Presidenten [17:17:16 ]: Etter ynske
frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkar etter innlegg frå medlemmar
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tove Elise Madland (A) [17:17:43 ] (ordførar for saka): Som
saksordførar vil eg gjerne takka komiteen for samarbeidet med dette
Dokument 8-forslaget om å sikra likeverdig tilgang til rehabilitering.
Å sikra gode rehabiliteringstenester til menneske som
har fått avgrensingar i si funksjonsevne, er avgjerande. Det handlar
om å kunna meistra eige liv. Riksrevisjonens rapport Dokument 3:12
for 2023–2024 viser at rehabilitering og habilitering er det svakaste
området i helsetenesta. Rapporten viser at mange pasientar ikkje får
dei rehabiliteringstenestene dei har behov for, og at samhandlinga
mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta er for dårleg
og ikkje fungerer til det beste for pasientane.
La meg vera heilt ærleg: Det er ikkje levert
godt nok på rehabiliteringsfeltet. Riksrevisjonens rapport er klar på
det, og me har alle eit ansvar for den situasjonen – uansett farge
på regjering.
Som tilsett i kommunehelsetenesta har eg sett
at ressursane til rehabilitering er for få. Det å rehabilitera, altså
det å trena opp igjen tapte funksjonar, skal gjerast innimellom
alt det andre i ein travel kvardag. Det handlar ikkje berre om økonomi,
det handlar like mykje om å sikra kvalifisert personell. Det er
òg ei utfordring at det er dårleg samhandling i helsetenesta. Difor
er eg glad for at Arbeidarpartiet i regjering har gjeve Helsedirektoratet
i oppdrag å laga ein handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.
Då regjeringa la fram nasjonal helse- og samhandlingsplan,
Meld. St. 9 for 2023–2024, var rehabilitering omtalt. Det overordna
utfordringsbildet og tiltak i meldinga var at det var vanskar med
å sikra personell, det var dårleg samhandling mellom dei ulike nivåa
i tenesta, og det var viktig å sikra likeverdig tilgang til helse-
og omsorgstenester. Det er òg noko av det som nettopp blir peika
på i rapporten til Riksrevisjonen.
For Arbeidarpartiet er det viktig med auka
fokus på rehabilitering. Det heng saman med viktigheita av å førebyggja
og sikra befolkninga auka helsekompetanse. Me kan ikkje sjå desse
tinga isolert. Me må i framtida sikra oss at helsetenesta aukar
fokuset på førebygging.
For Arbeidarpartiet er tidleg innsats viktig.
Det gjeld òg innan rehabiliteringsfeltet. Tidleg innsats handlar ikkje
berre om å sikra ei berekraftig helseteneste. Tidleg innsats handlar
om enkeltmenneske som treng hjelp til å kunna meistra sin kvardag.
Det handlar like mykje om pårørande òg, som ser den belastinga det
er når deira nære og kjære ikkje får den hjelpa dei skal ha.
Eg ser fram til at handlingsplanen for rehabilitering kjem.
Det vil bety mykje for mange.
Ei lita stemmeforklaring: Arbeidarpartiet går
inn i tilrådinga.
Erlend Svardal Bøe (H) [17:20:53 ] : Hvert år utsettes mange
mennesker for en sykdom eller skade som gjør at en settes ut av
spill, enten i hverdagen eller på jobb. Det kan være akutte hendelser,
ulykker, slag, kroniske lidelser eller andre årsaker. Når sånne
situasjoner oppstår, er det viktig å komme raskt i gang med rehabilitering,
sånn at en kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evnen til
å mestre sitt eget liv.
I fjor kom Riksrevisjonen med sin mye omtalte
rapport om tilstanden på rehabiliteringstjenesten i Norge. Den viste
bl.a. at mange pasienter ikke får rehabiliteringstjenestene de har
behov for, at samhandlingen mellom kommunene og sykehusene flere
steder ikke fungerer, og at svakhetene i rehabiliteringstjenesten
får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv
og fritid. Konklusjonene til Riksrevisjonen er alvorlige, og rapporten
viser også at det er en stor psykisk belastning for mange ikke å
få rehabiliteringshjelpen de trenger.
Det er skuffende at regjeringen ikke har fulgt
opp Riksrevisjonens rapport mer og satt i gang tilstrekkelige tiltak
for å få til en bedring i rehabiliteringstjenestene. Det vi heller
ser, er tilbakemeldinger om at den spesialiserte rehabiliteringen
bygges ned, med kutt i antall døgnplasser, og at sterke fagmiljø
på rehabiliteringsområdet har blitt svekket. Det er en utvikling
Høyre er sterkt imot. Derfor er jeg glad for at forslagene til Høyre om
en faglig gjennomgang av rehabiliteringsområdet får flertall her
i salen, men også forslaget til Høyre om en framskriving av behovene
på rehabiliteringsområdet fram mot 2040. Det er viktig for å vise
hvordan vi på en best mulig måte kan utvikle rehabiliteringsområdet framover.
Vi er gode til å redde liv i Norge, men når
blålysene går av, er vi ikke gode nok til å følge folk opp og få
folk tilbake i arbeid og i hverdag. Derfor er Høyre tydelig på at vi
må styrke rehabiliteringsområdet i Norge. Vi må få på plass et pakkeforløp
for rehabilitering, vi må ikke bygge ned antall døgnplasser i sykehusene,
og vi må få ned ventetidene til pasientene. Rehabiliteringsområdet
har ikke vært et prioritert område for Arbeiderparti-regjeringen,
men for Høyre er det avgjørende at vi klarer å gi folk god rehabiliteringshjelp,
sånn at folk kommer seg raskere tilbake igjen til arbeid og hverdag.
Med det tar jeg opp forslaget Høyre er en del
av.
Presidenten [17:23:27 ]: Representanten
Erlend Svardal Bøe har teke opp det forslaget han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [17:23:44 ] : Kvart år får om lag 100 000
personar rehabiliteringstenester på grunn av fysisk sjukdom. I veldig
mange år har det vorte påpeikt at rehabilitering og habilitering
er helse- og omsorgstenestene sitt svakaste område. Det bør vi gjera
noko med. I 2012 var det ein riksrevisjonsrapport som påviste store
manglar i dette tilbodet. Ti år etterpå kom det ei ny riksrevisjonsundersøking:
«Nesten ingenting er blitt bedre siden
Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke
gitt resultater [...] seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse
på området.»
Dette var noko av kritikken som Riksrevisjonen
kom med. Da er situasjonen at mange pasientar ikkje får dei rehabiliteringstenestene
som dei har behov for. Samhandlinga mellom helseføretak og kommunar
fungerer ikkje til beste for pasienten. Dette er svakheiter i tilbodet
som får konsekvensar for desse pasientane.
No har Helsedirektoratet fått i oppdrag å laga
ein nasjonal handlingsplan for rehabiliterings- og habiliteringsområdet.
Vi òg ser fram til denne, men dette Dokument 8-forslaget går ut
på éin enkelt ting, og det er at vi ber om at handlingsplanen vert
lagd fram for Stortinget. Det meiner vi er det minste vi kan forlanga
når vi hatt så sterk kritikk frå Riksrevisjonen på dette området,
at vi skal få vegen vidare forankra i Stortinget. No ser eg at vi ikkje
får fleirtal for akkurat dette forslaget, men vi står inne i det
som har vorte komiteen si tilråding, som vi er glade for. Det er
for så vidt det same, men med litt andre ord: at ein ikkje skal
føreta endringar i ansvarsforholdet mellom spesialisthelsetenesta
og kommunane før ein har gjort ein heilskapleg og fagleg gjennomgang
av dette området. Det er eg glad for at vi er med og skapa fleirtal for
i dette representantforslaget, for det er faktisk enormt viktig.
På vegner av fleire parti har eg i dag fremja
eit tilleggsforslag om å ikkje redusera talet på eller avvikla døgnplassar,
og at omlegginga til dagbehandling og polikliniske tilbod vert sett
på vent til ein har gjort ein heilskapleg fagleg gjennomgang av
det samla rehabiliterings- og habiliteringstilbodet. Eg håpar det
er eit forslag som kan få fleirtal i dag.
Då tar eg opp forslaga som Senterpartiet er
med på.
Presidenten [17:26:49 ]: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [17:27:06 ] : Vi i Fremskrittspartiet har
mange ganger diskutert og tatt opp dette med å endre ansvarsforholdet
og overføre flere av oppgavene fra spesialisthelsetjenesten til
kommunehelsetjenesten, og vært veldig kritiske til det. Derfor er
vi veldig glade for at et flertall i komiteen er så tydelig på at
man ikke skal gjøre det.
Rehabilitering og habilitering er avgjørende
for at mennesker som enten har eller får en funksjonsnedsettelse,
skal kunne leve et verdig og selvstendig liv. Likevel viser både
Riksrevisjonen og erfaringene fra pasientene at dette feltet er
helsevesenets svakeste ledd, og det har det vært lenge. Det som
gjør det enda mer alvorlig, er at regjeringen har visst dette i
årevis, og hva har de gjort? Jo, de har skjøvet – og vil skyve –
stadig mer ansvar over på kommunene, samtidig som man bygger ned
spesialisert rehabilitering i sykehusene og i de ideelle institusjonene.
Dette er en veldig farlig kombinasjon.
Riksrevisjonen slår fast at samhandlingen mellom spesialist-
og kommunehelsetjenesten fungerer dårlig. Mange pasienter får ikke
hjelpen de trenger, og bare hver fjerde kommune har alle de anbefalte
rehabiliteringstilbudene. Hvordan regjeringen da fortsetter å flytte
ansvar ut i kommunene, vel vitende om at tilbudet ikke er på plass,
er for meg en gåte.
Dette er altså ikke noe nytt. Allerede for
ti år siden ble de samme problemene påpekt. Likevel har regjeringen
brukt tid på å skrive planer, ikke på å levere løsninger, bare masse
usikkerhet blant mange av de private og ideelle som driver innenfor
rehabiliteringsfeltet.
Og hva er poenget med en plan uten politisk
forankring? Denne planen skal jo heller ikke til Stortinget.
Fremskrittspartiet mener en går i helt feil
retning om en kutter i døgnrehabilitering, legger ned private og ideelle
tilbud og overlater pasienter til en kommunehelsetjeneste som mangler
både kompetanse og kapasitet. Det er faktisk å spille hasard med
folks liv og livskvalitet.
Vi husker hvordan regjeringen Solberg, som
Fremskrittspartiet var en del av, faktisk la fram en forpliktende
opptrappingsplan med finansiering, konkrete tiltak og styrket samhandling
mellom nivåene. Nå er vi tilbake til uklare ansvarsforhold, ujevn
kvalitet og pasienter som faller mellom to stoler. Det er på tide
å ta ansvar. Vi trenger ikke flere planer, vi trenger handling,
og det er derfor Fremskrittspartiet støtter forslaget om et nasjonalt
pakkeforløp og en helhetlig gjennomgang av hele rehabiliteringsfeltet.
Vi krever at spesialisert rehabilitering fortsatt skal være et reelt
tilbud, ikke en salderingspost når budsjettene skal kuttes i sykehusene.
Det har kommet et løst forslag som Fremskrittspartiet
er med på, og jeg mener at det er viktig. Vi må stoppe enkelte av
helseforetakenes iver etter å legge ned døgnplasser innen rehabiliterings-
og habiliteringsfeltet og legge om til dagbehandling og poliklinisk
tilbud. Til tross for at vi har utfordret statsråden, har vi fått
veldig, veldig lite dokumentasjon på at dette faktisk er rett behandling.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [17:30:10 ]: Representanten
har teke opp det forslaget han refererte til.
Marian Hussein (SV) [17:30:26 ] : Jeg er ikke helt sikker på
hva som skjedde, men vi er ved en inkurie, kanskje – eller det kan
hende at jeg hadde noen tanker om det – ikke med på komiteens innstilling,
som vi også ønsker å støtte.
SV har vært og er fortsatt bekymret for at
det ikke satses nok på rehabilitering. I dag står over 600 000 mennesker
utenfor arbeidslivet. Mange av dem har fortalt at de ikke fikk riktig
rehabilitering og habiliteringshjelp for å kunne beholde arbeidsevnen.
Det er viktig for inkludering og arbeidslivsdeltakelse, men også
for at folk kan leve et godt liv etter en ulykke, at vi faktisk
sikrer dem bedre rehabiliteringstilbud.
Det er en alvorlig svikt, og det er viktig
at vi ser konkrete forbedringer. Over tid har både ulike regjeringer og
stortingsflertall unnlatt å ta det nødvendige ansvaret for å sikre
at folk får gode rehabiliteringstilbud.
Under behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan
var det faktisk rehabiliteringsfeltet de fleste var bekymret for.
Det er viktig at både rehabilitering og habilitering blir satset
videre på. Det er viktig at man ser dette som en del av en rettighet,
men også at det er en avgjørende del av arbeidet som sikrer at flere
mennesker lever gode liv etter arbeidsuhell eller som følge av medfødte
tilstander, og at vi får færre som står utenfor, og på sikt flere
som lever bedre liv.
Det er viktig å sikre de ideelle aktørene innenfor
rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. Dette er aktører som over
tid har vært med og utviklet dette tilbudet. Det er viktig at de
ikke presses ut av kommersielle aktører som kjører ganske konstante
tilbud.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:33:14 ] : Representantene
foreslår at Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2025 legge
fram en konkret handlingsplan for rehabiliteringsområdet som egen
sak for Stortinget, med mål om å gi alle pasienter som har behov
for det, et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i
hele landet.
Jeg er helt enig med representantene om at
rehabilitering er viktig, ikke bare for at den enkelte skal kunne gjenvinne
sin funksjon, men også for at vi skal ha en bærekraftig helse- og
omsorgstjeneste i framtiden. Behovet for rehabiliteringstjenester
vil øke i årene framover, i takt med at andelen eldre øker.
Jeg anerkjenner fullt ut utfordringene som
kommer fram i Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og
omsorgstjenesten. Det er grunnen til at jeg har gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å lage nettopp en handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.
Det er godt kjent.
Handlingsplanen skal bl.a. følge opp funn fra
Riksrevisjonens rapport. Både fagpersoner, brukerorganisasjoner
og forskningsfeltet er med i arbeidet for å utvikle denne planen,
og Helsedirektoratet er godt i gang med arbeidet – så her skjer
det ting.
En av hovedutfordringene i rehabiliteringstjenestene
er at vi dessverre ikke vet nok om innhold og omfang i tjenestene.
Riksrevisjonen peker også på at manglende tjenestedata er en svakhet.
Derfor har Helsedirektoratet i oppdrag å sørge for at tjenestene
dokumenterer de viktige og nødvendige aktivitetene for å legge grunnlag
for økt kvalitet i dataene fra kommunalt pasientregister.
Stortinget behandlet i fjor stortingsmeldingen
om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der rehabilitering også
var et viktig tema. Kompetanse og oppgavedeling er sentralt i denne
meldingen, og dette gjelder også for rehabiliteringstjenestene.
I meldingen trekkes helsefellesskapene fram
som en arena hvor sykehus og kommuner kan samordne planer for oppgave
og ansvarsdeling innen rehabiliteringstilbudet til sine innbyggere.
Jeg har også lyst til å vise til at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet
som regjeringen fikk på plass, kan benyttes og benyttes til prosjekter
innenfor nettopp rehabilitering. Så rehabilitering er et prioritert
område for flere av regionene og helsefellesskapene som har mottatt
dette tilskuddet, og det er det også for regjeringen.
Videre vil regjeringen opprettholde et desentralisert
tilbud ved kjøp av rehabilitering fra private innen dette feltet.
Vi vil sikre arbeidsrettet rehabilitering, og at personer med kronisk
sykdom, f.eks. nevrologiske tilstander, blir ivaretatt.
Jeg mener at regjeringens innsats på rehabilitering legger
et godt grunnlag for utvikling og forbedring av disse tilbudene
til det beste for innbyggerne våre i hele Norge.
Presidenten [17:35:51 ]: Det vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [17:36:08 ] : Alle er einige i at det er
ein alvorleg riksrevisjonsrapport som vi mottok, og fleire har vore
med i debatten om han. Det som kanskje er den viktigaste oppfølginga
frå regjeringa si side, er vel at Helsedirektoratet no har fått
i oppdrag å laga ein handlingsplan der aktørar er med, brukarorganisasjonane
og så vidare, og som heilt sikkert kjem til å verta veldig bra.
Men det som er Senterpartiet sitt forslag, er at den handlingsplanen
skal koma til Stortinget. Eg forstår ikkje at vi skal få lov til
å vera med og behandla kritikken, men vi skal ikkje få lov til å
vera med og behandla det som er oppfølginga. No kan jo ein statsråd velja
å levera saker til Stortinget sjølv om ein ikkje har eit vedtak
på det. Spørsmålet mitt er om ikkje statsråden ser at dette feltet
har så stort engasjement og så stor kritikk og er så viktig? Kunne
det ikkje vore klokt å koma med ei sak tilbake igjen til Stortinget
– ei ordentleg sak der vi fekk diskutert?
Statsråd Jan Christian Vestre [17:37:13 ] : Jeg har ikke noe
imot å involvere Stortinget. Nå er det vel ikke så vanlig at Stortinget
behandler handlingsplaner og strategier og veikart og den slags.
Stortinget pleier å behandle stortingsmeldinger og andre proposisjoner. Men
hvis Stortinget ønsker på egnet vis å være involvert i dette arbeidet,
kan vi helt sikkert finne praktiske måter å håndtere det på, og
Stortinget står også fritt til å spille inn til dette arbeidet med
handlingsplanen og foreslå konkrete tiltak i Stortinget. Jeg er
bare glad hvis flere partier har lyst til å være med og ta eierskap
til dette. Hvis vi også kunne finne noen brede, samlende løsninger
som kan stå seg over tid, tenker jeg at det er veldig bra for feltet.
Når vi går inn i dette arbeidet, er det viktig
at vi faktisk tar Riksrevisjonens rapport på alvor og ikke bare sier
at vi skal gjøre det. Og hvis vi tar den på alvor, må vi også være
villige til å tenke nytt og se på om vi skal gjøre ting annerledes
enn i dag, rett og slett fordi rapporten er ganske alvorlig med
tanke på situasjonen sånn som den er nå.
Kjersti Toppe (Sp) [17:38:16 ] : Eg tolkar svaret positivt.
Det er ikkje ukjent at handlingsplanar vert fremja for Stortinget,
blant anna var det ein handlingsplan mot antibiotikaresistens, for
eksempel. Eg meiner at ein annan handlingsplan på dette området
òg har vorte lagd fram for Stortinget. Ikkje som ei eiga sak, det
er mange moglegheiter for å leggja det inn som ein del av statsbudsjett
og så vidare. Eg vil iallfall oppmoda statsråden til å tenkja seg
nøye om og kanskje bestemma seg for å koma med ei sak til Stortinget
om dette. Eg har – nesten dessverre – vore med så lenge at eg har
høyrt denne debatten før, og eg har høyrt helseministrar før denne
som sagt nesten dei same orda. Eg er bekymra over om det vi faktisk
gjer, vil verka. Kan statsråden seia litt meir om kva han no vil
setja i gang som gjer at vi no skal lykkast på dette feltet, sidan
vi ikkje har lykkast dei siste ti åra?
Statsråd Jan Christian Vestre [17:39:18 ] : For det første
må vi erkjenne at vi ikke har lykkes, og så må vi ikke gjøre den
samme feilen om igjen. Når vi nå lager denne handlingsplanen, er
det viktig at alle involveres, men det er også viktig at det faktisk
er en handlingsplan hvor vi tør å se på dette litt åpent og fordomsfritt
og med et nytt blikk. Det er derfor jeg også vil advare mot noen
av de forslagene som ligger til behandling nå i Stortinget, og som
innebærer å sette alt i bero, fryse det sånn som det er i dag, og
egentlig ikke være åpen for å gjøre endringer. Det er jo nettopp
kanskje det at ingen har turt å gjøre endringer og gå inn i dette
med et nytt blikk, som er litt av grunnen til at vi er her i dag.
Og Riksrevisjonen er veldig tydelig på at vi har anskaffet veldig
mange tjenester, og at vi har tilbudt befolkningen veldig mange
tjenester som vi ikke vet om fungerer. Det ville i veldig mange
andre sammenhenger i samfunnet ha vært veldig alvorlig, for å si
det sånn, så det må vi ta på alvor, og så må vi sørge for at vi
bruker kunnskap, og at vi faktisk iverksetter tiltak som har dokumentert
effekt.
Kjersti Toppe (Sp) [17:40:21 ] : Eg ber om ein replikk til
ut ifrå svaret frå statsråden, som eg meiner er litt uærbødig, i
og med at våre forslag vert omtalte som at vi set alt på vent og
frys og så vidare. Viss ein les dei forslaga, er dei at vi ikkje
vil ha den omstillinga og nedbygginga av det spesialiserte rehabiliteringstilbodet
inntil vi får anten ein handlingsplan eller ein heilskapleg gjennomgang
av feltet, noko som no har fått fleirtal. Eg håper at statsråden
kan sjå nyansane i det. Sjølvsagt er vi òg opptatt av å utvikla
feltet på ein positiv måte som også brukarar og aktørar kjenner
seg igjen i, men før vi går vidare sånn som vi har gjort i mange
år no, så meiner vi at no må vi stansa opp og få til den gjennomgangen
før vi bestemmer oss for kva som er dei verksame tiltaka framover.
Eg håper at statsråden ser forskjellen på det, og at det forslaget
som no får fleirtal, vert følgt opp på ein ordentleg måte.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:41:24 ] : Ja, jeg ser absolutt
nyansen, og regjeringen følger selvfølgelig opp alle vedtak som
Stortinget fatter. Det skulle bare mangle. Vi har stor respekt for
Stortinget. Men så må vi også huske på at vi gjorde noen grep i
Nasjonal helse- og samhandlingsplan for akkurat ett år siden, hvor
vi også la noen tydelige føringer på hvordan dette tilbudet skulle
forsterkes, men også hvordan det skulle utvikles og tilpasses den
tiden vi lever i. Basert på de vedtakene som ble fattet i Stortinget,
gjorde flere av helseregionene om sine anskaffelser. De satte i
gang anskaffelser eller justerte anskaffelsene, og det er viktig
at det nå får gå sin gang, slik at vi ikke risikerer at innbyggerne
våre plutselig mangler et tilbud. Det kan vi ikke stoppe, men det
forslaget om å ikke gjøre større endringer nå i ansvarsfordeling,
og at vi skal gjøre en helhetlig faglig gjennomgang av tilbud og
behovet framover, kommer vi selvfølgelig til å følge opp, og jeg
tror det er veldig godt egnet i en sånn handlingsplan. Jeg tar oppfordringen,
og så får vi se på hvordan vi kan komme tilbake til Stortinget på
egnet vis.
Presidenten [17:42:27 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet, og sak
nr. 11 er dermed omme.
Votering, se torsdag 12. juni