Presidenten [17:42:49 ]: Etter ynske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sandra Bruflot (H) [17:43:18 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Saken handler om å bedre
den offentlige fødselsomsorgen og forebygge hjemmefødsler uten kvalifisert
hjelp til stede.
Komiteen er samstemt i at konsekvensene ved
uassistert hjemmefødsel kan være store både for mor og barn. Det
er bekymringsfullt og en fallitterklæring dersom flere velger uassistert
hjemmefødsel på grunn av dårlige erfaringer etter å ha født på offentlige
sykehus. Jeg regner med at hvert parti vil redegjøre for sine syn
i saken.
Høyre vil at Norge skal ha en svangerskaps-,
føde- og barselomsorg i verdensklasse, og at det ikke kun kan måles
i overlevelse og få alvorlige skader. Vi har dyktige jordmødre,
fødselsleger, barnepleiere, doulaer og andre som sørger for det,
men de må også ha tid og nok folk til å gjøre jobben sin på en god
måte. At man skal ha én-til-én-oppfølging under aktiv fødsel er
en klar anbefaling og noe som skal legges til grunn for bemanningsplaner. Når
det ikke skjer, er det på tross av at man har planlagt for nok bemanning,
f.eks. fordi det er mange fødsler samtidig. Men en lovfesting endrer
ikke bemanningssituasjonen.
Så er det litt synd, men veldig forståelig
at uplanlagte hjemmefødsler blir et stort diskusjonstema. Det vekker
forståelig nok veldig mange følelser i oss, for man utsetter seg
selv og barnet i fare, samtidig som man har et godt fødetilbud i
offentlige sykehus. Det er heldigvis få som velger å føde uassistert
hjemme.
Vi mener ikke det er riktig å forby uassistert
hjemmefødsel. Vi er bekymret for at det vil gjøre at kvinner trekker
seg helt unna den offentlige helsetjenesten, og at man heller ikke
søker hjelp hvis det skulle skje noe galt. Vi må øke tilliten og
styrke den offentlige helsetjenesten. Samtidig som sykehus ikke
tar seg råd til å gi tillegg til jordmødre som har jobbet lenge,
som igjen gjør at de slutter, mener vi heller ikke det er riktig
å bruke penger på en holdningskampanje vi ikke tror vil nå fram til
en liten gruppe som i utgangspunktet ikke har tillit til den offentlige
helsetjenesten og offentlig informasjon. Det er en rekke forslag
vi ikke støtter bl.a. fordi vi mener det griper for langt inn i
sykehusene og helseforetakene.
Til slutt vil jeg si at vi vet en del om hva
det er som skal til hvis man vil ha et bedre føde- og barseltilbud.
Det handler først og fremst om nok jordmødre og om finansiering,
og det ansvaret kan og bør helseministeren ta.
Kamzy Gunaratnam (A) [17:46:05 ] : Jeg vil begynne med å si
det viktigste: Alle kvinner skal oppleve en trygg og god fødselsomsorg.
Det handler om at kvinnen føler seg ivaretatt fra første svangerskapskontroll
til etter fødselen. Det er det som betyr noe, ikke tallene.
Norge er et av verdens tryggeste land å føde
i, med lav dødelighet og få komplikasjoner for mor og barn. Men
vi kan ikke hvile på bare dette. Vi må stadig bli bedre og sørge
for at de som skal føde, får den hjelpen de trenger, når de trenger
den. Fødselsomsorgen må tilpasses der folk bor. Det som fungerer
i en storby er ikke alltid riktig i distriktene. Derfor er det viktig
at kommuner og sykehus samarbeider og finner løsninger som fungerer
lokalt.
Vi vet også at en jordmor som er til stede
under hele fødselen, er utrolig viktig for tryggheten. Men vi må
være realistiske. Fødsler kan komme samtidig, og det kan oppstå
uforutsette hendelser som gjør det vanskelig å være helt én-til-én
hele tiden. Vi må gi rom for fleksibilitet, men samtidig jobbe hardt
for at flest mulig får denne oppfølgingen. Det er også viktig å
understreke at fødsel kan innebære risiko, og at det derfor er nødvendig
at kvalifisert helsepersonell er til stede. Det handler om sikkerhet
for både mor og barn. Dagens overordnede lovregulering hensyntar
dette.
Vi kan ikke late som Helsepersonellkommisjonens rapport
ikke er der, og vi kan heller ikke late som at den demografiske
utviklingen ikke skjer. Vi står overfor en stor utfordring med å
rekruttere nok jordmødre. Det betyr at vi må prioritere klokt. Rett
til følgetjeneste ved 60 minutters reise kan gjøre det vanskelig
å gi god oppfølging til alle andre steder der jordmorkompetanse trengs.
Det handler til sjuende og sist om trygghet, om at kvinner skal
kunne stole på at hjelpen er der når de trenger det, uansett hvor
man bor. Vi må lytte til kvinnene selv og bygge et fødselsomsorgstilbud
som fungerer for alle. Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen
prioritert dette i alle planer, strategier og pengeoverføringer. Kvinnehelse
er ikke noe som skjer på siden, men er integrert i alt vi gjør,
og i rammen av Helsepersonellkommisjonens rapport.
Kjersti Toppe (Sp) [17:48:36 ] : I Aftenposten i dag kan vi
lesa om ei kvinne på 28 år som var fleire timar utan jordmor og
opplevde fødselen sin som traumatisk. Dei vart overlatne til seg
sjølve, sjølv om barnefaren fleire gonger spurte om hjelp. Dette
er ei historie frå Helse-Noreg, men ho er dessverre ikkje unik.
Det kjem samtidig som vi har hatt ein debatt om kvifor vi har ein auke
i heimefødslar og uassisterte heimefødslar spesielt.
I Noreg er det ei fagleg tilråding at alle
kvinner skal ha éin-til-éin-omsorg av jordmor under aktiv fødsel, men
dette vert ikkje ivaretatt. Éin-til-éin-omsorg er ifølgje leiar
i Jordmorforbundet det viktigaste kvalitetskravet for at kvinner
skal ha ein trygg fødsel. I ei ny undersøking blant jordmødrer i
Noreg svarte 50 pst. av jordmødrene at dei ikkje opplever å få gitt
éin-til-éin-omsorg for kvinner i aktiv fødsel. Dette er situasjonen,
og han synest eg er alvorleg.
I dag er dette berre ei fagleg tilråding. Det
er ikkje ei plikt for helseføretaka, og det er ikkje ein rett for
kvinnene. Det meiner Senterpartiet at det bør verta. Vi må vera realistiske,
får vi høyra, og at det er samtidigheitskonfliktar. Ja, det er det
jo alltid i helsevesenet, men hadde vi godtatt at ein lege ikkje
var til stades ved eit hjarteinfarkt? Det hadde vi faktisk ikkje
godtatt, men vi godtar at jordmor ikkje er til stades i aktiv fase
av fødselen. Det vert eg faktisk veldig irritert over at vi godtar
i dagens helsevesen.
Andre media har òg tatt opp situasjonen. TV 2
har meldt at det på éin månad vart registrert 880 lovbrot ved dei
største fødeavdelingane i landet. Arbeidspresset på norske sjukehus
er svært stort på fødeavdelingane. I april vart det registrert nesten
4 000 timar overtid på fødeavdelingane på dei største sjukehusa.
Det tyder klart på at grunnbemanninga er for låg. Situasjonen er
verst for dei største sjukehusa, men Jordmorforbundet meiner at
samtlege sjukehus slit.
Vi fremjar eit justert forslag til forslag
nr. 13, som vi trekkjer i favør av det nye forslaget, som er nummerert 18.
Vi presiserer der forslaget om å endra lov om alternativ behandling,
slik «at det blir lovfesta at fødselshjelp ved planlagt fødsel ikkje
skal kunne gis av andre enn autorisert helsepersonell». Vi ønskjer
ikkje at dette skal tolkast ut av lova. Vi meiner at fødsel må kunna
sidestillast med behandling av alvorlege og smittsame sjukdomar,
og at det difor er naturleg at det òg kjem inn i den lova.
Eg tar opp dei forslaga som Senterpartiet er
med på.
Presidenten [17:51:41 ]: Da har representanten Kjersti
Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [17:52:02 ] : Fødsel er blant livets mest
sårbare øyeblikk. Da må det viktigste være at både mor og barn er
trygge. Derfor er det ganske uforståelig for meg at vi i Norge i
2025 fortsatt tillater planlagt fødsel uten kvalifisert helsepersonell
til stede.
Fremskrittspartiet mener det er på høy tid
å sette en tydelig grense. Det kan ikke være sånn at barn i det
øyeblikket de kommer til verden, skal stå uten rettsvern. Det er
ikke en menneskerett å føde alene, men det burde være en selvfølge
at barn har rett til livreddende hjelp om noe går galt.
Vi har sett eksempler på at barn har mistet
livet i uassisterte fødsler. Det er tragisk, og det er fullstendig unødvendig.
Derfor fremmer vi også forslag om å forby planlagte fødsler uten
kvalifisert helsepersonell. Jeg er litt overrasket over at Senterpartiet
har et forslag som etter hvert er ganske likt vårt forslag nr. 16,
men vi sier ikke nei til valgfrihet. Vi sier ja til trygge alternativer.
Kvinner skal få velge fødsel med lav intervensjon. ABC-klinikken var
et vanvittig bra tilbud, som veldig mange kvinner var veldig godt
fornøyd med. Jordmorstyrte enheter, ja, men det må skje innenfor
rammen av det offentlige helsevesenet, eller at folk selv betaler
for å ha jordmor til stede – ikke alene hjemme med en doula fra
TikTok.
Skal vi gi ekte valgfrihet, må vi styrke fødselstilbudene,
ikke svekke dem. Derfor prioriterer vi i Fremskrittspartiet ressursene
dit de trengs mest, til å sikre trygghet for mor og barn, og vi
sier nei til å bruke skattepenger på å finansiere hjemmefødsler
som staten selv ikke kan garantere for. Dette handler ikke om å
frata noen valgfrihet. Det handler om å ta ansvar for barna våre
og for trygg fødselsomsorg, som setter liv og helse først.
Så til forslag nr. 19, om situasjonen og følgetjenesten
i Tinn i Telemark. Jeg vil si at jeg er veldig enig med forslagsstillerne.
Man skal ikke glemme at dette var et av de stedene hvor man tok
bort fødestuen, la ned den og sa at det skulle være gode tilbud
til fødende i det området også. Det tilbudet man nå får, hvor man
må reise fra Seljord til Tinn for kanskje å følge en fødende kvinne, tar
lang tid. Jeg er ingen kvinne, men jeg har fått være med på to fødsler.
Det er viktig, og det betyr mye. Derfor tror jeg det er så utrolig
viktig at vi har gode, trygge fødetilbud, og da er også dette en
viktig del av den tryggheten. Vi er opptatt av og ønsker at flere
skal få barn. Vi ønsker flere barn, for vi trenger flere mennesker.
Da er dette et utrolig viktig tilbud, og jeg håper derfor at flere
vil støtte forslag nr. 19, fra SV, om faktisk å gi klar melding til
sykehuset om at man ikke har lov til å røre den tjenesten som er
der nå, eller den som faktisk er tatt bort, men at man få den tilbake,
for det handler om å ha gode, trygge følgetjenester for kvinner
som skal føde og har lang vei til sykehuset.
Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet
er med på.
Presidenten [17:55:05 ]: Da har representanten
Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.
Marian Hussein (SV) [17:55:24 ] : I veldig mange år har vi
sett bunadsgeriljaen, vi har sett fødselsopprør, vi har sett jordmødre
og veldig mange kvinner som har sagt ifra om at situasjonen i fødselsomsorgen
er uholdbar. Jeg vil også si at jeg er veldig glad for at helseministeren
endelig har bestemt seg for å høre på noen av disse stemmene. Vi
har over lang tid opplevd at Helse- og omsorgsdepartementet ikke
har behandlet disse damene på en god nok måte, og man har opplevd
at alarmen som har vært slått om forholdene i fødselsomsorgen, har
møtt døve ører.
I 2023 så vi også noe av det samme bli tatt
opp, men opplevde ikke at det ble tatt tak i. Vi ser fortsatt sommerstengte
fødetilbud, kutt i bemanning, og vi hører også om sykehus eller
fødeavdelinger hvor det ikke er lov til å leie inn vikarer, samtidig
som helsepersonell er syke.
Representanten fra Arbeiderpartiet fortalte
at helsepersonellkommisjonens rapport viser at vi ikke har nok folk.
Akkurat nå er situasjonen at vi har veldig mange jordmødre som ikke
klarer å jobbe i fødselsomsorgen vi har. Veldig mange velger å slutte
å jobbe i fødselsomsorgen fordi man går fra jobb hver eneste dag
med dårlig samvittighet og etiske dilemmaer. Veldig mange, akkurat
som representanten Toppe var inne på, får ikke muligheten til å
gi én-til-én-omsorg i aktiv fødsel, slik historien i Aftenposten
fortalte om.
Det er viktig at vi begynner å forstå at om
norske kvinner skal få flere barn, er vi nødt til å gjøre det bedre. Noen
av oss som har jobbet med utfordringen, ser at det er viktig at
vi faktisk lytter til de kunnskapsbaserte tilbakemeldingene vi får.
Denne våren har det vært veldig mye oppmerksomhet rundt uassisterte
hjemmefødsler. Heldigvis har det også vært mulighet til å snakke
om det som fungerer, som f.eks. prosjektet Min jordmor-modellen,
eller Case Law for Midwifery, som det heter på engelsk. Det er en
internasjonalt anerkjent modell for å bygge opp jordmorstyrt fødselsomsorg,
hvor kvinnene blir fulgt opp av de samme jordmødrene i et team,
og hvor kvinnene ikke har behov for å lage ønskebrev. Det er viktig
å styrke barsels- og barnepleierne. Vi er nødt til å slutte å kutte
i tilbudene til kvinner som er nødt til å reise langt.
Med det tar jeg opp forslagene fra SV.
Presidenten [17:58:30 ]: Da har representanten
Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:58:42 ] : Vi har mange dyktige
jordmødre og helsepersonell som gjør en fantastisk jobb. Det er
likevel sånn at mange kvinner i dag opplever at fødetilbudet ikke
er godt nok, og at det er uforutsigbart, for travelt eller for langt
unna. Da er det ikke rart at noen mister tilliten og begynner å
se etter andre alternativer.
Kristelig Folkeparti mener det trengs en forpliktende
satsing på fødselsomsorgen. Vi må få på plass en opptrappingsplan
for jordmortjenesten. Det nytter ikke med fine retningslinjer hvis
det ikke er folk nok til å følge dem opp. Vi må sikre og sørge for
at de får følge, òg de som har lang vei til en fødeavdeling.
Vi støtter òg prosjekter som Min jordmor, der
man følges av den samme jordmoren gjennom hele løpet – før, under
og etter fødsel. Det gir trygghet. Vi må ha flere sånne prosjekt
og forløpsfinansiering som gjør det mulig å få det til i praksis.
Kristelig Folkeparti mener også det må bli
slutt på at kvinner som akkurat har født, skrives ut for tidlig
og får for lite hjelp. Barseltiden er ikke bare en lykkeboble. Mange
trenger fysioterapi for å komme seg igjen, og da må det bli en del
av et offentlig tilbud.
Vi foreslår i tillegg et nasjonalt kompetansesenter for
fødsels- og barselomsorg. Vi trenger mer kunnskap om kvinnehelse
og forebygging av fødselsskader, om å utvikle beste praksis. Jeg
sier det enkelt: Trygghet, tilgjengelighet og tillit må være grunnmuren
i fødetilbudet. Når kvinner velger å føde hjemme uten hjelp, er
det et varsko. Da må vi lytte og gjøre tilbudet bedre.
Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag
i saken.
Presidenten [18:00:28 ]: Da har representanten Hadle
Rasmus Bjuland tatt opp det forslaget han refererte til.
Irene Ojala (PF) [18:00:49 ] : Det er et viktig budskap fra
en samlet komité når vi i dag sterkt fraråder uassisterte hjemmefødsler.
Det kan rett og slett være livsfarlig, både for den fødende og for
barnet.
Fremskrittspartiet fremmer forslag om forbud,
men jeg er ikke sikker på at akkurat forbud er veldig hensiktsmessig
i møte med kvinner og familier som vurderer hjemmefødsel uten jordmor
eller andre kvalifiserte personer til stede. Kanskje de heller trenger
trygghet, beroligelse, samtaler og tid sammen med jordmor eller
noen om jobber på fødeavdelingen eller i fødestuen?
Heldigvis er det ikke veldig mange som vurderer uassistert
hjemmefødsel, og som velger dette, men det er noen. Jeg vil understreke
det komiteen står samlet om i innstillingen. Det er bekymringsfullt,
og det er en fallitterklæring hvis det offentlige tilbudet oppfattes
som så dårlig eller framstår så lite tillitsvekkende og så lite
tilrettelagt for enkelte at noen velger hjemmefødsel uten assistanse:
«Komiteen er samde i at Noreg skal ha
ei fødselsomsorg i verdsklasse, både når det gjeld kvalitet og medisinsk
resultat, og når det gjeld korleis føde- og barselkvinner blir møtte
og behandla av helsetenesta.»
Sånn står det å lese, og nettopp for å sikre
dette har jeg fremmet grunnlovsforslag, Dokument 12:8 for 2023–2024
om ny § 111:
«Statens myndigheter skal sikre retten
til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig
fødselshjelp.»
Noen mener at vi allerede har en helselovgivning
i Norge som ivaretar dette, og at vi derfor ikke behøver en grunnlovfestet
rett for fødekvinner, men husk: Grunnloven står over alle andre
lover, og med grunnlovfestet rett til trygge fødsler på kvinners
premisser kan ikke helseforetakene bruke fødekvinner til økonomisk
vinning.
Vi i Pasientfokus mener at kvinner har rett
på trygg og tilgjengelig fødselshjelp etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Staten har en forpliktelse til å sikre nødvendig helsehjelp, og
det er ikke noe som er mer nødvendig enn helsehjelp i forbindelse
med svangerskap, fødsel og barsel. Pasientfokus mener at trygghet
for kvinner som skal føde, er en grunnleggende rettighet som bør
komme til uttrykk i Grunnloven.
Norske myndigheter må prioritere offentlige
ressurser på en slik måte at mennesker i Norge alltid mottar nødvendig
helsehjelp, og at kvinner i Norge alltid sikres trygge fødsler uansett
hvor i landet kvinnen bor og oppholder seg, også de som bor i distriktene.
Derfor er det avgjørende at storting og regjering sikrer et desentralisert
fødetilbud i hele landet.
Slik sikrer vi trygghet, og med trygghet og
tillit til det offentlige fødetilbudet, er det kanskje ikke nødvendig med
et forbud mot uassisterte hjemmefødsler.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:03:54 ] : Vi har et godt
fødetilbud i Norge med svært få skader og komplikasjoner. Disse
gode resultatene må vi bygge videre på, men la meg samtidig understreke
– og dette mener jeg av hele mitt hjerte: Vi må også ta på alvor
de bekymringer mange norske kvinner har i møte med svangerskaps-,
føde- og barselomsorgen. Det at mange er fornøyd, og at det er både
lav mødredødelighet og lav spedbarnsdødelighet, kan aldri være en
unnskyldning for å ikke ta tak i det som mange opplever at ikke
er bra nok.
Jeg mener derfor det er en selvfølge at vi
møter organisasjonene og møter dem som har historier å fortelle, og
at vi gjør vårt ytterste for å ta det på alvor og sørge for at vi
har et godt tilbud – ikke bare et trygt og forsvarlig tilbud, men
også et godt tilbud. Det skulle bare mangle at vi har det i Norge.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har vi
lagt fram vår politikk for å videreutvikle denne tjenesten og sikre
et godt og trygt føde- og barseltilbud i hele landet. I planen har
vi lagt fram kraftfulle tiltak. Kvinner i svangerskaps-, fødsels-
og barselomsorgen er en prioritert pasientgruppe i helsefellesskapene.
Vi har innført et rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å forsterke samarbeidet
mellom kommuner og sykehus, f.eks. ved å prøve ut kombinerte jordmorstillinger.
Vi etablerer digitalt helsekort for gravide. Vi sender om kort tid
ut et lovforslag som tydeliggjør retten til å ha andre til stede når
det gis helse- og omsorgstjenester, herunder undersøkelser og behandling
i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen.
Vi har fulgt opp meldingens tiltak om å evaluere
og forbedre følgetjenesten til gravide med egne oppdrag til de regionale
helseforetakene, og vi har fått på plass en nasjonal faglig retningslinje
for fødselsomsorgen med rutiner for bemanning av jordmødre. Tiltakene
i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og nasjonale faglige retningslinjer
er et godt utgangspunkt for å videreutvikle tjenestene.
Vi vil etter hvert få resultatene fra Helsedirektoratets
brukerundersøkelse. Det kommer til å gi verdifull erfaring om tilbudet
og behovet for endringer. Jeg har som sagt også hatt møte med fagforeninger
og brukerorganisasjoner, som også kom med konkrete forslag til forbedringer.
Det følger regjeringen nå opp fortløpende, og ja, jeg er utålmodig.
Det er også grunnen til at jeg mener vi ikke
kan vente på en handlingsplan, slik representantforslaget foreslår,
men at vi sammen med kommuner og helseforetak må sette i verk tiltak
allerede nå. Det prøves ut flere gode løsninger mange steder, f.eks.
Min jordmor i Drammen, som flere har vist til. Det ønsker vi mer
av, og senest i går hadde jeg møte med politisk ledelse i Oslo kommune om
det ikke er noe vi også kan få til i Oslo.
Det er ikke ulovlig med uassistert hjemmefødsel, men
Helsedirektoratet fraråder det sterkt. I representantforslaget foreslås
det endringer av lov om alternativ behandling ved sykdom slik at
det i loven presiseres at «fødselshjelp ikke skal kunne gis av andre
enn autorisert helsepersonell, jordmor og lege». Jeg mener dagens overordnede
lovregulering er mer hensiktsmessig enn en regulering som lister
opp hvilke konkrete behandlingsformer, sykdommer eller diagnoser
som skal være forbeholdt helsepersonell eller bestemte grupper av helsepersonell
å utføre.
Presidenten [18:06:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [18:07:10 ] : Vi har mange lover og reglar
som skal sikra forsvarleg pasientbehandling og pasientsikkerheit,
men vi har ei lov om alternativ behandling som er nødvendig, som
erstatta den gamle kvakksalvarlova, nettopp for å hindra at personar
som ikkje har helsebakgrunn, tar på seg eit ansvar og overtyder
pasientar om at dei skal kunna behandla alvorleg sjukdom og smittsame
sjukdomar.
I den lova står ikkje fødselshjelp omtalt,
Slik eg har forstått det, vert det av og til tolka som at det likevel ikkje
er lov for andre å gi fødselshjelp. Vi har jo hatt alvorlege tilfelle
der barn har døydd fordi det ikkje har vore helsehjelp som har hjelpt
ved fødsel. Vi ser òg at ein kan annonsera i sosiale media at ein
har tatt på seg meir ansvar enn det som er greitt. Er statsråden
fornøgd med sånn som det er i dag, når han går imot vårt forslag?
Vi har hatt fleire episodar i media som viser at dette ikkje er godt
nok regulert.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:08:16 ] : Nei, det kan vi
ikke være fornøyd med, men vi mener at forslaget, slik det foreligger,
ikke er egnet for å oppnå dette formålet. Det begrunnet jeg i innlegget.
Loven er i dag utformet slik at man har en overordnet regulering,
og da blir det en konkret vurdering fra sak til sak.
Forarbeidene legger til grunn at også fødsel
og fødselshjelp vil kunne være omfattet av dagens lovverk. Hvis
vi skulle begynne å liste opp i regelverket ulike behandlingsformer,
ulike sykdommer eller ulike diagnoser som er forbeholdt helsepersonell
å utføre, kommer vi fort i en situasjon der det må være en uttømmende liste.
Da kan vi ha noe med, og så uteglemmer vi noe, og det tror vi ikke
det som lovgiver er hensiktsmessig å gjøre. Da er det andre tiltak
som er bedre for å sørge for at uheldig praksis ikke forekommer,
og det må vi ta på alvor.
Kjersti Toppe (Sp) [18:09:20 ] : Det er difor eg seier eg er
grunnleggjande ueinig med statsråden. Vi ber ikkje om ei fullstendig
liste; vi ber om at fødsel kjem inn i den lova. Det hadde gjort
at det vart tydeleg. Her er vi altså ueinige.
Mitt andre spørsmål går på det som statsråden
har omtalt både i innlegget og i media, nemleg at han vil ha fleire
av typen Min jordmor-prosjekt, som er i Drammen, der gravide vert
følgt opp av eit team med same jordmødrer både gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid, og at dette er framtidas svangerskap-, føde-
og barselomsorg. Mitt spørsmål er: Kvifor stemmer da Arbeidarpartiet
imot mindretalsforslag nr. 2 i tilrådinga, som er nettopp å setja
i gang fleire prosjekt som Min jordmor i Drammen? Bør ikkje da Arbeidarpartiet
stemt for det, slik at vi får eit fleirtal – for elles stemmer ein
jo imot at det skal vera ei vidareutvikling?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:10:21 ] : Vi er enige om
intensjonen. Her behandler vi alle partier likt i den forstand at
hvis vi mener at dette er tiltak som regjeringen allerede er i gang
med, er det ikke nødvendig å vedta det en gang til. Det at vi ønsker
en mer sammenhengende svangerskaps-, føde- og barseltjeneste varslet
vi allerede i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som Senterpartiet
og Arbeiderpartiet la fram sammen da vi var i regjering sammen.
Det at vi har oppfordret kommuner og sykehus til å finne hverandre
og også bruke det nasjonale rekrutterings- og samhandlingstilskuddet
som Senterpartiet og Arbeiderpartiet også la fram sammen da vi var
i regjering, har vært klart lenge. Det at disse prosjektene nå begynner
å ta form og utvikler seg i helsefellesskapene, er også klart.
Dette kommer vi til å fortsette med med uforminsket
styrke. Det er noe fagfolkene er fornøyd med. Jordmødrene er spesielt
fornøyd med det, både de som er kommunalt ansatt, og de som er ansatt
i sykehusene. Mammaene er fornøyd, og pappaene er fornøyd – jeg prøvde
å få ut av de små barna om de var fornøyd, men de så ganske fornøyd
ut, de kunne ikke snakke enda. Dette er framtidens tjenester, og
derfor ønsker vi at hele Norge etter hvert tar det i bruk.
Marian Hussein (SV) [18:11:38 ] : Jeg fikk inn i hodet mitt
en sånn Hele Norge føder som ny tv-serie, hvor barna også snakker,
men jeg skal la være å tulle med det.
Statsråden sa at Min jordmor-prosjektet er
noe regjeringen ønsker, og at dette er en del av det man har varslet
i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette prosjektet får likevel
ikke samhandlingsmidler etter det, og forløpsfinansiering hadde
vært bra, for akkurat det de forteller oss fra Drammen, er at de
som ikke er med som en del av dette prosjektet, opplever presset
økonomi og at arbeidsbelastningen er ganske stor for de jordmødrene
som er utenfor. For at prosjektet faktisk kan vedvare, er de avhengig
av at hele avdelingen er med, også de som ikke er med i prosjektet.
Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at dette
prosjektet blir realisert flere steder, og at det ikke havarerer
på grunn av dårlig økonomi?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:12:40 ] : Takk for et viktig
og godt spørsmål. Jeg tror at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet
kommer til å hjelpe. Bydeler i Oslo skal nå, sammen med Oslo universitetssykehus
og Ahus, teste ut tilsvarende modeller, og det er finansiert av
nettopp rekrutterings- og samhandlingstilskuddet som regjeringen
foreslo. SV har bokstavelig talt vært fødselshjelper i Stortinget
og sørget for at vi i budsjettforliket har bevilget penger til dette
viktige formålet. Jeg er helt åpen for å vurdere forløpsfinansiering.
Jordmorforbundet og flere har tatt opp at det er viktig. Det er
derfor Arbeiderpartiet har sagt at det neste store reformarbeidet
nå må være å se på hvordan vi kan bygge ned barrierene mellom kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Da må vi faktisk tørre og våge å tenke
nytt og se på økonomien og finansieringen. Hvem har ansvar for hva?
Hvordan styrer vi tjenestene? Hva med organiseringen? Hvis vi i
et sånt reformarbeid kommer til at forløpsfinansiering av en del
av de tjenestene der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
bør jobbe sammen, er svaret, kommer vi til å foreslå det. Det er
derfor vi har tatt dette initiativet.
Marian Hussein (SV) [18:13:43 ] : Det vil likevel ikke hjelpe
dem som nå jobber ved Drammen sykehus, at vi var fødselshjelper
til prosjektet i Oslo. Jeg har sett noen av utlysningene til prosjektet
i Oslo. De følger ikke akkurat Min jordmor-modellen når de utlyser.
Kanskje er litt av problemet det at vi fortsatt, på grunn av finansieringen,
lager sånne skillelinjer mellom hvordan man er ansatt i kommunen,
og hvordan man er ansatt i staten, og dermed kommer muligens dette
prosjektet ikke til å få de samme gevinstene som Min jordmor. Ser statsråden
behovet for å gjøre noe med det? Det er viktig å være engasjert
og lytte, men det viktigste er jo at statsråden som sitter i Helse-
og omsorgsdepartementet, kan gjøre noe med hvordan helseforetakene
finansierer dette prosjektet, sånn at det ikke havarerer.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:14:36 ] : Jeg har jo vært
i Drammen, og det er ingen ting som tilsier at det prosjektet havarerer.
Jeg opplever at det har sterk støtte både fra sykehuset, fra helseforetaket
og fra Drammen kommune. Vi må huske på at hvis vi skal gå inn på
f.eks. forløpsfinansiering, som høres enkelt ut for noen, er det veldig
kompliserte ting vi snakker om. Det vet selvfølgelig representanten,
men dette berører grunnleggende spørsmål om hva kommunene har ansvar
for, og hva staten har ansvar for gjennom spesialisthelsetjenesten og
de regionale helseforetakene. Det er ikke bare å legge om denne
finansieringen. Det er ikke sånn at vi kan gjøre det i morgen selv
om alle partiene på Stortinget var enige om dette. Dette vil ta
tid. Det er veldig kompliserte spørsmål. Det handler ikke bare om
svangerskap, føde og barsel, men det handler om mange deler av helsetjenesten
vår – om hvordan vi kan gjøre det samme når det gjelder eldre og
skrøpelige, og for de veldig mange med sammensatte lidelser, kronikerne.
Vi har nå satt i gang arbeidet med å utmeisle dette, men jeg tror
det realistiske er at det vil være mulig å få igjennom et sånt reformforslag,
avhengig av valgresultatet, i løpet av neste mandatperiode, og selv
da skal vi jobbe hurtig.
Marian Hussein (SV) [18:15:39 ] : Jeg forstår at dette ikke
bare er å gå over i morgen, for DRG-systemene og måten sykehusene
våre på en måte profitterer ulike tiltak, er vanskelig. Statsråden
må likevel forstå at akkurat nå er fødselsomsorgen ganske presset.
Disse krisene oppstår på grunn av DRG-systemene. Risikoen for at Min
jordmor-prosjektet havarerer, handler ikke om dem som er inne i
prosjektet, men om dem som er utenfor, som opplever ganske stor
arbeidsbelastning.
Så vil jeg ta opp dette med følgetjenesten
i Tinn, hvor vi stadig vekk ser at når man mister fødestue, skal det
erstattes av en følgetjeneste og andre, men i neste omgang kuttes
det. Vi har egentlig vært enige i denne salen om at man ikke skal
kutte disse tilbudene, så hvilke svar har statsråden til de kvinnene
som er bekymret der?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:16:43 ] : Jeg skal selvfølgelig
svare på det. La meg bare kort få si først at det ikke er sånn at
vi ikke gjør noe når det gjelder svangerskap, føde og barsel. Vi
har lagt om finansieringssystemet, redusert ISF-andelen og økt grunnfinansieringen.
Det er noe svangerskap, føde og barsel har ønsket seg. Vi har fått
på plass nasjonale retningslinjer om bemanning, og vi utdanner nå
rekordmange jordmødre, men det er ingen av disse tingene som er
kvikkfiksløsninger. Det er ganske store strukturelle utfordringer
i denne delen av helsetjenesten vår som vi må ta på alvor. Derfor
har vi lagt fram tiltak, og jeg kommer også til å legge fram flere
tiltak, for jeg tar virkelig på alvor de bekymringene fagfolk reiser
overfor oss. Jeg har ingen grunn til å betvile det.
Når det gjelder Tinn, forstår jeg veldig godt
engasjementet der. Vi har vært veldig tydelig på at vi ikke skal
ha noen nedleggelser av fødetilbudet i den planperioden vi er i
nå. Det har over tid vært dialog mellom Sykehuset Telemark og Tinn
kommune om å finne løsninger. Her har man valgt å innlemme Tinn
kommune i samarbeidet med Vest-Telemark kommune. Det mener Helsedirektoratet
er faglig forsvarlig, og det legger også jeg til grunn.
Presidenten [18:17:48 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [18:18:08 ] : Jordmoryrket har alltid
vært et av de yrkene jeg har dyp og inderlig respekt for. Når jordmødre
tar kontakt, lytter vi. Norge skal ha en fødselsomsorg i verdensklasse
når det gjelder kvalitet og medisinsk resultat, men som også møter
og behandler føde- og barselkvinner på en trygg og respektfull måte,
og som tar føde- og barselkvinners behov på alvor.
Det er mye god helse i god fødselsomsorg. Dette
er viktig for kvinners helse, for familien og for å gi barn en god
start på livet. Svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet i Norge
gir gode resultater for mor og barn. Registrerte fødselsskader er
redusert, og det er trygt å føde i landet vårt.
Denne vinteren har det vært en offentlig debatt
i Norge om at enkelte kvinner velger å føde hjemme uten jordmor
eller kvalifisert helsepersonell til stede, såkalt frifødsel. I
sosiale medier er det både norske og utenlandske frifødselnettverk
som uttrykker at de ønsker hjemmefødsel uten kvalifisert helsepersonell.
Helsedirektoratet har klart frarådet dette. Senterpartiet ser med bekymring
på utviklingen og reagerer på at vi også kan se personer reklamere
for at de er fødselshjelpere uten å være kvalifisert helsepersonell.
Konsekvensene kan være store for både mor og barn. Dødsfall hos
nyfødte barn er allerede blitt knyttet til uassistert hjemmefødsel, og
saker om dette er under etterforskning.
Når flere velger hjemmefødsel på grunn av dårlige erfaringer
etter å ha født på sykehus tidligere, er det bekymringsfullt og
en fallitterklæring for det offentlige tilbudet. Særlig bekymringsfulle
er signalene om at flere velger uassistert fødsel uten helsepersonell
til stede ved planlagt fødsel. Vi må reetablere tilliten til norsk
fødselsomsorg som det foretrukne og trygge alternativet for fødende
kvinner.
Senterpartiet mener også at det er behov for
å regulere i lov at fødselshjelp ved planlagt fødsel ikke skal kunne
gis av andre enn autorisert helsepersonell. Derfor har vi fremmet
dette representantforslaget, som bl.a. skal sikre retten til en-til-en-oppfølging
av kvinner i aktiv fødselsfase. Jeg vil presisere at Senterpartiet
ikke foreslår at det skal være straffbart for kvinner å planlegge
og gjennomføre fødsel uten helsepersonell til stede. I stedet må
man forebygge en slik utvikling med god informasjon og tydelige
anbefalinger, og gjøre det offentlige tilbudet så godt at kvinner
velger å bruke det.
Vi vil understreke til slutt at det fortsatt
skal være mulig med hjemmefødsler med jordmor til stede for dem
som ønsker det.
Siv Mossleth (Sp) [18:21:36 ] : Å skulle føde er å være i en
veldig sårbar situasjon. I sommer vil UNN i Nord-Norge vekselvis
stenge fødeavdelingene i Narvik og Harstad. Helgelandssykehuset
vil også stenge fødeavdelinger og fødetilbud. Sommerstengte fødetilbud gir
lengre reisevei for fødende kvinner. Det gjør at flere kvinner i
nord er redde for ikke å nå fram til sykehuset.
NRK har skrevet om Thea fra øya Dønna i Nordland. Nærmeste
fødeavdeling er i Sandnessjøen, og det er en drøy time unna hvis
man er heldig og treffer ferja akkurat. Når Thea har termin, vil
de nærmeste fødeavdelingene være stengt, og hun må til Mo i Rana.
Det er en kraftig omvei. Det er over to og en halv time raskeste
vei om Thea akkurat treffer med ferja – og det gjør man sjeldent.
Sommeren er den travleste tida når det gjelder
fødsler. Sommerstengninga setter mange vordende foreldre i en situasjon
med stress, bekymring, uro og økt risiko. Som Hanne Charlotte Schjelderup,
leder i Jordmorforbundet, sier: Du kan ikke stenge et akuttmottak
eller en brannstasjon om sommeren fordi de ansatte skal ha ferie.
Men en fødeavdeling kan man stenge, selv om fødsler er akutte hendelser
der mor og barn kan komme i livsfare. Fødetilbud bør prioriteres
høyere. I dag gir fødende kvinner mindre penger i kassa til sykehusene
enn de som skal ha andre behandlinger, og det er en prioritering
jeg tenker vi må endre, for det er så viktig å få en god start på
livet og en trygg fødsel.
For de nyfødte er morsmelk veldig viktig. Jeg
har lyst å si noe om det også i dag. Vi har 12 melkebanker i Norge,
og det er et stort potensial for å bedre systemer og infrastruktur
omkring donasjon av morsmelk. Å kunne sikre at alle nyfødte får
morsmelk vil være et viktig framskritt og et naturlig trinn etter
en forbedret fødselsomsorg. De første tusen dagene starter med en
trygg og god fødsel for den fødende kvinnen og morsmelk for den
nyfødte. Om mor sliter med melkeproduksjon, er god, trygg og tilgjengelig
donormelk et veldig godt alternativ.
Kjersti Toppe (Sp) [18:24:45 ] : Først vil eg berre presisera
at vårt forslag no, nr. 18, ikkje er likt det forslaget frå Framstegspartiet
som vil forby planlagde «fødsler». Vi vil forby dei som hjelper
til med å assistera fødslar, viss dei ikkje er autorisert helsepersonell,
og at det bør regulerast på same måte som dei som behandlar alvorleg
sjukdom, og ta det inn i lov om alternativ behandling. Så håpar
eg at Framstegspartiet kan støtta vårt forslag, iallfall subsidiært,
for vi vil iallfall ha ein innstramming i forhold til sånn det er
i dag.
Med den justeringa vi har levert, presiserer
vi at det sjølvsagt ikkje er slik at fedrar eller ambulansepersonell som
tar imot eit barn som uplanlagd kjem til verda utanfor sjukehus,
skal bli straffa for det. Det seier seg eigentleg heilt sjølv.
Så har det vorte sagt at vi ikkje kan venta
på ein handlingsplan, og det er jo greitt, men vi føreslår òg veldig
mange konkrete ting som ein kunne gått inn på i dag, f.eks. at vi
bør ha heilårsopne fødeavdelingar i Noreg. Vi bør ha følgjeteneste
over ein time. Det har vi fagleg belegg for at er viktig. Vi bør
auka bemanninga, slik at vi kan gi éin-til-éin-omsorg i aktiv fase
av fødselen, og vi bør styrkja den følgjetenesta som er.
Når det gjeld éin-til-éin-omsorg, må eg berre
seia at det har vore ei faglig anbefaling i alle fall i ti år, og
eg kan ikkje forstå at Stortinget kan godta at vi ser at det, på tross
av at ei sterk fagleg anbefaling, igjen og igjen ikkje blir sørgd
for i føretaka. Når Jordmorforbundet seier at 50 pst. av jordmødrene
seier at ein ikkje klarar å innfri dette, er det jo slik at ei fagleg
anbefaling ikkje har nokon verdi, når ein ikkje tilrettelegg bemanninga
slik at ein kan sørgja for det. Og det synest eg faktisk er veldig skuffande,
for da forstår ein ikkje kva som er viktig i fødselsomsorga.
Senterpartiet kjem til å støtta det – faktisk
– veldig gode forslaget frå SV om følgjeteneste i Tinn. Vi tenkte på
det same i går kveld, men vi rakk ikkje å levera det, så eg var
så glad da SV hadde fremja eit slikt forslag. Det er heilt klart
at når følgjetenesta blir flytta frå Tinn til Seljord, så er det
ikkje ei følgjeteneste, då er det ei møteteneste, og det er ikkje
det vi har sagt til kvinner at de skal ha når dei har over halvannan
times reiseveg til sjukehuset.
Det har vore stort engasjement for dette. Helseføretaket
har ikkje villa lytta. Og til kva som er «forsvarlig» og ikkje:
Her vil eg oppfordra helseministeren til å gå inn i saka og gjera
slik at kvinner i Tinn òg kan vera trygge når dei har termin.
Irene Ojala (PF) [18:28:03 ] : Pasientfokus er her på Stortinget
nettopp fordi kvinner i Finnmarks største by, Alta, har tre ganger
flere fødende enn Hammerfest, som er vår fødeby. Fødeavdelingen
i Hammerfest ligger 140 km – over to timer – fra Alta, 280 km fra
Kautokeino, og kvinner fra vår region må reise året rundt, også når
vær- og føreforhold gjør det utfordrende, med kolonnekjørte veier.
Mange av de stortingsrepresentantene som sitter
i denne salen i dag, har jeg og teamet mitt hatt møter med i årene
før jeg kom inn på Stortinget, helt siden 2017–2021. Mange av dere
fikk postkort da vi sendte 21 000 postkort til dem på Stortinget.
Men det at Pasientfokus er på Stortinget, nettopp på grunn av manglende
ved fødeavdeling i Finnmarks største by – en by som er dobbelt så
stor som Hammerfest – vil ikke stortingsrepresentantene i denne
salen snakket om i det hele tatt, og det synes jeg er spesielt.
Én ting er i alle fall sikkert: Fødeavdelingen
i Alta har ikke stagnert. Den har alle momentene som skal til for
å kunne være en fullverdig fødeavdeling: Vi har rundt 300 fødekvinner
i året. Narvik, med et folketall i første kvartal i 2025 på 21 634
mennesker, hadde 175 fødsler i 2024. Harstad har 25 247 innbyggere,
og de hadde 211 fødsler. Alta, med et folketall på 21 955, hadde
nesten 295 fødsler, og da har jeg ikke tatt med tallene for dem som
har født utenfor kommunen. Disse tallene er det viktig at vi har
med oss. Harstad har altså 3 292 flere innbyggerne enn i Alta, og
de har 80 færre fødsler enn i byen vår. Harstad og Narvik ligger
ca. ti mil fra hverandre. De har ingen fjelloverganger som folk
er nødt til å kjøre over for å komme til en fødeavdeling.
Når du hører tallene på antall fødende, så
ser du jo at kvinner i Alta føder flest barn – det må dere jo se!
Hammerfest med 100 fødsler og Kirkenes med tilsvarende – de må jo
selvfølgelig også ha fødeavdelinger. Vi har et ekstremt vanskelig
klima i Finnmark, og det er Stortinget nødt til å ta inn over seg.
En enslig linje i romanen «Jordmor på jorda»
av Edvard Hoem har gjort inntrykk på meg og står seg herfra og inn
i evigheten: Finnes det en lov som er høyere enn den å berge livet
til en fødende kvinne? Finnes det en lov som er viktigere enn det
å berge livet til en fødende kvinne? Er det noen her i denne salen
som kan vise meg den loven? Jeg ber dere tenke grundig over det
grunnlovsforslaget som jeg har lagt fram. Jeg synes egentlig at
det er ganske stusslig – det må jeg få lov til å si, selv om det
sikkert ikke er parlamentarisk riktig – at 168 stortingsrepresentanter
ennå ikke har tatt inn over seg at Pasientfokus, som har én representant,
er valgt direkte inn av folket av en grunn, og den grunnen kan Stortinget
løse, hvis dere vil, men dere vil ikke, og det synes jeg er trist.
Bård Hoksrud (FrP) [18:31:16 ] : Egentlig hadde jeg ikke tenkt
å ta ordet, men jeg klarte ikke å dy meg når jeg hørte på statsrådens
svar i replikkrunden med representanten fra SV. Det er et forsvarlig,
godt nok tilbud, sier statsråden, og det er det helsemyndighetene sier.
Men jeg tror det er viktig for statsråden å ha med seg at det er
en forhistorie til situasjonen i Tinn. Følgetjenesten kom egentlig
etter at man la ned hele fødetilbudet i kommunen. Dette er en situasjon
som ikke har pågått bare noen uker, den har pågått i ca. et år.
Første gangen jeg fikk vite om det og stilte spørsmål til statsråden,
var i hvert fall for ca. et år siden.
Når statsråden sier at det er dialog mellom
helseforetaket og kommunen, så er det mange av politikerne i kommunen
som ikke opplever at dette er noe samarbeid. De opplever faktisk
et ganske hardt press fra helseforetaket. Det gjorde at jeg måtte
ta ordet i denne saken. Jeg tror at statsråden må gå tilbake til
embetsverket og stille litt spørsmål om hva som faktisk skjer rundt
følgetjenesten i den delen av fylket som jeg kommer fra. Jeg mener
at det er mye, mye mer nyansert enn det statsråden svarte i replikkrunden.
Jeg skjønner også frustrasjonen til representanten Ojala,
for dette er noe som berører folk så mye, og spesielt kvinner som
opplever at de ikke har et godt nok fødetilbud. Det synes jeg det
er viktig at vi tar på alvor, og jeg er enig med statsråden når
han sier at han gjør det. Det er bra. Men det er en grunn til at
vi får Bunadsgeriljaen. Vi hadde et stortingsvedtak som sa at man
skulle åpne en fødeavdeling i Kristiansund, som ikke ble fulgt opp
av regjeringen, på tross av flere runder i Stortinget. Dessverre
var det noen av stortingspartiene som hoppet av på slutten, når
vi egentlig skulle sørget for å følge det opp igjen.
Når vi da ser at det er masse overtid og problemer med
å få tak i nok jordmødre, er det noen av de utfordringene i hvert
fall jeg og Fremskrittspartiet er veldig opptatt av. Det kom en
debatt etter det tragiske som skjedde for litt siden, hvor noen
mistet barnet sitt på grunn av hjemmefødsel. Jeg mener i hvert fall
at det er kjempeviktig å sikre at vi har gode fødeavdelinger, at
det er trygghet og tillit hos kvinner som skal føde. Derfor lot jeg
meg provosere litt når statsråden later som at situasjonen i Tinn
er et samarbeid. Det er ikke min opplevelse ut fra det politikere
og folk som jobber i tjenestene, sier – langt ifra. Så jeg håper
virkelig at statsråden tar dette med seg tilbake og følger det opp
med embetsverket og opp mot helseforetaket.
Presidenten [18:34:23 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se torsdag 12. juni