Stortinget - Møte onsdag den 11. juni 2025 *

Dato: 11.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 402 S (2024–2025), jf. Dokument 8:263 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [14:27:40]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth om ideell vekst i helse- og omsorgssektoren (Innst. 402 S (2024–2025), jf. Dokument 8:263 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker etter innlegg fra medlemmer av regjeringa. De som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for arbeidet i denne viktige saken. Komiteen er samlet i synet på at ideelle organisasjoner har vært en bærebjelke i utviklingen av norsk velferd. Gjennom historien har de levert tjenester med høy kvalitet i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner. Det er ikke bare gjennomført en skriftlig høring, det har også kommet flere viktige innspill, bl.a. fra Ideelt Nettverk, som er tydelig på sine bekymringer rundt dagens situasjon.

Mange ideelle aktører opplever uforutsigbarhet, kortsiktige tilskuddsordninger og økt økonomisk press. Resultatet er at flere ideelle har måttet avvikle virksomhet, selv om de har levert tjenester av høy kvalitet og hatt sterk lokal forankring. Det er ikke bare et tap for de ideelle aktørene, det er et tap for hele samfunnet. Når ideelle presses ut, mister vi verdibasert kompetanse, langsiktighet og enormt sterke fagmiljøer, som det har tatt årevis å bygge opp. Vi mister òg mangfold i velferdstilbudet, og brukerne mister valgfrihet og trygghet.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om å utarbeide en nasjonal strategi for ideell vekst. Vi støtter òg forslaget om å utrede alternative finansieringsformer til tradisjonelle anbudskonkurranser. Avtaler med ideelle må ha rettferdige vilkår. Ideelle virksomheter skal ikke være nødt til å subsidiere det offentlige eller avvikle fagmiljøer det har tatt år å bygge opp.

Arbeiderpartiet har i praksis bidratt til å svekke ideell sektor. Når ideelle aktører i f.eks. rusomsorgen mister kontrakter, ikke får kompensert for kostnadsvekst og presses ut av anbudsprosesser, er det et resultat av politiske prioriteringer og ikke tilfeldigheter. Arbeiderpartiet har valgt å bygge opp offentlige tilbud på bekostning av ideelle, i stedet for å se dem som en likeverdig og verdifull del av velferdsstaten. Det er et alvorlig tillitsbrudd mot en sektor som i tiår har levert tjenester der det offentlige ikke har strukket til.

Kristelig Folkeparti velger en annen vei. Vi vil styrke ideell sektor. Vi vil ikke svekke den. Vi vil bygge videre på det som har fungert i generasjoner, og sørge for at ideelle aktører får rammevilkår som gjør det mulig å bidra òg i framtiden.

Med det vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Hadle Rasmus Bjuland tatt opp de forslagene han refererte til.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det var jo en rekke spennende påstander fra representanten Bjuland.

Vi mener ideelle organisasjoner har vært og er en bærende kraft i vårt norske velferdssamfunn. De har lange tradisjoner som omsorgsleverandører og ikke minst som pådrivere for varme, nærhet og kvalitet i tjenestene de tilbyr. Det er et særpreg ved den ideelle sektoren som vi må verne om, men også videreutvikle.

Det er bra at Arbeiderpartiet i regjering, sammen med KS, har inngått en samarbeidsavtale for å styrke denne sektoren. I tillegg har Støstad-utvalgets to utredninger gitt oss viktige råd og konkrete forslag som kan løfte den ideelle sektoren til nye høyder, særlig når det gjelder hvordan offentlige anskaffelser og tilskudd kan tilpasses for å gjøre det lettere for ideelle aktører å bidra.

Dette handler ikke bare om byråkrati og regelverk. Det handler om å sikre at de menneskene som trenger velferdstjenestene våre, enten det er eldreomsorg, helse eller sosialt arbeid, får de beste tjenestene, levert av aktører som er drevet av fellesskap og et ønske om å ta vare på brukerne.

I Arbeiderpartiet mener vi det er nyttig med klare rettslige rammer som gir de ideelle aktørene trygghet og forutsigbarhet for driften. Derfor er vi positiv til forslaget om en egen lov for registrering av ideelle velferdsaktører, slik Støstad-utvalget har pekt på. Et nasjonalt register vil gi en viktig anerkjennelse av sektoren, samtidig som det skapes transparens og bedre samarbeid. Men vi må gjennomføre et grundig arbeid med lovforslaget og registreringsløsningen, inkludert offentlig høring av lovforslaget med tilstrekkelig frist, for dette skal gjøres skikkelig.

Jeg vil også si at dette ikke handler om å avgrense privat virksomhet i helse- og omsorgssektoren, men om å ha kontroll og oversikt over tilbudet. Vi må kunne prioritere der fellesskapets ansvar er størst, som f.eks. i akuttberedskap og tjenester som krever stabilt og tilstrekkelig helsepersonell.

Ideelle organisasjoner representerer verdier som står i kontrast til markedstenkning. De bygger på frivillighet, tillit og et samfunnsengasjement som er avgjørende for et bærekraftig og inkluderende velferdssamfunn. Derfor må vi ta disse forslagene på alvor og sørge for at ideelle organisasjoner får gode rammevilkår og kan vokse i takt med behovene i samfunnet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det er nok ingen i denne sal som ikke vil anerkjenne den store innsatsen som gjøres av veldig mange ideelle aktører på veldig mange områder innenfor velferdsområdet. De har faktisk skapt mange av tilbudene. Historisk sett var det de ideelle som så at det var behov som ikke var dekket, som så at barn og unge, eldre og dem som trenger pleie, ikke fikk dekket sine behov, og som skapte tilbud som senere har utviklet seg. Heldigvis er noen av dem fortsatt i ideelt eie, mens andre har blitt en del av den offentlige velferds- og helsetjenesten.

Selvfølgelig skal vi hegne om et velferdsområde som løses av det offentlige, de ideelle og de private aktørene i godt samarbeid. Det som er utfordringen med dette forslaget fra Senterpartiet, er at det kommer fra et parti som har sittet nesten tre og et halvt år i en regjering som satte ned utvalg for å se på dette. Det skulle på en ryddig måte legge premissene for de beslutningene Stortinget skal ta, basert på de gode utredningene som de to NOU-ene fra det som het avkommersialiseringsutvalget, og som nå kalles Støstad-utvalget, la fram.

Jeg er enig med representanten fra Arbeiderpartiet, som nettopp snakket. Skal man gjøre endringer, så må Stortinget ha et godt beslutningsgrunnlag. Statsråden viser i sitt svarbrev til at man er i gang med å se på rammebetingelser også for ideelle aktører, og da bør vi avvente til vi har et godt beslutningsgrunnlag her i Stortinget for å gjøre eventuelle endringer eller tilpasninger.

For Høyre er det viktig at vi fortsetter den lange tradisjonen vi har med å ha både ideelle og private aktører, i et nært samarbeid med det offentlige, for å løse samfunnets store velferdsoppgaver.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ideelle organisasjonar har historisk sett hatt ei stor rolle i utviklinga av helse- og velferdstenestene i Noreg. Politisk sett må vi no stilla oss spørsmålet om vi vil at ideell sektor skal overleva i Noreg som ein sentral samfunnsaktør. Vi har for lengst tatt for gitt at ideell sektor skal vera ein slik aktør. Om vi ser til vårt naboland Danmark, har vi eksempel på ein mykje større og betre systematikk i korleis offentleg og ideell sektor kan samarbeida, og at ein på mange område har meir bruk av ideelle enn i Noreg.

Det er eit faktum at ideell sektor trass i vedtak i Stortinget om å sikra ideell vekst, no ofte opplever det motsette. Manglande politisk vilje, i kombinasjon med eit system for kjøp og sal av helsetenester gjennom anbod som ikkje er tilpassa ideell sektor sine verdiar og styrkje, gjer at ideell sektor ofte kjem i ein skvis. Skal dei framleis vera til stades på viktige velferdsområde, som rusfeltet, rehabilitering, psykisk helse og barnevern, må vi politisk villa det. Og den viljen er ikkje sterk nok, etter vårt syn.

Høgre og Framstegspartiet er ærlege på at dei vil ha ideelle tilbydarar så lenge dei kan konkurrera med dei kommersielle selskapa og vinna. Helseminister Vestre har eitt spørsmål å svara på: Det er kva han og regjeringa eigentleg vil og gjer for ideell sektor på helse- og omsorgsområdet. Anbodssystema i helseføretaka er i alle fall ikkje ei god oppskrift på korleis ideelle skal sikrast ei større rolle enn i dag. No må dei ofte nedskalera og nedskalera, og det vert stadig funne opp nye ord i avtalane som «dag med overnatting» i staden for «døgnbehandling», osv.

Den økonomiske risikoen og byrda vert ofte kvelvt i større og større grad på dei ideelle sjølve, og det vil dei over tid ikkje makta å stå i. Dette går ikkje i lengda.

Vi inviterer her til eit ideelt forlik. Det er nokre prinsipp og noko vi kan gjera som vi ikkje treng greia ut vidare. Vi har lenge venta på den rettslege definisjonen, og eit register er ikkje ein del av dette forslaget, for det har Stortinget vedtatt skal fremjast i denne stortingssesjonen. Det ser vi dessverre ikkje er vorte gjort, og difor er det ikkje ein del av forslaga.

Bård Hoksrud (FrP) []: Debatten om ideelle aktører innenfor helse- og velferdstjenestene har dessverre blitt en debatt som i veldig stor grad er preget av symbolpolitikk og ideologi, snarere enn kvalitet, effektivitet og ikke minst hva som er til beste for pasientene. Vi ser gang på gang at en rekke partier i Norge, og i denne saken Senterpartiet, ønsker å særbehandle ideelle aktører, samtidig som de også viser at de har et veldig stort ønske om å utestenge private kommersielle aktører fra å kunne levere velferdstjenester. De sier det handler om verdier. Men gjør det det? Jeg mener nei. Det er ideologi og motstanden mot private som er utgangspunktet når vi hører på Senterpartiets argumentasjon.

Jeg synes det er trist, for det aller viktigste bør være best mulig hjelp til den enkelte person, og dens behov for hjelp burde være det aller, aller viktigste. Det mener i hvert fall Fremskrittspartiet. Nettopp fordi hvert enkelt menneske er unikt og kan ha forskjellige behov, er det viktig med et mangfoldig tilbud, hvor både offentlige og private og ikke minst ideelle kan bidra for best mulig resultat for den enkelte.

For oss er det ikke eierskapet som skal avgjøre om en barnehage, et sykehjem eller en rehabiliteringsinstitusjon får kontrakt med det offentlige. Det er hva de leverer som skal telle. Derfor er også Fremskrittspartiet veldig klar og tydelig på at kvalitet skal telle mer enn pris.

Senterpartiet har nå sittet tre og et halvt år i regjering, nesten fire år, og de har altså akseptert at pris er viktigere i helseforetakene når man skal kjøpe både rus- og rehabiliteringsplasser, enn det kvalitet er – i motsetning til hva det f.eks. er på veisiden.

Fremskrittspartiet har vært tydelig i komitémerknadene. Vi mener det er en grunnleggende feilslutning når man sier at det er bare de ideelle som er bra, og at de kommersielle er mindreverdige. Det er veldig mange ideelle som er kjempegode og gjør en fantastisk jobb, men det gjør også mange private, og ikke minst mange offentlige. Det vi må sikre, er at pasientene og brukerne får det beste tilbudet, at pengene brukes effektivt, og at vi får de beste resultatene for den enkelte som trenger disse tjenestene. Derfor har vi sett gang på gang at private aktører som er profesjonelle, innovative og resultatorienterte, har levert tjenester raskere, billigere og med høy kvalitet. Hvorfor skal vi da si nei til det bare fordi de også kan tjene litt penger?

Fremskrittspartiet advarer mot å bygge opp et system hvor det er aktørenes form og ikke innhold som styrer. Når vi begynner å definere hvem som er gode og onde leverandøren basert på ideologi, risikerer vi å miste det viktigste av alt, nemlig mangfold, valgfrihet og kvalitet for brukerne.

Marian Hussein (SV) []: Det er spennende å lytte til representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, som er så opptatt av kvalitet og personell når de snakker om denne saken, men samtidig ser vi hva som skjer når Høyre og Fremskrittspartiet får makt. I Oslo møtte jeg forleden uke fire kvinner som alle var nødt til å endre jobb, for de risikerte å miste pensjonen – på opptil 1 mill. kr – etter at Norlandia overtok sykehjemmet de hadde jobbet i. Mange av dem hadde jobbet over 20 år i tjenesten i det sykehjemmet, og veldig mange av dem var frustrert, for de var nødt til å velge en annen arbeidsgiver – ikke fordi de ville, men for å kunne beholde pensjonen sin som voksne. Vi så også, under den tildelingen, hva som var viktigst. Det var pris som var viktigst for Oslo og det høyrestyrte byrådet, i stedet for kvalitet. Det gjorde også at Lovisenberg, som en ideell aktør, trakk seg fra den kontrakten og den konkurransen, for de sa at det ikke var mulig å levere kvalitet.

Vi i SV har vært opptatt av betydningen av ideelle aktører. Å hindre kommersialisering av helse- og omsorgstjenester er viktig, bl.a. for å unngå den utviklingen vi har sett i veldig mange andre land, hvor kommersielle aktører og den typen konkurranse faktisk er med og presser lønn, men også mulighetene for verdiskaping. Når kapitalsterke kommersielle aktører slipper til i tjenester til sårbare mennesker, legger det stort press på ideelle aktører. Det presser som sagt lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, men det gjør det også mer krevende for ideelle aktører å ta vare på sin egenart, sitt verdigrunnlag, det som gjør dem til særlig verdifulle tilskudd til tjenestene.

Det har vært en klar forventning fra oss i SV om at definisjonen på ideelle velferdsaktører og register for disse skulle legges fram av regjeringen denne våren, noe som dessverre ikke har skjedd. Det er svært skuffende at Arbeiderpartiet bare later som at man er opptatt av at begge saker, at de er like viktige, for den utviklingen som jeg har nevnt over, hvor man stadig vekk ser et press på de ideelle aktørene, krever at vi har en klar definisjon av hva som er en ideell, og hva som er en kommersiell aktør. Og jeg vil minne Arbeiderpartiet om at statsbudsjettet for 2025 sa at regjeringen skulle komme med dette i denne stortingssesjonen. Tiden begynner å renne ut.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg aller først være tydelig på at Arbeiderparti-regjeringen anerkjenner og verdsetter den særdeles viktige rollen som ideelle organisasjoner spiller i alle deler av velferdsstaten vår. Det er jo nettopp en av grunnene til at regjeringen og KS har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med ideell sektor. Akkurat i dag, 11. juni, gjennomfører vi faktisk årets andre møte innenfor rammen av den samarbeidsavtalen som er inngått mellom regjeringen, KS og ideell sektor. På dagsordenen i dag står temaer som er avgjørende for hvordan ideelle aktører kan utvikle seg videre som tjenesteleverandører til det offentlige.

Det er også grunnen til at regjeringen nedsatte Støstad-utvalget. Vi er nå godt i gang med å følge opp utvalgets anbefalinger. Det kom svært mange høringsinnspill, og vi er opptatt av å gjøre dette skikkelig og grundig. Det berører viktige problemstillinger som mange er opptatt av, og da er det viktig at vi har en ordentlig prosess på det.

Regjeringens ønske er å sikre de ideelles rolle på en helhetlig og grundig måte, med bruk av gode, rettslige løsninger som står seg over tid, som gir forutsigbarhet og langsiktighet, og – vil jeg understreke – med respekt for det kommunale selvstyret.

Helse- og omsorgstjenesteloven vår gir kommunene stor frihet til å organisere sine tjenester. Å pålegge dem ensartede modeller kan risikere å undergrave viktige lokale behov for brukerne, og det ønsker vi ikke. Vi har også tillit til de lokale folkevalgte.

I dette arbeidet må vi også forholde oss til et komplekst rettslig landskap, både nasjonalt og i Europa. I Høyesterett, i EU-kommisjonen og i EFTAs overvåkningsorgan pågår det nå som kjent prosesser som kan få stor betydning for vårt handlingsrom. Det er utfordrende, og vi er opptatt av å bruke handlingsrommet vårt til det ytterste, men la meg også understreke at vi er nødt til å følge spillereglene og gjøre dette på en skikkelig måte.

Så jeg kan forsikre om at regjeringen kommer til å fortsette arbeidet med å sikre at de ideelle organisasjonene skal ha en sterk og forutsigbar plass i framtidens velferdstjenester, ikke minst innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette handler ikke bare om jus og regelverk, men det er også et verdivalg, og det verdivalget står regjeringen trygt i.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ikkje sikkert at helse- og omsorgsministeren er den rette statsråden, men det er jo ein del av debatten at Stortinget hadde forventa at det vart levert ei sak om eit ideelt-register og ein definisjon på ideelle, som er sjølve grunnlaget for den vidare politikken. Vi hadde forstått at det skulle koma i denne stortingsperioden. Kan statsråden informera Stortinget om det kjem i denne stortingsperioden, eller kor den saka står? Det er jo den som er vesentleg for at ein skal byggja politikken vidare for ideell sektor.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ambisjonen er helt klar: Vi skal få på plass både en forpliktende definisjon og et register. Dette er også en del av oppfølgingen av Støstad-utvalget, og så er det digitaliserings- og forvaltningsministeren som har ansvar for dette. Jeg vet at hun er engasjert i og opptatt av dette, og jeg kan dessverre ikke på nåværende tidspunkt svare på når dette kommer, men det har prioritet, og det vil komme.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er iallfall bra at det vil koma, for det er veldig mange i ideell sektor som no sit og ventar på at regjeringa faktisk prioriterer det. Vi har fleire forslag i dette forslaget som vi meiner kan verte gjennomførte på tross av både EU-direktiv og andre rettslege sider ved korleis avtalane skal inngåast, og som dessverre ikkje får fleirtal i dag. Men det vert jo bl.a. i avkommersialiseringsutvalet vist til korleis Danmark har ein større bruk av ideell sektor enn vi. Og dei er òg med i EU. Det er litt rart at mens vi ser problema med at dette er umogleg å få til, og at det er så masse rettslege motargument, har dei tilsynelatande ein heilt annan måte å gjera det på i Danmark. Vil statsråden sjå til Danmark og ha ein positiv inngang, sånn at vi ikkje ser på kva som er umogleg, men det som er mogleg å få til?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, jeg er positiv, og som jeg sa i innlegget, vil vi absolutt bruke handlingsrommet, men det er ikke et politisk skapt problem. Dette er en utfordring som har oppstått i domstolene i Norge, med den pågående saken som ikke er endelig avklart, om hvorvidt Oslo kommune har rett til å forbeholde en konkurranse for ideelle aktører eller ikke. Vi mener at det skal være mulighet for det, og at det er viktig. Vi mener det er innenfor EØS-avtalen å gjøre. Det er også grunnen til at vi har valgt å ikke endre teksten eller ordlyden i oppdragsbrevene til sykehusene. Der står det at vi ønsker at sykehusene skal prioritere å inngå avtaler med ideelle, men vi må forholde oss til norske domstoler, og før denne saken er endelig avgjort, er vi i et område hvor det er usikkert hvilken rettstilstand vi har. Nå må domstolene få gjøre sin jobb, og så håper jeg at den saken blir avklart på en god måte, og så vil vi eventuelt basert på det få se hvilket handlingsrom vi har etterpå.

Marian Hussein (SV) []: I vedtak nr. 86 og 87 fra statsbudsjettet for 2025 heter det at «Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en ny registreringsordning for ideelle velferdsaktører», og at «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon» og så videre. Jeg vet at dette ikke ligger på helse- og omsorgsministerens bord, men ser helse- og omsorgsministeren at det er behov for å styrke ideell sektor – samtidig som vi de siste årene har sett at ideell sektor stadig vekk taper anbud i Helse- og omsorgsdepartementets porteføljer i helseforetakene, som ikke velger å forbeholde anbud til ideelle aktører?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Ja, det er absolutt behov for både en definisjon og et register, og det har regjeringen sagt at vi skal følge opp. Jeg viser til det jeg sa i sted, om når det kan komme.

Jeg har ikke sett dokumentasjon på at helseforetakene nedprioriterer ideelle aktører. Det vil jeg gjerne se hvis representanten har det. En av de siste store anskaffelsene som er gjennomført – som har fått mye oppmerksomhet fordi det skjedde feil i anskaffelsen, og som må gjennomføres på nytt –, er den store rusanskaffelsen til Helse sør-øst, til en verdi av godt over 1 mrd. kr, samme nivå som tidligere kontrakter. Nå skal den gjennomføres på nytt, men hvis resultatet hadde blitt stående, hadde elleve av tolv kontrakter gått til ideelle, dvs. elleve kontrakter til ideelle og én kontrakt til kommersielle. Hvis representanten har andre eksempler, vil jeg gjerne se det.

Presidenten []: Det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Stortinget går då tilbake til behandlinga av sak nr. 9. Neste talar er representanten Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) []: Etter en drøy time med votering er det kanskje litt spesielt helt på tampen av debatten å komme tilbake til der vi var, men jeg synes det uansett er viktig å være tydelig her, for Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at vi skal ha gode, ideelle aktører – og mange av dem har vært her i mange år, egentlig mange år før det offentlige satte i gang med de med samme tiltakene. Derfor er det utrolig viktig at vi sørger for at vi fortsatt skal ha den ideelle sektoren.

Det forslaget som kommer fra Senterpartiet, synes jeg er litt spesielt, for de har altså sittet i regjering i over tre et halvt år. Vi har vært bekymret for det vi ser, nemlig at pris har blitt vektet mye høyere enn kvalitet innenfor anbudsområdene. Man kan vekte kvalitet, nettopp fordi det er viktig for mange av de ideelle, og at pris blir vektet mer ned. Så er det i tillegg spesielt at vi hatt en regjering og regjeringssamarbeidspartnere som har vært opptatt av å sette ned et avkommersialiseringsutvalg, godkjenningsordning for helsetjenestene og anbudsprosesser som står til stryk rundt omkring i helseforetakene, uten at man faktisk griper inn og gjør noe.

Så er det et forslag fra Senterpartiet med flere, det er forslag nr. 1, om å lage en nasjonal strategi. Det høres veldig flott og fint ut, men jeg liker at det er handling i stedet. Her kunne man gjort noe med én gang. Man kunne sørget for å gi klar melding til helseforetakene, at man f.eks. skal vekte kvalitet mer enn man vekter pris. Det er et enkelt grep som ville betydd veldig mye for de ideelle som driver innenfor spesielt helsesektoren, men der har ikke Senterpartiet vært villig til å være med i det hele tatt. Vi liker handlekraft, at man faktisk gjør noe, ikke at man lager strategier. For strategier er noe som politikere ofte vedtar i denne salen. Man sier at man skal utarbeide en strategi, men Fremskrittspartiet er mye mer tydelig: Vi vil ha handling, at det skjer noe, ikke en ny strategi som ikke blir fulgt opp, og som blir en ansvarsfraskrivelse for det politiske flertallet. Derfor kommer vi ikke kan støtte forslaget nå, for vi mener at det finnes konkrete tiltak man kan gjøre med én gang som ville fått stor betydning og betydd mye for mange av de ideelle som må levere anbud for å få lov til å levere gode tjenester til mennesker som trenger hjelp og behandling fra det offentlige helsevesenet.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 12. juni