Presidenten [15:49:17 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [15:49:46 ] (ordfører for saken): Mikroplast
er et kjent og viktig problem. Rødt takker like fullt Miljøpartiet
De Grønne for å sette problemet på dagsordenen.
Mikroplast er som kjent små plastfragmenter
som har vært tilsatt i produkter, eller som dannes når større plastbiter
brytes ned av sollys, vær og slitasje.
Mikroplast finnes særlig i havet og er funnet
i alle verdens havområder. Den finnes i vannoverflaten, i vannsøylen,
i is, på strender og i marine sedimenter. I Norge finner vi mikroplast
også i ferskvann, jord og avløpsslam.
I norsk sammenheng finnes det flere kilder
til mikroplast. En stor kilde til mikroplast er slitasje fra bildekk,
og en annen er gummigranulat fra kunstgressbaner. Mikroplast fra
en rekke andre kilder havner i avløpet og kommer seg gjennom renseanlegget
og ut i havet. Dette er gjerne mikroplast som stammer fra kosmetikk, maling
og tekstiler. Om denne mikroplasten ikke har sitt utløp i havet,
havner den gjerne i avløpsslammet som brukes på grøntarealer eller
i jordbruket.
Miljødirektoratet skriver at anslag fra 2020
viser at det slippes ut omtrent 19 000 tonn mikroplast fra ulike prosesser
på land i Norge hvert år.
Miljøpartiet De Grønne fremmer til sammen ti
forslag for å styrke innsatsen mot mikroplast. Forslagene dreier
seg bl.a. om å få bedre oversikt over omfanget, om å innføre støtteordninger
mot mikroplast, økt statlig planlegging mot mikroplast, mer forskning,
nasjonale godkjenningsordninger og strengere pålegg til produsenter.
Flere av forslagene får støtte av SV, Rødt,
Venstre og Kristelig Folkeparti, og jeg fremmer med dette forslagene
som Rødt er en del av.
Klima- og miljøministeren deler bekymringen
for mikroplastproblemet, men mener at det er for dårlig oversikt
over kildene til mikroplast til å opprette et eget fond etter modell
fra NOx-fondet. Han viser videre til at det jobbes med en handlingsplan
for å gå vekk fra gummigranulat på kunstgressbaner.
Senest i går vedtok et samlet storting den
litt uforpliktende formuleringen «Stortinget ber regjeringen forsterke
arbeidet mot forsøpling på land og i havet» i forbindelse med behandlingen
av klimameldingen. Det er med andre ord et samlet storting som er
bekymret og vil gjøre noe. Det er bare litt uklart hva dette noe
skal være. Samtidig er det klart at dette noe skal være mer enn det
som gjøres i dag.
Rødt mener det er prisverdig at Miljøpartiet
De Grønne er mer konkrete enn Stortinget var i går. Derfor skulle
vi ønske at det ble flertall for flere av forslagene som de fremmer
i dag, gitt det tilsynelatende felles engasjementet i denne salen.
Presidenten [15:52:46 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [15:52:59 ] : Mikroplastforureininga
er ei tverrsektoriell utfordring, eit problem som rammar havet,
jorda, lufta og oss menneska. I havgapet ved Landro i Øygarden finst
det ein fjellsprekk fylt med 8 000 liter mikroplast, plast som har blitt
kverna år etter år. Eg har sjølv stått der saman med Kenneth Bruvik,
ei viktig stemme i kampen mot plast i naturen. Det var rett og slett
dramatisk å sjå med eigne auge kor veldige påverkingane av dette
var på omgjevnadene. Dette er ikkje eit teoretisk problem; det er eit
synleg, konkret problem, og det skjer her og no.
Komiteen har òg vore på besøk hos Afroz Shah
i Mumbai og sett dei enorme mengdene med plast som tek over naturen.
Vi i Arbeidarpartiet tek dette på djupaste alvor. Berre for fire
år sidan fekk Noreg sin første plaststrategi. Regjeringa har hatt
eit tett samarbeid med dei nordiske miljøministrane på akkurat dette
feltet, og vi er nært kopla på forskingsmiljø som skal gje oss betre kunnskap
om korleis plast påverkar både natur og helse.
Dette er ikkje ei sak som kan løysast berre
med ein enkel lov. Det krevst brei innsats – på tvers av sektorar, nivå
og landegrenser. Og det er sett i gang viktige tiltak: Overvakingsprogrammet
Mikronor, forsking som har styrkt forståinga av både skadeverknader
og løysingar. Det er innført forbod mot tilsett mikroplast i produkt som
kosmetikk, reingjeringsmiddel og enkelte malingstypar. Og det blir
arbeidd med korleis me kan redusera utslepp frå både bildekk, tekstilar
og maling, som vi veit er dei aller største kjeldene til mikroplast.
Samtidig er det framleis store kunnskapshull, og det må utviklast
betre målemetodar for å få betre oversikt over utsleppa.
For Arbeidarpartiet handlar dette om meir enn plast.
Det handlar om helse og natur, og det handlar om å setja inn rett
tiltak som verkar, og me bruker det politiske handlingsrommet som
me har, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt.
Det finst nokre heltar der ute, som eg har
lyst å løfta no på slutten. Min inspirasjon i arbeidet med å kjempa mot
plast, er dei to som eg har nemnt tidlegare, Kenneth Bruvik og Afroz
Shah. Takk for at de aldri mister motet og viser oss retning i politikken.
Jan Tore Sanner (H) [15:56:10 ] : Først av alt: Takk til Miljøpartiet
De Grønne som har reist denne viktige og svært aktuelle saken. Høyre
har stor sans for flere av forslagene, men mener flere av dem er
for detaljerte til at vi anbefaler å støtte disse – med unntak av
forslag nr. 6 i representantforslaget, som også er komiteens innstilling,
hvor Stortinget ber om mer forskning for å redusere utslipp av og
menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.
Det var regjeringen Solberg som la fram den
gjeldende plaststrategien i 2021. Jeg er glad for at regjeringen
Støre har fulgt denne opp, men jeg registrerer at statsråden skriver
i brev til komiteen av 6. mai 2025:
«Regjeringens politikk for å få ned
utslippene av mikroplast er beskrevet i Norges plaststrategi. De fleste
tiltakene er fulgt opp eller under arbeid.»
Det tilsier jo at det burde være på tide å
fornye og forsterke den gjeldende plaststrategien.
Jeg registrerer at representanten Merkesdal
fra Arbeiderpartiet sier at partiet er dypt urolig for plastutfordringene,
og at regjeringen følger dette opp, men når regjeringen sier at
tiltakene langt på vei er fulgt opp, så er det behov for å fornye
og forsterke den gjeldende strategien.
Så jeg håper at flere partier enn dem som nå
har sluttet seg til Høyres forslag, nemlig SV, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti, vurderer å stemme for dette forslaget,
som burde være uproblematisk. Det er et forslag om å fornye og forsterke
gjeldende strategi.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [15:58:36 ] : Målet med sirkulærøkonomien
er å skapa verdiar av ressursane på planeten på berekraftig vis.
Dette inneber produksjon av varer med lang levetid og med minst
mogleg bruk av ikkje-fornybare ressursar. Reparasjon, gjenbruk og
gjenvinning vil føra til ein kraftig reduksjon av avfall, og det
vil òg gje ein reduksjon i mikroplast. Skal me lukkast med å gjera
norsk økonomi sirkulær, må alle ledda i verdikjedene koordinerast
betre – frå produksjon til forbruk og gjenvinning.
Overgangen til sirkulærøkonomien gjev moglegheiter
for Noreg. Sirkulære løysingar føreset auka satsing på biologiske
næringar og fornybart råstoff frå primærnæringane. Næringane og
råstoffa som kan vera alternativ til petroleum, finst i distrikta
våre. Avfall frå næring og hushald må i større grad brukast om igjen
og vinnast tilbake i sirkulære verdikjeder.
Gjennom aktiv bruk og god forvalting av havet,
jorda og skogen kan klimagassutsleppa reduserast og råvaretilgangen
styrkast. Senterpartiet har alltid vore oppteke av å bruka opp ting,
reparera og gjenvinna. Senterpartiet er oppteke av ein jordnær miljøpolitikk.
Me ønskjer å fokusera på reparasjon, gjenbruk, utleige av klede
og utstyr, stilla sterkare krav til «fast fashion» – altså tekstilbransjen
– og fokusera meir på avfallshandtering.
Senterpartiet er ikkje for tiltak som aukar
byråkratiet. Det viktigaste er at ting blir gjort. Det går føre
seg mykje godt arbeid, og det er viktig med meir kunnskap på dette
feltet.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Une Bastholm (MDG) [16:00:28 ] : Når plast blir bittesmått,
kan det bli katastrofalt. I dag vedtar Stortinget å be regjeringen
styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig
eksponering for plast og plastkjemikalier. Det er bra, men det er
ikke nok. Spredning av mikroplast føyer seg inn i rekken av gigantiske miljøproblemer
det ikke finnes noe flertall på Stortinget for å gjøre noe med.
Et veldig nylig eksempel på hvordan mikroplastkrisen
blir behandlet altfor stemoderlig, er det nyeste utslippet fra Grieg
Seafood, hvor et enormt utslipp av små plastbiter – altså granulater
– blir overlatt til frivillighet og næringsaktøren selv å håndtere.
Det blir behandlet som forsøpling, som om jeg kaster fra meg en
plastpose i naturen, og ikke som et forurensningsproblem og et helseproblem,
som det burde ha blitt, med stor offentlig innsats, som når man
f.eks. har et utslipp av olje fra en plattform.
Det slippes ut 19 000 tonn mikroplast i året.
Det finnes overalt – i mat, vann, luft og til og med i øl. Vi vet
ganske mye om hvor mikroplasten kommer fra. Bildekk, gummigranulat
og maling er de største kildene, men det er også flere. Vi trenger
egentlig ikke å forske mer for å begynne å gjøre tiltak nå. Vi trenger
å ville gjøre nok med det.
Forslaget om å be regjeringen legge fram en
plan for å få ned mikroplastutslippet fra de mest betydelige kildene,
som bildekk, maling og tekstiler, får ikke flertall, og det synes
jeg er forbausende. Plasten inneholder opp mot 16 000 forskjellige
kjemikalier, hvorav en stor andel er helse- og miljøfarlig.
Mikroplast tas opp i kroppen vår og transporteres til
ulike organer via blodet. Mikroplast er påvist i bl.a. hjerne, blod,
morkake, morsmelk, lever, nyrer, lunger og testikler hos mennesker.
Helseeffektene er usikre, men noen studier har antydet en sammenheng
mellom mikroplast og enkelte krefttyper. Andre studier kobler mikroplast
til redusert reproduksjon. Begge deler er sannsynlig.
Alle ser problemet, og de fleste er bekymret,
men det skjer for lite. Det er som sagt fordi det behandles som forsøpling,
ikke som forurensning og en helsetrussel.
Det finnes ikke noe flertall på Stortinget
for å innføre tiltak som monner. Vi kan håpe at statsråden veier opp
for det når han tar ordet, ved å fortelle oss hva han kommer til
å følge opp, selv om det ikke får flertall i dag. Forslaget om å
etablere et mikroplastfond, etter modell fra det vellykkede NOx-fondet,
faller i dag. Det samme gjør forslaget om en stortingsmelding om
plast og forslaget om å fase ut salget av produkter som lekker mikroplast
og plastkjemikalier.
Det blir snart et nytt storting, og det kan
hende det stortinget kommer til å innse mikroplastkrisen.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:03:41 ] : Plastforurensning
er et av vår tids raskest voksende globale miljøproblemer, med konsekvenser
for marine økosystemer, for økonomien og for menneskers velferd.
Jeg er glad for at utfordringene med utslipp
av mikroplast settes på dagsordenen av representantene. Som komiteens
flertall ser jeg imidlertid ikke at en ny strategi eller stortingsmelding
om mikroplast i seg selv er det nødvendige eller hensiktsmessige
grepet. Det er fordi det allerede skjer mye viktig arbeid på dette
feltet som jeg har stor tro på at vil bidra til å redusere utslippene
av mikroplast, og som jeg mener vi bør prioritere ressursene til.
For bare fire år siden ble den første norske
plaststrategien lansert. Den skisserer en rekke tiltak for å få
mer kunnskap om og redusere miljøproblemene ved plastforurensning
– også mikroplast. Gjennom EØS-samarbeidet har vi allerede fått
på plass et omfattende omsetningsforbud for produkter som inneholder
eller er mikroplast, som f.eks. plastmikroperler i hudpleieprodukter,
gummigranulat på kunstgressbaner og glitter.
Vi har også faset ut visse plastprodukter som
har høy risiko for å forsøple og havne i naturen, og som relativt
enkelt kan erstattes med engangsprodukter i andre materialer eller
ombruksprodukter. Det vil føre til mindre mikroplastutslipp som
oppstår som følge av slitasje av plastavfall i naturen.
Vi har imidlertid ikke i dag tilstrekkelig
grunnlag til å forby plastprodukter basert på om eller hvor mye mikroplast
de slipper ut. I tillegg er vi som samfunn også helt avhengig av
enkelte produkter, som bildekk. Der finnes det få alternativer i
dag, men det forskes på tiltak for å samle opp mest mulig mikroplastutslipp
før det havner i naturen, gjennom f.eks. veivasking og sandfang ved
veibaner.
Det er ingen tvil om at vi har behov for mer
kunnskap om utslippene av mikroplast, hvilke produkter og prosesser
de stammer fra, hvor store utslippene er, og hvilke problemer de
forårsaker i miljøet og for oss mennesker. Jeg er derfor enig med
forslagstillerne og komiteen i at det er viktig å fortsette satsingen
på forskning på mikroplast, sånn at vi får bedre kunnskap om problemet
og kan iverksette treffende tiltak som begrenser plastforurensning.
I tillegg vil jeg nevne at Norge for alvor
har tatt på seg en lederrolle for å drive fram de internasjonale
plastforhandlingene. De skal forhåpentligvis konkluderes med en
ambisiøs plastavtale i august. Der håper jeg vi klarer å takle plastproblemet
på en helhetlig måte, som ser hele verdikjeden, fra produksjon til
det blir avfall. Det vil være svært viktig for å få gjort noe med
det internasjonalt raskt voksende plastproblemet. I tillegg skal
vi bruke ressurser på å følge opp våre EU/EØS-forpliktelser på en
måte som også bidrar til å håndtere dette problemet på en best mulig
måte.
Presidenten [16:06:37 ]: Det vert replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [16:06:47 ] : Det er bra at statsråden
og Støre-regjeringen har fulgt opp regjeringen Solbergs offensiv
for å løse plastutfordringene, og ikke minst at statsråden i brevet
til Stortinget sier at de fleste tiltakene er fulgt opp. Da er det
rart at Arbeiderpartiet ikke kan støtte en fornyelse og forsterkning
av denne strategien.
Jeg er enig i at en strategi i seg selv ikke
løser problemet, det er tiltakene i strategien som er løsningen.
Når statsråden da sier at de fleste tiltakene er fulgt opp, ja vel: Da
er det behov for å fylle på verktøykassen slik at tiltakene kan
gi større effekt i årene som kommer. La meg derfor gjenta spørsmålet
jeg stilte fra talerstolen: Vil regjeringen vurdere å fornye og
forsterke den gjeldende plaststrategien?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:07:55 ] : Som tidligere
finansminister vet nok representanten godt at også byråkrattimer
er en knapphetsressurs, og det å lage en strategi tar tid fra andre
oppgaver i departementet.
Jeg er ikke nødvendigvis uenig i at vi i framtiden
kan ha behov for å oppdatere strategien og fylle på med mer, men
akkurat der vi er nå, tror jeg det er to andre ting det er viktigere
at vi prioriterer ressursene i departementet til. Det er for det
første å få gjennomført og pushe på for et så ambisiøst EU- og EØS-regelverk
som mulig. Der er bl.a. REACH-revisjonen ventet til høsten, og det
kommer til å bli viktig. I tillegg mener jeg at vi skal prioritere ressursene
til å få på plass en så ambisiøs plastavtale som mulig til høsten.
Når de to er på plass, kan vi i og for seg begynne å vurdere om
det er behov for å fylle på vår egen strategi, men jeg mener at
timingen akkurat nå ikke er den riktige for å gjøre det.
Jan Tore Sanner (H) [16:08:58 ] : Jeg er enig i at det er et
spørsmål om prioriteringer, men da er jeg litt forundret over at
man ikke prioriterer dette spørsmålet. Det er en tverrpolitisk vilje
til å satse på nye og forsterkede tiltak. Statsråden peker da på
internasjonalt samarbeid, og jeg er enig i at det er viktig, men
dette er et område hvor vi faktisk kan gjøre en forskjell også her
hjemme. Når statsråden sier at han ikke utelukker, men vil vurdere,
snakker vi da om at dette kan være aktuelt å starte opp i 2026?
Eller er det slik at det skyves langt frem mot 2030-årene før vi
kan se forsterkede tiltak her hjemme?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:09:49 ] : Takk for spørsmålet.
For det første: Jeg kan love representanten at vi skal jobbe for
også å ha ambisiøse tiltak for å håndtere den utfordringen på hjemmebane.
Det er viktig, og det kommer vi til å fortsette med framover. Nøyaktig
når det kan bli aktuelt å revidere en sånn strategi, må vi nesten
komme tilbake til, men jeg mener at det i utgangspunktet er litt
klokt å vente på å beslutte det, bl.a. til vi vet om vi klarer å
få plastavtalen i havn til høsten.
Det er klart at Norge er et lite marked, og
mange de fleste plastproduktene vi bruker i dette landet, importerer
vi. Det betyr at hvordan vi skal engasjere oss i f.eks. designkrav,
kan være en viktig del av en framtidig strategi, men da trenger
vi å kjenne resultatet av en internasjonal plastavtale før vi nødvendigvis
beslutter noe. Det kan absolutt være noe det kan være relevant å
komme raskt tilbake til, men jeg mener det er klokt å avvente både
noen av de sakene som snart kommer fra EU, og de internasjonale
plastforhandlingene.
Une Bastholm (MDG) [16:10:58 ] : Plastproblemet er veldig bredt.
Selv om det i kjernen handler om mye av det samme, altså plast,
er det overalt i samfunnet vårt. Jeg har lyst til å spørre litt
ekstra om det som gjelder beredskapen rundt store utslipp, som da
Grieg Seafood klarte å slippe ut 35 millioner plastkuler som havnet
i Laksefjorden i Finnmark. Statsforvalteren i Troms og Finnmark
har nå anmeldt. Det er en oppfølging fra myndighetene, men det var
ikke noe beredskap til stede overhodet. Dette er et selskap som
ikke har meldt om forurensningen, men når det blir oppdaget, har man
ikke den typen beredskap som man har for f.eks. oljesøl i dag. Akkurat
i dette tilfellet tror man at man aldri vil kunne rydde opp alle
disse kulene, for de blir veldig fort spredt. Det må håndteres akutt.
Dersom dette nå er erkjent som et kjempestort både helseproblem
og miljøproblem, og gitt at man har erkjent alvoret, er statsråden
fornøyd med beredskapen vi har for å hindre akutte forurensninger
fra plast?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:12:03 ] : For det første
er det vanskelig for meg å kommentere på en pågående rettssak i
seg selv. Den får rettsapparatet vårt håndtere på skikkelig vis,
og så får vi eventuelt komme tilbake til den når det er en rettskraftig
dom.
Jeg er opptatt av at dette er et område der
vi må ha god beredskap. Vi må dermed gjøre det vi kan for å håndtere
det hvis det skjer utslipp, som representanten har helt rett i at
kan få dramatiske konsekvenser for naturen, dyrelivet og menneskene.
Det må vi kunne håndtere på en god måte. Det er en av grunnene til
at jeg mener at overvåkingsprogrammet Mikronor er viktig for å gi
oss mer forståelse av den mikroplasten som havner i naturen. Det
er helt sikkert en begrunnelse for at vi må jobbe videre med å styrke
beredskapen, sånn at man kan håndtere den typen situasjoner på best
mulig måte, også i framtiden.
Une Bastholm (MDG) [16:13:01 ] : Mikroplast er både et miljøproblem
– et veldig stort miljøproblem – og et folkehelseproblem. Jeg vil
spørre statsråden om hva slags samarbeid det er mellom Helse- og
omsorgsdepartementet og helsemyndighetene og Miljødepartementet
på området mikroplast. Blir det håndtert i fellesskap som en helse-
og miljøtrussel?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [16:13:28 ] : Jeg opplever
at vi samarbeider godt på tvers av regjeringen, og at vi er flinke
til å dele kunnskap og informasjon med hverandre. I tillegg har
Norge et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen både mikroplast
og farlige kjemikalier i plast. For oss kommer det til å være viktig
å fortsette å støtte og koordinere videre forskning på det fagfeltet.
I tillegg har jeg lyst til å si at en av grunnene
til at Norge har involvert og engasjert oss så tydelig – i REACH-revisjonen
i EU har Norge f.eks. vært med og foreslått 10 000 nye evighetskjemikalier
som vi mener bør bli forbudt – er at vi ser de farlige konsekvensene
av at denne typen stoffer er i produktene våre. Det samme er sant
for mikroplast. Derfor er det bra at vi skal styrke forskningen
og kunnskapsinnhentingen på dette feltet framover, sånn at vi kan
fortsette å spille en ambisiøs rolle i å takle dette problemet,
også internasjonalt.
Presidenten [16:14:28 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se fredag 13. juni