Stortinget - Møte tirsdag den 10. juni 2025 *

Dato: 10.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 500 S (2024–2025), jf. Dokument 9 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 47 [20:28:27]

Innstilling fra finanskomiteen om Noregs Banks representantskap – Rapport for 2024 (Innst. 500 S (2024–2025), jf. Dokument 9 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for sakene nr. 45 og 46): Som saksordfører for årets finansmarkedsmelding vil jeg takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. I tillegg behandler vi også Høyres representantforslag om en handlingsplan for finansnæringen samt Norges Banks representantskaps rapport for 2024 i denne debatten.

Finansnæringen er en helt sentral næring for Norge, som sysselsetter om lag 50 000 personer. Den er avgjørende for at annet næringsliv og vi som privatpersoner skal ha tilgang til nødvendig kapital, men den er samtidig en næring som i seg selv går godt, leverer betydelig overskudd og sånn sett bidrar med store skatteinntekter til staten.

Når norsk finansnæring i all hovedsak går veldig godt, er det et tegn på at vi har en næring som har kompetente ansatte, er langt fremme når det gjelder digitalisering og har overordnet gode rammebetingelser for å drive god butikk. Men det betyr også at det er et potensial for å videreutvikle næringen. Dagen arbeiderpartiregjering er derfor opptatt av at vi skal se på en harmonisering av regelverkene på feltet, for over tid og med vekslende regjeringer har en på enkelte områder fått utviklet vesentlige forskjeller i regelverket vårt opp mot andre land innenfor EU. Regjeringen er derfor nå godt i gang med å rette opp i dette, og for både fonds- og inkassobransjen har en kommet langt i det arbeidet.

Mens Høyre har bedt om en handlingsplan, er Arbeiderpartiet opptatt av at vi skal handle nå, slik at vi ikke trenger å vente på en plan, for at vi for eksempel skal kunne stoppe en utflytting hos fondsbransjen. Forslaget fra Høyre har imidlertid en del gode intensjoner i seg, og derfor har Arbeiderpartiet sammen med blant andre Senterpartiet fremmet et forslag som ber regjeringen i forkant av neste års melding foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse. Regjeringen kommer i det arbeidet til å ha dialog med næringen selv om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere.

En godt drevet finansnæring er viktig for landet vårt. Samtidig vil jeg understreke at det også er avgjørende at vi har god konkurranse i næringen, og at den konkurransen virker i hele landet, ikke bare i de mest sentrale strøkene.

Huseierne har i sitt høringsinnspill til finansmarkedsmeldingen pekt på at det er behov for bedre konkurranse i markedet. Når bankene nå går med store overskudd, er det et tegn på at næringen er solid, men det kan samtidig også være et signal om at konkurransen kunne vært sterkere. I den forbindelse vil jeg peke på et viktig grep Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen gjorde da vi for noen måneder siden senket kapitalkravet til standardmetodebankene. Det bidrar til at forskjellene mellom IRB-banker og standardmetodebanker minimeres og således ikke i seg selv er et incitament til massive sammenslåinger i sektoren.

Ganske nylig la Sparebankutvalget fram sitt arbeid. Det har medført en betydelig debatt rundt egenkapitalbevisets stilling. Regjeringen har derfor i april bedt Finanstilsynet anmode den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA om å utdype sin forståelse av egenkapitalbevisets innretning. Arbeiderpartiet ser på sparebankene som en hjørnestein i norsk virksomhet som må tas vare på, og regjeringen er derfor tydelig på at man etter eventuelle avklaringer fra EBA vil gjøre en selvstendig vurdering rundt egenkapitalbeviset.

Arbeiderpartiet vil videreutvikle den norske finansnæringen, herunder sparebankene våre. Det er jeg glad for at det synes å være bred tilslutning til her i denne sal.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er litt sent på kvelden, så jeg skal prøve å korte ned dette innlegget så godt det lar seg gjøre. Vi er helt enig i det innledende som kom fra saksordføreren om at finansnæringen er en viktig bidragsyter på skatteinntekter. Næringen står for to pst. av sysselsettingen og har seks pst. av landets verdiskapning og er dermed en av Norges mest produktive næringer. Det er viktig å understreke betydningen av en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge.

Saksordføreren snakker om handlingsplan versus det å handle nå. Det vi har sett de siste månedene, er at stadig flere virksomheter flytter ut av landet. Det viser at Norge ikke har konkurransedyktige rammebetingelser sammenlignet med landene rundt oss, og da hjelper det ikke å komme med et mål om å gjøre noe ved neste finansmarkedsmelding, som er om ett år.

Flere forvaltere har valgt å flytte sine verdipapirfond til Sverige og Finland, og stadig flere aktører tilbyr nå sine tjenester i Norge gjennom selskaper i Luxembourg. Det skyldes at rammevilkårene mest sannsynlig er mer konkurransedyktige i våre naboland enn i Norge. Det vitner også om et behov for å gjennomgå rammevilkårene for finansnæringen og identifisere muligheter og utfordringer og legge en handlingsplan for hvordan finansnæringen i Norge kan vokse framover. Å ha en stor og velfungerende finansnæring vil gi enklere tilgang til finansiering for norske selskaper, og i den tiden vi lever i, med de sikkerhetspolitiske utfordringene som er, er det helt avgjørende at norske selskaper kan lene seg på finansinstitusjoner innenlands.

Internasjonal erfaring underbygger betydningen av sterke finanssentre. Norge har, som saksordføreren sa, sterke fortrinn når det gjelder finans, som bør utnyttes bedre. Vi har høy digital kompetanse og betydelige forvaltningsmiljøer i tillegg til høy kompetanse internt. Samtidig ser vi at økende internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg finansvirksomheter bidrar til at Norge må ruste seg bedre. Det er nødvendig med en langsiktig handlingsplan for at norsk finansnæring kan utvikle seg innenfor stabile rammevilkår, og slik kan den bli mer konkurransedyktig i framtiden.

For å oppsummere ønsker vi å styrke norsk finanssektor ved å fremme økonomisk vekst, innovasjon og bærekraft, og på denne måten kan vi bygge en sterkere og mer konkurransedyktig økonomi for framtiden vår. Takk. Jeg tar opp de forslagene jeg snakket om.

Presidenten []: Da har representanten tatt opp Høyres forslag.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det har vært mye diskusjon om finansnæringens rammevilkår denne våren, spesielt knyttet til fondsforvaltningsbransjen. At vi har en velfungerende finansnæring, er hevet over enhver tvil. For Senterpartiet er det viktig at det fortsetter å være slik.

Høsten 2024 var det finansminister Trygve Slagsvold Vedum som satte i gang arbeidet med å sikre bl.a. fondsforvaltningsbransjen bedre vilkår gjennom bl.a. endringer i skattereglene for verdipapirfond og adgang til valutasikring av andelsklasser. Det er derfor gledelig at det i dag blir flertall for vårt forslag om å følge opp dette arbeidet.

Vi mener også at det er viktig at forslaget om en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge får flertall. Det vil i neste omgang være et godt grunnlag for videre drøftinger og for å ta grep for å styrke næringen ytterligere.

I Norge har vi solide banker og en mangfoldig bank- og finanssektor. Det er en styrke. Senterpartiet mener det er viktig å sørge for at man også i framtiden har en desentralisert banksektor, der de lokale bankene, spesielt sparebankene, har en betydelig rolle. Med lokal tilknytning og lokalkunnskap har de en viktig rolle i å tilby banktjenester og tilgang på finansiering til næringsliv og befolkning i distriktene. For å sikre at alle deler av landet har tilgang til gode banktjenester, er det viktig med både gode rammevilkår og tilstrekkelig konkurranse.

I denne stortingsmeldingens høringsrunde kom det fram flere til dels motstridende syn på hvor god konkurransen i bankmarkedet er. Essensen synes å være at konkurransen er god når man ser nasjonalt på det, men at det lokalt kan se betydelig annerledes ut, og at det reelt sett er en risiko for at det er for lav grad av konkurranse mange steder i landet. Den praktiske konsekvensen av det er at folk som skal ha huslån eller bedrifter som trenger finansiering, reelt sett har få alternativer til dette. Det mener vi er ikke godt nok.

Senterpartiet har bl.a. fremmet forslag om at regjeringen bør framskaffe bedre tall for bankkonkurransen også lokalt, og at man dessuten bør se nøyere på utviklingen vi har hatt med større og mindre fusjoner og oppkjøp og konsolidering i den norske banknæringen de siste årene. En utvikling med færre og større banker kan medføre større konsentrasjon i bankmarkedet og i neste omgang være med på å svekke konkurransen. Det ligger ikke an til at disse forslagene får flertall i dag, men vi håper likevel at det kan jobbes videre med dette.

I Senterpartiet mener vi det er viktig å sikre tilgangen til finansiering og gode, trygge og rimelige banktjenester i hele landet. Norge har, med solide banker og en mangfoldig bank- og finanssektor, et svært godt utgangspunkt. Vi mener det er viktig å jobbe videre med det grunnlaget for også i framtiden å ha en variert og desentralisert banksektor der de lokale bankene, spesielt sparebankene, har en betydelig rolle. Det sikrer utvikling og spredning av kapital i hele landet.

Jeg tar opp forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at finansmarkedene skal bidra til vekst, forenkling og valgfrihet – ikke til mer byråkrati og sentralstyring. Årets finansmarkedsmelding viser at sektoren er solid og lønnsom, men også at det er økende frustrasjon over måten politikken påvirker markedet på. Vi ser flere utviklingstrekk vi advarer mot.

For det første: Når det gjelder utlånsforskriften, har Fremskrittspartiet i flere år vært kritisk til at staten overstyrer bankenes vurderingsevne gjennom en streng forskrift. Den hadde nok sin funksjon i lavrentetiden, med kraftig gjeldsvekst, men virkeligheten er en annen nå. Dagens rente og boligmarkedet er mer enn stramt nok, og det er ingen grunn til at unge førstegangskjøpere skal hindres i å få lån hvis de har inntekt, spareevne og sikkerhet. Regjeringen har gjort forskriften permanent, men vi mener det motsatte. Nå er tiden inne for å avvikle den og la bankene selv gjøre jobben. Det handler om å ha tillit til både kundene og bankene. Vi fremmer derfor forslag om å avvikle forskriften.

For det andre mister vi nå norske fonds- og forvaltningsmiljøer til bl.a. Sverige, ikke fordi de vil flytte, men fordi de må. Norske vilkår er rett og slett for dårlige. Dette er høykompetente miljøer som vi burde bygge opp, ikke jage ut. Fremskrittspartiet mener derfor at det må komme en strategi for å styrke Norges attraktivitet som etableringsland for kapitalforvaltning og sikre konkurransedyktige rammebetingelser.

I tillegg mener Fremskrittspartiet at man må roe ned tempoet i bærekraftsreguleringene. Vi stemte imot den nye bærekraftsrapporteringen i fjor. Rapporteringen må være enkel, relevant og tilpasset norsk næringsliv.

Videre er det viktig med god konkurranse i bankmarkedet. Forbrukernes valgfrihet svekkes når få, store aktører dominerer markedet. Vi risikerer dagligvaretilstander også i finanssektoren. Vi er særlig bekymret for at forslagene fra sparebankutvalget kan føre til økt sentralisering og mindre konkurranse.

Norge trenger en finanspolitikk som gir muligheter for folk flest, vekst for næringslivet og tillit til markedet. Fremskrittspartiet vil ha mindre regulering, mer tillit og bedre konkurranse. Det gagner både kundene og norsk økonomi.

Jeg tar med det opp våre forslag.

Presidenten []: Representanten Roy Steffensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det viktigste først: Når Norges Bank setter renten, er det en av de viktigste beslutningene som fattes i Norge. Den påvirker absolutt alles økonomi, både privatpersoner og næringsliv, for så vidt også det offentlige selv. Derfor er det viktig at Norges bank har et mandat som er politisk bestemt, og dette mandatet skal nå evalueres. Det er Rødt veldig glad for. Vi mener at det de siste årene har skjedd mye i internasjonal økonomi som innebærer at vi burde gjennomføre en ordentlig evaluering av hvordan rentesettingen har fungert inn i norsk økonomi.

Vi har et forslag i saken om finansmarkedsmeldingen. For oss er det viktig at denne evalueringen ikke bare blir et slags teknisk seminar mellom departementet og sentralbanken, men at vi faktisk får inn eksterne eksperter – gjerne parter fra arbeidslivet – fordi pengepolitikken er en så viktig del av samfunnet. Det har vi fremmet forslag om. Det forslaget får ikke flertall, men det er fortsatt lov å plukke det opp, som en god idé, når man skal sette ned et utvalg til å jobbe med dette framover.

Til resten av temaene i finansmarkedsmeldingen: Ja, man er helt avhengig av en fungerende finansnæring i et hvilket som helst land, men spesielt i et land som ønsker å være selvstendig og uavhengig, som Rødt ønsker at Norge skal være. Vi har definitivt en velfungerende og veldig solid finansnæring. Jeg vil påstå at den norske finansnæringen kanskje har blitt for solid de siste årene. På tre år har overskuddene i norske banker økt med 33 pst. Det har skjedd uten at det har kommet noen fantastiske nyvinninger. Det er et resultat av at renten har økt. Det noe vi har sett i de fleste andre vestlige land også. Jeg mener at det er et tegn på at konkurransen i bankmarkedet er for dårlig, og at vi kan frykte det samme som vi ser i dagligvarebransjen – at stordriftsfordelene i å være etablerte aktører blir så store at man sitter igjen med for mye makt.

Et eksempel på det er at norske banker bruker fire dager på å øke utlånsrenten når Norges bank har satt opp renten. Det er vel et tastetrykk i en eller annen dataprogramvare som gjør det. Men når man skal øke innskuddsrenten, tar det dessverre 34 dager. Det er et utslag av for dårlig konkurranse i banknæringen når en så åpenbar ting kan skje uten at kundene flykter av den grunn.

Rødt har derfor, sammen med andre partier, fremmet en rekke forslag for å bedre konkurransen. Vi har også fremmet forslag om å øke finansskatten. Det er et tall vi kan se i statsbudsjettet hvert eneste år: Det er en skatteutgift på 11 mrd. kr som finansskatten på en måte er tenkt å hente inn. Vi ser at det er bare halvparten av dette som blir hentet inn gjennom finansskatten, og derfor mener Rødt at den bør økes.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Når vi i kveld behandlar saken om finansmarknadsmeldinga 2025 i lag med eit representantforslag frå Høgre om å styrkje finansnæringa i Noreg, heng det, etter Venstres syn, dessverre godt saman. Det er fordi regjeringa i dei årlege finansmarknadsmeldingane har lagt stadig mindre vekt på rammevilkåra til finansnæringa generelt og til fintech-næringa spesielt. I den siste finansmarknadsmeldinga den førre regjeringa la fram, var det eit eige kapittel om innovasjon og konkurranse i finanssektoren og eit eige delkapittel om folkefinansiering. Begge delar med tydelege føringar om at dette var noko den dåverande regjeringa ville leggje til rette for gjennom forbetra rammevilkår.

I finansmarknadsmeldingane vi no behandlar, er det vekke. Det nærmaste vi kjem omtale av innovasjon i årets melding, er ei rituell rapportering om arbeidet til Noregs Bank om digitale sentralbankpengar. Folkefinansiering er ikkje nemnt, med unntak av i ei opplisting av forordningar som enno ikkje er gjennomførte i norsk rett. Kva som er politikken til regjeringa når det gjeld innovasjon og konkurranse innanfor finanssystema, kva konsekvensar tema som Open Banking, det oppdaterte betalingsdirektivet PSD 3 og det nye direktivet PSR, som skal gje forbrukarane auka beskyttelse, har, står det ikkje noko om.

Det rare er at det i årets finansmarknadsmelding er eit eige kapittel om oppdatert og likast mogleg regelverk. Det er det lett å vere einig i, men det er meir usikkert om regjeringa er einig med seg sjølv. Eit grelt eksempel er oppfølginga av NOU 2021: 10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Det er altså no over tre år sidan høyringsfristen gjekk ut, utan at regjeringa har vist noko teikn til handling. Det er trass i at forslaget er basert på ei EU-forordning, utan eit spesielt handlingsrom for særnorsk regulering, og trass i at det var brei tilslutning til forslaget då det var på høyring. Alle høyringsinstansar var positive til forslaget, inklusive Noregs Bank. Forslaget innebar rett og slett eit oppdatert og likast mogleg regelverk. For alle praktiske formål kan forslaget som var på høyring, sendast direkte til Stortinget som ein lovproposisjon. Likevel har det gått tre år utan at noko har skjedd. Det har konsekvensar, både for norske bedrifter innanfor folkefinansiering og for tilgangen som norske vekstbedrifter har på finansiering.

Difor er dette representantforslaget om ein handlingsplan for å styrkje finansnæringa i Noreg heilt nødvendig, og noko som Venstre støttar heilhjarta. Det er stor forskjell på den førre regjeringa og denne regjeringa når det gjeld politisk vilje og politisk retning for norsk næringsliv generelt og for finansnæringa spesielt. Dette er ei regjering som ser ut til å vere lite interessert i innovasjon og oppstarts- og gründerverksemd også på fintech-området. Dette må endrast. Den enklaste måten å endre det på, er å få eit nytt fleirtal og ei ny regjering.

Til slutt tek eg opp Venstre sine forslag i sak nr. 45.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Årets finansmarkedsmelding beskriver et solid norsk finanssystem med robuste og lønnsomme foretak. En velfungerende finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet og bidrar til økonomisk vekst og omstilling i hele økonomien.

Det er en urolig tid. Store tollendringer har skapt betydelig usikkerhet for verdensøkonomien og i finansmarkedene. Uforutsigbarheten internasjonalt øker usikkerheten om det videre forløpet i norsk økonomi. Da er det enda viktigere med et solid finanssystem og en ansvarlig økonomisk politikk.

Her hjemme bidrar høy gjeld i husholdningene og bankenes store utlån til næringseiendom til sårbarheter i finanssystemet. Solide og lønnsomme banker gjør likevel at finanssystemet er godt rustet mot økonomiske tilbakeslag og forstyrrelser i markedene.

Jeg setter pris på at komiteen i innstillingen i stor grad stiller seg bak analysene og vurderingene i meldingen. Komiteens høring har gitt mange aktører mulighet til å legge fram sine vurderinger.

Finansmarkedene er internasjonale, og norske foretak og markeder har en velfungerende tilknytning til markedene ute. Tilknytningen gjennom EØS-avtalen er særlig viktig. Regjeringen mener at Norge skal være et attraktivt land å drive virksomhet i, også på finansmarkedsområdet. Som jeg skrev i svarbrevet til Stortinget på representantforslaget om en handlingsplan for finansnæringen, prioriterer regjeringen høyt at norske aktører, så langt som det er mulig, skal stå overfor samme regler som aktører i EU. Det krever godt samarbeid med våre EFTA-partnere og EU for løpende å innlemme nytt regelverk i EØS-avtalen. Samtidig må regelverkene gjennomføres raskest mulig i vårt nasjonale regelverk.

Norske banker er blant de mest kostnadseffektive og lønnsomme i Europa. De norske bankene har opprettholdt markedsandelene over tid i konkurransen med utenlandske banker. Jeg er opptatt av at det skal være god konkurranse i det norske bankmarkedet. De generelle kravene skal være likest mulig for banker som opererer i Norge, enten de er norske eller utenlandske. Det er relativt enkelt å bytte bank i Norge, og regjeringen arbeider med ytterligere tiltak for å gjøre det enda enklere.

Jeg er glad for at vi i Norge har en lønnsom og solid finanssektor som kan tåle en støyt. En ny og mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet samt en pågående handelskonflikt skaper stor usikkerhet rundt oss. Det understreker viktigheten av et robust finanssystem.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Helge Orten (H) []: En sterk finansnæring er viktig for kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Vårt naboland Sverige har lyktes i å bygge Nordens sterkeste kapitalmarked. Senest i januar så vi at Storebrand flagget ut sine fond til Sverige og begrunnet det bl.a. med at konkurranseforholdene der var bedre. Jeg antar at finansministeren gjerne skulle sett at denne typen virksomhet fortsatt ble i Norge og bidro til å bygge norsk finansnæring. Da må vi som minimum ha like gode konkurransevilkår som våre naboland og EU.

Har finansministeren noen konkrete tiltak i tiden som kommer som vil bidra til å styrke den internasjonale konkurransekraften og bidra til vekst i norsk finansnæring?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det overordnede bildet er at vi har en god, robust og lønnsom norsk finansnæring. Vi har spesielt lønnsomme og robuste norske banker som er mer kostnadseffektive enn banker i veldig mange andre land, men vi må hele tiden anstrenge oss for å se hvordan vi fortsatt skal sikre en god og lønnsom finansnæring, for det er en viktig del av hele økonomien.

Vi har sendt på høring forslag om hvordan vi kan styrke verdipapirfondet med en mer gunstig beskatning, og vi arbeider løpende med å innlemme nye EU-direktiver – alt sammen med sikte på å sikre norsk finansnæring like eller faktisk enda bedre konkurransevilkår enn i de landene vi konkurrerer med.

Det har skjedd ting, det vil skje ting, og vi ser at resultatet er at vi har en sterk, konkurransedyktig norsk finansnæring.

Helge Orten (H) []: Takk for svaret. Jeg tror vi kan være enige om at vi har en solid og god norsk finansnæring, og det skal vi være veldig glad for. Så tenker jeg at målet må være å styrke den ytterligere og forbedre det vi har, foredle det vi har, og ikke minst ta en enda sterkere posisjon i finansmarkedet og bygge en enda sterkere finansnæring. Det er det grunnlag for, og det burde vi egentlig ha som målsetting.

Derfor har vi fra Høyres side fremmet et eget forslag om en handlingsplan for å styrke finansnæringa. Målet med det er å legge til rette for tiltak fra myndighetenes side som kan bidra til å styrke konkurransekraften til finansnæringa og sikre at norsk finansnæring har minst like gode konkurransevilkår som våre naboland – og gjerne, som finansministeren peker på, kanskje enda bedre. Forslaget vårt har fått god respons fra næringa selv. Ser finansministeren verdien av en mer helhetlig handlingsplan for finansnæringa som kunne være bredt forankret i Stortinget, og som kan gi forutsigbarhet og økt konkurransekraft?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg ser verdien av at vi hele tiden gjør ting for å styrke konkurransekraften til finansnæringen gjennom generelle virkemidler og gjennom de tiltakene jeg bl.a. har pekt på. Jeg ønsker velkommen det forslaget et flertall i komiteen stiller seg bak, nemlig om å be oss komme tilbake til den typen spørsmål i neste års finansmarkedsmelding, for det er hvert år en melding om hvordan vi kan gjøre ting og handle for å sikre at vi har en god, lønnsom og robust finansnæring i Norge.

Det jeg vil advare mot, er det som antydes i forslaget fra Høyre om at man nærmest skal instruere Norges Bank om å legge arbeidsplasser til Oslo, Norge, selv om det ikke er Norges Banks og pensjonsfondets ønske. Det vil undergrave arbeidsdelingen mellom Norges Bank og Finansdepartementet, og det vil gi en pekepinn om en form for tilretteleggelse for finansnæringen som denne regjeringen ikke vil støtte.

Helge Orten (H) []: Nå er det ikke sånn at vi mener Norges Bank skal instruere NBIM om å plassere arbeidsplasser verken her eller der. Poenget må være å kanskje bruke den styrken vi har i finansmiljøet, til faktisk å bygge en enda sterkere finansnæring samlet sett. Det må være målet.

Jeg antar at finansministeren også er enig i at det ville være bra for Norge. La oss si at vi kunne få bygd norsk finansnæring til å bli minst like sterk som det vi ser i f.eks. vårt naboland Sverige – sterke kapitalmarkeder som er bra for næringslivet vårt, og som kan sikre kapitaltilgang i både rolige og urolige tider, men også sikre at vi faktisk har den kapitalen vi trenger for å utvikle norsk næringsliv.

Spørsmålet er litt det samme. Finansministeren har i andre sammenhenger pekt på verdien av brede forlik omkring gode løsninger og langsiktighet og forutsigbarhet for næringslivet. Praktiseringen kan kanskje diskuteres, men kunne det ikke være et poeng å få fram en helhetlig plan for norsk finansnæring?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Hvert år legger vi fram en helhetlig stortingsmelding med tiltak og vurderinger om hvordan det står til i det norske finansmarkedet og den norske finansnæringen. Det er en ypperlig anledning til å komme med både forslag og analyser av hva som kan gjøres for den norske finansnæringen. Et flertall i innstillingen foreslår at vi skal komme tilbake til en mer helhetlig betraktning til neste år, og det vil selvfølgelig regjeringen gjøre.

Samtidig advarer jeg mot særordninger. Høyre er normalt et parti som er imot å plukke vinnere. Vi skal ha generelle, gode rammevilkår for alle norske næringer. Jeg legger til rette for lønnsom virksomhet på den måten, og vi har altså en lønnsom og velfungerende finansnæring i Norge i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Finansministeren understreka i innlegget sitt at det er eit viktig prinsipp at norske aktørar i finansmarknaden så langt som mogleg skal stå overfor same regelverk som i EU. Som eg viste til i innlegget mitt, er det då noko merkeleg at eit tilsynelatande heilt ukontroversielt forslag om eit nytt oppdatert regelverk basert på ei EU-forordning om folkefinansiering har blitt liggande i skuffa i Finansdepartementet i over tre år.

No har ikkje noverande finansminister sete i tre år, men uansett: No har denne regjeringa lova at det skal bli fart i implementeringa av regelverk. Eg har eit ganske enkelt spørsmål til finansministeren: Når vi ser aktørar i den norske folkefinansieringsmarknaden stå fram og seie at det no må bli tempo i dette, for dei taper terreng for konkurrentane i EU kvar einaste dag, vil finansministeren ta tak og sørgje for at dette regelverket for folkefinansiering raskast mogleg blir lagt fram for stortinget?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Ulike regjeringer har sett at det noen ganger tar tid å få innlemmet EU-regelverk i EØS-avtalen. Det som nå er bra med denne saken, er at det ble vedtatt 2. februar at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. Dermed har vi det på plass, og når EØS-avtalen nå omfatter dette regelverket om folkefinansiering, jobber vi med å legge saken fram for Stortinget. Det skal skje så fort som mulig.

Det vil være et lovforslag som vil sikre at Norge vil bli en del av det felleseuropeiske regelverket for folkefinansieringstjenester – oppfølgingen av innlemmelsen i EØS-avtalen. Det er viktig at regelverket utformes på en måte som både fremmer et velfungerende indre marked for folkefinansiering og ikke minst sikrer gode beskyttelsesordninger for investorene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret og for signalet om at det vil bli lagt fram for Stortinget, men eg vil minne om at det no er over tre år sidan f.eks. Noregs Bank skreiv i høyringssvaret sitt til Finansdepartementet at Noregs Bank støttar at denne forordninga blir gjennomført, og at eit samla regelverk vil vere klargjerande og kunne bidra til ein velfungerande marknad for folkefinansiering i Noreg.

Frå aktørar i marknaden blir det no slått alarm om at kvar einaste dag som går utan at en veit at dette regelverket kjem, og at det faktisk er på plass, går det ikkje berre ut over konkurranseevna til norske aktørar innan folkefinansiering, men det gjer òg at norske vekstbedrifter går glipp av hundrevis av millionar i finansiering.

Eg vil spørje finansministeren: Vil han sørgje for at dette regelverket no i alle fall blir lagt fram? Det vil neppe kunne behandlast av Stortinget i denne sesjonen, men vil finansministeren sørgje for at det blir lagt fram for stortinget i denne sesjonen, slik at vi har tryggleiken om at det no ligg på Stortingets bord?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det er en forordning i EU som setter opp rammeverket for en folkefinansieringsordning. Den har vært i EU i noen år, og så ble den innlemmet i EØS-avtalen i februar i år. Det er altså ikke så lenge siden.

Nå skal vi gjøre det vi kan for å få fram disse bestemmelsene så raskt som mulig. Hovedprinsippene for bestemmelsen er i og for seg kjent ved at forordningen nå er innlemmet i EØS-avtalen. Detaljene må vi komme tilbake til i det forslaget vi legger fram for Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) []: Noen ord om Innst. 500 S for 2024–2025, jf. Dokument 9 for 2024–2025, om Norges Bank representantskap – rapport for 2024: Jeg er glad for at det er en samlet komité bak alle merknadene i denne innstillingen. Det er mye i 2024-rapporten vi kunne kommentert, men jeg har valgt tre spesifikke saker som jeg kort skal referere.

Det første er sentralbankens arbeid med neste generasjons oppgjørssystem. Representantskapet og finanskomiteen er enige i at en bør være opptatt av hvordan sikkerhet og beredskap ivaretas i dette neste systemet, og hvordan en kan sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll.

Den andre saken er hvorvidt investeringene i SPU kan knyttes til okkupasjonen av Vestbredden og andre brudd på folkeretten i konflikten mellom Israel og Palestina. Det hadde vi en bred debatt om i forrige uke i Stortinget. Representantskapet peker på elementer i arbeidet med ansvarlig forvaltning, som komiteen ber Finansdepartementet følge opp.

Det tredje og siste er at språkloven tidligere ikke har blitt etterlevd i Norges Bank. Der er komiteen tilfreds med at representantskapet følger opp at Norges Bank iverksetter tiltak.

Til slutt vil jeg takke ansatte og medlemmer i representantskapet som er oppnevnt av Stortinget, som skriver gode rapporter om det viktige arbeidet de gjør for å føre tilsyn med vår felles sentralbank.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: For at folk skal kunne leve gode liv i hele landet, slik Senterpartiet ønsker, er det helt avgjørende at det finnes banker som bidrar til å finansiere folk og næringsliv i hele landet. Derfor er vi fornøyde med at finansmarkedsmeldingen peker på viktigheten av konkurranse og kapitaltilgang, og at det fortsatt er et mål å sikre et mangfoldig bankvesen – noe jeg også hører at denne debatten bærer preg av.

Med Senterpartiet i regjering og ved roret i Finansdepartementet var vi svært opptatt av å sikre tilgangen på kapital for både privatpersoner og næringsdrivende, også utenfor forretningsbankenes kjerneområder. For å oppnå dette er det viktig med solide banker, et mangfold i bankmarkedet og ikke minst rettferdige konkurransevilkår, både mellom små og store banker, og mellom norske og utenlandske banker. Et av de viktigste grepene vi fikk til, var å sørge for lettelser i kapitalkravet for standardmetodebankene – lokalbankene våre – både for at de skulle bli mer konkurransedyktige, og også for at forskjellene mellom IRB-banker og standardmetodebanker ikke i seg selv skulle være et avgjørende element for sammenslåinger og økt markedskonsentrasjon.

Senterpartiet har vært svært engasjert i arbeidet med sparebankenes rammevilkår, og det var også Trygve Slagsvold Vedum som satte ned sparebankutvalget i 2023. Et av de store oppfølgingspunktene fra det arbeidet er spørsmålet om egenkapitalbevisets stilling. Det er svært positivt at regjeringen har tatt initiativ som kan få klarhet i spørsmålet om hvordan de europeiske bankmyndighetene vurderer egenkapitalbeviset, og hvilke juridiske betraktninger de legger til grunn. Dette er etter vårt syn avgjørende for å få en meningsfull debatt om temaet og for å komme lenger i saken. Jeg vil også bemerke at det er positivt at finansministeren, i svar på mitt skriftlige spørsmål tidligere i vår, klargjør at Finansdepartementet skal gjøre en selvstendig vurdering av spørsmålet, og at man legger til grunn at man ønsker å bevare egenkapitalbeviset som et velfungerende kapitalinstrument for norske sparebanker. Dette er svært positive signaler fra departementet og ministeren, og jeg er også glad for at finanskomiteen slutter seg til dette synet i innstillingen.

Senterpartiet er opptatt av å sikre tilgangen til finansiering og gode, trygge og rimelige banktjenester uavhengig av hvor man bor. Et viktig tilleggspoeng i disse tider er at en robust og mangfoldig banksektor også er god beredskap. Dette reflekteres også i Stortingets behandling av totalberedskapsmeldingen for en drøy måned siden, der flertallet ba regjeringen sørge for at det finnes tilstrekkelig finansiell beredskap, og særlig sørge for rammebetingelser som gjør at Norge har norskeide banker og finansinstitusjoner som betjener det norske markedet.

Tellef Inge Mørland (A) []: Selv om denne debatten viser at det er noen forskjeller i retorikken, opplever jeg at vi i stor grad deler de samme målsettingene for å utvikle finansnæringen.

Representanten Farahmand fra Høyre var imidlertid inne på at det ikke hjelper å komme med et mål om å gjøre noe om et år – nei nettopp, derfor handler denne regjeringen nå. Det håper jeg representanten fra Høyre har registrert. Den 30. januar sendte Finansdepartementet ut et forslag på høring for å imøtekomme fondsbransjens ønsker og behov, der det ble gjort store endringer og forbedringer når det gjelder skatt for den bransjen. Vi har underveis vært tydelig på at vi ville lytte til de innspillene som kom i den påfølgende høringen.

Den 22. mai kunne man lese på Finans Norges hjemmeside:

«Gledelig temposkifte i regjeringens EU-arbeid.

Regjeringen signaliserer rask gjennomføring av EU-regler for misligholdte lån (…), noe som vil sikre norske arbeidsplasser og viktige tjenester for forbrukerne.»

Dette er to eksempler på en regjering som handler for å sikre norske arbeidsplasser og verdiskaping innen finansbransjen.

Avslutningsvis: Noen har kanskje fått det med seg, men i dag gikk akkurat Oslo Børs «all time high» med over 1 600 poeng – langt, langt høyere enn det børsen var da Erna Solberg ga stafettpinnen og regjeringskontorene over til Støre. Det er selvfølgelig ikke bare regjeringens ære på noen som helst måte, men det viser at det går bra i norsk næringsliv. De aksjene som kanskje har vært med å bidra vesentlig til denne oppgangen, er nettopp finansaksjoner, noe som igjen understreker poenget med at det stort sett er relativt gode rammevilkår for finansbransjen. Så har denne regjeringen sagt at den lytter og ser. Der det er behov for å gjøre forbedringer, handler vi.

Mahmoud Farahmand (H) []: Vi er nok enige om at norske finansinstitusjoner gjør det ganske bra, men paradokset oppstår når de også velger å flytte ut av landet. Det må vi ha med oss.

Som nasjon vil vi i framtiden stå overfor betydelig omstillinger, og vi trenger flere bein å stå på i tiden som kommer. Vi trenger arbeidsplasser som bidrar til høyere verdiskaping, og det er derfor vi ber om denne handlingsplanen for finansnæringen. Vi peker ikke på noen vinnere, det er ikke det vi gjør, vi sier at vi skal ha en handlingsplan for finansnæringen. Det er en bransje som har 2 pst. av ansatte og 6 pst. av kapitalflyten i samfunnet, så det er en høyproduktiv bransje som vi er helt avhengig av.

Så til dette utsagnet om NBIM – jeg var saksordfører i behandlingen av fondsmeldingen, og i de årene jeg jobbet med den meldingen, har jeg vært helt klar på at verken SBU eller SBN er distriktspolitiske eller på annen måte politiske virkemidler. Foregående finansminister var ikke enig i det og valgte å bruke SBN som et distriktspolitiske virkemiddel. Det vi skriver i forslaget vårt, er at dersom NBIM finner det formålstjenlig, kan de flytte noen arbeidsplasser tilbake til Norge. Vi legger det hos NBIM, og vi sier ikke at de skal bli instruert av Norges Bank.

Helt avslutningsvis: Forrige debatt handlet om bostedsregler for stortingsrepresentanter. Nå er klokka 21.08. Jeg observerer at noen av dem som har vært veldig kritiske til hvor langt unna stortingsrepresentanter skal kunne bo, ikke er i denne salen nå. Det er kanskje en grunn til at vi har de bostedsreglene vi har. Det blir sene kvelder her, og vi har ingen unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljøloven.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 45-47.

Votering, se onsdag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel