Presidenten [14:27:57 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker etter innlegg fra medlemmer av
regjeringa. De som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [14:28:29 ] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for arbeidet i denne viktige saken. Komiteen er
samlet i synet på at ideelle organisasjoner har vært en bærebjelke
i utviklingen av norsk velferd. Gjennom historien har de levert
tjenester med høy kvalitet i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner.
Det er ikke bare gjennomført en skriftlig høring, det har også kommet
flere viktige innspill, bl.a. fra Ideelt Nettverk, som er tydelig
på sine bekymringer rundt dagens situasjon.
Mange ideelle aktører opplever uforutsigbarhet, kortsiktige
tilskuddsordninger og økt økonomisk press. Resultatet er at flere
ideelle har måttet avvikle virksomhet, selv om de har levert tjenester
av høy kvalitet og hatt sterk lokal forankring. Det er ikke bare
et tap for de ideelle aktørene, det er et tap for hele samfunnet.
Når ideelle presses ut, mister vi verdibasert kompetanse, langsiktighet
og enormt sterke fagmiljøer, som det har tatt årevis å bygge opp.
Vi mister òg mangfold i velferdstilbudet, og brukerne mister valgfrihet
og trygghet.
Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget
om å utarbeide en nasjonal strategi for ideell vekst. Vi støtter
òg forslaget om å utrede alternative finansieringsformer til tradisjonelle
anbudskonkurranser. Avtaler med ideelle må ha rettferdige vilkår.
Ideelle virksomheter skal ikke være nødt til å subsidiere det offentlige
eller avvikle fagmiljøer det har tatt år å bygge opp.
Arbeiderpartiet har i praksis bidratt til å
svekke ideell sektor. Når ideelle aktører i f.eks. rusomsorgen mister kontrakter,
ikke får kompensert for kostnadsvekst og presses ut av anbudsprosesser,
er det et resultat av politiske prioriteringer og ikke tilfeldigheter.
Arbeiderpartiet har valgt å bygge opp offentlige tilbud på bekostning av
ideelle, i stedet for å se dem som en likeverdig og verdifull del
av velferdsstaten. Det er et alvorlig tillitsbrudd mot en sektor
som i tiår har levert tjenester der det offentlige ikke har strukket
til.
Kristelig Folkeparti velger en annen vei. Vi
vil styrke ideell sektor. Vi vil ikke svekke den. Vi vil bygge videre på
det som har fungert i generasjoner, og sørge for at ideelle aktører
får rammevilkår som gjør det mulig å bidra òg i framtiden.
Med det vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis
forslag i saken.
Presidenten [14:31:08 ]: Da har representanten Hadle
Rasmus Bjuland tatt opp de forslagene han refererte til.
Kamzy Gunaratnam (A) [14:31:18 ] : Det var jo en rekke spennende
påstander fra representanten Bjuland.
Vi mener ideelle organisasjoner har vært og
er en bærende kraft i vårt norske velferdssamfunn. De har lange
tradisjoner som omsorgsleverandører og ikke minst som pådrivere
for varme, nærhet og kvalitet i tjenestene de tilbyr. Det er et
særpreg ved den ideelle sektoren som vi må verne om, men også videreutvikle.
Det er bra at Arbeiderpartiet i regjering,
sammen med KS, har inngått en samarbeidsavtale for å styrke denne
sektoren. I tillegg har Støstad-utvalgets to utredninger gitt oss
viktige råd og konkrete forslag som kan løfte den ideelle sektoren
til nye høyder, særlig når det gjelder hvordan offentlige anskaffelser
og tilskudd kan tilpasses for å gjøre det lettere for ideelle aktører
å bidra.
Dette handler ikke bare om byråkrati og regelverk. Det
handler om å sikre at de menneskene som trenger velferdstjenestene
våre, enten det er eldreomsorg, helse eller sosialt arbeid, får
de beste tjenestene, levert av aktører som er drevet av fellesskap
og et ønske om å ta vare på brukerne.
I Arbeiderpartiet mener vi det er nyttig med
klare rettslige rammer som gir de ideelle aktørene trygghet og forutsigbarhet
for driften. Derfor er vi positiv til forslaget om en egen lov for
registrering av ideelle velferdsaktører, slik Støstad-utvalget har
pekt på. Et nasjonalt register vil gi en viktig anerkjennelse av
sektoren, samtidig som det skapes transparens og bedre samarbeid.
Men vi må gjennomføre et grundig arbeid med lovforslaget og registreringsløsningen,
inkludert offentlig høring av lovforslaget med tilstrekkelig frist,
for dette skal gjøres skikkelig.
Jeg vil også si at dette ikke handler om å
avgrense privat virksomhet i helse- og omsorgssektoren, men om å
ha kontroll og oversikt over tilbudet. Vi må kunne prioritere der
fellesskapets ansvar er størst, som f.eks. i akuttberedskap og tjenester
som krever stabilt og tilstrekkelig helsepersonell.
Ideelle organisasjoner representerer verdier
som står i kontrast til markedstenkning. De bygger på frivillighet,
tillit og et samfunnsengasjement som er avgjørende for et bærekraftig
og inkluderende velferdssamfunn. Derfor må vi ta disse forslagene
på alvor og sørge for at ideelle organisasjoner får gode rammevilkår
og kan vokse i takt med behovene i samfunnet.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:34:05 ] (komiteens leder): Det
er nok ingen i denne sal som ikke vil anerkjenne den store innsatsen
som gjøres av veldig mange ideelle aktører på veldig mange områder
innenfor velferdsområdet. De har faktisk skapt mange av tilbudene. Historisk
sett var det de ideelle som så at det var behov som ikke var dekket,
som så at barn og unge, eldre og dem som trenger pleie, ikke fikk
dekket sine behov, og som skapte tilbud som senere har utviklet
seg. Heldigvis er noen av dem fortsatt i ideelt eie, mens andre
har blitt en del av den offentlige velferds- og helsetjenesten.
Selvfølgelig skal vi hegne om et velferdsområde
som løses av det offentlige, de ideelle og de private aktørene i godt
samarbeid. Det som er utfordringen med dette forslaget fra Senterpartiet,
er at det kommer fra et parti som har sittet nesten tre og et halvt
år i en regjering som satte ned utvalg for å se på dette. Det skulle
på en ryddig måte legge premissene for de beslutningene Stortinget
skal ta, basert på de gode utredningene som de to NOU-ene fra det
som het avkommersialiseringsutvalget, og som nå kalles Støstad-utvalget,
la fram.
Jeg er enig med representanten fra Arbeiderpartiet, som
nettopp snakket. Skal man gjøre endringer, så må Stortinget ha et
godt beslutningsgrunnlag. Statsråden viser i sitt svarbrev til at
man er i gang med å se på rammebetingelser også for ideelle aktører,
og da bør vi avvente til vi har et godt beslutningsgrunnlag her
i Stortinget for å gjøre eventuelle endringer eller tilpasninger.
For Høyre er det viktig at vi fortsetter den
lange tradisjonen vi har med å ha både ideelle og private aktører, i
et nært samarbeid med det offentlige, for å løse samfunnets store
velferdsoppgaver.
Kjersti Toppe (Sp) [14:36:28 ] : Ideelle organisasjonar har
historisk sett hatt ei stor rolle i utviklinga av helse- og velferdstenestene
i Noreg. Politisk sett må vi no stilla oss spørsmålet om vi vil
at ideell sektor skal overleva i Noreg som ein sentral samfunnsaktør.
Vi har for lengst tatt for gitt at ideell sektor skal vera ein slik aktør.
Om vi ser til vårt naboland Danmark, har vi eksempel på ein mykje
større og betre systematikk i korleis offentleg og ideell sektor
kan samarbeida, og at ein på mange område har meir bruk av ideelle
enn i Noreg.
Det er eit faktum at ideell sektor trass i
vedtak i Stortinget om å sikra ideell vekst, no ofte opplever det
motsette. Manglande politisk vilje, i kombinasjon med eit system
for kjøp og sal av helsetenester gjennom anbod som ikkje er tilpassa
ideell sektor sine verdiar og styrkje, gjer at ideell sektor ofte
kjem i ein skvis. Skal dei framleis vera til stades på viktige velferdsområde,
som rusfeltet, rehabilitering, psykisk helse og barnevern, må vi
politisk villa det. Og den viljen er ikkje sterk nok, etter vårt syn.
Høgre og Framstegspartiet er ærlege på at dei
vil ha ideelle tilbydarar så lenge dei kan konkurrera med dei kommersielle
selskapa og vinna. Helseminister Vestre har eitt spørsmål å svara
på: Det er kva han og regjeringa eigentleg vil og gjer for ideell
sektor på helse- og omsorgsområdet. Anbodssystema i helseføretaka
er i alle fall ikkje ei god oppskrift på korleis ideelle skal sikrast
ei større rolle enn i dag. No må dei ofte nedskalera og nedskalera,
og det vert stadig funne opp nye ord i avtalane som «dag med overnatting»
i staden for «døgnbehandling», osv.
Den økonomiske risikoen og byrda vert ofte
kvelvt i større og større grad på dei ideelle sjølve, og det vil
dei over tid ikkje makta å stå i. Dette går ikkje i lengda.
Vi inviterer her til eit ideelt forlik. Det
er nokre prinsipp og noko vi kan gjera som vi ikkje treng greia
ut vidare. Vi har lenge venta på den rettslege definisjonen, og eit
register er ikkje ein del av dette forslaget, for det har Stortinget
vedtatt skal fremjast i denne stortingssesjonen. Det ser vi dessverre
ikkje er vorte gjort, og difor er det ikkje ein del av forslaga.
Bård Hoksrud (FrP) [14:39:41 ] : Debatten om ideelle aktører
innenfor helse- og velferdstjenestene har dessverre blitt en debatt
som i veldig stor grad er preget av symbolpolitikk og ideologi,
snarere enn kvalitet, effektivitet og ikke minst hva som er til
beste for pasientene. Vi ser gang på gang at en rekke partier i
Norge, og i denne saken Senterpartiet, ønsker å særbehandle ideelle
aktører, samtidig som de også viser at de har et veldig stort ønske
om å utestenge private kommersielle aktører fra å kunne levere velferdstjenester.
De sier det handler om verdier. Men gjør det det? Jeg mener nei. Det
er ideologi og motstanden mot private som er utgangspunktet når
vi hører på Senterpartiets argumentasjon.
Jeg synes det er trist, for det aller viktigste
bør være best mulig hjelp til den enkelte person, og dens behov for
hjelp burde være det aller, aller viktigste. Det mener i hvert fall
Fremskrittspartiet. Nettopp fordi hvert enkelt menneske er unikt
og kan ha forskjellige behov, er det viktig med et mangfoldig tilbud,
hvor både offentlige og private og ikke minst ideelle kan bidra
for best mulig resultat for den enkelte.
For oss er det ikke eierskapet som skal avgjøre
om en barnehage, et sykehjem eller en rehabiliteringsinstitusjon
får kontrakt med det offentlige. Det er hva de leverer som skal
telle. Derfor er også Fremskrittspartiet veldig klar og tydelig
på at kvalitet skal telle mer enn pris.
Senterpartiet har nå sittet tre og et halvt
år i regjering, nesten fire år, og de har altså akseptert at pris
er viktigere i helseforetakene når man skal kjøpe både rus- og rehabiliteringsplasser,
enn det kvalitet er – i motsetning til hva det f.eks. er på veisiden.
Fremskrittspartiet har vært tydelig i komitémerknadene.
Vi mener det er en grunnleggende feilslutning når man sier at det
er bare de ideelle som er bra, og at de kommersielle er mindreverdige.
Det er veldig mange ideelle som er kjempegode og gjør en fantastisk
jobb, men det gjør også mange private, og ikke minst mange offentlige.
Det vi må sikre, er at pasientene og brukerne får det beste tilbudet,
at pengene brukes effektivt, og at vi får de beste resultatene for
den enkelte som trenger disse tjenestene. Derfor har vi sett gang
på gang at private aktører som er profesjonelle, innovative og resultatorienterte,
har levert tjenester raskere, billigere og med høy kvalitet. Hvorfor
skal vi da si nei til det bare fordi de også kan tjene litt penger?
Fremskrittspartiet advarer mot å bygge opp
et system hvor det er aktørenes form og ikke innhold som styrer.
Når vi begynner å definere hvem som er gode og onde leverandøren
basert på ideologi, risikerer vi å miste det viktigste av alt, nemlig
mangfold, valgfrihet og kvalitet for brukerne.
Marian Hussein (SV) [14:42:51 ] : Det er spennende å lytte
til representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, som er så opptatt
av kvalitet og personell når de snakker om denne saken, men samtidig
ser vi hva som skjer når Høyre og Fremskrittspartiet får makt. I
Oslo møtte jeg forleden uke fire kvinner som alle var nødt til å
endre jobb, for de risikerte å miste pensjonen – på opptil 1 mill. kr
– etter at Norlandia overtok sykehjemmet de hadde jobbet i. Mange
av dem hadde jobbet over 20 år i tjenesten i det sykehjemmet, og
veldig mange av dem var frustrert, for de var nødt til å velge en
annen arbeidsgiver – ikke fordi de ville, men for å kunne beholde
pensjonen sin som voksne. Vi så også, under den tildelingen, hva
som var viktigst. Det var pris som var viktigst for Oslo og det
høyrestyrte byrådet, i stedet for kvalitet. Det gjorde også at Lovisenberg,
som en ideell aktør, trakk seg fra den kontrakten og den konkurransen,
for de sa at det ikke var mulig å levere kvalitet.
Vi i SV har vært opptatt av betydningen av
ideelle aktører. Å hindre kommersialisering av helse- og omsorgstjenester
er viktig, bl.a. for å unngå den utviklingen vi har sett i veldig
mange andre land, hvor kommersielle aktører og den typen konkurranse
faktisk er med og presser lønn, men også mulighetene for verdiskaping. Når
kapitalsterke kommersielle aktører slipper til i tjenester til sårbare
mennesker, legger det stort press på ideelle aktører. Det presser
som sagt lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, men det gjør det også
mer krevende for ideelle aktører å ta vare på sin egenart, sitt
verdigrunnlag, det som gjør dem til særlig verdifulle tilskudd til
tjenestene.
Det har vært en klar forventning fra oss i
SV om at definisjonen på ideelle velferdsaktører og register for disse
skulle legges fram av regjeringen denne våren, noe som dessverre
ikke har skjedd. Det er svært skuffende at Arbeiderpartiet bare
later som at man er opptatt av at begge saker, at de er like viktige,
for den utviklingen som jeg har nevnt over, hvor man stadig vekk
ser et press på de ideelle aktørene, krever at vi har en klar definisjon
av hva som er en ideell, og hva som er en kommersiell aktør. Og
jeg vil minne Arbeiderpartiet om at statsbudsjettet for 2025 sa
at regjeringen skulle komme med dette i denne stortingssesjonen.
Tiden begynner å renne ut.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:46:07 ] : La meg aller først
være tydelig på at Arbeiderparti-regjeringen anerkjenner og verdsetter
den særdeles viktige rollen som ideelle organisasjoner spiller i
alle deler av velferdsstaten vår. Det er jo nettopp en av grunnene
til at regjeringen og KS har inngått en forpliktende samarbeidsavtale
med ideell sektor. Akkurat i dag, 11. juni, gjennomfører vi faktisk
årets andre møte innenfor rammen av den samarbeidsavtalen som er
inngått mellom regjeringen, KS og ideell sektor. På dagsordenen
i dag står temaer som er avgjørende for hvordan ideelle aktører
kan utvikle seg videre som tjenesteleverandører til det offentlige.
Det er også grunnen til at regjeringen nedsatte
Støstad-utvalget. Vi er nå godt i gang med å følge opp utvalgets
anbefalinger. Det kom svært mange høringsinnspill, og vi er opptatt
av å gjøre dette skikkelig og grundig. Det berører viktige problemstillinger
som mange er opptatt av, og da er det viktig at vi har en ordentlig
prosess på det.
Regjeringens ønske er å sikre de ideelles rolle
på en helhetlig og grundig måte, med bruk av gode, rettslige løsninger
som står seg over tid, som gir forutsigbarhet og langsiktighet,
og – vil jeg understreke – med respekt for det kommunale selvstyret.
Helse- og omsorgstjenesteloven vår gir kommunene
stor frihet til å organisere sine tjenester. Å pålegge dem ensartede
modeller kan risikere å undergrave viktige lokale behov for brukerne,
og det ønsker vi ikke. Vi har også tillit til de lokale folkevalgte.
I dette arbeidet må vi også forholde oss til
et komplekst rettslig landskap, både nasjonalt og i Europa. I Høyesterett,
i EU-kommisjonen og i EFTAs overvåkningsorgan pågår det nå som kjent
prosesser som kan få stor betydning for vårt handlingsrom. Det er
utfordrende, og vi er opptatt av å bruke handlingsrommet vårt til det
ytterste, men la meg også understreke at vi er nødt til å følge
spillereglene og gjøre dette på en skikkelig måte.
Så jeg kan forsikre om at regjeringen kommer
til å fortsette arbeidet med å sikre at de ideelle organisasjonene
skal ha en sterk og forutsigbar plass i framtidens velferdstjenester,
ikke minst innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette handler ikke
bare om jus og regelverk, men det er også et verdivalg, og det verdivalget
står regjeringen trygt i.
Presidenten [14:48:29 ]: Det blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [14:48:46 ] : Det er ikkje sikkert at helse-
og omsorgsministeren er den rette statsråden, men det er jo ein
del av debatten at Stortinget hadde forventa at det vart levert
ei sak om eit ideelt-register og ein definisjon på ideelle, som
er sjølve grunnlaget for den vidare politikken. Vi hadde forstått
at det skulle koma i denne stortingsperioden. Kan statsråden informera
Stortinget om det kjem i denne stortingsperioden, eller kor den
saka står? Det er jo den som er vesentleg for at ein skal byggja
politikken vidare for ideell sektor.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:49:37 ] : Ambisjonen er helt
klar: Vi skal få på plass både en forpliktende definisjon og et
register. Dette er også en del av oppfølgingen av Støstad-utvalget,
og så er det digitaliserings- og forvaltningsministeren som har
ansvar for dette. Jeg vet at hun er engasjert i og opptatt av dette,
og jeg kan dessverre ikke på nåværende tidspunkt svare på når dette
kommer, men det har prioritet, og det vil komme.
Kjersti Toppe (Sp) [14:50:04 ] : Det er iallfall bra at det
vil koma, for det er veldig mange i ideell sektor som no sit og
ventar på at regjeringa faktisk prioriterer det. Vi har fleire forslag
i dette forslaget som vi meiner kan verte gjennomførte på tross
av både EU-direktiv og andre rettslege sider ved korleis avtalane
skal inngåast, og som dessverre ikkje får fleirtal i dag. Men det
vert jo bl.a. i avkommersialiseringsutvalet vist til korleis Danmark
har ein større bruk av ideell sektor enn vi. Og dei er òg med i
EU. Det er litt rart at mens vi ser problema med at dette er umogleg
å få til, og at det er så masse rettslege motargument, har dei tilsynelatande
ein heilt annan måte å gjera det på i Danmark. Vil statsråden sjå til
Danmark og ha ein positiv inngang, sånn at vi ikkje ser på kva som
er umogleg, men det som er mogleg å få til?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:51:08 ] : Ja, jeg er positiv,
og som jeg sa i innlegget, vil vi absolutt bruke handlingsrommet,
men det er ikke et politisk skapt problem. Dette er en utfordring
som har oppstått i domstolene i Norge, med den pågående saken som
ikke er endelig avklart, om hvorvidt Oslo kommune har rett til å
forbeholde en konkurranse for ideelle aktører eller ikke. Vi mener
at det skal være mulighet for det, og at det er viktig. Vi mener
det er innenfor EØS-avtalen å gjøre. Det er også grunnen til at
vi har valgt å ikke endre teksten eller ordlyden i oppdragsbrevene
til sykehusene. Der står det at vi ønsker at sykehusene skal prioritere
å inngå avtaler med ideelle, men vi må forholde oss til norske domstoler,
og før denne saken er endelig avgjort, er vi i et område hvor det
er usikkert hvilken rettstilstand vi har. Nå må domstolene få gjøre
sin jobb, og så håper jeg at den saken blir avklart på en god måte, og
så vil vi eventuelt basert på det få se hvilket handlingsrom vi
har etterpå.
Marian Hussein (SV) [14:52:26 ] : I vedtak nr. 86 og 87 fra
statsbudsjettet for 2025 heter det at «Stortinget ber regjeringen
i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en ny registreringsordning
for ideelle velferdsaktører», og at «Stortinget ber regjeringen
utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører,
som også inkluderer en juridisk definisjon» og så videre. Jeg vet
at dette ikke ligger på helse- og omsorgsministerens bord, men ser
helse- og omsorgsministeren at det er behov for å styrke ideell
sektor – samtidig som vi de siste årene har sett at ideell sektor
stadig vekk taper anbud i Helse- og omsorgsdepartementets porteføljer
i helseforetakene, som ikke velger å forbeholde anbud til ideelle
aktører?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:53:26 ] : Takk for spørsmålet.
Ja, det er absolutt behov for både en definisjon og et register,
og det har regjeringen sagt at vi skal følge opp. Jeg viser til
det jeg sa i sted, om når det kan komme.
Jeg har ikke sett dokumentasjon på at helseforetakene
nedprioriterer ideelle aktører. Det vil jeg gjerne se hvis representanten
har det. En av de siste store anskaffelsene som er gjennomført –
som har fått mye oppmerksomhet fordi det skjedde feil i anskaffelsen,
og som må gjennomføres på nytt –, er den store rusanskaffelsen til
Helse sør-øst, til en verdi av godt over 1 mrd. kr, samme nivå som
tidligere kontrakter. Nå skal den gjennomføres på nytt, men hvis
resultatet hadde blitt stående, hadde elleve av tolv kontrakter
gått til ideelle, dvs. elleve kontrakter til ideelle og én kontrakt
til kommersielle. Hvis representanten har andre eksempler, vil jeg
gjerne se det.
Presidenten [14:54:25 ]: Det ringes
til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.