Presidenten [15:38:38 ]: Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Even Eriksen (A) [15:39:04 ] (ordfører for saken): Jeg vil
med dette redegjøre for komiteens behandling av Forsvarsdepartementets
forslag om lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering
av etterretningstjenesteloven samt de foreslåtte justeringene i
lov om militær politimyndighet. La meg aller først få takke komiteen
for et godt samarbeid i saken. Det er en samlet komité som står
bak alle merknader og tilrådingen.
Formålet med lovforslaget er klart: Utvalget
som er nedsatt for å evaluere etterretningstjenesteloven, må ha
tilgang til den informasjonen som er nødvendig for å kunne gjennomføre
sitt arbeid i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Det dreier
seg om et arbeid som fordrer adgang til sikkerhetsgradert og annen
taushetsbelagt informasjon.
Forslaget innebærer at utvalget uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt skal kunne motta relevante opplysninger fra
norske myndigheter, personer og private virksomheter.. Samtidig
foreslås det en særskilt taushetspliktsbestemmelse for utvalgets
medlemmer og øvrige involverte.
Komiteen understreker viktigheten av at utvalget
har tilgang til informasjon fra bl.a. domstolene, EOS-utvalget og Etterretningstjenesten
– også når denne informasjonen er underlagt sikkerhetsloven eller
annen taushetsplikt. Samtidig presiseres det at tilgangen til informasjon
er begrenset til det som er strengt nødvendig for evalueringen,
i tråd med formålsbestemmelsen i lovproposisjonen.
Komiteen merker seg bred støtte til lovforslaget
blant sentrale høringsinstanser, inkludert Nkom, Domstoladministrasjonen
og presseorganisasjoner. Vi merker oss samtidig at enkelte har uttrykt
bekymring for kildevernet. Til dette vil komiteen bemerke at hensynet
til kildevernet i mindre grad gjør seg gjeldende i denne konteksten,
sammenlignet med selve etterretningstjenesteloven, og at det er
lagt til rette for et tydelig rettsgrunnlag for eventuell behandling
av personopplysninger.
La meg også kort berøre de foreslåtte justeringene
i lov om militær politimyndighet. Disse endringene er tekniske, men
like fullt nødvendige. De retter opp utilsiktede formuleringer i
§§ 16 og 22 som oppstod etter lovens vedtakelse, og som i sin nåværende
form svekker militærpolitiets adgang til å reagere i gitte situasjoner.
Komiteen støtter regjeringens forslag om å
tydeliggjøre bestemmelsen i § 16, slik at det framgår at militært
personell med politimyndighet kan gripe inn når «lovlig ferdsel»
forstyrrer på en måte som utgjør en sikkerhetsrisiko. Videre støttes
forslaget om å tydeliggjøre tjenestetilknytningen i § 22.
Med dette anbefaler komiteen Stortinget å vedta
de foreslåtte lovendringene, i samsvar med proposisjonen.
Ingrid Fiskaa (SV) [15:42:17 ] : SV støttar dei konkrete lovendringane
som blir lagde fram her, sånn at utvalet som skal evaluera etterretningstenestelova,
får tilgang til nødvendige opplysningar.
Eg vil òg bruka moglegheita til å leggja til
eit par ting. Eg merkar meg at EOS-utvalet i høyringsinnspelet sitt
skriv om mandatet for utvalet at det ville vera fornuftig om mandatet
òg omfattar eit tydeleg oppdrag om å kunna identifisera behov for
eventuelle lovendringar eller justeringar i den nye etterretningstenestelova.
EOS-utvalet meiner at dette vil bidra til å oppfylla forventinga
til Stortinget om å evaluera virket til lova. Dei meiner mandatet
bør inkludera eit klart oppdrag om å identifisera behov for lovendringar,
og at mandatet bør klargjera forholdet til Grunnlova og menneskerettane.
Eg merkar meg at departementet ikkje utan vidare
sluttar seg til dette, men departementet skriv òg i proposisjonen
at utvalet står fritt til å vurdera om det rettslege rammeverket
og dei spesifikke lovbestemmingane oppfyller føremålet sitt, og at
mandatet ikkje hindrar utvalet i å identifisera behov for lovendringar.
Det synest eg det er verdt å merka seg.
Bakgrunnen for denne evalueringa er særleg
debatten knytt til såkalla tilrettelagd innhenting og kontrollen
av dette. Eit hovudspørsmål i så måte er om rettssikkerheita og
personvernet er ivareteke med denne sterkt utvida tilgangen til
masselagring av data og kommunikasjon.
SV var imot tilrettelagd innhenting då lova
blei vedteken i 2020, med god grunn. E-tenesta fekk då tilgang til
å lagra metadata frå grenseoverskridande informasjon som blir kommunisert
gjennom kablar inn og ut av Noreg. Det omfattar òg store delar av
kommunikasjonen mellom norske borgarar. Mange høyringsinstansar
frykta at det ville gje ein nedkjølingseffekt på utøving av ytringsfridomen,
og mange frykta ein negativ effekt på kjeldevernet, som særleg presseorganisasjonane
var opptekne av.
SV meinte – og meiner for så vidt enno – at
personvernet må vega tyngre, og at omsynet til sikkerheit ikkje
skal gripa for langt inn i fridomen til den enkelte. Masselagring
av data er heller ikkje nødvendigvis den beste måten å få tak i
den informasjonen som er viktig for rikets sikkerheit.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:45:22 ] : Lovforslaget som
behandles i dag, skal sikre at utvalget som skal evaluere den nye
etterretningstjenesteloven, får tilstrekkelig innsyn i sikkerhetsgradert
og annen taushetsbelagt informasjon som er nødvendig for å gjennomføre
evalueringen. Jeg vil i den forbindelse takke utenriks- og forsvarskomiteen
for deres tilråding i Innst. 440 L. Lovforslaget inneholder også endringer
i to bestemmelser i militærpolitiloven fra 2023, som følge av at
bestemmelsene har fått en utilsiktet ordlyd.
Etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget
i 2020 etter omfattende offentlig debatt, særlig knyttet til reglene
om innhenting av tilrettelagt informasjon fra ekomtilbydere. Krav
om evaluering av etterretningstjenesteloven springer ut av debatten
knyttet til kontroll av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende
elektronisk kommunikasjon, særlig EOS-utvalgets løpende kontroll
av tilrettelagt innhenting.
Etter anmodning fra Stortinget vil derfor et
utvalg med bred og relevant faglig bakgrunn evaluere etterretningstjenesteloven.
Arbeidet er allerede godt i gang, men utvalget vil ikke kunne få
tilgang til taushetsbelagt informasjon før denne loven er vedtatt.
Formålet med evalueringen er i henhold til anmodningsvedtaket å
sørge for en uavhengig gjennomgang av lovens virke og mulighet for
kontroll av dens bestemmelser.
For å følge opp Stortingets anmodning og for
at utvalget skal kunne utføre sitt oppdrag i tråd med mandatet,
må det kunne innhente nødvendig informasjon fra domstolene, EOS-utvalget,
Etterretningstjenesten og andre relevante norske myndigheter og
private virksomheter. Disse er underlagt en streng lovbestemt taushetsplikt,
og unntak krever særskilt lovhjemmel. Det finnes ingen generell
adgang til å fravike taushetsplikten for å bidra med nødvendig informasjon
til slike utvalg eller kommisjoner. Det medfører at særlover må vedtas
for hvert tilfelle.
Lovforslaget som presenteres her i dag, gir
et slikt unntak. Samtidig foreslås en egen hjemmel for at utvalget
kan behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om at utvalget
og andre som arbeider for utvalget, har taushetsplikt om sensitiv
informasjon som de får tilgang til.
Jeg er trygg på at denne loven vil bidra til
å styrke både tilliten til regelverket som styrer vår etterretning,
og de demokratiske prinsippene som ligger til grunn for en åpen
og rettssikker stat.
Presidenten [15:47:43 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 37.
Votering, se onsdag 11. juni