til den belastningen dette har vært, har de samtidig blitt utsatt for ulovlige kroppskrenkelser og uforholdsmessig tvangsbruk av myndighetene.

Det har gått tre år siden Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk avdekket ulovlig ransaking i mindre saker knyttet til rus. Ungdom og rusavhengige som har blitt utsatt for denne behandlingen, må få en formell beklagelse. Justisministeren er den øverst ansvarlige. En beklagelse er ikke bare på sin plass, det er også på overtid. Det trengs en endring i hvordan både samfunn og myndigheter behandler og ser på folk som sliter med rus, og som blir utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner og stigmatisering. En unnskyldning kan være et bidrag til den endringen som trengs.

Dagens ruspolitikk lykkes ikke med å hjelpe folk som trenger det. Det er på tide med ny kurs. Det er flere gode signaler i enigheten som får flertall i dag, men så lenge det gis straffereaksjon i form av forenklet forelegg, er jeg redd at dette blir en forlengelse av dagens skjevhet i ruspolitikken.

Er familien uten høyere utdanning, er sannsynligheten sju ganger høyere for å bli tatt av politiet enn om de har hatt minst fire år på universitetet. Er det tilfeldig at det er flere på østkanten som blir straffet for narkotikabruk eller besittelse, enn på vestkanten? Det er ikke fordi problematikken er størst der. Straff rammer først og fremst fattige folk, østkantens ungdommer og folk som trenger bedre sikkerhetsnett, selv om folk på Oslos vestkant ruser seg mest. Det viser at den feilslåtte straffelinjen må avvikles helt. Det er ikke som Fremskrittspartiet påstår herfra, at det er en avkriminalisering vi ser her i dag, for det er det ikke.

Stigmatiseringen og klassejustisen rundt rusavhengige må fjernes helt. De viktigste virkemidlene for å forebygge ligger utenfor fengslene og politiets ansvarsområde. Ungdom må møtes med hjelp og forebyggende ungdomsarbeid. En som er 18 år gammel, og som går på videregående, er fortsatt å regne som ung i mine øyne.

Det er ikke forelegg som er løsningen. Det som trengs, er trygge og langvarige relasjoner, tilrettelegging for tilhørighet i samfunnet, små sosiale forskjeller og ikke minst god folkehelse, arbeid og utdanning. Dette er faktorer som alle bidrar til det forebyggende arbeidet på rusfeltet. Det må romme alt fra forebygging til behandling og ikke minst ettervern. Tiden der rusmiddelavhengige blir møtt med straff, må være over, for det er bare hjelp som hjelper.

Rødt fremmer fire forslag i dag. Det første handler om avkriminalisering. Det andre handler om å få en evaluering av bruken av forenklede forelegg innen to år. Det må minst inkludere omfanget av bruken, og hvem det har rammet. Det bør egentlig alle ha interesse av å støtte. Fordi vi ser at det dessverre ikke er flertall for den avkriminalisering som egentlig trengs, fremmer vi også forslag med utgangspunkt i den enigheten som får flertall i dag, som vi håper å få støtte for. I dag er det sånn at opplysninger om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Det foreslår vi senket til ett år. Det er også i tråd med signalene i enigheten. Helt til slutt foreslår vi at regjeringen ser på muligheten for digitalt oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, for det kan bedre legge til rette for frivillig oppmøte uten at sosiale og geografiske forhold blir et hinder.

Vi vet en hel del. Vi vet at personer med samtidig rusmiddellidelse og psykiske lidelse blir totalt sviktet. Vi vet at det har vært rekordmange overdosedødsfall i Norge. Vi vet at det finnes ungdommer som mangler tilbud, som mangler trygghet. Vi vet at det finnes rusavhengige som blir jaget og jaget, og har blitt det i veldig mange år. Og vi vet at det finnes familier som kanskje opplever maktesløshet. Det er mye vi vet. Løsningen på det er hjelp – et samfunn som makter å hjelpe, som makter å skape et sikkerhetsnett som er trygt nok. Straff løser ingen av disse problemene.

Vi kommer til å stemme subsidiært for flertallets forslag, men primært for våre egne, og med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:14:21]: Det er fire år siden vår rusreform ble stemt ned i Stortinget. Siden den gang har over 1 000 mennesker dødd av overdose i Norge, og Norge ligger i europatoppen for overdosedødsfall.

Det er på høy tid at vi får en mer human og kunnskapsbasert ruspolitikk, der vi går fra straff til hjelp. Jeg er glad for enigheten mellom Venstre, Høyre, SV og Arbeiderpartiet som sikrer at vi tar flere steg i riktig retning og sørger for en betydelig liberalisering av ruspolitikken. Denne enigheten er ingen rusreform, men det er en viktig nedkriminalisering av norsk ruspolitikk.

Dette handler først og fremst om mennesker. Noen av disse menneskene har en alvorlig sykdom, men det handler også om unge mennesker som står i fare for å utvikle problematisk rusbruk. Vi må gjøre hverdagen og livet bedre, lettere og mer verdig for alle om lever med rusutfordringer i Norge i dag. Derfor har det selvfølgelig vært viktig for Venstre å involvere rusorganisasjonene, som faktisk representerer de menneskene dette gjelder, i dette arbeidet og sikre at deres innspill blir hørt.

Da Venstre gikk inn i disse forhandlingene, var det mye som sto på spill. Dette var ikke en partitaktisk vurdering for oss. Alternativet til en enighet med oss var i beste fall at det foreslåtte strafferegimet som Arbeiderpartiet hadde lagt fram tidligere i år, ble stående. Det andre alternativet var at Arbeiderpartiet ville samarbeide med Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å innføre et nytt og enda strengere strafferegime mot mennesker som lever med rusutfordringer, noe vi har fått en liten forsmak på fra de representantene som har tatt ordet her i dag.

Begge disse alternativene hadde ført til at mennesker som lever med rusutfordringer i Norge i dag, hadde fått en enda mer vanskelig og krevende hverdag. Det kunne vi simpelthen ikke la skje.

La det være helt tydelig: Venstre er fortsatt for en avkriminalisering. Likevel har vi nå valgt å ta ansvar for å sikre at ruspolitikken i Norge i det minste beveger seg i riktig retning, i stedet for det motsatte, slik Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker seg. Og på veien har vi fått veldig mange store og viktige gjennomslag.

Nå vil man, som flere har vært inne på, få tilbud om et forenklet forelegg med lav bøtesats, eller påtaleunnlatelse med pålegg om oppmøte på en kommunal rådgivende enhet. Barn under 18 år får kun påtaleunnlatelse med pålegg om oppmøte, mens rusavhengige utelukkende vil få påtaleunnlatelse uten vilkår.

Det er for øvrig en av utfordringene man ikke kan løse så lenge man ikke har en avkriminalisering, nemlig skillet mellom hvem som er rusavhengig nok, og hvem som ikke er det. Dette er som sagt ikke den løsningen vi tror er aller best på dette området, men vi kan faktisk ikke la det beste bli det godes fiende, for dette påvirker mennesker i deres hverdag. Selv om vi ikke har noe veldig klart svar på hvordan man i praksis skal klare å skille mellom disse menneskene, har vi i det minste fått utvidet definisjonen ut fra hva proposisjonen la opp til.

Vi har også sørget for at det er så lite forskjell i reaksjon som overhodet mulig med det utgangspunktet vi har nå.

Vi har sørget for at disse reaksjonene ikke skal framgå av rullebladet, altså sperring umiddelbart, ikke etter ett eller tre år, noe som har vært enormt viktig for mange av organisasjonene vi har jobbet med. Jeg er glad for at det er enighet om at man ikke lenger skal beslaglegge rusmidler fra rusavhengige. Jeg er glad for at vi øker mengdegrensen for heroin til 3 gram, for dette er viktig for at de som har en rusavhengighet, skal slippe å oppsøke miljøene igjen og igjen. Vi minimerer muligheten for bruk av tvangsmidler og fastsetter at det som hovedregel er retten som skal ta beslutningen ved bruk av tvang, og ikke påtalemyndigheten alene, slik som det opprinnelig var foreslått.

Noe av det kanskje viktigste vi har fått til, er at det skal legges fram en samaritanbestemmelse som gjør at mennesker som kontakter nødetatene eller er til stede når man har behov for nødetatene, ikke skal straffes dersom de selv har brukt narkotika.

Jeg er glad for at vi har fått disse store gjennomslagene, og at vi har klart å dytte ruspolitikken i riktig retning. Det hadde vi aldri fått til uten organisasjonene og enkeltpersonene som har jobbet hardt for å gjøre livet bedre for dem som berøres av dette.

Vi er ikke i mål, men vi har kommet et stykke på vei.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:19:39]: Politikken vi vedtar på rusfeltet former samfunnets holdninger til narkotika. Debattene vi har på dette feltet former samfunnets holdninger til narkotika. Kristelig Folkeparti er dypt bekymret for utviklingen de siste årene, der unge i økende grad oppfatter narkotika som normalisert, mindre farlig og i visse tilfeller nærmest lovlig. Under denne regjeringen har vi sett at utviklingen har fortsatt. Vi har sett en markant økning i bruk og beslag av bl.a. kokain. Ifølge Ungdata har 17 pst. av guttene på vg3 i Oslo brukt kokain det siste året. Blå Kors rapporterer at en av fire unge opplever kokain som like vanlig som alkohol på fest. Tolletaten melder om rekordbeslag.

Midt i denne situasjonen søker altså regjeringen støtte fra Høyre, Venstre og SV, de mest rusliberale partiene, for å myke opp forslaget sitt. Det mener vi sender et farlig signal og er faktuelt dumt. Kristelig Folkeparti ønsker, sånn som dem, å hjelpe mennesker med alvorlige rusproblemer med behandling og omsorg, men hjelp forutsetter etter vår mening forebygging og et tydelig lovverk. Det innebærer at en ikke svekker det strafferettslige rammeverket som markerer at narkotikabruk er ulovlig.

Alle som har stått på denne talerstolen, har trukket fram forebygging som det viktigste, og uavhengig av løsning er forebygging det aller viktigste. At ungdom ikke dropper ut av idretten, at de har et meningsfullt fritidstilbud, er helt avgjørende for at de ikke havner på skråplanet. Derfor må den jobben uansett fortsette.

Jeg setter også spørsmålstegn ved konsekvensene som vil komme av dagens lovverk, f.eks. at en skal møte hos rusenhet. Hva hvis en ikke vil møte? Hvor langt går konsekvensene, og hvor interessert er en i å møte hvis en blir tatt for narkotika? Kristelig Folkeparti mener at politiet også spiller en viktig rolle i forebyggingsøyemed. De har en viktig oppgave, og de må brukes i dette arbeidet.

Hele debatten rundt hvorvidt straff virker synes jeg er veldig interessant. Det er interessant å trekke det utsagnet over på andre politikkfelt. Dersom straff ikke virker, hvorfor skal en ha straff på andre felt? Jeg er helt overbevist om at hvis foreldre kan si til ungdommene sine at det er ulovlig, og det får konsekvenser, har det i seg selv en effekt. Derfor er det viktig at foreldre skal kunne si det. Til slutt: Rusavhengige fortjener hjelp. Ja, da må vi gjøre mer når det gjelder rusbehandling. Vi må få flere rusbehandlingsplasser. Under denne regjeringen har dessverre flere private ideelle måttet legge ned, og hjelpen er blitt mindre. Variasjonen og mangfoldet i tilbudet burde blitt større. Skal vi hjelpe, må vi også tilby hjelp.

Ved å flytte befatning av mindre narkotikamengder til legemiddelloven og åpne for tre brukerdoser samtidig svekkes både signaleffekten og politiets virkemidler. Dersom reaksjonen blir forenklet forelegg med en bot på noen hundre kroner – eller ingen reaksjon, i noen tilfeller – mener vi at det ikke samsvarer med begrepet forbud. Derfor er vår bekymring at dette langt på vei er begynnelsen på en snikavkriminalisering. Lovbrudd skal ikke bare være en formalitet; det skal ha konsekvenser. Det hjelper ikke at det står at narkotikabruk fortsatt er straffbart når det i praksis ikke får noen betydelige konsekvenser.

Kristelig Folkeparti har sluttet seg til Rushåndhevingsutvalgets forslag, og det er lenge siden vi fremmet et representantforslag om de ulike tiltakene, bl.a. om å ha straffebestemmelsen i straffeloven og forskriftsfeste klare grenser for mengde. Vi sier nei til en ordning som åpner for flere samtidige brukerdoser, og som undergraver begrepet eget bruk. Derfor slutter vi oss – i stor grad, iallfall – til Senterpartiets og Fremskrittspartiets forslag i denne saken, som de tar opp.

Kristelig Folkeparti gir ikke opp kampen mot normalisering av narkotika. Vi stemmer for forslag som styrker politiets handlingsrom, som flytter lovbruddene tilbake til straffeloven, og som gir et tydelig politisk signal som sier nei til narkotika.

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:24:40]: Ved framleggelsen av den lovproposisjonen Stortinget i dag behandler 10. april, sa jeg at regjeringen tilnærmer seg denne saken med flere tanker i hodet. Målet vårt er å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler og samtidig gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelproblemer.

Ruspolitikken har etter min mening vært en politisk slagmark i lang tid. Jeg erkjenner at dette er et politikkområde som reiser vanskelige spørsmål og avveininger. Det er krevende å finne den rette balansen mellom kriminalisering og tvangsinngrep på den ene siden og hjelp og forebygging på den andre. Jeg mener at vi har klart å finne denne balansen gjennom forhandlingene på Stortinget og den brede enigheten vi har fått mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Høyre. Mitt håp er at vi nå har funnet en løsning som kan stå seg i årene framover.

Jeg blir oppgitt av å høre hvor upresise mindretallet er i sin gjengivelse av hva som ligger i proposisjonen, og hva som ligger i flertallets innstilling. Jeg undrer meg over at lovgivere har den tilnærmingen til det at man velger å kalle ting for annet enn det er. Komiteens flertall slår fast at narkotika fortsatt skal være straffbart. Da kan en ikke stå her og si noe annet. En kan være uenig i måten en gjør det på, men å si at det ikke fortsatt er straffbart, er med å respekt å melde feil. For meg, som til vanlig skal drive og håndheve lover og regler, er det uforståelig at lovgiver kan stå og si det.

Rusmiddelavhengige som besitter narkotika til eget bruk, innenfor proposisjonens terskelverdier og med den endringen som ble gjort i innstillingen for heroin, skal ikke møtes med straff. Begge deler er i tråd med Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer og Hurdalsplattformen.

At rusmiddelavhengige heller ikke skal fratas mindre mengder narkotika til eget bruk, er for meg en selvfølgelig konsekvens av at rusmiddelavhengighet er å anse som en sykdom, og at stoffene er deres nødvendige medisin. Jeg kan ikke komme på andre personer vi anerkjenner som syke, og der vi anerkjenner hva som er medisinen, men vi tar den fra dem.

Flertallet har foreslått å åpne for forenklet forelegg som reaksjon på voksne, ikke-rusmiddelavhengiges befatning med mindre mengder narkotika. Det vil innebære mindre bruk av tvangsmidler og mindre ressursbruk fra politi og påtalemyndigheten, som i stedet kan konsentreres om forebygging, og om å ta selgere og bakmenn.

Det er viktig for meg å påpeke at innføring av forenklet forelegg ikke endrer det faktum at narkotika fortsatt er straffbart. Bot er straff, også når det ilegges som forenklet forelegg. Flertallets lovforslag sender derfor det samme tydelige signalet til samfunnet om at narkotika er skadelig og straffbart.

Normalreaksjonen overfor barn og unge skal være pålegg om inntil tre møter ved rådgivende enhet for russaker. Sånn bidrar flertallets forslag til at samfunnet kan komme i posisjon til å hjelpe barn og unge ut av uheldig og skadelig bruk av ulovlige rusmidler.

Jeg vil også understreke at flertallets forslag innebærer en ny hjemmel for at politiet skal kunne gjennomføre prøvetaking for å avdekke om en person har brukt narkotika, når dette er nødvendig og forholdsmessig. Det er noe politiet og påtalemyndigheten har etterspurt. Det gjør at det faktisk går an å håndheve forbudet, og det er noe politi og påtalemyndighet nå får gjennom forslaget til flertallet.

Odd Harald Hovland (A) [11:41:40]: I dag behandlar me ei av dei viktigaste sakene for norsk ruspolitikk på mange år. Med denne tilrådinga slår me fast ein ansvarleg og tydeleg linje: Narkotika skal framleis vere ulovleg i Noreg, og det skal vere klart forbod mot bruk, erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til eige bruk. Dette er ikkje er avkriminalisering, men ein oppdatert og kunnskapsbasert politikk der me går frå straff til behandling for dei som treng det mest.

Fleirtalets tilråding byggjer på regjeringas førebyggings- og behandlingsreform og følgjer opp rushandhevingsutvalets arbeid. Me samlar no den strafferettslege reguleringa i ei ny føresegn i legemiddellova, og samtidig innfører me ei særskilt reaksjonsordning for personar over 18 år med omfattande og alvorlege rusmiddelproblem. Hovudregelen skal vere hjelp og behandling, ikkje fengsel eller bøter. Forbodet består, men handhevinga skal vere meir proporsjonal og treffsikker.

Me styrkjer det førebyggjande arbeidet betydeleg. Politiet får heimel til å vise personar til kommunale rådgjevande einingar for russaker òg utanfor straffesaker. Det blir mogleg å påleggje oppmøte ved sånne einingar som eit ledd i å bryte negative rusmønster og hjelpe fleire tidleg. Dette gjev kommunen og helsevesenet betre verktøy og det gjev ungdom og vaksne ein reell moglegheit til å få hjelp før problema veks seg store.

Eg vil takke fleirtalspartia for eit godt og konstruktivt samarbeid. Me har saman funne ei linje som både varetek dei mest sårbare og tydeleg slår fast at narkotika ikkje er og ikkje skal vere lovleg. Dette er ein politikk som står seg over tid, og som vil gje både politi og helsevesen betre moglegheiter til å møte utfordringane me står i. Ein sånn føreseielegheit er etterlengta.

Avslutningsvis vil eg seie: Eg er ganske rysta over retorikken frå bl.a. Framstegspartiet og andre representantar. Når dei omtalar den fornuftige linja fleirtalet legg opp til, som ei sniklegalisering, sender dei eit signal ut til samfunnet, spesielt til ungdom, noko som kan gje inntrykk av at narkotika no er lovleg. Det er det ikkje, og ein sånn retorikk er direkte uansvarleg.

Når det gjeld mengdegrensene, må me vere presise. Mengdegrensene gjeld dei rusmiddelavhengige – det gjeld dei rusmiddelavhengige. Me må vere presise i måten me snakkar på frå denne talarstolen. Desse utspela bidreg til usikkerheit, og det kan i verste fall føre til at fleire unge trur at forbodet er borte. Det er djupt uansvarleg. Me må vere tydelege. Narkotika er framleis ulovleg, og me fører ein ansvarleg politikk som både beskyttar ungdom, og gjev hjelp til dei som treng det mest.

Heilt til slutt: Det er ikkje sånn at det var eit eintydig fleirtal på den andre sida med omsyn til å hjelpe rusmiddelavhengige, sånn som ein kunne oppfatta frå iallfall Senterpartiet. Framstegspartiet har sjølv sagt i tidlegare innlegg her at dei ikkje vil gå for ei nyansering mellom rusmiddelavhengige og andre. Det er iallfall eit poeng for oss i Arbeidarpartiet.

Michael Tetzschner (H) [11:44:41]: De har sikkert rett, de som sier at komitéinnstillingen formelt sett ikke er et forslag om avkriminalisering, men det er jo sett på papiret. Vi må også se hvordan disse reglene kan antas å virke ute i virkeligheten. Da må man også si at det er meget svake hjemler man skal ha framover. Bare signalene om å flytte hele reaksjonssettet fra det såkalte straffesporet til legemiddelloven understreker at man ser annerledes på dette.

Jeg synes også at man ikke har gode svar på det man ser for seg, nemlig at ikke-rusavhengige mennesker over 18 år kan betale seg ut av sin narkotikabruk med bøtestraffer som allerede er fastsatt av forslagenes fortalere, ved at de bare så vidt ligger over det man eventuelt må betale hvis man ikke har gyldig billett på Oslos sporveier.

Det er et annet spørsmål vi også burde ha diskutert mer inngående, og det er håndteringen av personer under 18 år som tas for narkotikabruk. Det eneste som skjer, er at de innkalles til et møte i de såkalte rådgivningsenhetene. Etter forslaget kan de innkalles til slike møter tre ganger. Med all respekt: Det er ikke noen sanksjon, selv om det er et pålegg. Man bygger altså ned det som hittil har vært ganske vellykket.

Jeg må også få lov til å si at de som framstiller at dette er svaret på en mislykket narkotikapolitikk i Norge, er jeg helt uenig med. Norge har en av verdens laveste narkotikabruksrater blant ungdom, og vi har færre rusrelaterte ulykker og lavere rusrelaterte samfunnskostnader enn mange andre land.

Vi kan se at de samme menneskene som begeistret reiste på studiebesøk til Portugal, til Sveits, nå er det ikke lenger så populært å reise til USA – men man kan i hvert fall få med seg at stater som har vært meget liberale i sin narkotikalovgivning, nå er i ferd med å reversere i full fart fordi de ser de sosiale kostnadene, noe som rammer nettopp de gruppene som fortalerne sier at blir rammet av en klassejustis her. Canada er et godt eksempel på det samme. Det er klokskap å lære av egne erfaringer, men det er enda bedre å lære av andre land.

Man kan spørre: Hvorfor er dette så viktig nå? Nå ser vi at kokainmisbruk blir mer og mer uttalt. Det er mer og mer syntetiske stoffer på vei inn. Jeg er redd for at vi bygger ned det normdannende ved å ha den straffelovgivningen vi har i dag, om er nettopp for å bygge opp og internalisere normene, sånn at de første som skal begynne med narkotika, faktisk ikke gjør det.

Tor André Johnsen (FrP) [11:47:58]: Den 9. april 2021 sendte riksadvokaten ut sitt beryktede rundskriv om såkalt forholdsmessighet i forbindelse med tvangsmidler, slik som ransaking av personer. Det ble sendt ut til alle politidistriktene i hele Norge. Resultatet har blitt at politiet, for å unngå å gjøre noe feil, rett og slett bare skygger unna. Det har medført at politiet i vesentlig mindre grad stopper og ransaker. I statistikken til politiet ser det ut til at det nå er mindre narkotika, men i ungdomsmiljøene og i samfunnet ellers flommer det over av narkotika, dessverre.

I Oslo er det nå hele 80 pst. mer kokainrester i avløpsvannet enn i Stockholm. Ja, dere hørte riktig – Stockholm, som er dobbel så stort som Oslo og, som alle kjenner til, har store utfordringer med svenske tilstander og kriminelle nettverk. Det er 80 pst. mer kokainrester i avløpsvannet i Oslo enn i Stockholm.

Et annet eksempel: Siden 2020, rett før riksadvokaten sendte ut sitt rundskriv, og fram til i dag, har vi nesten hatt en tredobling i målinger av kokainrester i vannet i Oslo. Det er ingen tvil om at rundskrivet har ført til en liberalisering av norsk narkotikapolitikk, med de store negative konsekvensene det har fått for samfunnet og for ungdommen. Og som Arbeiderpartiets saksordfører selv påpekte i sitt innlegg, har dette rundskrivet skapt uklarhet, det har skapt usikkerhet. Det er ingen ting som tilsier at det som nå kommer fra flertallet på Stortinget, vil rydde opp i den usikkerheten. Helt siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har Fremskrittspartiet vært tydelig på at vi er med på å støtte innstramminger i narkotikapolitikken. Vi ønsker å gi politiet tilbake alle de verktøyene de trenger, bl.a. muligheten for å stoppe og ransake.

Dessverre brukte Senterpartiet veldig lang tid på å få saken fram til Stortinget. Da den endelig kom, hadde Senterpartiet gått ut av regjering, og justisminister Mehl var byttet ut med justisminister Astrid Aas-Hansen. I utgangspunktet skulle ikke det være så veldig dramatisk siden Arbeiderpartiet var med og støttet Senterpartiet og Fremskrittspartiet våren 2021 og stemte ned Venstre og Høyres forslag for å liberalisere norsk narkotikapolitikk.

Av en eller annen merkelig grunn har Arbeiderpartiet snudd. Dagens justisminister, som framstår som både klok og handlekraftig og ikke minst ansvarlig og restriktiv og streng i narkotikapolitikken, har plutselig byttet side og alliert seg med de partiene som ønsker en veldig liberal narkotikapolitikk, og som til og med ønsker å legalisere narkotika i Norge. Det er overraskende, skuffende og uklokt, og jeg er overbevist om at historien vil vise at Senterpartiet og Fremskrittspartiet fikk rett og at Aas-Hansen dessverre vil bli en angrende synder.

Kathrine Kleveland (Sp) [11:51:16]: Russepresident Hermine og elevrådsleder Fadi på Holmestrand videregående skole møtte partileder Trygve Slagsvold Vedum og meg for en tid tilbake. Temaet var narkotika, og jeg var imponert over disse ungdommene i Holmestrand, som var så tydelige i sitt nei til narkotika.

Senterpartiet ønsket å møte ungdommer for å høre hva de mener om narkotikabruk. Det er viktig for oss å forstå hva ungdommene står i. Selv om de mente at de aller fleste unge er bevisste på faren og ikke er villig til å ta det, bekreftet begge to at det ville være enkelt å skaffe seg ulike typer narkotika om de ville.

I fjor var det 50 000 avgangselever i Norge. Ikke alle er russ, men for mange er dette en tid med fest og moro. Dessverre prøver mange narkotika også for første gang, og tallene går i feil retning.

Senterpartiet mener vi må ta kontrollen over narkotikaen tilbake. Politiet må få flere virkemidler, og selgerne må tas og stoppes. Vi må ikke være naive. Undersøkelser viser dessverre at Norge er i europatoppen i kokainbruk. Da er det forstemmende at Arbeiderpartiet har gått sammen med Høyre, Venstre og SV om tidenes liberalisering av narkotikapolitikken – stikk i strid med intensjonen i forebyggings- og behandlingsreformen. Regjeringen hadde muligheten til å oppnå flertall for en ansvarlig ruspolitikk sammen med Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I stedet inngikk Arbeiderpartiet et overraskende kompromiss med Venstre, SV og Høyre om noe helt annet.

En praktisk konsekvens av forslaget som nå får flertall, om at personer som blir tatt med narkotika til eget bruk som hovedregel kun skal bli ilagt forenklet forelegg, er at narkotikaovertredelser ikke havner på rullebladet. Det gir oss dårligere kontroll av personer som skal inn i yrker med krav om politiattest, som i politiet, i Forsvaret eller i helsevesenet. Disse yrkene krever høy tillit, men litt narkotikabruk skal altså være greit.

Senterpartiet vil opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og en reell mulighet til å håndheve forbudet. Narkotika er helseskadelig og har store konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunnet vårt. En tydelig håndheving av forbudet mot narkotika står ikke i veien for at vi samtidig skal styrke rusomsorgen, gi alternative reaksjonsformer for rusmiddelavhengige og alltid gi helsehjelp først.

Ved å redusere rekrutteringen til narkotikabruk, vil samfunnet tvert imot ha større mulighet til å gi behandling og hjelp til dem som sliter med rusmiddelavhengighet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:54:30]: Først vil jeg takke representanten Michael Tetzschner – det var noe annet enn å høre Erna Solbergs støttespillere her i salen. Takk til Michael Tetzschner.

Senterpartiet står for at rusavhengige skal få helsehjelp og ikke straff. Vi går inn for straffeutmålingsfrafall etter straffelovens § 61. Nå har jeg sagt det klart og tydelig, det er ikke noen tvil med tanke på det – ærlighet på det punktet også fra motstanderne.

Så gjelder det ikke-rusavhengige. De skal møtes med aktivt forebyggende arbeid, klare normer samt reaksjoner på rullebladet sitt dersom de beviselig har brukt og vært i besittelse av narkotika. Straff er nødvendig på narkotikalovbrudd som på andre lovbrudd. Det er erfart, kunnskapsbasert politikk.

Høyre representerer narkotikaliberalistene som mener at eget bruk og besittelse av narkotika ikke skal straffes med verken bøter eller fengsel. Ingen bøter – overført fra trafikken, ingen bot for å kjøre for fort.

Så har vi Arbeiderpartiet. De har skiftet side i forhold til vedtaket 3. juni 2021, før stortingsvalget. Arbeiderpartiet hadde en heftig diskusjon på sitt landsmøte og landet på et standpunkt som forente Arbeiderpartiet med Senterpartiet. Nå er det standpunktet forlatt. Nå har Arbeiderpartiet gått over til å erstatte sitt standpunkt med bot og forenklet forelegg. Det er riktig som statsråden sier, at det skal være straffbart. Ja, det skal være straffbart som bot. Altså: Mindre bruk av tvangsmidler for bruk av narkotika enn å kjøre for fort – i virkeligheten. For når en kjører for fort, får en prikker. Her er det ikke noe prikksystem som er presentert. Når det gjelder forenklet forelegg, får en en administrativ avgjørelse og en bot der og da. Den som har ruset seg, skal vedta boten der og da. Det er interessant hvordan det kommer til å bli praktisert. Ved et forenklet forelegg kan det ikke komme noen anførsel på ens attest, og narkotikabrukeren beholder en plettfri vandel, eller det som kalles at en har rent rulleblad. Dette gjelder også alle de yrkesområdene som krever utvidet politiattest.

Narkotikaliberalistene i Arbeiderpartiet har fått det akkurat som de ville, de har tatt vekk stigmaet knyttet til det å bruke narkotika. Sjølsagt skal det være et stigma knyttet til narkotika, for det er jo ødeleggende. Derfor vil Arbeiderpartiet belønne reaksjonsbruk på Oslo vest. Bruken av narkotika i helgene møtes med bøter, ingen begrensninger. En trenger ikke å miste sikkerhetsklareringen. Det har svært negative konsekvenser over tid.

Michael Tetzschner satte ord på det som er Senterpartiets standpunkt.

Guro Angell Gimse (H) [11:57:43]: Vi har nå landet en rusreform hvor det er fokus på hjelp, men det er også klart og tydelig at bruk og besittelse av narkotika er forbudt.

Den kommunale rådgivende enheten blir sentral i å gi hjelp til barn og unge som sliter med rus. Det plasserer reaksjonen i hjelpesporet og ikke i straffesporet.

Så er det slik at politiet fortsatt skal ha en rolle, la det ikke være noen tvil om det. De skal ha en rolle bl.a. i å avdekke rusbruk. Vi får med det vi nå har fått på bordet, en avklart rettstilstand rundt politiets fullmakter og rolle.

Og så må jeg si at politiet gjennom mange år har jobbet dedikert og forebyggende med barn og unge. Når ingen andre har vært på jobb, har politiet stilt opp, og historiene er mange om politifolk som har hatt et stort og bankende hjerte for unge som har slitt med rus.

Det har også vært problematisk å få koblet på hjelpesporet – hjelpeapparatet. Ja, det har vært et samarbeid med kommunen, og det har vært et samarbeid med konfliktrådet, men det er fortsatt behov for å styrke hjelpesporet, og det gjør vi nå. Vi tror dette blir en mer kunnskapsbasert tilnærming med tanke på ruspolitikken i Norge. Det flytter mer av ansvaret over på hjelpeapparat.

Dette er riktig. Vi tror det vil føre til at flere får hjelp som virker, og ikke straff som ikke virker.

Kjersti Bjørnstad (Sp) [11:59:54]: Jeg står her som stortingsrepresentant fra Oppland, men jeg står her også som mor til to tenåringer som går på ungdomsskolen og på videregående. La meg være litt personlig: Begge mine unger har opplevd at medelever på deres skole har tatt overdose. Vi snakker om unger på 13 og 14 år, på Toten. Dette er virkeligheten, og den bør ryste oss alle.

Vi vet at rusbruken blant unge øker, ikke bare i byene, men også i distriktene og bygdene våre. Kokain er i ferd med å bli normalisert i ungdomsmiljøet. Det sier politiet på Gjøvik, det sier lærere, det sier foreldre, og det sier ungdommen selv når vi møter dem på folkemøter. Det er ikke lenger bare sårbare ungdommer eller dem som sliter, som eksperimenterer. Det er også ressurssterke ungdommer, med støtte hjemme og gode karakterer, som nå prøver narkotika. Noen av dem havner i svært alvorlige situasjoner.

Vi i Senterpartiet er for en ruspolitikk som er streng, og som bidrar til at færre starter med eller prøver narkotika. Samtidig mener vi at de som utvikler avhengighet, skal møtes med aktiv helsehjelp, tverrfaglig oppfølging og tiltak som gir reell hjelp til å komme seg videre. Det er ikke et enten-eller, det må være et både-og.

Flertallet i denne salen, inkludert Arbeiderpartiet, foreslår nå at ungdom over 18 år og voksne som tas med narkotika til eget bruk, kun skal få forenklede forelegg, uten at det kommer på rullebladet og uten at politiet får myndighet til å bruke de virkemidlene de trenger, som å teste mistenkte for bruk av narkotika og ransake mobiltelefoner. Det vil kunne gjøre det vanskeligere å avdekke bakmenn, og det svekker forebyggingen overfor ungdom. Hva slags signaler sender vi egentlig når kokainbruk ikke gir alvorlige konsekvenser, og foreleggene blir symbolsk lave?

Senterpartiet vil noe annet. Vi står fast på at forbudet må være reelt, og kunne håndheves. Vi vil plassere straffebestemmelsen i straffeloven, ikke i legemiddelloven. Vi vil ha lavere terskelverdier, klarere grenser og tydeligere reaksjoner – samtidig som vi prioriterer hjelp og helsehjelp for dem som trenger det. Vi vil gi politiet verktøykassen tilbake, slik at de kan forebygge og ikke bare rykke ut etterpå.

Vi må ikke gjøre det lettere å si ja til narkotika. Vi må gjøre det lettere å si nei. Ungdommen trenger voksne som sier ifra. Senterpartiet sier ifra – tydelig.

Geir Inge Lien (Sp) [12:02:58]: Dette er første skritt mot avkriminalisering av narkotika. Lovforslaget i dag frå Arbeidarpartiet, Høgre, SV, Venstre og ikkje minst Raudt, som saman med Venstre vil gå endå lenger i saka, er heilt klart ei retning mot meir bruk av narkotika.

Senterpartiet har jobba målretta både i regjeringa og på Stortinget for å gje politiet fleire verkemiddel i kampen mot narkotika. Eit nytt lovforslag var ferdig utgreidd av Jahre-utvalet. Rusreform del 1, som inneheldt helsedelen av reforma, bygde på einigheit i regjeringa om at del 2 skulle gje politiet fleire verkemiddel for å drive effektiv førebygging. Når Arbeidarpartiet no tek skrittet mot avkriminalisering av narkotika, bryt dette mot Hurdalsplattforma.

Det er første steg mot avkriminalisering når narkotikalovbrot som hovudregel ikkje skal hamne på rullebladet. Vidare: Der lovbrytaren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslagleggje mindre mengder narkotika til eige bruk, kva enn det er. Personar under 18 år skal ikkje få forenkla førelegg, men skal visast til rådgjevande einingar for russaker, og i desse tilfella skal det ikkje gjennomførast ruskontroll ved rådgjevande einingar. Det vert òg mindre bruk av tvangsmiddel og fastsett at retten skal avgjere bruken av tvang.

Dette er legalisering, og det er starten på avkriminalisering. Me har den høgste bruken av narkotika og ligg på topp, og kva signal gjev dette til det norske folk, til foreldre som i dag skal tolke dette? Kva skal dei seie til ungdomen sin, når dei begynner å diskutere over matbordet kva som er lov og ikkje å bruke? Etter mitt syn – Senterpartiets syn – er det ikkje tvil om at dette er ei feil retning å gå i, når det no ikkje skal setjast i verk å ha klare lover som forbyr narkotika.

Dagens fleirtal, som utgjer Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre, SV og Raudt, vil avkriminalisere og legalisere bruken av narkotika. Senterpartiet er klare på at helsehjelp er viktig, og at me skal hjelpe der, men me skal ikkje avkriminalisere dette. Det vil vise seg at det er feil veg å gå.

Maren Grøthe (Sp) [12:06:13]: Fri flyt av narkotika er en gift for samfunnet. Det ødelegger enkeltmenneskers liv og er en helt sentral grobunn for kriminalitet. Senterpartiet mener det eneste riktige – som vi også tar ansvar for å foreslå i dag – er at vi skal slå tydelig fast at narkotika er og skal være ulovlig, og at politiet får flere virkemidler til både å følge opp og forebygge.

Dessverre valgte Arbeiderpartiet heller å gå sammen med Høyre, Venstre og SV. Venstre jublet for liberalisering av norsk narkotikapolitikk. Det bør bekymre alle oss som ønsker mer kontroll på narkotikabruken i Norge, og trygge lokalsamfunn for våre ungdommer.

Flertallet legger nå opp til at personer over 18 år som blir tatt med illegale rusmidler, skal møtes med forenklet forelegg. De poengterer til og med at satsen skal settes lavt. Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke havne på rullebladet. Det vil si at man nå tar ned og sidestiller straffbarheten for bruk og besittelse av narkotika til samme nivå som å drikke pils i en park. Man kan betale en bot på stedet og dermed være ferdig. En sånn bagatellisering av narkotikalovbrudd bidrar ikke til respekt for et forbud.

Høyre og Arbeiderpartiet snakket nylig i Adresseavisen med store ord om å ta tak i ungdomskriminaliteten. Et halvt døgn etterpå går de inn for en liberalisering av narkotikapolitikken. Det er en gavepakke for nettopp de kriminelle gjengene vi vil til livs.

Mest bekymret er jeg likevel for at det senker terskelen for å begynne med narkotika blant unge. Da Høyres rusreform var til behandling i Stortinget i 2021, klarte vi å bremse. Da var bl.a. Trøndelag Arbeiderpartis Tore O. Sandvik, nåværende forsvarsminister, tungen på vektskålen som fikk Arbeiderpartiet til å være med. Like aktuelt i dag som da skrev han i VG: «Det er en enorm samfunnsgevinst i å holde narkotikabruken nede».

Og videre:

«Undertegnede frykter den politiske enigheten om å gjøre mer for våre rusavhengige medborgere, brukes som brekkstang for å senke terskelen for narkotika blant våre ungdommer.»

Jeg er bekymret for at denne enigheten fører til nettopp det Tore O. Sandvik advarte mot. Alle er enig i at rusavhengige skal få helsehjelp, men vi kan ikke gjøre det mindre kriminelt med bruk og besittelse av narkotika på veien. Da risikerer vi både å frata politiet helt nødvendige virkemidler og å senke terskelen for at flere unge ledes inn i et liv i rus.

Allerede i dag er Norge på europatoppen i kokainbruk blant unge. Vi hadde muligheten nå til å ta et steg tilbake og stoppe utviklingen. Stortingsflertallet vil det annerledes. Jeg er bekymret for at det er min generasjon som bærer prisen av det.

Tellef Inge Mørland (A) [12:09:25]: Ruspolitikk er ikke to streker under et svar. Sannsynligvis finnes det ikke ett svar på hva som er den optimale ruspolitikken når man regulerer de juridiske sidene på feltet. Folk er forskjellige også her, så derfor vil samme reaksjon kunne gi ulikt resultat. Med det som utgangspunkt vil jeg si at det forliket vi i dag behandler, er et veldig godt startpunkt for å komme et skritt videre i ruspolitikken – og det trengs virkelig. For med over 300 overdosedødsfall i fjor, er det helt på sin plass med en behandlingsreform som denne regjeringen har levert på tidligere, og at vi nå justerer de juridiske konsekvensene.

Når jeg hører på denne debatten i salen, har jeg et inntrykk av at det fortsatt er ganske bred enighet om at rusavhengige ikke skal straffes. Men samtidig er altså kritikken fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet knallhard fordi man ikke går inn for mer straff og flere inngripende virkemidler.

Det jeg ikke ser i den kritikken, er en refleksjon over at mange av dem som ikke faller inn under definisjonen «rusavhengig nok», fortsatt kan ha ganske store utfordringer i livet sitt. Jeg savner refleksjoner fra dem som nå sier nei til denne reformen, om hva det gjør med sårbare ungdommer, og heller sier at de skal møtes med narkotikarazzia på skolen sin og inngripende kroppsundersøkelser som føles svært krenkende. Jeg tror det fører til mer stigmatisering, og at man fort skyver de unge enda lengre ut av det fellesskapet som samfunnet vårt utgjør.

Jeg er veldig glad for at flertallet nå i dag går for «Good Samaritan law» og forholdsmessighet ved tap av førerrett. Mitt hjertesukk her er at for fire år siden vedtok vi akkurat det samme i denne salen. Dessverre har lite skjedd, men jeg tror det skyldes – etter å ha hørt denne debatten – tre og et halvt år med en justisminister fra Senterpartiet. Det vi hører fra dagens justisminister er i hvert fall helt andre toner. Dette er to tiltak som trengs raskt. Det kan ikke være sånn at eget bruk er til hinder for at man ringer 113. Vi trenger at flest mulig overlever. Tap av førerrett er noe av det jeg fikk flest tilbakemeldinger på da jeg selv hadde ansvar for dette området i forrige periode. Folk som er en fare for seg selv og andre, skal selvfølgelig ikke ut i trafikken, men når man risikerer å miste jobben sin fordi man taper førerretten, eller at man ikke tør å be om hjelp av legen sin fordi man risikerer den type sanksjoner, er ikke dagens system godt nok.

Så til det jeg har hørt i debatten fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Representanten Lundteigen sier at selvfølgelig skal det være et stigma med narkotikabruk, samtidig hører jeg Kjersti Bjørnstad – også fra Senterpartiet – snakke om ungdommer fra Toten på 13–14 år som sier at de har tatt en overdose. Er svaret fra Senterpartiet at om de bare hadde blitt møtt med litt mer stigma, ville de ikke ha gjort det? Jeg tror tvert imot. Da må jeg si takk og pris – et annet flertall i denne salen gjør det i dag litt mindre belastende å slite med rusutfordringer og litt lettere å holde seg i eller komme tilbake igjen til det samfunnet vi faktisk ønsker at de skal få oppleve å få være en del av.

Sandra Bruflot (H) [12:12:33]: Jeg er ikke for avkriminalisering med en tanke om at ingen andre har noe med hva du putter i kroppen. Selvfølgelig går bruk av rusmidler utover flere enn bare den som er bruker. Det vet vi, og det vet brukerne selv. I mitt hode er dette nesten et bevis på at avhengighet ikke er noe vi kan straffe folk ut av. For man vet at man skader seg selv og mennesker man er glad i, men man bruker rusmidler likevel. Straff rammer sosialt skjevt, det opprettholder stigma, det tar fra folk muligheter til utvikling og jobb, og det gjør at folk ikke ringer nødetaten når de eller noen de er glade i trenger hjelp. Det gjør at politiet ikke kommer i kontakt med dem som kunne ha trengt hjelp fra politiet. Noen av de som er aller mest utsatt for kriminalitet, er mennesker som har en rusmiddelavhengighet.

Vi har ikke grunnlag for å si at avkriminalisering fører til mer bruk. Rusreformutvalget leverte en rapport på over 400 sider – uten å finne belegg for at avkriminalisering fører til økt bruk i samfunnet. Det er noe vi er redd for at skal skje, men det er en følelse og en antakelse. Da må vi være ærlige på at det er det det er. For at noe skal virke forebyggende, må det virke. De sårbare ungdommene som man snakker om når man ikke vil ha en avkriminalisering, blir ikke skremt vekk av straff. Straff eller trusler om straff for den gjengen som har opplevd traumer, har psykiske lidelser, er utenfor og driver med selvmedisinering eller bruker rus for å flykte fra virkeligheten, hindrer dem ikke i å ruse seg. Men ved å ta fra dem muligheter som andre har, blir de mer utenfor og mer annerledes, og terskelen for å be om hjelp blir høyere og høyere. Ut fra debatten kan det nesten høres ut som om man er villig til å ofre en del av disse ungdommene, og dytte dem lengre unna hjelpeapparatet, hvis man samtidig tror at den samme straffen kan virke avskrekkende og forebyggende på de ressurssterke ungdommene.

Dette forliket er ikke målet med Høyres politikk, men jeg mener man går i en bedre og mer kunnskapsbasert retning. Tvangsmidler og testing har ikke den forebyggende effekten som man håpet at det skulle ha, og det blir det mindre av nå.

Så skal man også gjennomgå reglene for tap av førerkort. Vi kan være uenige om hva som er god forebygging i denne salen, men vi har eksempler på mennesker som har gått for å få hjelp på grunn av rusavhengig, snakket med en fastlege, en psykolog eller andre og deretter opplevd å få inndratt førerkortet – ikke fordi man har kjørt i ruset tilstand, men fordi man bruker rusmidler. Jeg tror de fleste her vil mene at det er urimelig å miste førerkortet på onsdag fordi man drakk rødvin på fredag. Den praksisen som nå har vært, skaper store problemer for mennesker som står i livskriser, eller som av en eller annen grunn har brukt illegale eller legale rusmidler. Det er etter min mening det motsatte av god forebygging.

Så vil jeg senere komme tilbake med litt mer, men dette forliket mener jeg tar oss i en mer kunnskapsbasert retning, selv om dette forliket ikke er målet med Høyres ruspolitikk.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:15:54]: En seier for liberalisering av narkotikapolitikken, proklamerer Venstre på sosiale medier. Og ja, det er ingen tvil om at det er rett – dessverre. Det er trist at stortingsflertallet i dag flytter barrierer i liberal retning og tar vekk terskler som kan hindre folk fra å starte med narkotika. Har vi blitt så blaserte at vi ikke lenger har respekt for hvor ødeleggende narkotikabruk kan være for enkeltmennesker, for familier og ikke minst for samfunnet? Det er mulig at det går bra for åtte av ti som prøver narkotiske stoffer, men jeg mener at vi har et ansvar for den ene eller de to som det ikke går bra med, og det er egentlig det denne saken dreier seg om.

Det er ingen som er uenig i at tunge brukere trenger helsehjelp, og at vi til nå har hatt et for dårlig oppfølgingstilbud til disse. Det er likevel ikke noe argument for normalisering av narkotikabruk. Dagens liberalisering senker barrierer for å prøve og vil etter alle solemerker bidra til enda mer rusbruk i samfunnet.

De siste årene har rekreasjonsbruk av mildere stoffer fått stor plass i populærkulturen og media. Det har bidratt til en uønsket normalisering, og resultatet har ikke latt vente på seg. Bruk av tyngre stoffer som kokain har gått kraftig opp, og tyngre kriminalitet knyttet til gjenger og kriminelle nettverk har økt kraftig.

Jeg vil gå så langt som å si at det er et historisk feilsteg stortingsflertallet begår i dag. Å senke barrierene for narkotikabruk svekker det bolverket samfunnet trenger, og den beskyttelsen felleskapet skylder å gi enkeltmennesker, av hensyn både til dem selv og til dem de har rundt seg, som familie og vennekrets.

Rusavhengige skal ha hjelp, ikke straff, men i sin iver etter å sørge for dette kaster man barnet ut med badevannet når man generelt liberaliserer narkotikalovgivningen.

Tilgjengelighet og holdning påvirker bruk. Hvis vi senker terskelen for bruk, risikerer vi også at flere prøver. Det er ikke veien til et tryggere samfunn. Senterpartiets svar er å styrke det forebyggende arbeidet i skolen og i kommunene – i samarbeid med politi og rettsvesen. Vi vil ha lavterskel helsehjelp, flere behandlingsplasser og bedre oppfølging etter rusbehandling. Det er reell hjelp.

Ekte frihet er å få hjelp til å ta gode valg og vokse opp trygt og få støtte når man sliter. Derfor sier Senterpartiet et klart nei til generell avkriminalisering og ja til en ansvarlig ruspolitikk med mennesket i sentrum.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:18:42]: Det blir sagt fra Stortingets talerstol at vi har en så voldsomt vellykket narkotikapolitikk her i Norge. Da føler jeg at det er på sin plass, nok en gang, å minne om at Norge ligger på overdosetoppen i Europa. Folk dør av den norske narkotikapolitikken.

Det ble sagt i stad av representanten Borch at hun reagerte på innlegget til justisministeren, men jeg må si at jeg får ganske høy puls av å høre på de innleggene som blir framført i denne salen i dag, spesielt fra Senterpartiet. Tenk å stå på Stortingets talerstol og si at vi trenger mer stigma mot dem som bruker rus, mer stigma mot dem som har en avhengighetssykdom. Det synes jeg faktisk ikke er greit. For ikke å nevne la oss kalle det de alternative faktaene som blir lagt fram fra denne talerstolen: Tenk å stå her og å si at det som blir lagt fram i dag, er en legalisering. Det er jo løgn, det er feil. Det går ikke an å stå og si det. Om enn man synes at det går for langt, er det langt fra noen liberalisering. Det kan vi godt diskutere en annen gang, men vi må klare å holde oss til faktum og det som er riktig i denne saken.

Så lurer jeg også voldsomt på: Hva er det som er alternativet til Senterpartiet og Fremskrittspartiet? Hva er det man tror skal funke? Er det at folk skal i fengsel, at barn skal i fengsel? Er det at man skal ha mer inngripende tvangsmidler, gjerne over terskelen på det som er forholdsmessig? Er det hunderazzia mot barn? Hva er det Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil ha som de tror funker, når vi allerede har et kunnskapsgrunnlag i denne saken, nok dokumentasjon, forskning og erfaringer fra andre land som ikke viser til at straff har noen påvirkning på at folk bruker mindre narkotika. Man snakker som om barn og ungdom responderer kun på straff eller trussel om straff, til tross for at det ikke er noe som dokumenterer at de gjør det. Bare det å tenke seg fram til den tanken om at man må anmelde et barn for å kunne hjelpe det, er i mitt hode helt bakvendt. Det vi derimot risikerer å gjøre, er å skyve bort nettopp dem vi aller, aller helst vil hjelpe, ved å true dem med straff.

Jeg synes denne debatten er utrolig merkelig, for det er akkurat som vi bare har sett bort fra det kunnskapsgrunnlaget som vi allerede har på dette området, og begynt å finne på alternative fakta for hva som funker og ikke. Og om vi ikke hadde kalt dette en liberalisering, kunne vi kalt det en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk enn det vi har hatt så langt i Norge.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:22:00]: Førebyggings- og behandlingsreforma er eit svar på rusreforma til Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, som me stemte ned i 2021. I Senterpartiet sine auge var det ei rein avkriminaliseringreform. Førebygging og behandling har ikkje vore godt nok i Noreg, og difor ønskte me ei reform. Me ønskjer at ein skal førebyggja betre, og ein skal behandla betre. Om representantane frå Venstre er usikre på politikken til Senterpartiet, er det berre å lesa i innstillinga til saka me debatterer i dag.

Sidan 2021 har verda endra seg. Aldri før har det i Noreg vore beslaglagt så mykje kokain, og me ser svenske gjengar på frammarsj. Noreg er ein attraktiv marknad, og våre ungdomar blir rekrutterte. Resultatet av rusforliket mellom Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og SV er at det skal vera minst mogleg følbare reaksjonar på bruk av rus. Desse partia skil i stor grad ikkje mellom rusmiddelavhengige, rekreasjonsbrukarar og ungdomar, bortsett frå at rusmiddelavhengige kan få behalda det ulovlege rusmiddelet, og at dei ikkje får bot. Det er altså opp til politiet sjølv å vurdera kven som er rusmiddelavhengig og ikkje, noko Høgre og Venstre tidlegare har vore sterkt kritiske til når me har sagt det er mogleg å skilja desse.

Ungdomar over 18 år og rekreasjonsbrukarar kan få bot om politiet oppdagar bruk eller innehaving. Om dei ikkje godtek det, vil dei måtta gå til rådgjevande einingar for russaker, som f.eks. MO-Ung i Stavanger. Bøtene skal vera av låg sats, men det betyr likevel at dei som har pengar, kan betala seg ut av det. Dei som ikkje har pengar, må gå til rådgjevande einingar. Her legg fleirtalet opp til narkotikabruk for dei med pengar. Dette er feil på så mange nivå.

Rusforliket gjev tydeleg signal til politiet om at dei ikkje skal prioritera bruk og innehaving. Det er det stikk motsette av kva Senterpartiet ønskjer. Me ønskjer at ein skal gje dette større oppmerksemd, for me ser ein auke både i rusbruk og i kriminaliteten det fører med seg. Fleirtalet i dag vil gjera testing for narkotikabruk svært vanskeleg å gjennomføra, og det vil i praksis ikkje skje. Korleis skal politiet då oppdaga bruk og innehaving av narkotika? Narkotika blir seld på nett. Korleis skal politiet klara å finna bakmennene som er på Snapchat? Korleis skal me få bukt med sal av narkotika, innførsel av narkotika i Noreg, og at Noreg begynner å bli ein meir og meir attraktiv marknad?

Senterpartiet føreslår i dag ransaking sånn at politiet kan sikra digitale bevis ved å undersøkja mobiltelefonen til mistenkte. Det må vera det minste å forventa, for rusmarknaden avlar kriminalitet. Det ser me veldig sterkt i Rogaland, og me ser det spesielt i Sverige. Raske pengar avlar kriminalitet. Alt skjer på mobiltelefonen, men det ønskjer ikkje fleirtalet i dag at politiet skal få heimel til å sjekka. Me gjev no signal til politiet om at narkotikabruk ikkje skal prioriterast, noko som òg gjev signal til ungdomar om at det ikkje er så farleg. Både som stortingsrepresentant og som sjukepleiar er eg svært bekymra for konsekvensane av dette rusforliket. Me ser allereie ein auke i rusbruk, særleg av kokain, som er svært vaneskapande. Her snublar fleirtalet på Stortinget på oppløpssida.

Bård Hoksrud (FrP) [12:25:20]: For det første er det litt spesielt at man får denne saken i to deler. Først fikk man helsedelen, og så får man justisdelen. Jeg skulle gjerne sett at dette var samlet og hadde kommet som ett forslag til Stortinget, sånn at vi kunne behandlet begge deler.

Siden jeg sitter i helsekomiteen, må jeg si det er spesielt å høre på debatten. Det er ikke noen her som ikke er enig i at folk som har et rusproblem, skal få hjelp. Da er det spesielt å se på fakta, som etter at Riksadvokaten sendte ut brevet om at politiet ikke lenger skal følge opp på samme måte som de gjorde, har vært at bruken av rusmidler og narkotika har økt kraftig. Det bekymrer meg. Jeg hører fra dem som jobber med forebygging, og de ønsker at politiet skal få muligheter til å kunne ta tak i unge mennesker som er på full fart ut i en rusavhengighet og inn i stor kriminell aktivitet.

Det er morsomt å høre hvordan det sies at fakta er sånn og slik. Jeg var på en sånn hallelujatur til Portugal med en tidligere stortingskomité, og det var liksom fantastisk hvor flott og fint det var i Portugal. Det har vært framstilt av dem som ønsker en liberalisering og en annen politikk, som det store og flotte, men prater man med folk i helsevesenet og med politifolk, var ikke dette hallelujastemning – tvert imot. Jeg har også egen erfaring med å være i Vancouver og se hvordan det går der, hvor man har tatt det helt ut. Der er det altså gater i byen hvor folk nesten er livredd for å gå. Jeg var med kollegaer og noen i denne salen som sa at vi må reise, vi må gå herfra, for dette er livsfarlig, hva kan skje her? Det var ganske skremmende å se hvilke konsekvenser det hadde fått.

Jeg synes det er viktig å ha med seg de signalene de gir, politiet og de som driver med forebygging hjemme hos meg i Grenland. De sier at man starter med 12–13-åringer som begynner på et aktivt rusliv. Som 14–15-åringer ender de som sterkt kriminelle mennesker, og man har ikke så mange muligheter til å ta tak i dem før de er veldig kriminelle. Det er noe av det denne debatten handler om.

Man sier at vi skal ha et bedre behandlingstilbud, men hvorfor har da denne regjeringen sørget for å legge ned behandlingstilbud innenfor rusomsorgen? Det skjer altså i stort monn, både i Helse sør-øst – der er prosessen satt på vent igjen – og i Helse Midt-Norge, der det har vært kutt i behandlingsplasser. Fremskrittspartiet er tydelige. Vi skal være klare og tydelige, og vi skal agere. Vi skal ha nok plasser slik at de som trenger det, faktisk får skikkelig behandling. Det kan man få til selv om man ønsker å ha en streng narkotikapolitikk.

Else Marie Rødby (Sp) [12:28:36]: Jeg finner grunn til å understreke det jeg sa i innlegget mitt tidligere, om at Senterpartiets merknader og forslag i denne saken i stor grad er fundert på faglige anbefalinger fra rushåndhevingsutvalget, som satt over ett år og jobbet ut fra et mandat fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. De slo fast at befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk fortsatt skal være straffbart, og at rusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges følbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk og befatning, men skal møtes med helsehjelp. For rusmiddelavhengige foreslår vi i denne saken påtaleunnlatelse uten vilkår.

Det har vært sagt fra denne talerstolen at vi vil straffe sterkt rusavhengige. Flertallet og statsråden krever også et større presisjonsnivå på det som har vært sagt fra denne talerstolen. Ja, i like måte. Det er helt ok, som også statsråden sa, at vi ikke er enige om politikken, men å tillegge Senterpartiet meninger som vi ikke har gitt uttrykk for, bør man holde seg for god for.

Det er rart å oppleve at regjeringspartiet Arbeiderpartiet ikke vil stemme for det de selv har lagt fram etter flere år med grundig arbeid. Grunnen til at vi peker på at politikken nå går i en mer liberal retning, som er understreket av flere av flertallspartiene i salen i dag, er jo at Arbeiderpartiet hadde hatt et reelt valg om å gå en annen vei.

Så får vi kritikk for å si at avkriminalisering ikke virker. Ja – men har vi bevis på at avkriminalisering virker da? Jeg har ikke sett bevis på det.

Jeg har også lyst til å bruke noen minutter på dette med forenklet forelegg. Det er ikke utredet. Det er foreslått nærmere utredet i proposisjonen som Arbeiderpartiet la fram, men det er ikke utredet. Det blir bare innført etter i dag. Jeg synes det er underlig at man begir seg inn på et spor hvor de som har mulighet til å betale, vil kunne gå fri – hver uke, om så er – mens de som ikke har ressursene til det, henvises til rådgivende enheter, og kan dermed opparbeide seg gjeld. For dem vil dette ha en konsekvens, ikke for dem som har penger til å betale. At man her innfører et slags klasseskille, blant unge, f.eks., når det gjelder reaksjonsformer for narkotikabruk, synes jeg er sterkt bekymringsverdig.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring mens jeg står her, og det er at vi kommer til å støtte forslag nr. 22, fra Rødt, om en evaluering av reaksjonsformen forenklet forelegg – på en annen bakgrunn, antakelig, enn det som har vært Rødts årsak til å foreslå det. Men vi mener at dette må vi se på konsekvensene av.

Det er ingen tvil om at det flertallet legger fram i dag, og som vil bli vedtatt, hever terskelen for når politiet kan gripe inn overfor bruk og befatning med mindre mengder narkotika. Det står jo svart på hvitt i innstillingen, for alle. Det bidrar etter vårt syn ikke til klarere og tydeligere rammer rundt ruspolitikken, men heller det motsatte.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:31:48]: I dag diskuterer vi en sak som berører noen av de mest sårbare i samfunnet vårt, barn og unge som havner i rus, og familier som rammes av avhengighet.

Senterpartiet er sterkt kritisk til forslaget om å endre straffeloven sånn at befatning med mindre mengde narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes. Dette er i realiteten en liberalisering. Land som i dag har et mer liberalt ruslovverk, er i ferd med å snu, så hva er det Norge og regjeringen ikke har lært?

Vi må aldri bli så opptatt av system og prinsipp at vi mister blikk for virkeligheten. Rusmidler ødelegger liv. Ungdom som eksperimenterer i 14–15-årsalderen, trenger ikke en stat som gir dem opp og trekker seg unna. De trenger voksne som setter grenser, som bryr seg, og som kan gripe inn tidlig.

Det blir sagt at straff er feil virkemiddel, at det stigmatiserer, men for mange ungdommer har nettopp politiets inngripen vært et vendepunkt – ikke fordi de fikk en bot, men fordi samfunnet reagerte. Det ga foreldre og hjelpeapparat et signal om at nå må vi gjøre noe. Istedenfor å svekke politiets mulighet til å gripe inn burde vi styrke politiets rolle og det tverrfaglige arbeidet. Skole, helse og politi må jobbe tettere, ikke svakere.

Vi hører at dette handler om de tungt rusavhengige, men det finnes allerede unntak og praksis som sikrer at disse ikke møtes med fengsel og bøter. Dette lovforslaget favner langt bredere og åpner for normalisering av narkotikabruk også blant ungdom.

Vi i Senterpartiet sier tydelig nei fordi vi frykter at samfunnet sender feil signal, og fordi vi tror på forebygging og ansvar, ikke på å gi ungdommen opp. Kokainmisbruket øker, og flertallet i denne salen legger nå til rette for at det skal bli mindre straffbart å bære små mengder narkotika. Senterpartiet vil ikke bagatellisere narkotikabruk, og jeg vil ikke gjøre det til noe samfunnet bare må akseptere.

Sandra Bruflot (H) [12:34:10]: Straff er det strengeste virkemiddelet vi har. I et liberalt demokrati pleier det å være sånn at det er de som ønsker å straffe, som må vise hvordan det å straffe hjelper samfunnet mer enn det skader den enkelte. Jeg tror vi kan være veldig enige om at det skader den enkelte her, men jeg mener at Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ikke klarer å vise hvorfor de ønsker å fortsette å straffe.

Det er ganske utrolig å høre spesielt Senterpartiet snakke om normalisering av rusmidler. Det er ingen i Høyre, Arbeiderpartiet, SV eller Venstre som har hevdet at ulovlige rusmidler er lovlige. Høyre er ikke for legalisering. Justispolitisk talsperson i Senterpartiet har derimot stått i sosiale medier og sagt at kokain må forbys – som om det er lovlig nå, og ironisk nok som om det har vært lovlig samtidig som de har hatt justisministeren fram til for noen få måneder siden. Det er direkte uansvarlig, og det kan bidra til at ungdommer bruker mer.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har sagt at illegale rusmidler er veldig vanlige, de har sagt at politiet ikke kan gjøre noe som helst, og at det nå i praksis er lovlig. Alle tre er feil, alle tre er direkte uansvarlige påstander, og alle tre påstandene kan bidra til økt bruk. Det ansvaret må Senterpartiet og Fremskrittspartiet også ta.

Høyre har blitt beskyldt for å normalisere illegale rusmidler fordi vi foreslo en rusreform som ble nedstemt for fem år siden. Man tror altså at en debatt mellom politikere i denne salen har normalisert illegale rusmidler, at man tror at det er lovlig, og at ungdommer nå tror det. Det har man sjekket, og det tror de ikke. De eneste som påstår dette, er som sagt Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Hvis man er så redd for ungdommen som man sier at man er i denne salen, så bekymret, hvis man mener at det nå er en hel generasjon som blir sviktet, tenker jeg at man hadde hatt et snev av troverdighet hvis man ikke samtidig hadde gjort alt man kunne for å piske opp stemningen, snakket om belønningsordning når en heroinavhengig får beholde medisinen sin, og latet som om kokainen flyter, fordi det funker bra i valgkampen til Senterpartiet.

De eneste som har normalisert bruk av illegale rusmidler i denne salen her, er Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Hvis det gjør at bruken går opp, er det et ansvar de partiene må ta. Det er ingen andre som har hevdet at dette er lovlig, at politiet ikke kan gjøre noen ting, og at kokainen flyter. Sånn er det heldigvis ikke heller, men når man skaper det inntrykket, er man også med på å lage det man kaller en flertallsmisforståelse, som kan bidra til at bruken går opp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:37:20]: Det er mye en skal høre på denne talerstolen, men det som i hvert fall er et faktum, er at da denne saken ble debattert 3. juni 2021, fremmet Høyre forslag om å endre straffeprosessloven § 69, hvor de foreslo at når straffeskyld var bevist, så skulle en unnlate å påtale. Det kalles å avkriminalisere egen bruk av narkotika, og det er det som Høyre står for.

Derfor er forliket med Arbeiderpartiet ikke målet for Høyres politikk, for Høyre ønsker ikke engang at du skal få en bot dersom det blir bevist at du har hatt egen bruk av narkotika, eller oppbevart narkotika. Høyre ønsker altså at narkotika skal være forbudt, men egen bruk av narkotika skal ikke straffes, heller ikke med bøter. Jeg håper at landets befolkning blir klar over hva Høyre står for, hva Høyres leder Erna Solberg står for – her representert ved Sandra Bruflot. Det er noe helt annet enn det representanten Michael Tetzschner står for. Representanten Michael Tetzschner står for den grunnholdningen som Senterpartiet står for.

Senterpartiet skiller mellom rusavhengige og ikke-rusavhengige. Vi har lest grundig rushåndhevingsutvalgets innstilling, hvor de på en presis måte beskriver den forskjellen, og hvordan det skal praktiseres. Representanten Bruflot sier at avkriminalisering ikke gir økt bruk av narkotika. Se til Portugal. Jeg var så heldig å få være med komiteen til Porto i Portugal. Der møtte vi ordføreren, som sa at denne reformen har ført til en katastrofal økning i sosiale kostnader, som vi ikke har råd til, og nå prøver vi å taue inn igjen ved i hvert fall å stoppe narkotika på skoler, på de offentlige arenaer – helt fortvilet over den situasjonen en har kommet i.

Det er klart at det som er ulovlig, må pålegges straff. Det er klart at det å pålegge noen en straff innebærer at du får et stigma. Når jeg kjører bilen min for fort, får jeg et stigma, jeg blir en råkjører – og det er riktig, det begrenser min råkjøring. Derfor må det være stigma knyttet også til bruk av narkotika, samtidig som at det må gjøres noe med den narkotikabruken som er knyttet til dem som er rusavhengige.

Michael Tetzschner (H) [12:40:36]: På slutten av debatten kan vi vel kanskje samle trådene litt og ikke bruke så mye tid på å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det er mulig å komme til flere resultater, selv om man er rimelig enige i utgangspunktet.

Det som forundrer meg hos de av representantene som sier at straff er så ille, er at de antakelig må bygge på at det er en statisk definert gruppe – antallsmessig – som det er snakk om å plage med straff. Noen av oss tenker kanskje, ut fra erfaringer med selv å ha arbeidet med strafferett i det sivile, og som advokat, at forebygging ligger i trusselen om straff, hvis du overtreder de normene som straffebudet beskytter. Det tror jo denne salen på i mange andre sammenhenger: at vi klarer å få folk til å betale skatt i riktig tid og kjøre på riktig side av veien – og mange andre eksempler kunne vært brukt – nettopp fordi det fører med seg ubehag å sette seg over disse normene. Det er jo ikke for å gjøre det utrivelig, eller ødelegge festen for den enkelte, men fordi man må regulere hvordan samfunnet forholder seg i det store til rusbruk.

Så må jeg også få lov til å si at noe av det som har undret meg i denne saken, og som jeg synes er påfallende, er noen innlegg fra statsråd Aas-Hansen. Vi kan jo gå forbi det at hun har meninger om hvilke ord og uttrykk man skal bruke på landets frieste talerstol. Det får vi se på som en nybegynnerfeil. Det mer overraskende er at hun er blitt en slik begeistret fortaler for et annet forslag enn det hun selv har fremlagt på vegne av regjeringen. Hun må jo være veldig glad for de endringene som har kommet, siden hun er så meget sikker på hvilke gode virkninger de vil ha.

Det bringer meg til det siste poenget, denne skråsikkerheten om denne såkalte reformen – som jo ofte er en overskrift for nye ideer som faktisk viser seg å ikke være fullt så nye – men min utfordring til statsråden er: Hvilke mål har hun med denne liberaliseringen? Kan hun komme opp og si at om noen år har vi færre narkotikaforekomster i samfunnet, færre trafikkulykker som impliserer rus, at det er blitt mindre innsmugling til Norge, og at det er mindre eksperimentering av de nye syntetiske narkotiske stoffene? Hvordan vil statsråden evaluere alt det som i dag påstås? For det er jo også en viktig tilbakemelding til landets nasjonalforsamling – og forhåpentligvis en annen justisminister enn den som er dagens.

Tellef Inge Mørland (A) [12:43:48]: Det har vært en interessant debatt å følge med på, for til tider opplever jeg at motstanderne mot de forslagene som i dag har flertall, argumenterer mot noe som ikke er foreslått. Man blir bedt om å vise at avkriminalisering virker. Vel, det er ikke foreslått en avkriminalisering. Enkelte mener det til og med er en legalisering. Kleveland fra Senterpartiet sa f.eks. at «litt narkotikabruk skal altså være greit». Nei, det er ingen som har foreslått det i dag. Det blir også framstilt som om det ikke lenger er noen virkemidler i narkotikapolitikken. Det er heller ikke riktig. Når man ikke kan argumentere fullt ut mot det som faktisk er foreslått, blir konklusjonen for meg at man kanskje ikke har gode nok argumenter til å ta det som ligger på bordet i dag.

Representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiet var innom erfaringene fra Portugal og mente det ikke var noen hallelujastemning der. Jeg var i helsekomiteen i forrige periode og var med til Portugal sammen med Hoksrud. Jeg er enig i at det ikke var noen som i dag ville mene at det de gjorde der, var perfekt, men det var også en erkjennelse av at man hadde ganske betydelige utfordringer. Min erfaring etter å ha vært med på det samme opplegget, var at man mente det var ganske mye som var viktige og riktige endringer. Det er viktig å legge til at dette ikke er klipp og lim av Portugal.

Representanten Mykjåland fra Senterpartiet var inne på at mange land snur. Da vil jeg si at dette er ganske forsiktig sammenlignet med enkelte land som f.eks. har legalisert, for det er ikke det vi håndterer i dag.

Jeg er helt enig med representanten Hoksrud når han peker på forebyggings- og behandlingsreform. Det er en kjempeviktig diskusjon. Gir vi et godt nok tilbud? Der tror jeg vi alle har større ambisjoner enn det man faktisk klarer å levere i dag. En viktig forutsetning for å kunne få behandling og også for å drive god forebygging, er at folk faktisk oppsøker hjelp, og at terskelen for å oppsøke hjelp ikke er for høy. Da tror jeg det har en betydning hva vi gjør, også det vi nå gjør på den juridiske siden i så måte.

Kanskje hadde det vært litt lettere for representantene som er veldig mot det som er foreslått nå, hvis man tenker seg at dette kan være ens barn eller barnebarn. Da tror jeg man vil se at det å drive med en stigmatiseringspolitikk, gjør at man også bygger opp en del barrierer som gjør det vanskelig å føle seg som en del av samfunnet.

Dem vi i dag definerer som tungt rusavhengige, begynte aldri som tungt rusavhengige. Samfunnet klarte ikke å hjelpe dem i tide. Når vi da sliter med 300 overdosedødsfall i året, kan det være vi ikke har lykkes godt nok. Da bør ikke resepten være å gjøre mer av det samme, men heller justere kursen, uten å kaste vrak på det som faktisk fungerer. Det opplever jeg at vi er et skritt nærmere nå. Det blir også litt søkt å sammenligne rusavhengighet og råkjøring. Råkjøring er ikke en sykdom, men vi ser at mange sliter med både rusavhengighet og psykisk uhelse, og det er noe helt annet.

Odd Harald Hovland (A) [12:47:02]: Representanten Mørland var nettopp inne på akkurat det at eg føler me debatterer ting me faktisk ikkje føreslår. Eg føler iallfall behov for å presisere det me faktisk føreslår: Bruk av narkotika er framleis ulovleg. Narkotika vert ikkje legalisert. Bruk vil verte straffa. Politiet får verkemiddel. Me heimlar teikn og symptom for politiet i lov. Heimlane for å ta prøver vert tydeleggjorde. Me gjer endringar i politiloven som gjev nye heimlar i det førebyggjande arbeidet.

Til representanten Geir Inge Lien, som lurte på kva ein no skal seie til ungdommen, og for så vidt òg til andre representantar som verkar usikre på kva me eigentleg føreslår i innstillinga til fleirtalet: Eg kan anbefale å lese leiaren i Nationen på fredag før pinse. Den gav ein veldig fin, kort og presis gjennomgang av kva fleirtalet føreslår og går inn for, og kva me ikkje går inn for.

Sandra Borch (Sp) [12:48:29]: Når Høyre står på denne talerstolen og sier at det er Senterpartiet som har normalisert bruk av narkotika, er det helt feil. Den debatten startet Høyre i 2021 da de startet denne reformen. Det vil også si at når Venstre på sine facebooksider sier at dette er en seier for liberalisering og en seier for avkriminalisering, viser det Høyres politikk. Det som skuffer meg aller mest, er at Arbeiderpartiet og SV har gått inn i dette forliket.

Jeg mener at det Arbeiderpartiet og Høyre gjør, av uforståelige grunner, er veldig feil, når man innfører forenklet forelegg mot narkotikabruk. Det handler ikke om å straffe dem som er mest rusavhengige. Det handler om å forebygge for alle de unge som er på tur inn i det miljøet. Det må vi ikke ta for gitt. Når jeg er ute og snakker med lærere og når jeg er ute på videregående skoler og ungdomsskoler, hører vi om unger helt ned i elleveårsalderen som blir rekruttert til kriminelle miljøer. Så alvorlig er det blitt nå, og det må vi ta innover oss.

Jeg håper at regjeringen, Arbeiderpartiet, og Høyre, Venstre og SV vet hva de gjør i dag. Det vi gjør i dag, er i hvert fall ikke å bidra med forebygging. Det er å liberalisere og det er å avkriminalisere narkotika, og det er alvorlig. Justisministeren kan godt sitte og riste på hodet i salen, men når man snakker med foreldrene, når man snakker med lærere der ute, er dette en reell bekymring. Jeg vil oppfordre til å dra ut i landet og møte folkene som nettopp møter på disse problemene hver dag. Når man øker mengdegrensene på heroin, hvor mye er 3 gram heroin? Det bør justisministeren kunne svare på, men det er ganske mange brukerdoser, og det er ganske mange flere enn du trenger å bruke selv.

For Senterpartiet sin del er det viktig å skille mellom rusavhengige og ikke-rusavhengige. Dette er et forebyggingstiltak, og vi er nødt til å gjøre tiltak nå, før det går over styr.

Det lå en proposisjon til behandling som justisministeren ikke ønsket å få gjennomført, men heller søkt flertall med Høyre. Nå får man en ruspolitikk som er mer liberalisert og mer avkriminalisert. Det synes jeg er synd at Stortinget vedtar i dag. Vi tar det innover oss, og så håper jeg at man vet hva man gjør når man stemmer fra de ulike partiene.

Geir Pollestad (Sp) [12:51:41]: Det er mykje ein kan seia, men det er iallfall ingen tvil om at det stortingsfleirtalet legg opp til i dag, er ei normalisering og ei liberalisering av narkotikapolitikken. Det er òg å gje ein beskjed til politiet om at stortingsfleirtalet faktisk ønskjer at dei skal vera passive tilskodarar til narkotikabruk.

Det vert vist til meiningar i avisredaksjonar. Det trur eg er med kjernen. Det er få område og få politikkområde der det er større forskjell på elitane innan media og politikk og kvardagen til folk flest, enn det er i dette spørsmålet.

Det er òg krevjande å sjå på den snuoperasjonen mange parti har gått gjennom. Eg høyrer på representanten Hovland. Det er ein naivitet i det som der vert sagt. Det er ingen tvil om at Arbeidarpartiet har snudd i denne saka og no går inn for ei liberalisering av narkotikapolitikken og å gjera politiet til passive tilskodarar. Det er sterkt, sterkt beklageleg.

Arbeidarpartiet er ikkje det einaste partiet som har snudd. I 2018 og 2019 arrangerte Høgre på Jæren – med noverande fyrstekandidat for Høgre, Margret Hagerup i front – store folkemøte saman med det som i dag er Norsk Narkotikaforebyggende Forening, der bodskapet var klart: Me ønskjer inga liberalisering, me ønskjer at politiet skal ha verkemiddel i narkotikapolitikken. No gjer dei det stikk motsette.

Eg vil sitera frå ei Facebook-oppdatering frå Margret Hagerup, som seier: «Vi sier et klart og tydelig nei til legalisering». I dag gjer Høgre det stikk motsette, og det utan at dei på ein måte kan grunngje noka endring i samfunnet eller elles for denne snuoperasjonen. Det er noko feigt i det at ein prøver å snakka ned det ein gjer. Ein må iallfall våga å stå for det. Eg vil gje respekt til Venstre, som seier at dette er ei liberalisering, ei liberalisering dei ønskjer.

Eg ser utover salen, eg ser hånlege flir. Eg veit at foreldre rundt om i Noreg som har ungdommar, ønskjer at politiet skal ha verkemiddel. Dei ønskjer ikkje at politiet skal vera passive tilskodarar til narkotikabruk, og dei ønskjer ikkje ei liberalisering av politikken, som Høgre og Arbeidarpartiet i dag sikrar fleirtal for.

Bård Hoksrud (FrP) [12:54:59]: Dette er en utrolig viktig debatt. Når man hører på, høres det ut som det ikke har skjedd noe, at det ikke har vært noen utvikling, og at det ikke har blitt mer narkotika og mer kokain blant ungdom. Telemarksavisa var for en drøy uke siden ute på videregående skoler i Telemark og testet. De fant spor av kokain på to av de videregående skolene. Politiet uttaler at de ikke er overrasket over at man nå ser at det er en økning i utfordringene rundt dette med rus.

Så sier noen at det er dem som er motstandere som sørger for at denne debatten kommer. Nei, det er ikke det. Riksadvokatens skriv av 2022 er åpenbart noe som ungdommen har fått med seg. De oppfatter at politiet ikke kan gjøre noe. De nesten harselerer når politifolk kommer og har tenkt å ta tak i det, fordi de egentlig ikke har noen virkemidler for å ta tak i og hindre at man fortsetter å risikere å bli rusavhengig.

Som medlem av helsekomiteen er jeg rundt og møter mange som har et rusavhengighetsproblem, og som er på institusjoner rundt omkring i landet. Det er tøft å møte de menneskene, og veldig mange av dem er veldig klare: ikke gjør noe som oppfattes som at det er en liberalisering eller en avkriminalisering. De vet hva de har vært gjennom, de vet hvilke utfordringer det er, og de er kjempeopptatt av å hindre at andre skal komme inn i den samme rekrutteringen. Det er det som er konsekvensen av den politikken som Arbeiderpartiet og Høyre nå dessverre er i ferd med å gjennomføre og står i spissen for.

Jeg registrerer at det kanskje ikke lenger er så lett å få Høyre-folk i hjemfylket mitt til å være tydelig på dette, for man har endret politikken. Det gjorde man i 2021 og åpenbart i dag, med det vedtaket som nå vil bli fattet.

Jeg ønsker å stå opp for foreldrene, og jeg ønsker å sørge for barn og unge mennesker, altså helt ned i 12–13-årsalderen, som starter og i løpet av ett til to år er sterkt rusmisbrukere fordi politiet ikke har noen virkemidler for å ta tak i det. Det gjør faktisk noe med meg, og derfor er det veldig trist det som flertallet nå gjør.

Man må gjerne si at dette ikke er en avkriminalisering eller en liberalisering, men det er sånn det blir oppfattet der ute, og det er kjempealvorlig. Jeg håper at de to partiene som nå står i front for dette, Arbeiderpartiet og Høyre, ser at dette ikke er fornuftig og faktisk snur i denne saken når vi skal votere.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:58:10]: Representanten Hoksrud har snakket med rusmiddelavhengige som ber om at det ikke avkriminaliseres av hensyn til barn og unge. Jeg har også lyttet til bl.a. rusmiddelavhengige som sier det samme, og derfor: Dette er forbudt, det skal fortsatt være forbudt, og vi skal ha bedre virkemidler for å møte også barn og unge som bruker rusmidler, og som prøver det. Vi skal møte dem på en klokere måte. Det ligger i denne innstillingen.

Så til representanten Sandra Borch. Tre gram heroin er veldig mange brukerdoser, det er jeg enig i. Det betyr at hvis en person vaser rundt med tre gram heroin på seg, ville jeg fort tenke at enten er du rusmiddelavhengig, eller så er det ikke til eget bruk. Er det ikke til eget bruk, er du i straffeloven, enten du har det med deg fordi du skal dele med flere, eller fordi du selger. Det er ikke dem vi snakker om.

Bekymringer som lærere, ordførere, foreldre og andre har, deler også jeg. Min hoderisting gikk til at det nok en gang sies at det her er en avkriminalisering. Det tør jeg å påstå at representanten, som er både lovgiver og jurist, vet at det ikke er. Politi og påtalemyndighet har virkemidler, og skal fortsatt ha det.

Også i dag er bruk og besittelse i legemiddelloven. I dag står det i legemiddelloven. Det er ikke sånn som det blir sagt. Bruk og besittelse samler vi nå i legemiddelloven, der det allerede står om brukerdosene. Vi legger da til rette for bedre statistikk og for å kunne ha et bedre kunnskapsgrunnlag.

Om rusmiddelavhengige skiller Senterpartiet og Fremskrittspartiet lag i innstillingen, og om det var meg representanten Rødby viste til, vil jeg rette opp i det. Jeg ser av innstillingen, og jeg har sett av innstillingen, at der mener Senterpartiet noe annet.

Som i dag vil det være mulig å ransake mobil for å få info om ukjent selger. Da er det reglene om såkalt tredjemannsransaking som gjelder. Det gjelder i dag, og det vil også gjelde med de forslagene som ligger. Politi- og påtalemyndighets tvangsmiddelbruk skal også følges opp. Vi skal følge med på det. Den gjennomgangen vil gi oss mer og bedre kunnskap. Det er feil at forenklet forelegg innføres nå; det gis en hjemmel, det skal utredes, og det skal på høring. Da vil vi også kunne se f.eks. hvordan klareringsforskriften praktiseres og om regelverket ivaretar informasjonsbehov på en god nok måte inn mot samfunnssikkerheten.

Til slutt: Tetzschner kan komme til forskjellig resultat (presidenten klubber), selv om utgangspunktet er det samme. Det er jeg enig i, og det gjelder også målet (presidenten klubber). Vi kan nå det målet.

Sigbjørn Framnes (FrP) [13:01:34]: Eg er her som vararepresentant og tenkte eg skulle følgje ein spennande debatt. Han har vore god. Det er mange ulike syn. Eg klarte ikkje å dy meg lenger.

Eg er til dagleg ordførar på Stord, og eg har foreldre som kjem til meg og fortel kva som skjer i kommunen eg er ordførar i. Det er skremmande. Det er 19 300 innbyggjarar og ikkje den største kommunen, men me har utfordringane. Eg skal ikkje stå her og seie at dagens lov fungerer, for det gjer han ikkje, men eg er veldig usikker på om fleirtalet treffer. Eg skal forklare kvifor.

I dag får ungdomskuleelevane våre utdelt gratis – gratis – stoff. Kvifor får dei gratis stoff? Jo, det er for at dei skal kome inn på ein bane som gjer at dei blir avhengige. Dei som deler ut dette gratis stoffet, er dei som blir trefte av forslaget om auka brukardose. Det er framleis ungdomar som deler ut gratis stoff. Dei har jo no lettare for, viss eg har forstått forslaget frå fleirtalet rett, å seie at dette er til eiga bruk.

Dei me må ta, er jo bakmennene og dei bak dei igjen. Eg er livredd for å minske terskelen så desse mellomstore ungdomane lettare skal gå inn på banen med å dele ut gratis stoff. Lykkast me ikkje med det, får me fleire som blir avhengige av stoff. Uansett kva utfallet blir: Gje politiet verkemiddel som gjer at dei kan ta dei – om det er mellommenn eller bakmenn. Me kan ikkje ha det sånn som me har det i dag.

Eg er jo vararepresentant dei siste vekene på Stortinget, og Hovland er representant dei siste vekene. Me kjem til å møtast i politiråd, for han skal tilbake som lensmann Hovland – som eg seier. Han skal i alle fall tilbake til Stord, og der vil me møtast i politiråd. Eg gleder meg til debattane me skal ha i etterkant, der me òg skal diskutere utfordringane me har lokalt.

Sandra Bruflot (H) [13:04:12]: Vi ønsker ikke at politiet skal være passive, men vi ønsker ikke uforholdsmessig tvangsbruk. Det burde også justispolitikere være opptatt av.

Til dette med naivitet: I mitt hjemfylke går senterpartister rundt med t-skjorter der det står ja til kjøtt og nei til narkotika. Hvis jeg hadde vært pårørende, hadde jeg hatt andre adjektiver i tillegg til naiv om de t-skjortene der.

Det blir spurt om hva man ønsker å oppnå, eller hva man håper skal skje. Det er lov å håpe at vi ikke får nesten 400 overdosedødsfall neste år. Jeg håper vi oppnår at flere oppsøker hjelp når de trenger det, og at flere ringer nødetatene når noen tar en overdose. Og så håper jeg at noe av tilliten til politiet kan gjenopprettes. Politiet både kan gjøre og gjør en viktig forebyggende jobb. Det er også veldig mange som kunne trengt hjelp av politiet, men som oppsøker verken hjelpeinstanser eller politi på grunn av truslene om straff, og noe av dette blir bedre med den enigheten vi har fått nå.

Tor André Johnsen (FrP) [13:05:24]: Det er tydelig at angrep er det beste forsvar, i hvert fall er det noen som forfekter det. Det er ganske sprøtt å høre at Senterpartiet og Fremskrittspartiet liksom er ansvarlige for at folk flest og ungdommen tror at narkotika er blitt lovlig. Representanten Bruflot nevnte senest nå at en fokuserer på at det ikke skal være straff – ikke straff, ikke straff, ikke straff –, og den liberaliseringen som gradvis har blitt innført, og som åpnet med rundskrivet fra riksadvokaten 9. april 2021, har skapt et inntrykk av at narkotika tydeligvis er lovlig. Det er helt feil. Alle vi vet at det er ulovlig, og alle vi ønsker at det skal være ulovlig, men de som vil at det skal være ulovlig, sier samtidig at det ikke skal være straff. De sier at det skal være behandling, en skal få en liten bot som bare er symbolsk, og eventuelt møte til noen samtaler, kanskje. Det oppfattes ikke akkurat som straff.

Det har blitt vist til utenlandsturer i denne debatten. Jeg hadde selv gleden av å være i Canada og hadde møte med en av dem i politiet i Canada som har kjøpt mest narkotika. Han solgte det ikke videre, sa han, men han kjøpte det. I Canada er cannabis legalisert, de har gått litt lenger enn å liberalisere. Poenget er at i Canada var de kriminelle der fortsatt, selv om det var legalisert. De var i det lovlige markedet, hvor de arbeidet i en slags små, søte apotek, de var i det ulovlige markedet, og de var i gråsonemarkedet. Så konklusjonen er egentlig at en med legalisering og liberalisering lager bedre arbeidsforhold for de kriminelle.

Jeg hadde gleden, eller en ganske sterk opplevelse, av å være med og holde foredrag i et åpent folkemøte om rus. En av de tidligere kriminelle som holdt innlegg der, hadde sonet nesten halve livet i fengsel, en tidligere ganske tøff kriminell som hadde drevet mye med narkotika. Han sa akkurat det samme som vi i Fremskrittspartiet har påpekt flere ganger: De eneste som tjener på den politikken vi nå legger opp til, en liberalisering av narkotikapolitikken, er de kyniske, brutale svenske kriminelle nettverkene som nå flommer innover det norske markedet. Det er veldig alvorlig, og det bør flere av oss enn Senterpartiet og Fremskrittspartiet ta innover seg. Ungdommen taper på det, og de kriminelle tjener på det. Det er tydeligvis ikke alle som skjønner det, men det går en rød tråd fra å ta til å finne bakmenn. Da begynner en med brukeren, så tar en selgeren, og så finner en bakmenn. Da får en fulgt det opp på en mye bedre måte enn en gjør i dag.

Politiet har vært usikre, og det har ført til at de skygger unna. De er fortsatt usikre. Det er ingenting i det som ligger her nå, som fører til at politiet får en tydeligere, klarere arbeidshverdag, får tydeligere, klarere rammer om hvordan de skal få kontroll på den uakseptable utviklingen vi har i Norge, med masse narkotika.

Helge André Njåstad (FrP) [13:08:33]: Det har vore ein lang og viktig debatt, interessant òg. Det som har gjort meg mest interessert, er at ingen eigentleg har forsvart den opphavelege proposisjonen. Arbeidarpartiet har fremja ein proposisjon som dei gjekk til Stortinget med, men det verkar nesten ikkje som dei hadde lyst til å få han vedteken eingong. Dei sjekka i alle fall ikkje av med eit fleirtal som kunne støtta proposisjonen, og i dag har dei heller ikkje snakka særleg mykje om han. Dei har derimot forsvart eit forlik så det held. Og så har det vore – eg veit ikkje om eg skal kalla det – vaksenkjeft, eller «belærelse», frå statsråden frå denne talarstolen til dei av oss som har brukt ulike ord om kva dette forliket representerer. I alle fall håpar eg at me kan ha ein politisk debatt der me kan seia at ting går i ei liberaliserande retning, at parti som har vore for legalisering, folk som har vore for avkriminalisering, no inngår i eit fleirtal i lag med Arbeidarpartiet, utan at ein skal få vaksenkjeft frå statsråden for at ein seier det frå denne talarstolen.

Det har òg vorte sagt to ting om kva som blir sagt frå denne talarstolen. Det eine er at ein har sagt at ruspolitikken ikkje blir avgjord av kva som blir sagt frå talarstolen – det har liksom ikkje noko å seia kva som har vorte sagt frå denne talarstolen for fire år sidan. Men det har enormt mykje å seia kva som blir sagt her i dag. Det sit visstnok ungdom rundt omkring i heile landet og høyrer på denne debatten, og ut frå kva Senterpartiet og Framstegspartiet seier frå denne talarstolen, tenkjer dei at dei skal begynna med narkotika. Eg trur faktisk ikkje det er så mange 14-, 15- og 16-åringar som sit og høyrer på akkurat denne debatten. Eg trur heller ikkje det er så veldig mange som seier at det er dei som tapte saka i Stortinget, som skal få ansvaret for kva som skjer. Eg trur det får vera sånn at dei som vinn fleirtalet, dei som no definerer lovverket, får ta ansvaret for korleis det etterlatne inntrykket er.

Me er redde at det etterlatne inntrykket er at det blir meir liberalisert enn det har vore, at det blir meir normalisert enn det har vore, og at politiet ikkje får nok verktøy i verktøykassen sin. Det bekymrar oss. Alle undersøkingar om narkotikabruk viser at det har gått opp dei siste åra, mens talet på saker hos politiet har gått ned. Det fortel oss at politiet ikkje har nok verktøy eller moglegheit til å prioritera kampen mot narkotika, og eg er bekymra for at politiet framleis ikkje har klare og tydelege retningslinjer. Eg håpar at statsråden vil gje politiet den tryggleiken som gjer at dei kan gjera det som har vore sagt her – at narkotika er straffbart, og at det skal prioriterast. Eg håpar at politiet blir tryggja på det, at dei faktisk får lov til å ha hundar når det er nødvendig, at dei får lov til å ransaka mobilar. Statsråden har bekrefta i dag at mange av desse tinga er moglege, og eg håpar at rundskriv o.l. gjev politiet retningslinjer som gjer at dei kan vera trygge i den viktige jobben sin.

Til slutt vil eg signalisera at Framstegspartiet stemmer for Raudt sitt forslag, nr. 22, som Senterpartiet òg gjorde greie for at dei støtta.

Sandra Borch (Sp) [13:11:48]: Det har vært en lang debatt, men det er også en viktig sak vi debatterer nå.

Det er enkelte parti som har kommet med påstander om at Senterpartiet er naive, at Senterpartiet er med på å normalisere narkotika. Det er påstander jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Er det noen som har normalisert og vært med på å liberalisere narkotika, er det Høyre i regjering, da de satte i gang sin rusreform i 2021.

Det er en grunn til at Norge nå har tredjeplassen i Europa i bruk av kokain. Det er alvorlig, og det er vi nødt til å ta innover oss. Vi er nødt til å gi politiet de virkemidlene de trenger. Nå, med det statsråden, regjeringen, Høyre, Venstre og SV foreslår, er det ingen virkemidler til politiet. Politiet blir en tilskuer til det som nå skjer. Politiet har selv sagt at de ønsker disse virkemidlene.

Dette har vi sett skje kanskje først og fremst i byene, på Oslo vest, men vi ser også at det skjer over hele landet. Det er derfor jeg vil adressere mine kollegaer på Troms-benken – eller Sandra Bruflot, som har hatt en høy stemme i denne debatten: Hva sier hennes egne ordførere? Hva sier ordføreren i Senja om den politikken Høyre nå er med på å stemme for? Hva sier ordføreren i Målselv om den politikken Høyre nå er i ferd med å stemme for? Jeg tror de føler på disse problemene hver eneste dag, når de ser unge folk, helt ned i ungdomsskolealder, bli enten utsatt for narkotikabruk eller for kriminelle miljøer. Det er et kjempestort problem som vi er nødt til å ta tak i.

Som sagt: Senterpartiet er ikke imot at rusavhengige skal få hjelp. De skal selvfølgelig få hjelp, men vi er nødt til å forebygge overfor dem som ikke har begynt, og det er det som er hele logikken i den politikken vi har ført.

Jeg synes dagen i dag er en trist dag i Stortinget – for ungdommene våre, for alle bekymrede foreldre, for alle bekymrede lærere og for politifolk som ikke får de virkemidlene de trenger – når Arbeiderpartiet og Høyre samler flertall for det som jeg og Senterpartiet mener er en helt feilslått politikk.

Michael Tetzschner (H) [13:14:46]: Jeg syntes det var nok med to innlegg, men statsråden forholdt seg ikke til mine utfordringer, for det gikk nemlig på dette: Hva er det statsråden ønsker å bli målt på? Jeg går ut fra at det ikke bare er som jurist, men også som politiker som ønsker å gjøre forbedringer. Hva er det vi om noen år skal se tilbake på?

Ble det mer eller mindre narkotika i samfunnet? Ble det mer eller mindre narkotikarelatert vold og kriminalitet? Ble det mer eller mindre innsmugling av disse stoffene? Ble det flere eller færre rusavhengige? Ble det virkelig slik at antall overdosedødsfall gikk ned? Og fikk vi slått tilbake bølgen med kokain, heroin og syntetiske stoffer, hvor problemet er at sammensetningen endrer seg, og hvor det egentlig er opp til den enkelte å si nei når man blir tilbudt en pille med et merkelig utseende?

Jeg ser frem til svaret fra statsråden.

Mahmoud Farahmand (H) [13:16:05]: Ikke straff – men ikke straff for hva, hvem og hvorfor? Det er vesentlige spørsmål. Hva er det vi ikke ønsker å straffe? Hvem er det vi er ute etter? Det er brukerne – de som sliter, eller de som er på vei inn i rusen. Det er dem vi ønsker å ikke straffe, slik at de søker hjelp, slik at de ikke ender opp med et liv fylt med narkotika og et evigvarende kjør.

Jeg deler mine gode kollegaers bekymring over signaleffekten herfra, men det paradoksale er at de samme som står her og sier at ingen følger med, er de samme som påstår at det vi sier her, påvirker disse menneskene til å velge rus foran noe annet.

Jeg er far til to barn. Mine barn på 13 og 17 opplever ikke at kokainbruk, heroinbruk og marihuanabruk er lovlig. Det er viktig å få med seg. Vi som foreldre har et ansvar. Selvfølgelig skal vi som politikere legge til rette sånn at foreldrene kan ta det ansvaret, men det kan ikke være sånn at foreldre er fri for ansvar. Det kan heller ikke være sånn at man som politiker står her og holder et innlegg og ikke er bevisst paradoksene i sin egen retorikk.

Flere har kommet opp på talerstolen og vist til denne rusreformen som Høyre angivelig skal ha fått gjennom. Den rusreformen ble aldri vedtatt. Den ble aldri vedtatt her. Jeg synes også det er spennende at Senterpartiets medlemmer går opp på talerstolen etter tre et halvt år i regjering og snakker om at det er Høyres feil at rusbruken i samfunnet eksploderer. Eller er det slik at justispolitikken som ble ført av Senterparti-statsråden, fratok politiet kapasiteter, muligheter og verktøy? Det er viktig å reflektere litt over de punktene.

Det er selvfølgelig slik at selgere og bakmenn skal tas, det er det ingen tvil om, men brukerne må få mulighet til behandling. Det er selvfølgelig slik at politiet skal drive med både kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse. Det er ingen som vil gjøre noe med det; vi skal ikke ta fra politiet verktøyene. Det er opp til statsråden å kommunisere det helt klart til den etaten som ligger inn under statsrådens ansvarsområde.

Avslutningsvis vil jeg si: Det er fortsatt ulovlig å selge, smugle og importere narkotika, men de som trenger hjelp, skal få det.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [13:19:02]: Jeg måtte gå opp og ta ordet. Som firebarnsmor til to fine, flotte sett med tvillinger som er i en alder hvor de helt sikkert kunne vært utsatt for rus, som mangeårig PP-rådgiver, som politiker og ikke minst som observatør i denne debatten blir jeg faktisk helt satt ut. Det er ikke noen tvil om at politiet har virkemidler, og vi innfører altså ikke fri rus til våre barn, og det er ingen av mine unger som kommer til å tro det heller. Og vi innfører ingen legalisering.

Når det gjelder dette med å være observatør i denne debatten, tenker jeg at her vris virkelighetsforståelsen, og her vris innholdet i det vi gjør – gang på gang på gang. Det blir svart fra talerstolen, og så går man opp igjen og vrir innholdet én gang til. Hvis vi virkelig ønsker det beste og brenner så godt for dette området, håper jeg man er med på tiltak som forebygging og rehabilitering og ikke minst sannhet fra talerstolen. Det er viktige stikkord vi må ha med oss.

Vi har en vei å gå, og jeg tror det er veldig viktig å tenke på hvordan vi prater. Det har også vært sagt fra talerstolen her. Barn og unge hører på. Vi hadde en sak i forrige uke om samtykkelov, og i mine kommentarfelt på Facebook ser jeg tenåringer som sitter og debatterer, som sitter og debatterer ganske voksne menn til tider. Jeg har fått telefoner og meldinger, så ungdommene følger med, og ungdommene skal være helt klar over at vi ikke innfører verken fri rus eller legalisering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:20:51]: Representanten Hoksrud sa at riksadvokaten hadde sendt et brev i 2022 til politidistriktene. Det er feil. Det riksadvokaten gjorde, var å sende et brev til politidistriktene 9. april 2021, før rusreformen til Høyre ble nedstemt på Stortinget. Så skjedde det fatale: Det brevet ble stående og står fortsatt, på tross av at rusreformen ble nedstemt.

Arbeiderpartiet går inn for en nedkriminalisering i en tid hvor bruken av narkotika øker. Senterpartiet ønsker en opp-forebygging med klare normer og at det å bruke narkotika skal komme på rullebladet ditt, narkotikafrie skoler og økt bruk av rådgivende utvalg i kommunene og at tungt rusavhengige nå må få flere døgnplasser, flere FACT-team og større innsats i tråd med Riksrevisjonens sterke kritikk av hvordan rus- og psykiatripasienter blir behandlet i Norge.

Tor André Johnsen (FrP) [13:22:11]: Jeg er overbevist om at Stortingsflertallet i dag begår en stor feil. Jeg tror at historien vil dømme oss nedenom og ned, i hvert fall dømme flertallet nedenom og ned. Jeg tror dette vil føre til mer narkotika eller videreføre det unaturlig høye nivået etter riksadvokatens rundskriv, og at det vil bli mer kriminalitet. Når jeg har snakket med alle politimestre og alle politidistrikter rundt i landet, og når vi har reist rundt og møtt politiet i andre land, er det én fellesnevner for alle kriminelle, for all kriminalitet: Det er narkotika. Og så driver de med en del andre ting i tillegg, selvfølgelig, men narkotika er fellesdriveren. Derfor er det viktig å evaluere. Vanligvis er jo denne salen flink til det. SV har vært litt høy og mørk, Venstre har vært det, opptatt av fakta, opptatt av kunnskap. Så jeg forventer at det blir et flertall for Rødts forslag om at Stortinget støtter at disse endringene skal evalueres. Forslag nummer 22 fra Rødt støtter vi, og det er fornuftig. Takk.

Astri Aas-Hansen (A) [13:23:25]: Flere har påpekt at det har vært en usikkerhet de siste årene, både i politi og påtalemyndighet og i befolkningen for øvrig. Det gjøres det noe med i og med denne innstillingen. Nå får en både klarhet og forutsigbarhet for folk og myndigheter. Det er helt tydelig: Narkotika er fortsatt forbudt, også egen bruk og besittelse. Politi og påtalemyndighet har i dag hjemler og de får ytterligere hjemler for å avdekke og oppklare. Dette betyr høyere terskel inn.

Samtidig har vi nå tatt til orde for en reaksjonsfastsettelse som gir en lavere terskel ut av rusbruk. Og så, som blant annet representanten Framnes var inne på: Vi skal bekjempe bakmenn, mellommenn og den organiserte kriminaliteten. Narkotika er en stor driver i den organiserte kriminaliteten fordi det gir store inntekter. Det er med på å bidra til alvorlig kriminalitet og til utrygghet i lokalmiljøene. Politiet skal konsentrere seg om å ta mellommenn, bakmenn og den organiserte kriminaliteten. Og de skal også fortsatt forebygge kriminalitet. Det ligger helt sentralt i politiets samfunnsoppdrag.

Jeg mener som sagt at den balansen vi finner her, svarer helt til det som var Arbeiderpartiets landsmøtevedtak nå i april i år. Dette er en klok måte å tilnærme seg det på. Dette er kunnskapsbasert. Det gir oss også mulighet til å få mer kunnskap, også om tvangsmiddelbruken og eventuelle behov der, også om hvordan dette vil påvirke f.eks. mulighetene inn mot en sikkerhetsklarering. Det vil vi kunne få en vurdering av når vi skal utrede og sende på høring forslag om forenklet forelegg-forskriften. Dette er en klok og fornuftig måte å gå inn i dette på, og jeg mener at dette vil bidra til en enda større grad av bekjempelse av narkotika.

Representanten Tetzschner sier at vi kan ha samme utgangspunkt, men forskjellige virkemidler. Jeg mener at det også går på målsettingen. Vi kan ha den samme målsettingen, men vi kan være uenige om hvilken virkemiddelbruk som fører oss fram til det målet, og dermed var dette også ment som mitt svar til representanten Tetzschner. Takk.

Ingunn Foss (H) [13:26:36]: Jeg tror alle i denne salen ønsker et samfunn med mindre narkotikabruk. Noen prøver å framstille det som at det var riksadvokatens brev i 2021 som gjorde at bruken av kokain økte. Men tall viser at den prosentvise økningen omtrent var lik fra 2022 til 2024 som fra 2013 til 2021. Vi har en streng politikk som har virket i mange, mange tiår. Men på tross av dette ligger vi altså på topp i overdosedødsfall. Hvorfor ligger vi der vi ligger, på tross av den strenge politikken? For meg har det kommet til et punkt der jeg tenker at vi må innse at dagens politikk ikke virker godt nok. Over 20 av høringsinstansene i saken i komiteen mener det samme.

Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremstiller det som at vi legaliserer narkotika, men det gjør vi jo ikke. Avkriminalisering er ikke det samme som legalisering. Det er fortsatt forbudt, men oppfølgingen må være et hjelpespor, for alle de som blir avhengige av narkotika, trenger hjelp til å komme ut av det.

Politiets rolle må være å bruke sine ressurser på å ta bakmenn, smuglere og de kriminelle nettverkene som Fremskrittspartiet framhever, de som står bak de mest alvorlige skadevirkningene, som vold, våpen, tvang og menneskehandel, og som virkelig tjener penger på andres elendighet. Takk.

Bård Hoksrud (FrP) [13:28:35]: Først til brevet: Brevet jeg refererte til, var av 13. mai 2022. Jeg skjønner kanskje at Per Olaf Lundteigen var litt opptatt av hvem som var statsråd da de forskjellige brevene gikk ut, men brevet gikk på det samme.

Så tror jeg nok at verken representanten Tetzschner eller jeg var veldig fornøyd med svaret til statsråden, hvis det i det hele tatt var et svar på alle de spørsmålene som representanten Tetzschner hadde her.

Til representanten Farahmand: Han sier at vi ikke skal ta fra politiet de verktøyene de har. Problemet er at med det som kom fra Riksadvokaten, er de verktøyene i stor grad borte. Det er det som er utfordringen. Og nå vil man altså sørge for at man ikke får på plass klare og tydelige verktøy til politiet for å følge opp. Jeg har også to barn på 18 og 20 år. I mange av ungdomsmiljøene oppfattes det nok som at det ikke er liberalisert, men at det er avkriminalisert, og at man kan bruke det. De holder til i samme område som representanten Farahmand.

Til representanten Hartviksen: Ja, vi er med på forebygging, men da må dere slutte å kutte i dette – det er kanskje fordi det ikke er en venteliste (presidenten klubber) på rusbehandling.

Helge André Njåstad (FrP) [13:29:57]: Eg trudde eigentleg at me hadde avklart posisjonane våre i stad, og så vart eg oppriktig forvirra då eg høyrde representanten Ingunn Foss frå Høgre seia at det er forskjell på avkriminalisering og legalisering. Då trur eg det trengst at dei som tilhøyrer dette fleirtalet, kan avklara kva som eigentleg er haldninga. Det er i alle fall naturleg at Høgre seier om dei er einige med Arbeidarpartiets tolking om at det er forbode, eller om dei framleis meiner det som representanten no sa, at ein ønskjer ei avkriminalisering.

At det er eit kaos for dei som no har samarbeidd om definisjonen, og kva ein har samarbeidd om, er det i alle fall ingen tvil om. Eg håpar ein kan teikna seg og avklara at ein i alle fall er einig i det som står i merknadane, for det spriker verkeleg i det som er vorte sagt frå talarstolen, seinast no.

Eg synest òg at representanten Tetzschner, som har halde veldig mange gode innlegg, hadde fortent betre svar frå statsråden. Kva ønskjer ein eigentleg å bli målt på? Eller kva ein trur ein? Har ein ein politisk ambisjon om at det skal bli mindre narkotika basert på dette forliket om eitt år, om fire år? Skal det bli fleire ransakingar av politiet? Skal det bli fleire ransakingar av mobilar for å finna bakmenn? Skal ein ta knekken på fleire kriminelle nettverk basert på den politikken som ein no innfører? Ønskjer ein å bli målt på det, og ønskjer ein at det skal bli vurdert, og at det skal bli evaluert? Dersom ein ønskjer det, må ein gjerne seia kva som er målet.

For Framstegspartiet er målet at ein skal ha mindre narkotika, og at politiet skal ha klare og tydelege heimlar og ransaka meir, avdekkja meir og kjempa mot kriminelle nettverk der narkotika er ein drivar. Me ønskjer det, og me trur at vår politikk er betre enn det som er forliket, men det hadde vore interessant og visst kva dei som inngår eit forlik no, har som målsetting med forliket sitt. Ønskjer dei at me om eit år skal møtast her i salen og sjå på statistikk og finna ut om det er vorte mindre narkotika? Er det vorte fleire ransakingar? Er det vorte meir oppfølging frå politiet si side?

Difor skjønar eg heller ikkje kvifor ikkje Raudts forslag om evaluering kan bli einstemmig vedteke, viss ein ønskjer å måla politikken ein gjennomfører. Viss ein har så god tru på politikken sin, må ein i alle fall kunna vera med på å evaluera han. Eg håpar fleire parti vil signalisera støtte til Raudts forslag nr. 22, sånn at ein får ei grundig evaluering av ein del av den politikken ein i dag fremjar.

Sandra Borch (Sp) [13:32:36]: Jeg ble også litt forvirret av innleggene til de ulike representantene fra Høyre – de har jo prøvd å bli enige internt før de går ut og sier hva som er deres politikk – men det var ikke det jeg skulle spørre om.

Jeg har egentlig et enkelt spørsmål til statsråden. Da Senterpartiet satt i regjering sammen med Arbeiderpartiet, ble det satt ned et utvalg, rushåndhevingsutvalget. Det er gjort en omfattende jobb over veldig mange år, og så ser jeg at veldig mange av de anbefalingene som foreslås der, ikke blir fulgt opp. Mitt enkle spørsmål til statsråden avslutningsvis, i og med at jeg ikke har mer taletid, er: Hvordan mener hun at de viktigste faglige anbefalingene som utvalget foreslo, nå gjenspeiles i det forliket som er gjort med Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, siden det virker som om hele proposisjonen er lagt i en skuff?

Mahmoud Farahmand (H) [13:33:48]: Det er sikkert alltid gledelig når en fra en annen komité kommer og forstyrrer en debatt i denne komiteen, tenker jeg – det skaper nok mye bryderi. Det er jo stort sett representanten Hoksrud, for øvrig.

Representanten Hoksrud og jeg kommer fra samme område, og ja: Grenland og Telemark har hatt rusproblemer i mange tiår. Det er ikke noe nytt, representant Hoksrud. Helt siden jeg var ungdom på 1990-tallet, har dette vært et problem i Grenland. Spørsmålet er: Har det blitt mindre rus, mindre rusimport, i Telemark med de lovene vi har hatt? Hvis svaret er nei, må man kanskje finne andre løsninger. Hvis det er sånn at rusproblemene vedvarer, hvis det er slik at overdosedødsfallene øker i antall, da fungerer kanskje ikke den tilnærmingen vi har.

Her må vi skille mellom det som går ut på å bekjempe hardbarkede kriminelle bander – det som går ut på å bekjempe import, det som går ut på å bekjempe trafficking av narkotika – og det som handler om å hjelpe dem som trenger det. Skal man stoppe narkotikaflyten inn til Norge, må man iallfall sørge for å styrke tollvesenet. Det er helt avgjørende at tollvesenet har evne til å oppdage og kunne konfiskere narkotiske midler.

Avslutningsvis vil jeg si én ting: I Telemark har vi hatt en del uheldige situasjoner med overdoser, og mange av dem har endt i tragiske hendelser med overdosedødsfall hos unge mennesker. I Porsgrunn var det en familie som så at sønnen deres ble revet bort i et overdosedødsfall, og de var med på å iverksette tiltaket Rocket-Man. Dette tiltaket bidrar til at unge mennesker som opplever utenforskap og søker en trøst i rus, kan få et annet tilbud enn rusen og oppleve et fellesskap utover det rusmiljøet tilbyr. Sånne tiltak vil være med og bidra til å redusere narkotikabruken og overdosedødsfallene. Det er også en viktig del av det. Alt løses ikke med batong og politi – selv om jeg er veldig glad i politiet, løses ikke alt der. Vi må også ha andre tiltak.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:36:03]: Det vert vist eit veldig engasjement frå Framstegspartiet og Senterpartiet her i dag for å hindra narkotikabruk og -avhengigheit blant unge. Det engasjementet trur eg me alle her inne deler. Ingen ønskjer tungt rusmisbruk for barna sine eller nokon av medborgarane sine.

Me i Miljøpartiet Dei Grøne kjempar for at politikken skal vera kunnskapsbasert og fri for fordomar, og han skal vera effektiv. Då er straff for rusbruk direkte kontraproduktivt. Kvifor vil ikkje då desse partia som er så engasjerte om dette temaet – Senterpartiet og Framstegspartiet – vera med og satsa på det som faktisk funkar? Straff funkar ikkje, førebygging funkar.

I dag er nær halvparten av fritidsklubbane i Noreg trua av nedlegging, og ønskjer ein hjelp for rusavhengigheita si, må ein ver så god stilla seg i kø, og det er truleg alkohol som er det største og mest skadelege rusproblemet me har i Noreg. Det tar hundrevis av liv kvart einaste år og øydelegg tusenar fleire. Me har dessverre ein rusdebatt i Noreg som er prega av gamle fordomar.

Eg vart med i Miljøpartiet Dei Grøne fordi det er eit parti som kjempar for at flest mogleg skal kunna leva eit godt liv, lengst mogleg, i alle land, alltid. Det inkluderer unge og gamle i Noreg, det inkluderer barna som ikkje er fødde enno, det inkluderer barna i Kongo, barna i Gaza og barna i Philadelphia i USA. Det gjeld alle i Noreg: Uansett kor ein bur, korleis ein ser ut, kven ein elskar og kva slags rusmiddel ein bruker, fortener ein eit best mogleg liv og eit lengst mogleg liv.

For å få ned rusbruken i Noreg trengst ikkje meir straff, men me treng mykje anna. Me treng ein god bustads- og sosialpolitikk som funkar og som sikrar folk ein trygg plass å bu og mat på bordet. Me treng ikkje fleire fengselsplassar, men me treng gode barnehagar og ei endring av norsk skule, sånn at fleire finn meining og meistring og fellesskap der. Me treng fleire sommarjobbar for unge, og me treng fleire fritidsklubbar, ikkje færre. Me treng eit skikkeleg behandlingsopplegg innan psykiatri og rus. Me treng framtidshåp. Me treng mindre straff, meir medmenneskelegheit.

Me i Miljøpartiet Dei Grøne ser på dagens einigheit som eit lite skritt i riktig retning, og me skal feira det vesle skrittet. Likevel er me langt frå målet om å bli kvitt straff og stigma mot dei som bruker rusmiddel og å jobba effektivt med førebygging og inkludering i Noreg. Miljøpartiet Dei Grøne vil fortsetja å kjempa for ein meir kunnskapsbasert og human ruspolitikk.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:39:00]: Dette er ein del av førebyggings- og behandlingsreforma. Me i Senterpartiet, og for så vidt også Arbeidarpartiet, ønskte førebyggings- og behandlingsreforma fordi førebyggingsdelen ikkje har vore eller er god nok, og behandlinga er ikkje god nok. Som tidlegare helsepolitikar var eg stolt av å kunna leggja fram del ein, som er helsedelen, tidlegare.

Eg blir forvirra når eg høyrer Høgre i dag. Representanten Ingunn Foss frå Høgre legg veldig trykk på at dette ikkje er ei avkriminalisering, men då eg som helsepolitisk talsperson var i debatt om helsedelen tidlegare, var representanten Sandra Bruflot frå Høgre ganske tydeleg på at ho ikkje ville ha del to. Ho meiner at justisdelen, altså den me debatterer i dag, berre kunne leggjast i ein skuff og ikkje leggjast fram. Er Høgre for eller imot ei avkriminalisering?

Det er stor usikkerheit knytt til om dette er ei liberalisering eller om ein går i retning avkriminalisering. Når ein høyrer på delar av Høgre, er det ikkje avkriminalisering, men andre delar av Høgre vil gå endå lengre. Er Høgre for eller imot at brukarinnehaving av narkotika skal vera forbydd? Er Høgre for eller imot å ileggja bøter for narkotika? Eg blir forvirra og ønskjer at dette skal avklarast – ikkje for meg, men for veljarane sin del.

Else Marie Rødby (Sp) [13:40:46]: Det har vært mange ord og uttrykk i denne debatten, og dekriminalisering er et av uttrykkene som for så vidt var litt nytt for meg. Hva som er den konkrete definisjonen på det, er et av de spørsmålene som står igjen etter dagen. Et annet spørsmål som står igjen, som egentlig kommer litt av det siste innlegget til statsråden, er understrekingen av at narkotika til eget bruk for tungt rusmiddelavhengige skal reguleres på én måte, mens annet skal reguleres på en annen måte. Hvem skal avgjøre det? Det er et utrolig krevende spørsmål som vi nå overlater til førstelinjen i politiet.

I innlegget sitt sa statsråden også at forslaget om forenklet forelegg skal på høring. Det er mange spørsmål her i salen om hvordan dette skal fungere. Derfor vil jeg sterkt anbefale at alle – også Høyre og Arbeiderpartiet – samler seg om forslag nr. 22, fra Rødt, hvor man ber om en evaluering av hvordan forenklet forelegg skal foregå i denne sammenheng.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:42:03]: Det gis inntrykk av at det foreligger en voldsom forvirring. Det kan jeg ikke helt forstå, i alle fall ikke når det kommer fra Senterpartiet, for Senterpartiet har brukt ordene avkriminalisering, liberalisering og legalisering om hverandre. Dette er ikke en rusreform. Dette er et skritt i riktig retning, i retning av en mer kunnskapsbasert ruspolitikk, nettopp fordi vi vet at straff skader. Det gjør at folk ikke tør å oppsøke hjelp, verken til å håndtere sin egen problematiske rusbruk i de tilfellene man har det, eller i akutte situasjoner hvor man trenger hjelp fra ambulanse eller politi. Ingen vil at folk, og i alle fall ikke barn, skal bruke narkotika. Vi velger bare å legge oss på en mer kunnskapsbasert løsning for hvordan vi skal få til å forhindre det.

Ingunn Foss (H) [13:43:24]: Det kan ikke komme som noen overraskelse på noen hva som er Høyres primærstandpunkt i denne saken. Det redegjorde jeg for ganske grundig i mitt første innlegg. Vi tror ikke at straff virker godt nok. Men det er også sagt i tidligere innlegg at Høyre er glad for at vi i avtalen med Arbeiderpartiet er kommet et stykke på vei mot en mer human ruspolitikk.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:44:04]: For å prøve å svare på noen spørsmål: Rushåndhevingsutvalgets arbeid inngår i departementets kunnskapsgrunnlag. Det er ett av de viktige dokumentene som inngår i lovproposisjonen. Det følges også opp på flere punkt, f.eks. når det gjelder terskelverdi for kokain, som rushåndhevingsutvalget foreslo at skulle settes til 2 gr., som i proposisjonen ble satt til 2 gr., og som også i innstillingen fra flertallet er satt til 2 gr. Så det er ett eksempel på det.

Den andre proposisjonen er ikke lagt i en skuff. Den ligger til grunn og er også «baselinen» i innstillingen til stortingsflertallet. Så har enigheten som er mellom Høyre, SV, Venstre og Arbeiderpartiet gitt noen endringer som alle kjenner til, f.eks. for heroin økes mengdegrensen til 3 gr. Som sagt er min erfaring at hvis noen går rundt med 3 gr. heroin på seg, er de enten rusmiddelavhengige eller så selger de eller oppbevarer for flere enn seg selv. De to siste skal subsumeres under straffeloven og dømmes deretter til betydelig strenge straffer.

Når det gjelder forenklet forelegg for voksne ikke rusmiddelavhengige, er det som kjent en av endringene som har kommet i og med denne enigheten. I dag er normalstraffen forelegg, også for en del av de overtredelsene som i dag subsumeres under straffeloven. Det som kan være en endring her, får høringen om forskriften vise hvor lander. I dag reageres det normalt med betinget fengsel på oppbevaring av heroin fra 0,5 og oppover. Legemiddelloven har fortsatt strafferamme, bøter eller fengsel.

Hvordan forskriften for det forenklede forelegget skal utarbeides, er det gitt noen føringer på. Det skal på høring. Derfor er det f.eks. ikke gitt at det å ruse seg åpenlyst på offentlig sted er noe man skal møte med et forenklet forelegg, eller at hvis ikke rusmiddelavhengige har oppimot 3 gr. heroin på seg til eget bruk, at det skal gi et forenklet forelegg på grunn av spredningsfaren. Hvor foreleggsnivået skal legges, er også noe som skal på høring.

Proposisjonen ligger fast med de endringsforslagene som denne enigheten med Høyre, SV og Venstre har gitt oss.