Presidenten [18:56:23 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marte Mjøs Persen (A) [18:56:48 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører viser jeg til komiteens innstilling, som avviser forslagene
som vedkommer en rekke ulike departementer. Arbeiderpartiet støtter
imidlertid intensjonen bak mange av forslagene fra Miljøpartiet De
Grønne som gjelder klima- og miljøpolitikk for byene våre.
Norge har gjennom Parisavtalen tatt på seg
en forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser. Vi ser at
ulike lokale tiltak kan bidra til en slik måloppnåelse, og at lokale
klimatiltak også kan gi positive virkninger for nærmiljøet. Lokale
nullutslippssoner er et slikt tiltak.
Vi konstaterer at kommunene i dag ikke har
et lovmessig hjemmelsgrunnlag for å etablere nullutslippssoner.
Derfor har regjeringen startet et lov- og forskriftsarbeid som sørger
for å få dette på plass, og at et lovforslag skal sendes på høring
så raskt som mulig. Det er kommunene selv som eventuelt vil kunne
etablere lokale nullutslippssoner, noe vi tror kan bidra til å styrke
det kommunale selvstyret – og det er et pluss i seg selv.
Vi vet at byområdene kommer til å vokse ytterligere i
framtiden. Norge bruker derfor store summer fra statsbudsjettet
på å utvikle kollektivtilbudet. Norges ni største byområder har
i dag muligheter til å gå inn i byvekstavtaler. I dag har Nord-Jæren
og Bergen inngått byvekstavtaler, mens Trondheim og Oslo/Akershus
har inngått lignende avtaler. Flere byer er på vei inn i ordningen,
som vi vet.
Det er satt av 88 mrd. kr i Nasjonal transportplan
til dette, og bakgrunnen er nullvekstmålet fra klimaforliket i 2012.
Trafikkveksten i byene skal tas med økt bruk av kollektivtrafikk,
sykkel og gange.
Arbeiderpartiet føler seg fremdeles forpliktet
av klimaforliket i denne sal i 2012, og kommer til å kjempe videre
for målsettingen om at biltrafikken ikke skal vokse i byene.
Vi har økt det årlige statlige bidraget til
store kollektivprosjekter til om lag 70 pst. Dette er en god deal.
Mange regioner og byer vil inn i ordningen – også, tror jeg, om
dette bidraget var lavere. Dagens tilskudd på 70 pst. gir et vesentlig
bidrag til å utvikle viktig fylkeskommunal infrastruktur og er et
sterkt incentiv til å skape et bedre kollektivtilbud.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke
for samarbeidet i komiteen – og håper på en god debatt.
Mona Fagerås (SV) [18:59:44 ] : Norske byer og tettsteder må
bli mindre bilbasert og mer framkommelige. Byer må planlegges slik
at færre trenger bilen til jobb, barnehage og skole, og satsingen
på kollektivtrafikk, sykkel og gange må trappes opp. SV vil ha et
godt kollektivtrafikktilbud, sånn at alle kan komme seg dit de skal
på en enkel og miljøvennlig måte.
Kollektivtransport bidrar til kutt i klimagassutslipp og
renere luft. Kollektivsatsing gir også bedre trafikksikkerhet, mer
attraktive bo- og oppvekstmiljøer og bedre framkommelighet for næringsliv,
folk og nyttetransport. Kollektivtransport er viktigst for dem som
av ulike grunner ikke har mulighet til å kjøre bil. Vi trenger bedre verktøy
for å redusere biltrafikken, kutte utslipp, styrke kollektivtrafikken
og utvikle byer og tettsteder som fremmer folkehelse, rettferdighet
og livskvalitet.
Vi i SV mener at staten må ta et større ansvar
for kollektivtransporten, bl.a. ved å øke andelen i finansieringen
av store kollektivprosjekter til 80 pst og belønne kommuner som
lykkes med å redusere biltrafikken.
Bypolitikken må være sosialt bærekraftig. Det
må bli enklere og mer lønnsomt å bygge og ta i bruk eksisterende
bygg, og ikke-kommersielle boligmodeller må få sterkere juridisk
og økonomisk støtte. Et boligmarked med rom for allmennboliger og
sosial boligbygging er avgjørende for at byene skal være inkluderende
og tilgjengelige for alle. Det er også i byene at de økonomiske forskjellene
er størst og barnefattigdommen er høyest. Det er sterkt behov for
å løfte levekårsutsatte områder, så satsingen på dette må økes betraktelig.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [19:02:03 ] : Om det finst éin
positiv ting med den forferdeleg alvorlege klima- og naturkrisa
me står i, er det dette: Stort sett alle dei grøne tiltaka me må
setja i verk for å kutta utslepp og forbruk, vil gjera liva våre
betre, kroppane våre sunnare, barna våre friare, og dei vil gjera
byane våre hyggelegare, reinare, finare og morosamare.
Behovet for berekraftig, trygg og inkluderande
byutvikling har aldri vore større. Viss samfunnet skal lukkast i
klimakampen og få til sosial utjamning, betre folkehelse og auka
livskvalitet, trengst det mykje meir ambisiøs og heilskapleg politikk
for byane. Byane treng mindre bilkøyring og forureining, mindre
forskjellar og meir fridom og positivt fellesskap – færre bilar,
fleire bier.
Etter tre år med nedsnakking av byane frå statsrådane
til Senterpartiet, hadde eg eit håp om at ei rein Arbeidarparti-regjering
skulle føra ein politikk som var betre for byane våre. Det gjenstår
å sjå om det vil skje. Byane treng betre verktøy for å få ned biltrafikken,
kutta utslepp, styrka kollektivtrafikken og utvikla byar og tettstadar
som fremjar folkehelse, rettferd og livskvalitet.
Miljøpartiet Dei Grøne vil gje kommunane meir
lokalt sjølvstyre i samferdselspolitikken. Me vil gje byane moglegheit
til å oppretta og bestemma storleiken på nullutsleppssoner, uavhengig
av om vegane er kommunale, fylkeskommunale eller statlege. Me vil
at kommunar skal kunna innføra dynamisk vegprising for å få bukt med
kø, kork og kaos, og me vil gje kommunane moglegheit til å senka
fartsgrensa til 20 km/t på plassar der mange ungar ferdast, f.eks.
rundt skular.
Samtidig er staten nøydd til å ta eit større
ansvar for kollektivtransporten. Miljøpartiet Dei Grøne føreslår
å be staten auka den statlege andelen av store kollektivprosjekt
til 80 pst. Me vil òg påskjøna kommunar som lukkast med å redusera
biltrafikken, og me vil endra nullvekstmålet til eit mål om 5 pst.
årleg nedgang i biltrafikken i storbyområda.
Ekstremvêret me har i vente, krev at me klimatilpassar
byane våre. Me må setja av mindre plass til asfalt og bilar, meir
plass til natur og opne bekkar. Me må slutta å sløsa med plassen
i byen. Det må verta enklare og meir lønsamt å ta i bruk eksisterande
bygg. Me må ta vare på historia og slutta å riva. Ikkje-kommersielle
bustadmodellar må få sterkare juridisk og økonomisk støtte. Ein
bustadmarknad med rom for allmennbustadar og sosial bustadbygging
er heilt avgjerande for at byane skal vera inkluderande, og at me
får ned dei store sosiale forskjellane.
Ein meir sosial bustadpolitikk kombinert med
sterkare satsing på levekårsutsette område, som å sikra fritidsklubbar,
utvida velferdstilbod og få ned barnefattigdomen, er blant dei viktigaste
tiltaka for å gjera byane våre betre.
Med det tek eg opp Miljøpartiet Dei Grønes
forslag.
Presidenten [19:05:00 ]: Representanten
Sigrid Zurbuchen Heiberg har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [19:05:15 ] : Stortinget skal behandle
et omfattende representantforslag som gjelder hele fem statsråders
ansvarsområder. For mange av forslagene pågår det prosesser. En
del av forslagene mener jeg vi ikke bør gå videre med.
Jeg deler representantenes engasjement for
god byutvikling. Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelig på at
vi vil fortsette den sterke satsingen vi har på byene våre.
Vi vil bidra til å gjøre reisehverdagen enklere
og redusere belastningen veitrafikken har i byene. Særlig personbiltrafikk
kan reduseres eller erstattes med annen transport. Derfor har nullvekstmålet
for persontransport med bil vært helt sentralt i bypolitikken over
tid, og det har også vist seg å ha effekt. Vi legger til rette for
god mobilitet gjennom å bedre kollektivtilbudet og bygge nye gang-
og sykkelveier. Effektiv arealbruk reduserer transportbehovet. Det
bidrar også til å redusere klimagassutslipp, gir bedre lokalt miljø
og er selvfølgelig også bra for folkehelsen.
Prognoser tyder på at trafikkvekst vil gjøre
det mer krevende å nå nullvekstmålet framover. Jeg mener vi må holde
fast ved det målet, som jo har en sterk politisk forankring, men
vi må også være forberedt på å gjøre en sterkere innsats for at
vi skal kunne nå målet framover.
Det gode samarbeidet vi har mellom staten,
fylkeskommunene og kommunene i byvekstavtaler, er helt avgjørende
for at vi skal kunne nå nullvekstmålet. Vi har på vår vakt inngått
tre nye byvekstavtaler, slik at vi nå til sammen har sju avtaler.
Vi har styrket bysatsingen over statsbudsjettet
hvert år. Vi har økt det statlige bidraget til store kollektivprosjekter
til om lag 70 pst. I 2025 – altså i år – er det satt av 7,7 mrd. kr
til byområdene i statsbudsjettet. Dette er et vesentlig bidrag til
å utvikle viktig fylkeskommunal infrastruktur og kollektivtilbudet.
Vi ønsker også at byene skal få nye verktøy.
Vi har gitt Statens vegvesen i oppdrag å sette i gang et lov- og forskriftsarbeid
for å gi kommunene mulighet til å etablere nullutslippssoner. Statens
vegvesen gjennomgår også kriteriene for fartsgrenser i by. Et mulig
tiltak er endringer i regelverket, slik at 30 km/t vil være utgangspunktet
når fartsgrensen i tettbygd strøk skal vurderes, i motsetning til
50 km/t, som er dagens standard.
Vi skal fortsette å utvikle bypolitikken, men
byene må også bruke den eksisterende verktøykassen. Innenfor dagens
bompengeregelverk er det mulig for lokale myndigheter å innføre
mer treffsikre bompengeopplegg. En aktiv areal- og parkeringspolitikk
kan redusere transportbehovet og bilbruken. Her er det et uutnyttet potensial
jeg håper at byene vil ta i bruk.
Presidenten [19:08:16 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se fredag 13. juni