Stortinget - Møte torsdag den 12. juni 2025 *

Dato: 12.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 449 S (2024–2025), jf. Dokument 8:188 S (2024–2025) og Dokument 8:252 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [14:13:24]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om tilgang på etanolfri bensin og Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å unnta bensin 98 oktan E0 fra omsetningskravet (Innst. 449 S (2024–2025), jf. Dokument 8:188 S (2024–2025) og Dokument 8:252 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, få også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et viktig arbeid. Det ligger i dag an til at det blir flertall for et forslag som sikrer fortsatt salg av etanolfri bensin. Dette er en sak som har skapt et stort engasjement. Komiteen har fått rundt regnet 2 000 høringssvar. Det har vært både likt og ulikt innhold i noen av disse høringssvarene, men at det er et stort engasjement, skal det ikke herske noen tvil om.

I dag er det ikke forbudt å selge etanolfri bensin. Det er, så vidt komiteen vet, heller ingen som har planer om å forby salg av etanolfri bensin, men det har bredt seg en frykt for at det ikke vil bli solgt. Bensinstasjonene, eller aktørene, står i dag fritt til å kunne selge etanolfri bensin, men det har allikevel blitt fremmet flere ulike forslag. Jeg regner med at de ulike partienes representanter vil redegjøre for de ulike forslagene som de har i denne saken.

For SVs del vil jeg bare påpeke at i hvert fall ett av forslagene som fremmes i dag, fra Fremskrittspartiet, om å sørge for at etanolfri bensin skal være tilgjengelig i hele landet, innenfor en rekkevidde på 50 km, vil bety en ganske kraftig utbygging av nye bensinstasjoner. For eksempel er det godt over 50 km mellom Kautokeino og Karasjok, og hvis dette forslaget skulle bli vedtatt, fører det til at det må bygges en helt ny bensinstasjon i Suossjavri, som ligger 50 km fra Kautokeino og Karasjok. Det er et ubesvart spørsmål hvor mange nye bensinstasjoner som vil måtte bygges i Norge som en følge av dette forslaget, hva vil det koste, og hvem som skal finansiere det. Vi har prøvd å få rede på det fra samferdselsministeren, men det er ikke mulig å få et skikkelig svar på det.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Dette har vore ei sak som har skapt eit enormt engasjement. Det har kome rekordstore mengder av høyringsinnspel. Dette har gjeve oss ein imponerande innsikt, og eg vil påstå òg heilt ny kunnskap.

I dag er eg glad for at Arbeidarpartiet, saman med Senterpartiet og SV, sikrar at både veteranbilar og båtmotorar òg i framtida får køyra på etanolfri drivstoff. Det skal vera mogleg å få tak i 98 oktan på vegen vidare.

Grunnen til at dette er viktig, er å sikra at me tek vare på både kultur, beredskap og transport. Per dags dato finst det ikkje noko anna produkt, og då vil me sikra at 98 oktan framleis skal vera tilgjengeleg. I eit av høyringssvara som kom inn denne våren, var det presisert at etanolfri bensin må vera tilgjengeleg. Etanoltilsetjing kan løysa opp gummi og aluminiumslegeringer, slik at ein kan få både lekkasje og motorstopp. Det er akkurat det dette handlar om. Difor har me lytta til både veteranbilentusiastar, båteigarar og folk i beredskap, industri og organisasjonslivet. Me har lytta og snakka, og no har me handla. Arbeidarpartiet, saman med Senterpartiet og SV, har no, som eg nemnte, sikra fleirtal for eit vedtak.

98 oktan utgjer berre 2 pst. av drivstoffsalet, men det har stor betydning. Som representanten Haltbrekken sa, er det i dag ikkje forbode, men det har breitt om seg ein utryggleik knytt til kva som kan skje med produktet. Arbeidarpartiet har vore oppteke av å finna løysingar som varetek både miljøambisjonar, men òg behova til folk. Me skal ikkje detaljstyra marknaden, men me ønskjer å gjere det føreseieleg for brukarane.

Det er freistande å sitera frå fleire av høyringsinnspela, men det skal underteikna ikkje gjera. Då trur eg at ein hadde slått med klubba.

Charlotte Spurkeland (H) []: 98 oktan er et viktig produkt for mange. I dag er det flere bensinstasjoner som kun tilbyr blandingsbensin, og dette skaper problemer for dem som trenger etanolfri bensin, altså 98 oktan. Høyre mener at vi må sikre at folk med motorer som ikke tåler etanolholdig bensin, fortsatt får tilgang på drivstoffet de trenger. Vi mener det kan gjøres uten at det skaper uheldige pris- og etterspørselsforskyvninger i drivstoffmarkedet.

Når færre tilbyr 90 oktan, betyr det at flere eldre kjøretøy ikke kan brukes. Noen motorer fungerer dårlig eller kan bli skadet. Motorer som er produsert før 1995, og som tilsettes drivstoff som er blandet med etanol, kan få skader, og det er også en økt brannfare.

Dette er også et beredskapsproblem, dersom det i deler av landet ikke er tilgjengelig en type bensin som kan brukes for alle motorer. Man kan se for seg ekstremværhendelser eller strømbrudd som kan gjøre at tilgangen på 98 oktan blir veldig viktig for både enkeltpersoner og vår nasjonale beredskap, dersom strømaggregater, maskiner, eldre båter og biler ikke lenger kan brukes. Dette er motorer som ikke blir erstattet av nullutslippsalternativer med det første. Som flere har påpekt, har dette også lite å si i en klimasammenheng.

Beviset på at dette er en viktig sak for mange, er allerede nevnt av flere. Det har kommet nesten 2 000 høringsinnspill til denne saken, og veldig mange har fått henvendelser fra fortvilte veteranbileiere som ikke forstår hvorfor Arbeiderparti-regjeringen ikke har ønsket å sikre dem tilgang til 98 oktan.

For å sikre at det fortsatt skal være tilgang på ublandet 98 oktan og riktig bensinpris, fremmer Høyre i dag et eget forslag som gir de 200 000 veteranbileierne mulighet til å fylle som før, uten at drivstoffet ødelegger bilen.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Charlotte Spurkeland har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Dette har vært vårens store bensindrama, og i dag blir det avgjort. Jeg er glad for at vi, sammen med Arbeiderpartiet og SV, har fått flertall for et tydelig og viktig vedtak. 98 oktan bensin skal også i framtiden være etanolfri. Det skal sikres ved å skjerme denne bensinen fra insentivene til å blande inn etanol.

Dette betyr mye for mange – for bileiere, båtfolk, frivillige i redningstjenesten og beredskap, og for alle som eier en motor som rett og slett ikke tåler etanol. Det handler om trygghet, det handler om forutsigbarhet.

For Senterpartiet har det vært viktig å sikre at 98 oktan, som utgjør bare rundt 2 pst. av drivstoffsalget, ikke rammes av tiltak som treffer skjevt. Dette er ikke hverdagsbensinen for de fleste. Dette er spesialdrivstoff som brukes av folk som tar fram båten, motorsykkelen, aggregatet eller veteranbilen. Da må en kunne være trygg på at bensinen ikke skader motoren.

Vi vet at innføringen av E10 har skapt problemer. Folk over hele landet har sagt ifra, og vi fått inn over 1 800 høringsinnspill i denne saken. Det sier noe om hvor viktig denne saken er for folk. Jeg vil gjerne takke alle dem som har engasjert seg, alle dem som møtte opp da vi arrangerte en markering på Hornnes i Agder – MC-folk, båtfolk og veteranbilentusiaster som stilte opp i hopetall. Det viser kraften i det folkelige engasjementet.

La meg også trekke fram beredskapsdimensjonen. Mange av våre frivillige redningsaktører og beredskapstjenester er avhengig av aggregater, båter og kjøretøy som ikke tåler etanol. Det handler om Røde Kors sine snøscootere, som skal sommerlagres, og bensin i beredskapslagre, som må være lagringsdyktig. Å sikre etanolfri 98 oktan bensin er derfor også et viktig bidrag til beredskapen i Norge – for trygghet for liv og helse.

Denne saken handler om å fjerne usikkerhet, lytte til folk og bruke sunn fornuft. Når vi ser at denne saken har engasjert så mye fordi man er redd for at man i framtiden ikke skal få tak i dette drivstoffet, tenker jeg at det er bra at Stortinget sikrer den tryggheten og fjerner den usikkerheten. Dette er god og jordnær politikk som virker i hverdagen, og det er Senterpartiet stolt av å ha bidratt til.

Med det fremmer jeg forslagene Senterpartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Gro Anita Mykjåland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: I dag skal vi debattere en sak som har vekket stort engasjement, og det er fullt forståelig. Her snakker vi symbolpolitikk mot fornuft, og endelig ser det ut til at fornuften får rå. Jeg vil gi honnør til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV for forslaget de kommer med i dag, som i stor grad ivaretar det Fremskrittspartiet sier. Det går riktignok ikke like langt, men det er et veldig stort steg i riktig retning.

Fremskrittspartiet har i årevis kjempet for tilgang på skikkelig drivstoff, altså drivstoff fritt for bioetanol, og vi har i dag foreslått å sikre tilgang til etanolfri bensin, 98 oktan, over hele Norge. Vi krever også tilgjengelighet til etanolfri bensin, 98 oktan, over hele landet innenfor visse avstander, samt at vi foreslo reduserte innblandingskrav. Dette er politikk som Fremskrittspartiet har stått ganske så alene om i mange år. En politikk som er et godt eksempel på kostbar kontraproduktiv symbolsk klimapolitikk, ser heldigvis ut til å få et unntak i dag. Det er godt å se at det er rom for å snu og rom for å tydeliggjøre, når politikken som føres, kan gi helt feil resultat.

Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er framstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. Det brukes som erstatning for fossilt drivstoff som olje og gass, og normalt regner man at 10 pst. bioetanol gir 3–5 pst. lavere utslipp. Men de eldre motorene står kun for 2–3 pst. av bilsalget, slik at reduksjonen i klimagassutslipp vil bli tilnærmet null – i størrelsesorden 0,1–0,15 pst. lavere klimagassutslipp for all bensin hvis 98 oktan også hadde blitt inkludert. Da ser man med særdeles milde øyne på tallene, for biodrivstoff fortrenger bl.a. matproduksjon flere steder. Det er energikrevende og ressurskrevende å produsere, og størsteparten importeres fra bl.a. Sør-Amerika. Deretter må det fraktes helt til Norge, med de utslippene og det drivstofforbruket det krever, før det kommer på tanken. Når det først er på tanken, har det lav energitetthet, så det gir mindre drivstoffeffektive motorer.

Og dette er kun for motorer som tåler dette drivstoffet. Ingen motorer, verken nye eller gamle, tåler i særlig grad at drivstoffet blir stående lenge på tanken. Etanol trekker vann hvis det ble stående lenge. Dette kan mange som har både bil, båt, gressklipper, motorsag og annet utstyr skrive under på. Det betyr at man risikerer at såkalt miljøvennlig bensin fører til store mengder kassert bensin grunnet vann i bensinen. Dette går også ut over beredskapen, noe som bekymrer Fremskrittspartiet stort. Ikke minst fører det til store mengder ødelagte motorer og utstyr, med den forsøplingen det gir, og med det ekstreme økte ressursbehovet og forbruket det medfører.

Det er en grunn til at Fremskrittspartiet i mange år har kjempet mot denne politikken om stadig høyere innblandingskrav og omsetningskrav, som er høyere enn EUs, og det er godt å se at det er flere som kommer etter, og at vi kan bli enige. Jeg er særdeles fornøyd med at det nå ligger an til å få flertall for å sikre 98 oktan uten etanol også framover.

En stemmeforklaring: Fremskrittspartiet vil stemme for det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Vi er opptatt av å finne løsninger på denne floken og på denne saken, så vi kommer også til å stemme for Høyres løse forslag. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Mye har blitt sagt fra denne talerstolen allerede i denne saken, så dette blir mer som en stemmeforklaring å regne. Rødt står inne i forslagene nr. 1 og 2 fra mindretallet, fordi vi syntes at dette var et godt initiativ fra Miljøpartiet De Grønne, og så slengte Fremskrittspartiet seg på – jeg ser det ristes på hodet. Men dette er altså et fint initiativ fra flere partier om å prøve å legge vekk noe av den bekymringen som mange helt åpenbart har for at de må kassere velfungerende biler eller andre kjøretøy. Det mener Rødt ikke er et spesielt godt klima- og miljøtiltak i det store og hele, og det er også en sikkerhetsrisiko for de eldste kjøretøyene, som bekymrer Rødt. Det er bakgrunnen for at vi støtter de to forslagene fra komiteen.

Så har det kommet to nye, løse forslag, og Rødt støtter begge subsidiært. Jeg tror alle forslagene Rødt er en del av, er tatt opp tidligere.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Når vi nå vedtar å unnta 98 oktan bensin fra innblandingskravet, fikser vi et utilsiktet problem, og vi vedtar god sirkulærpolitikk, god beredskapspolitikk og god klimapolitikk. Noen er overrasket – kanskje så overrasket at de ikke engang nevner det – over at det er Miljøpartiet De Grønne som har løftet fram denne saken og jobbet fram et flertall, men det overrasker ikke oss, for vi liker politikk som virker. Det har altså vist seg at etanol i drivstoff kan skade motorer i veteranbiler, båter, pumper, aggregater, snøfresere, motorsager og annet utstyr. De tåler ikke alltid etanolinnblanding, særlig hvis de står ubrukt lenge. Dette er redskap som vi har bruk for i hverdagen og i spesielle situasjoner, og det er viktig nasjonal beredskap at sånne motorer virker. Ved ekstremvær, ved strømbrudd, ved kriser og konflikter, osv. trenger vi denne redskapen. Jeg trenger motorsagen min neste gang det detter trær over veien når jeg skal til Stortinget. Da funker elsagen på det første treet, men de to neste må jeg ta med bensinsagen, og det er ikke sikkert at den virker hvis det har stått etanol på tanken lenge.

Dessuten er det bra å ta vare på ting og støtte frivillighet, kulturliv og kompetanse. Amcar-miljøet i Norge og mange andre motorentusiaster over hele landet utgjør titusenvis av flotte og kompetente ivaretakere av kulturarv og fine gamle ting og kunnskap om hvordan det fungerer, og de fortjener å ha bensin som ikke ødelegger for dem.

98 oktan utgjorde ifølge mine tall 8 pst. av bensinsalget i 2024. Å beholde den etanolfri har helt marginal betydning for norske klimagassutslipp. Vi snakker trolig om under 1 promille potensielt økt utslipp, mens gevinsten ved å beholde etanolfri 98 er stor.

Så vil jeg takke Fremskrittspartiet for godt samarbeid over lang tid, og jeg vil takke Høyre for å lytte fordomsfritt i nest siste sving og bli med og danne et flertall. Jeg vil takke Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som har hoppet på på målstreken og sett fornuften i denne saken, og så får alle tenke sitt og hva de vil om at de har fjernet ordet «raskt» fra en ellers identisk tekst. Men uansett vil jeg takke Amcar Norge, Miljøpartiet De Grønnes egen biker, Johan Rud, som er førstekandidat i Østfold, og andre som har båret fram denne saken.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid og ikke minst representantene Sve, Stordalen og Hansson for gode forslag. Fra Kristelig Folkepartis side har vi nettopp stått og diskutert en mer ambisiøs klimapolitikk, men det å faktisk se praktiske løsninger og finne effektive klimatiltak er tross alt det viktigste. Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte representantforslaget om å unnta 98 oktan fra omsetningskravet. Sånn sett er jeg kanskje overrasket over at det ikke fikk flertall etter komiteens behandling.

Som f.eks. representanten Nilsen glimrende var inne på, vet vi at mange motorer – fra fritidsbåten til plenklipperen, veteranbilen eller aggregatet – sliter hvis de blir stående lenge med metanolinnhold i motoren. Det å holde motorene i gang handler ikke bare om nostalgi eller hobbyer. Det handler om funksjonalitet, trygghet og også beredskap. Dette gjelder særlig i distriktet og i kystnære strøk, men også i sammenhenger der eldre motorer fortsatt brukes fordi det ikke finnes fullgode alternativer.

Det er jo ikke forbudt å selge 98 oktan uten etanol i dag, men utviklinga i markedet viser at tilgjengeligheten er på retur på grunn av bl.a. politisk bestemte omsetningskrav. Vi i Kristelig Folkeparti mener derfor at 98 oktan bør skjermes for omsetningskravet for biodrivstoff for å sikre at det fortsatt er tilgjengelig også utenfor de store byene. Det handler om å rydde opp i utilsiktede konsekvenser av klimapolitikken, som i dette tilfellet etter vår mening gir mer symbolsk enn faktisk effekt.

Derfor stemmer vi for det vi mener er et pragmatisk og godt forslag, som vi er med på i innstillinga, i tillegg til at vi ønsker og egentlig subsidiært støtter noe jeg på en måte synes er unødvendig: Det er forslag som ligger som løse forslag i dag, både forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og forslaget fra Høyre, som er tydelig på at en ønsker at regjeringa må komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer at 98 oktan bensin ikke tilsettes etanol, sånn at denne bensintypen forblir tilgjengelig for dem som trenger det, uten å skape uheldige pris- og etterspørselsforskyvninger i drivstoffmarkedet. Det forslaget vil jeg si at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV også burde kunne stille seg bak. Det er enda tydeligere på å komme raskt tilbake, så jeg utfordrer representantene på at det er et forslag de i alle fall burde vurdere nøye før voteringa senere.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg vil starte med å understreke at omsetningskrav ikke er det samme som innblandingskrav. Omsetningskravet innebærer at en viss andel av det totale omsatte drivstoffet over et år skal være flytende biodrivstoff. Siden kravet gjelder det totale, samlede volumet drivstoff, er det ingen begrensning i dagens regelverk som hindrer salg av etanolfri bensin.

Drivstoffomsetterne står fritt til å velge hvor mye biodrivstoff som blandes inn i henholdsvis bensin og diesel, og hvilken type biodrivstoff som benyttes – forutsatt at det oppfyller bærekraftskriteriene, og at det samlede omsetningskravet for veitrafikk oppfylles. Denne muligheten benytter også drivstoffomsetterne i dag ved at bensin uten innblanding av bioetanol tilbys i markedet.

Drivstoffomsetterne står også fritt til å fordele kostnadene ved omsetningskravet på den måten de mener er hensiktsmessig. Det innebærer at brukere av 98 oktan bensin kan være med og betale for kostnadene ved omsetningskravet, selv uten innblanding av biodrivstoff i produktet. Dersom 98 oktan bensin unntas helt fra omsetningskravet, vil det kunne gjøre produktet rimeligere enn andre drivstoffprodukter og gi økt bruk og økte klimagassutslipp. Jeg mener at klimapolitikken skal være rettferdig, og da er det i utgangspunktet rimelig at alle brukere av flytende drivstoff er med og betaler for omsetningskravet når vi først har det.

Forslag om å pålegge markedsaktører å selge bestemte produkter er ikke nødvendigvis klokt, og det er inngripende. Innføring av noe sånt krever en ekstraordinær begrunnelse. Dagens miljøregelverk har trolig heller ikke hjemmel til å innføre sikringskvalitet. Krav om sikringskvalitet vil kunne ha mange utilsiktede konsekvenser. Blant annet kan det føre til svekket lønnsomhet og dermed svekket tilbud av drivstoff i Norge.

Drivstoff omsettes i et marked, og vi må anta at bransjen har lagt forretningsmessige hensyn til grunn for å tilby bensin med inntil 10 pst. bioetanol, eller E10. Jeg har tillit til at når bensinstasjonene velger å tilby det, er det basert på grundige og solide vurderinger av hva markedet etterspør. Tilsvarende har jeg i utgangspunktet tiltro til at bensinstasjonene vil tilby 98 oktan dersom det er tilstrekkelig etterspørsel etter det. I underkant av 10 pst. av all bensin som selges, er 98 oktan, men andelen har økt de siste årene. Når drivstoffbransjen forteller at de ikke har planer om å blande inn bioetanol i 98 oktan, mener jeg det er grunn til å tro dem på det.

Samtidig anerkjenner jeg at det har vært et sterkt engasjement i denne saken, og det er både positivt og forståelig at folk engasjerer seg. Det er mange som er glad i og tar vare på den gamle bilen sin. Det er en viktig del av kulturarven vår mange steder. Derfor er jeg glad for at det ser ut til at det nå blir et godt flertall for det løse forslaget som sikrer at 98 oktan skal forbli etanolfri også i framtiden. Vi skal jobbe på så raskt som mulig for å finne en god måte å levere på det oppdraget på.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: I flere år har Fremskrittspartiet stått på for å få på plass en sikringskvalitet når det gjelder drivstoff. De andre partiene har dessverre stemt ned våre forslag om etanolfri bensin gang på gang, og et av argumentene har vært at dette er et klimatiltak. Men Miljødirektoratet har tidligere sagt at omsetningskravet ikke fører til mindre klimagassutslipp fra veitrafikken i Norge, noe som også Samferdselsdepartementet har bekreftet, og ikke minst ser man følgende i en rapport som er publisert 18. desember:

«Miljødirektoratet vurderer at sjølv om det er mogleg å innføre regulatoriske verkemiddel for å differensiere mellom ulike typar konvensjonelt biodrivstoff, vil auka bruk truleg likevel ha negative konsekvensar for natur og klima.»

Så spørsmålet mitt til statsråden er: Kan statsråden avklare hvilken klimagevinst etanolinnblanding har hatt, samt hvordan denne effekten er vurdert opp mot alle ødelagte motorer og den kostnaden og det utslippet det har ført til?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Opptrappingsplanen for biodrivstoff i klimastatus og -plan er en viktig del av klimastatus og -plan. Det er tydelig skissert der hvilke tonn vi forventer å kunne hente fra å gjennomføre den opptrappingsplanen, og derfor er det også en viktig del av regjeringens klimapolitikk. Det er ingen tvil om at den må rammes tydelig inn for at den i global sammenheng skal få positiv klimaeffekt. Det er også bakgrunnen for at man har innført stoppunkter i opptrappingsplanen, sånn at vi skal være sikre på at det gjennomføres på en klok måte.

Så er det altså sånn, som jeg sa i mitt innlegg, at det ikke betyr at det ikke fortsatt er mulig å tilby produkter i markedet uten innblanding. Omsetningskravet gjelder for det totale volumet av drivstoff. Det er positivt. Det gjør f.eks. at det for veteranbilene fortsatt vil være tilgjengelige produkter som tilfredsstiller det kravet, og nå har vi også fått en tydelig marsjordre fra Stortinget om å sikre det framover. Det skal vi selvfølgelig levere på en god måte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg leser videre i Miljødirektoratets artikkel med overskriften «Biodrivstoff: Krevjande å redusere risiko for avskoging»:

«Miljødirektoratet har tidlegare anbefalt å fase ut bruken av konvensjonelt biodrivstoff i Noreg innan 2030 fordi konvensjonelt biodrivstoff gir vesentleg risiko for negative konsekvensar, som tap av natur og auka globale klimagassutslepp.»

Når man får svart på hvitt fra Miljødirektoratet, som vanligvis pleier å lete med lys og lykte etter positive nyheter i klimaøyemed, er det veldig spesielt at man velger å ha en stadig opptrapping av omsetnings- og innblandingskrav. Og sett mot EUs mål har man høye. Kan statsråden avklare og forklare hvorfor man velger å gjøre dette i Norge, når Miljødirektoratet selv er bekymret for negative konsekvenser for natur og klima og for økte globale klimagassutslipp?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første må jeg få lov til å si at det gjør meg svært glad at representanten er aktivt inne på Miljødirektoratets sider og leser informasjon der. Der står det mye godt og viktig. Det er en viktig kilde til fagkunnskap i klimapolitikken. Så er det altså sånn at Norge har konkrete forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor som vi må levere på. Bruk av biodrivstoff er en viktig måte å kunne bidra til det på. Alternativet er f.eks. at vi skrur opp avgiftene, noe som gjør at folk bytter ut de fossile bilene sine raskere med elbiler, f.eks. Det er jeg usikker på om er en måte representanten ønsker at Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser på. Da tror jeg det er bedre med en tydelig innrammet opptrappingsplan, og jeg tror samtidig at det er viktig at vi ivaretar at produktene i markedet er priset på en riktig måte som ikke gir feilaktige insentiver. Det er også bakgrunnen for at vi har vært opptatt av hvordan det endelige forslaget i denne saken skulle formuleres for å ivareta det på en god måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Morten Stordalen (FrP) []: I dag er det en gledens dag. Jeg registrerer at i starten av debatten kappes man om hvem som har æren – og noen dilter etter, blir det påstått.

Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget flere ganger. Tidligere har vi stått helt alene, og problemet har vært bagatellisert fra andre partier, senest forrige år. I 2023 var det en interpellasjonsdebatt om akkurat samme utfordring, det samme forslaget, og da var det ingen partier som deltok. I år er det valg, og det er jeg glad for, for da blir det handling. Da oppdager plutselig flere partier at det er noen stemmer å hente. Det er om lag 350 000 bilentusiaster i Norge. Det er omtrent en kvart million motorsykler, det er enormt mange båtmotorer, og det er enormt mye hageredskap. Mye av dette er sesongbasert. Det betyr at det står lagret, og det er utrolig mange som får ødelagt motorene sine som følge av drivstoffet.

Det er helt riktig som statsråden sier, at det er helt opp til den enkelte leverandør å selge det produktet man vil, men vi vet at en av de største kjedene, Circle K, har sluttet med det for lenge siden. Det er kun ST1 igjen i Norge som fortsatt tilbyr det. Vi mener det er viktig at staten sørger for en sikringskvalitet, og det bør være ganske enkelt å få til.

Hvis noen skal takkes, mener jeg det bør være Amcar Norge. De har kjørt debatten og tatt opp problematikken i flere år. Fremskrittspartiet har stått sammen med dem, side ved side. Heldigvis vedtar Stortinget dette i dag, og det forplikter regjeringen. Når jeg hører statsråden her i dag, er jeg ikke så sikker på om han er veldig interessert i prøve å gjennomføre det, men med et enstemmig storting, antageligvis, forventer vi at statsråden følger opp og leverer raskt – og ikke trenerer, som han har gjort i andre saker.

I dag gratulerer jeg alle som har engasjert seg i saken. Det var 1 800 høringssvar, denne gangen til komiteen. Forrige gang var det kun 300, og da brøt Stortingets system sammen. Det betyr at det er et engasjement der ute, og det er mange som kommer til å takke oss. Jeg vil takke dem som har stått på mest, og det er Amcar Norge. Og jeg vil også takke for at øvrige partier er med på grunn av en valgkamp. Det er helt ålreit, for da får vi gjennomslag for vårt forslag.

Jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne. De var positive muntlig for et par år siden, men nå har også de kommet med forslag, og det er bra.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er godt at Fremskrittspartiets forslag endelig får flertall. Vi har kjempet denne kampen i mange år. Men jeg frykter at dette er et utfall av en valgkamp, for det er kun noen måneder til stortingsvalget. Det er et betydelig engasjement der ute. Men jeg frykter at dersom denne regjeringen får fortsette, er dette et vedtak som i liten grad reelt vil bli fulgt opp av regjeringen. Det er rett og slett fordi «track record» – all erfaring, som det heter på norsk – tilsier at symbolpolitiske klimabeslutninger, altså at man gjennomfører klimapolitikk som bare er rent symbolsk, er viktigere enn gode løsninger for folk flest, og her snakker vi virkelig om folk flest. Vi snakker om veteranbileiere over hele landet som har engasjert seg, som har en sunn og bra hobby, og som har forbrenningsmotorer som vil bli ødelagt dersom de blir stående uten riktig drivstoff.

Jeg er ikke helt overbevist. Når man ikke får flertall for Fremskrittspartiets forslag om at 98 oktan skal defineres som sikringskvalitet og være tilgjengelig i hele landet, innenfor en rekkevidde på 50 km, og man ikke unntar 98 oktan fra omsetningskravet for biodrivstoff, er det fare for at tilbudet kommer til å være svært dårlig der ute i det ganske land, og man oppnår stort sett ingen ting. Dette er i det hele tatt et veldig godt eksempel på hodeløs politikk som vedtas fordi det er symbolsk viktig, i stedet for at man gjennomfører fornuftig politikk som også har klimaeffekt. For det er det vi snakker om – dette har marginal klimaeffekt. Men det er snart valg. Da er man villig til å gå inn for et kompromiss – også med tidligere uttalte standpunkter. Det gjør at vi får et flertall i dag. Men det må følges opp etter valget. Dersom denne regjeringen blir sittende, er jeg i tvil om dette vedtaket reelt sett vil blir fulgt opp.

Terje Halleland (FrP) []: Det kan virke som jeg forlenger debatten, og det er jeg veldig glad for. Dette er en viktig sak. Det har betydd masse for Fremskrittspartiet å få dette på dagsordenen, og jeg synes nesten det er litt morsomt når en egentlig får en diskusjon om hvem det er som står bak forslaget. Jeg vil berømme Miljøpartiet De Grønne for at vi står sammen om de forslagene vi har. Siden vi har denne diskusjonen, tror jeg flere av de andre partiene bør gå litt i seg selv, for i komiteens innstilling til saken er det et stort flertall mot å endre regelverket.

Vi har saker som er viktige, og vi har en klima- og miljøpolitikk i dag som er veldig omfattende og inngripende. Det finnes selvfølgelig vedtak vi gjør, som er en fordel for miljøet, men vi ser med jevne mellomrom at vi gjør vedtak som får konsekvenser vi ikke så for oss da vedtaket ble gjort. Den politikken kan en være enig eller uenig i, men i en slik sak må det gå an å reversere, se seg litt om og se om det er tiltak en kan gjøre for å rydde opp i det. Jeg trodde og håpet det var et ønske om å ha tilslutning fra folket der ute når vi vedtar miljøpolitikk, og at folk er med og deltar i denne miljødugnaden, som enkelte kaller det. Jeg har lyst til å minne om et opprør som var i Frankrike for ikke så mange år siden, og at det er veldig kort vei fra den dugnaden til gule vester. Akkurat i Frankrike var det protester mot drivstoffprisene som var førende.

Det kan ikke være noe mål i klimapolitikken at vi skal bytte ut båtmotorer og ødelegge plenklippere og motorsykler – alle disse sesongbetonte motorene vi har. Det er dårlig miljøpolitikk. Regjeringen sier de ikke vil styre markedet, men hva er det som styrer dagens marked? Jo, det er nettopp politikken. Det er ikke markedet som har skapt E10 – det er det politikken og omsetningskravet som har gjort.

Vi så en enorm tilbakemelding da dette var ute på høring. Det viser et stort engasjement. Det kunne vært morsom lesning, en del av de høringsinnspillene vi har, men det viser at problemet har et enormt omfang. Likevel ønsket ikke flertallet å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet i komiteen. Nå har det heldigvis snudd. Det er jeg veldig glad for. Dette er god miljøpolitikk, og det sikrer forutsigbarhet også for andre motorer.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Det er hyggeleg å høyra frå representanten Halleland at dette er god miljøpolitikk. Eg vil starta med å roa Framstegspartiet, som på rekkje og rad har vore oppe og uttrykt si bekymring for det me vedtek i dag. Dei har vore veldig opptekne av valkamp og at det er eit valkampstunt, samtidig som dei prøver å skapa utryggleik og usikkerheit om akkurat det me skal vedta i dag. Det er ein liten refleksjon å ta med seg vidare.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sikrar i dag eit fleirtal, og eg har høyrt det er fleire som ønskjer å stilla seg bak det same vedtaket. Eg vil også seia at det ikkje er heilt uvanleg at ein etter at ei innstilling er levert frå komiteen, får nye fleirtal. Det er både mineralloven og havbruksmeldinga gode bevis på.

Me har lytta til kva stasjonseigarar og dei som driftar stasjonar rundt omkring, seier. Dei peikar på at dette kanskje er den beste løysinga per dags dato, for om dei blir pålagde å måtta selja 98 oktan, har dei rett og slett ikkje råd til å driva bensinstasjonen sin fordi etterspørselen er såpass låg som han er.

Eg vil takka for debatten.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Det ringes nå til votering.

Votering, se fredag 13. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel