Presidenten [18:56:15 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Svardal Bøe (H) [18:56:48 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet og viser til de merknadene
de ulike partiene har i saken.
For Høyre er ordningen med brukerstyrt personlig assistanse
en viktig ordning, for den gir mennesker mulighet til yrkesdeltakelse,
utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Da Høyre satt i regjering,
innførte vi en lovfestet rett til BPA, sånn at alle kommunene måtte
ha tilbud om det. Etter at vi fikk en lovfesting, satte vi også ned
et utvalg som bl.a. skulle se på forbedringer i BPA-ordningen. Det
utvalget leverte sin rapport i 2021, men vi ser fortsatt ikke at
regjeringen har fulgt opp det i det hele tatt.
Høyre har vært opptatt av at vi må få en stortingsmelding
om BPA fra regjeringen, sånn at det er mulig å få til helhetlige
forbedringer av BPA-ordningen, og at det ikke blir stykkevis og
delt med ulike representantforslag, som f.eks. i den saken vi nå
har til behandling.
Når Stortinget gjør klare og tydelige vedtak,
forventer jeg at vi har en regjering som følger opp og leverer på det
Stortinget ber om. Det har ikke regjeringen gjort i denne saken,
verken med det vedtaket som ble gjort i 2023, eller vedtaket fra
2024.
Høyre støtter en forbedring av BPA-ordningen,
men vi mener det må gjøres helhetlig, ikke stykkevis og delt med
ulike representantforslag.
Marian Hussein (SV) [18:58:35 ] : Brukerstyrt personlig assistanse
er helt avgjørende for at mange med funksjonsnedsettelser skal kunne
leve frie og likestilte liv. Det handler om å få praktisk hjelp
til ting andre tar for gitt, som å ha jobb, være sosial, følge opp
sine barn og delta i samfunnet.
Det er viktig å huske at historien bak BPA
var at funksjonshemmede selv krevde en slutt på institusjonslivet
og å få retten til å leve som alle andre, som fullverdige borgere.
Derfor er det ganske provoserende når departementet og politikere
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakker om BPA som om det bare
er en måte å organisere kommunale tjenester på. Det blir for nedlatende,
og det viser lite forståelse for hva BPA egentlig er: et verktøy
for likestilling. Det er i hvert fall slik SV og organisasjonene
for funksjonshemmede jobber for at det skal bli.
Når man må betale egenandel for å kunne få
hjelp gjennom BPA, blir det i praksis en ekstra skatt – en skatt på
å være funksjonshemmet. Det er ganske bakvendt. Reglene vi diskuterer
nå, sier at folk skal sitte igjen med nok penger til å dekke egne
behov og forsørge familien sin etter at egenandelen er betalt. Det
er uklart hva det egentlig betyr i praksis.
Statsråden mener unntakene for egenbetaling
er gode nok. Jeg er uenig. Det er tydelig at de ikke treffer godt
nok. Egenandelen er fortsatt en ekstra økonomisk byrde for folk
som allerede har nok å stri med. Derfor er det helt nødvendig å
sette grenser for hvor mye kommunene kan kreve i egenbetaling fra
folk med funksjonsnedsettelser. Et viktig og rettferdig første steg
er å øke inntektsgrensen for laveste egenandel til minst tre ganger
grunnbeløpet i folketrygden.
Selv om statsråden mener unntakene for egenbetalingen
er gode nok, er de etter mitt syn åpenbart ikke dekkende. Igjen:
Egenandelen for praktisk bistand og dermed BPA er direkte ekstra
skattlegging av funksjonshindrede eller sykdom som rammer skeivt.
Det er åpenbart at det er nødvendig å sette grenser for kommunenes
mulighet til å skattlegge funksjonshindrede og sykdom så voldsomt
som enkelte av dem gjør. Å øke grensen for laveste sats til tre
ganger grunnbeløpet er et viktig og rettferdig første steg.
Med det tar jeg opp forslagene SV er en del
av.
Presidenten [19:01:23 ]: Representanten
Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:01:41 ] : BPA er ikke er
noen egen tjeneste, men en måte å organisere kommunale helse- og
omsorgstjenester på. I praksis er det tjenestene personlig assistanse,
herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, som organiseres som
BPA, og egenandelen blir den samme uavhengig av om tjenestene organiseres
som BPA.
Kommunene fastsetter i dag selv regler for
betaling av egenandel for praktisk bistand og opplæring etter helse-
og omsorgstjenesteloven, herunder for BPA, som ikke er til personlig
stell og egenomsorg. Kommunene står imidlertid ikke fritt ved fastsettelse
av disse egenandelene.
Etter forskrift om egenandel for kommunale
helse- og omsorgstjenester skal egenandelen ikke overstige kommunenes
egne utgifter til angjeldende tjeneste. Denne bestemmelsen medfører
at betalingssatsene vil kunne variere noe fra kommune til kommune.
Dette har sin årsak i at kommunene organiserer og drifter disse tjenestene
forskjellig, samtidig som tilgang på personell kan ha konsekvenser
for personalkostnadene. Lokale forhold som geografi og demografi
vil følgelig medføre at de kommunale prisene for disse tjenestene
vil variere.
I forskriften ligger det ytterligere en begrensning ved
at egenandelen ikke kan settes høyere enn at tjenestemottaker beholder
tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som
forsørger. Dette krever at kommunen foretar en individuell vurdering
i hvert enkelt tilfelle for å sikre at tjenestemottakeren har tilstrekkelig
med midler til å kunne forsørge seg selv og dem han eller hun har
forsørgelsesansvar for.
For ordens skyld skal det understrekes at det
ligger en viktig begrensning i forskriften ved at kommunen ikke
kan kreve egenandel for tjenester som er til personlig stell og
egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å
stå opp og å legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, av- og
påkledning, spising, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende
behov. Disse tjenestene er altså gratis, og sånn bør det også være.
Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt
før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for disse
tjenestene ikke overstige 240 kr per måned.
Ut fra en samlet vurdering er jeg følgelig
av den oppfatning at vi i dag har en forskrift som på tilstrekkelig måte
skjermer brukeren mot urimelig egenandel og en urimelig økning av
denne.
Presidenten [19:04:21 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 12. juni