Presidenten [16:14:47 ]: Etter ynske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil fire replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [16:15:17 ] : Eg har gleda av
å leggja fram denne saka på vegner av saksordføraren og vil takka
komiteen for eit godt samarbeid.
Saka som skal behandlast, er eit representantforslag
om å vareta natur og lokalsamfunn ved opprusting av forsvar og forsvarsindustrien.
Bakgrunnen for forslaget er at den betydelege styrkinga av Forsvaret
dei neste åra vil kunna ha arealmessige og miljømessige konsekvensar.
Forslagsstillarane ønskjer å sikra at natur og lokalsamfunn blir
varetekne i desse prosessane, og har fremja forslag om dette.
Komiteen sitt fleirtal meiner forslagsstillarane
belyser viktige problemstillingar i skjeringspunktet mellom nasjonale omsyn
og andre konkurrerande omsyn, men fleirtalet støttar ikkje forslaga
som blir fremja. Senterpartiet meiner at det er viktig å vare på
naturen, og me står fast på at natur- og miljøomsyn skal vektleggjast
i all arealbruk, men me er samtidig tydelege på at arealpolitikken
må vera praktisk, balansert og lokalt forankra. Det er kommunane
som kjenner areala sine, og som styrer eiga arealdisponering. Korleis
areal skal disponerast, er ein godt regulert, demokratisk prosess.
Me stiller oss kritiske til eit prinsipp om
arealnøytralitet. Skal me sikra busetting, næringsliv og beredskap
i heile landet, må kommunane kunna bruka areal på ein fornuftig
måte, utan å måtta kompensera med byråkratiske naturrekneskapar. Difor
meiner Senterpartiet at me basert på fagleg forankring må verna
viktig natur, men utan å innføra rigide nullmål som bremser nødvendig
utvikling i distrikta.
Samtidig er me ærlege på at når me no trappar
opp Forsvaret, vil det kunna føra til nye inngrep i naturen. Det
er ikkje til å unngå når me skal styrkja beredskapen og vareta nasjonal sikkerheit.
Senterpartiet står fullt og heilt bak satsinga i Forsvaret. Me har
vore med på historiske løft i forsvarsbudsjetta, og me meiner det
er heilt nødvendig for å møta eit meir uføreseieleg sikkerheitspolitisk
bilete. Nettopp difor er det så viktig at me gjer dette på ein klok
måte, med grundige vurderingar, respekt for lokalsamfunn og tiltak
som reduserer naturinngrep der det er mogleg. Tryggleik for landet
må gå hand i hand med tryggleik for natur og folk.
Une Bastholm (MDG) [16:17:35 ] : Den sikkerhetspolitiske situasjonen
innebærer økte investeringer i forsvar og forsvarsindustri. Det
vil ha konsekvenser for naturen, og det er nettopp derfor vi i Miljøpartiet
De Grønne har fremmet dette forslaget, hvor vi mener det er på tide
også å være litt forut og begynne å planlegge sånn at man minimerer
den belastningen det vil ha på naturen. Vi tror det er uklokt hvis
staten tvinger igjennom store naturinngrep mot lokalsamfunnets vilje,
uten god kunnskap om naturen som ødelegges, og uten at vi er sikre
på at hensynet til naturen veier tungt.
Noen framstiller naturvern som en slags luksus
som kan skyves til side når Forsvaret skal bygges opp, og det mener jeg
er uansvarlig. Naturvern er også beredskap. Vi har levd av naturen
i tusenvis av år. Nå er villaks og villrein på rødlisten og torsken
nesten borte fra Oslofjorden og Skagerrak. Viktige fiskebestander
svekkes langs hele kysten. Tusenvis av dekar matjord bygges ned
hvert år. Dette skaper ikke trygghet. Det skaper sårbarhet for samfunnet
vårt, og det bør være ekstra viktig i en situasjon hvor vi mener
den sikkerhetspolitiske situasjonen er så tilspisset. Derfor må
vi ta flere hensyn, også når vi ruster opp forsvar og forsvarsindustri.
Det er også sånn at detaljene i prosjektene
i forsvarssektoren ofte er unntatt offentlighet. Kommunens påvirkning
er derfor mindre enn ellers. Det er ikke kommunen som lager planen
og detaljregulerer. Det reduserte innsynet betyr mindre mulighet
for åpen debatt for lokalsamfunnet, og det er derfor stor risiko
også for at næringsaktører får legge urimelige, tunge premisser
på tvers av befolkningens beste og i ly av hensynet til rikets sikkerhet.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg som folkevalgt i Akershus og
Asker- og Hurum-samfunnet er bekymret for at dette kan skje i Hurummarka,
der staten og Chemring Nobel vurderer et prosjekt som vil ha veldig
store konsekvenser. Med én gang man har motargumenter, vil man alltid
høre at dette er viktig på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen,
og lokalsamfunn og kommunestyre har ikke mulighet til å sikre at
man har minst mulig påvirkning på eller ødeleggelse av natur og
viktige friluftsområder. Derfor har Miljøpartiet De Grønne tatt
initiativ til tiltak som kan sikre at hensynet til natur og lokalsamfunn
får den vekten det fortjener.
Nye utbygginger bør som hovedregel skje i allerede
nedbygde områder. Det kunne vært et prinsipp også for forsvarssektoren.
Det må innføres et prinsipp om arealnøytralitet for alle sektorer,
mener vi, også forsvar. I tillegg ber vi regjeringen kartlegge grå
arealer som egner seg til forsvarsindustri, og vi foreslår at det
ikke tillates nye store utslipp av nitrogen i Oslofjorden, heller
ikke fra ny forsvarsindustri. Og særlig det siste er jeg spent på
statsrådens kommentar til. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne.
Presidenten [16:20:22 ]: Representanten
Une Bastholm har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:20:35 ] : Vi må begrense
tapet av natur. Samtidig må vi sikre areal til nødvendige forsvars-
og sikkerhetsformål. Det betyr at vi må bruke arealene effektivt
og prioritere særlig samfunnsnyttige formål i arealforvaltningen,
sånn som regjeringen har pekt på i naturmeldingen.
Det er i utgangspunktet kommunenes oppgave
å avveie og prioritere bruken av areal som forvaltes etter plan-
og bygningsloven, innenfor statlige rammer. Lokal forankring gir
etter mitt syn gode forutsetninger for miljøvennlig arealpolitikk som
står seg over tid. Det er positivt å se kommuner som setter seg
mål om arealnøytralitet.
I statlige planretningslinjer og nasjonale
forventninger har regjeringen gitt tydelige føringer om redusert
og effektiv arealbruk gjennom bl.a. fortetting, transformasjon,
planvask og høy arealutnyttelse. Staten støtter kommunene i arbeid med
å begrense naturtap gjennom bl.a. tilskudd i Natursats-ordningen.
I tillegg arbeider mitt departement med et overordnet naturregnskap,
og Kommunal- og distriktsdepartementet har laget veiledning om arealregnskap.
Miljødirektoratet utvikler veiledning for kommunale og prosjektspesifikke
naturregnskap, og det pågår arbeid i regi av Kommunal- og distriktsdepartementet
om bruken av grå arealer som del av kunnskapsgrunnlaget.
Klima- og miljødepartementet har også nylig
oppdatert rundskrivet om miljøforvaltningens innsigelsespraksis.
Nå er det tydeligere når statsforvalteren skal vurdere innsigelser
av hensyn til bl.a. klimagassreduksjon, villrein og håndtering av stein-
og jordmasser fra byggeprosjekter.
Når det gjelder nye arealer til forsvarsindustri,
er det i første rekke bedriftene selv som må identifisere egnede
lokaliteter i dialog med den aktuelle kommunen. Kommunen har ansvar
for å vurdere arealbruken ut fra det kunnskapsgrunnlaget som er
tilgjengelig, og gjeldende retningslinjer for arealforvaltningen.
Hensikten med prinsippene om prioriterte utbyggingsformål i naturmeldingen
er ikke å øke nedbyggingen av natur, men å bidra til at aktuelle
utbyggingsformål prioriteres på rett sted.
Jeg mener føringene regjeringen har gitt, bl.a.
om fortetting og høy arealutnyttelse, samt verktøyene og kunnskapen vi
nå er fullt i gang med å utvikle, sammen med prinsippene og kriteriene
for om det bør fremmes innsigelse, danner et godt grunnlag for å
ta hensyn til både miljøet og forsvarssektorens behov. Innenfor
rammene av plansystemet og lokaldemokratiets rolle i dette mener
jeg denne tilnærmingen er hensiktsmessig for å begrense nedbyggingen
av natur.
Presidenten [16:23:03 ]: Det vert replikkordskifte.
Une Bastholm (MDG) [16:23:12 ] : Jeg skal ikke bruke alle fire
replikkene, og jeg mistenker at det er mest Miljøpartiet De Grønne
som deltar i denne debatten. Jeg er nødt til å spørre statsråden
når både jeg og statsråden er så opptatt av Oslofjorden. Vi møter
opp med presse, vi dykker i den, vi ber alle lokalsamfunnene rundt
Oslofjorden om å rense nitrogenet sitt, og innbyggerne rundt Oslofjorden
får økte avgifter fordi man må investere i renseanlegg. Chemring
Nobel har akkurat fått utvidet utslippstillatelse av nitrogen i
fjorden på tross av det, og nå ønsker de nye utslippstillatelser
dersom det blir anlagt en sprengstoffabrikk i Hurummarka.
Jeg må spørre rett ut: Når fiskerinæringen
og friluftsfolk nå også venter på nullutslippssoner i fjorden, er
det et godt tidspunkt, og kan statsråden stå inne for flere nye,
store utslipp fra f.eks. Chemring Nobel?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:24:17 ] : La meg starte
med å si at beslutningen knyttet til Chemring Nobel er i og for
seg en av de vanskeligste beslutningene jeg har vært med på, fordi
jeg vet hvor alvorlig situasjonen er for Oslofjorden. Samtidig er
det akkurat nå få andre aktører enn Chemring Nobel som kan øke produksjonen
sin av materiell som er kritisk både for vår egen forsvarsevne og
sikkerhet og for ukrainernes innsats i sin frihetskamp. Derfor var
vi opptatt av å innstramme tillatelsen så mye som mulig og stille
tydelige krav. Det kom rensing på plass etter få år, og det er jeg veldig
glad for.
Jeg kan ikke utelukke at det kommer til å komme
andre krevende saker og prosjekter i framtiden i tillegg. Da må
vi se på hvordan vi kan ramme dem inn så mye som mulig, og om det
er mulig å gjøre noe for å kompensere for en del av de utfordringene
som de eventuelt vil skape. Vi skal snu tilstanden i Oslofjorden
og klare å ta bedre vare på den så den er der også i framtiden.
Une Bastholm (MDG) [16:25:22 ] : I tillegg til at Chemring
Nobel er avhengig av å forurense enda mer nitrogen i fjorden, ønsker
de en lokasjon på sprengstoffabrikken og lageret som er midt i det
største friluftsområdet i Asker kommune, og som hardt rammer lokalbefolkningen
på Hurumlandet. Jeg har selv vært der og sett. Det er et kupert
landskap, og det er helt umulig å legge en sprengstoffabrikk og
et lager der uten at det får stor betydning for hele lokalsamfunnet.
Jeg mener også at det har stor effekt på beredskap.
Føler statsråden seg trygg på at man vurderer
andre lokasjoner godt nok i denne saken? Det er veldig vanskelig
for alle andre innbyggere i Norge å vite hva som er alternativene,
i og med at det er mye sikkerhetskjermet informasjon som påvirker
hvilke valg man kan ta.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:26:20 ] : Jeg har veldig
stor forståelse for at denne typen saker vekker stort engasjement,
og at de er krevende å håndtere. Så får vi si, for det første, at
en eventuell ny fabrikk vil være avhengig av å søke om utslippstillatelse
etter forurensningsloven, og da blir det opp til forurensningsmyndighetene
å ta stilling til den konkrete søknaden.
Det er ikke naturlig for meg nå å kommentere
i detalj mulige plasseringer, i en mulig utbyggingssak som kan komme til
behandling lokalt. Det får vi eventuelt komme tilbake til. Jeg er
opptatt av at vi skal gjøre det vi kan for også i forsvarssektoren
å bygge på de mest fornuftige områdene. Det bør bli mer bygging
i retning av grå arealer, f.eks., det er det fornuftig å gjøre.
Vi bør også fortsette å forsterke innsatsen for Oslofjorden. Vi
har gjort mye på avløpsområdet, vi har fått til store grep i landbrukssektoren.
Det å få redusert nedbygging i f.eks. strandsonen er viktig. Her
kommer det til å kreves en stor innsats av oss alle i årene framover.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:27:32 ] : Eg lytta med interesse
til replikkvekslinga med tanke på at Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og Miljøpartiet Dei Grøne i Akershus fylkesting har gått saman om
eit forslag som er veldig relevant når det gjeld Chemring Nobel
og utslepp til Oslofjorden. Det står der at fylkeskommunen difor
ber vatnområda om at skal utgreiast konkrete tiltak som kan bidra
til å identifisere og stanse nye større utsleppskjelder til vatnførekomstane
inn i vatnregionen.
Eg merkar meg det statsråden seier, at vi alle
er einige om at det er viktig å sikre beredskap, og at det er viktig
å sikre produksjonen i Noreg og få ein god lokalisering av ny sprengstoffabrikk.
Spørsmålet er kor det er hensiktsmessig. Vil statsråden følgje opp
dei politiske signala som Arbeidarpartiet i Akershus fylke, som
er det fylket som dette no gjeld, har kome med i fylkestingsbehandlinga?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:28:32 ] : Igjen: En eventuell
utbyggingssak må vi komme tilbake til. Samtidig mener jeg det er
grunn til å minne om at en ny utbyggingssak potensielt vil være
litt annerledes sammenlignet med den tillatelsen som ble gitt til
produksjonen Chemring Nobel kunne øke allerede i dag. Noe av grunnen
til at det har vært en tidsforskjell mellom utslippene og når renseanlegget og
rensekravene kan tre i kraft, er nettopp at det tar tid å planlegge
og bygge ut et renseanlegg. For en helt ny fabrikk kan det selvfølgelig
stille seg annerledes ved at man f.eks. kan få på plass rensing
allerede fra dag én. Det ville være noe det er relevant å se på
i den konkrete saken, og som kan være et element som kan være med
og bidra til å følge opp noe av det f.eks. fylkestinget i Akershus
har vært opptatt av, sånn representanten formulerte forslaget som
er vedtatt der.
Presidenten [16:29:24 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak. nr. 8.
Votering, se fredag 13. juni