Presidenten [13:11:10 ]: Etter ønske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Peter Frølich (H) [13:11:44 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Staten er en betydelig leietaker. Hvert år brukes det
rundt 20 mrd. kr på leie av eiendom i Norge fra statens side. Det
er delt på en veldig lang rekke kontrakter.
Så ble det avdekket at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde
inngått et lån i strid med Grunnloven. Det gjorde at Riksrevisjonen
startet en større gjennomgang av praksisen i staten. Det var helt
på sin plass.
I rapporten har Riksrevisjonen to klare konklusjoner:
Det er at flere statlige virksomheter har inngått avtale om leie
av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regler, og at departementene
ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med leieavtalene.
I arbeidet har de bl.a. avdekket
at dagens regelverk ikke setter klare
rammer for hvilke driftsutgifter som kan dekkes gjennom framtidig
husleie
at departementene kun i varierende grad følger opp at underliggende
virksomheter benytter Statsbyggs rådgivningstjeneste
at departementene i liten grad har fulgt opp at aktuelle saker
blir lagt fram for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
at departementene kun i begrenset omfang har tatt ansvar for
såkalt aktiv porteføljestyring av leide lokaler
at det i dag ikke er krav om å utarbeide oversikter over framtidige
leieforpliktelser i staten
En ting som ble særlig framhevet fra Riksrevisjonen,
var at i rundt 9 pst. av leieforholdene var det avtalt såkalt lånelignende
vilkår. Riksrevisjonen påpeker at det i praksis kan være vanskelig
å definere klart når avtaler med utleier kan ha ulovlige låneelementer
i seg. Dette har en sammenheng med at leiemarkedet har blitt mer
profesjonelt, og man har fått kompliserte avtalekonstruksjoner.
Det vil imidlertid være en ubetinget fordel om man får ryddet av
veien den type uklarheter og får et bedre regelverk for dette. Derfor
anbefaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at digitaliserings-
og forvaltningsministeren igangsetter en gjennomgang av instruks
om håndtering av bygge- og leiesaker i sivil sektor. Det vil være
et veldig godt trekk for å hindre kritikkverdige og i verste fall
ulovlige leiekontrakter i framtiden.
Ellers slutter komiteen seg til Riksrevisjonens
anbefalinger, og vi takker for godt og grundig arbeid.
Statsråd Karianne O. Tung [13:14:47 ] : Riksrevisjonen har
undersøkt 174 leiekontrakter der staten leier lokaler i markedet.
Bakgrunnen for Riksrevisjonens undersøkelse er NSM-saken.
Riksrevisjonens hovedkonklusjon er at flere
statlige virksomheter har inngått leieavtaler som ikke er i henhold
til gjeldende regelverk, og at departementene ikke har hatt tilstrekkelig
styring og kontroll. Riksrevisjonen vurderer dette som kritikkverdig.
Denne kritikken tar jeg på alvor.
Det er viktig at alle statlige virksomheter
som leier lokaler i markedet, gjør dette innenfor virksomhetens
rammevilkår. Det omfatter både fullmakter, budsjettrammer og de
regler som gjelder ved leie av lokaler.
Basert på Riksrevisjonens undersøkelse er det
mitt inntrykk at tilfeller av leieavtaler med vilkår om lån av penger ikke
er utbredt. Samtidig gir Riksrevisjonens undersøkelse grunn til
å se på hvordan staten som leietaker kan forbedre sin forhandlingsposisjon,
for å unngå at staten inngår leieavtaler med ulovlige vilkår eller
som kan utløse økonomiske forpliktelser det ikke er budsjettmessig
dekning for.
I den anledning viser jeg til at regjeringen
har gjort endringer i statens økonomireglement, som nå presiserer
at virksomhetene må ha budsjettmessig dekning for de samlede økonomiske
forpliktelsene i et leieforhold, og at forpliktelsene ikke skal
gå på bekostning av virksomhetenes kjerneoppgaver.
Da regjeringen sent i 2023 ble kjent med NSMs
låneavtale, ble det straks iverksatt tiltak. Lånet ble innfridd,
og det ble nedsatt et utvalg for å gjennomgå saken og komme med anbefalinger
for å unngå lignende tilfeller. Det ble også foretatt en kartlegging
av leieforhold, som avdekket ett lignende tilfelle: Medietilsynet
hadde i 2020 inngått en avtale om lån av penger med utleier.
Etter NSM-saken mener jeg at regjeringen er
kommet et godt stykke på vei med å innføre tiltak for å unngå kritikkverdige
forhold framover. Komiteen foreslår i sin innstilling at Stortinget
ber regjeringen om å igangsette en gjennomgang av bygge- og leiesaksinstruksen
for å redusere risikoen for at det inngås leieavtaler med ulovlige
forpliktelser for staten. Jeg støtter en slik gjennomgang.
Vi har også startet med å gjennomgå bygge-
og leiesaksinstruksen. Blant det som vurderes, er å instruksfeste
at Statsbygg er obligatorisk rådgiver ved leie i markedet. Statsbygg
har bl.a. etablert en standard leieavtale, som vil redusere risikoen
for ulovlige forpliktelser. Statsbygg jobber også systematisk i
leiemarkedet for å få til fleksible og økonomisk fordelaktige avtaler
for staten.
Riksrevisjonen påpeker at departementene ikke
har hatt tilstrekkelig styring og kontroll. Det er viktig at departementene
tar ansvaret de har for leieavtaler som underliggende virksomheter
inngår. En tydeliggjøring av ansvaret vil bidra til bedre kontroll
med de avtaler som inngås. Aktiv involvering fra departementene
vil bidra til en bedre oversikt over lokalbruken og gi et godt grunnlag
for styring av virksomhetenes lokalbruk.