Presidenten [12:45:39 ]: Etter ønske
frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Frode Jacobsen (A) [12:46:08 ] (ordfører for saken): Nå blir
det bra med en strømdebatt! Vi har en viktig og god rapport fra
Riksrevisjonen foran oss, og takk for den. Det er en rapport som
gir grunnlag for forandring.
Det grønne skiftet kommer, og da trenger vi
et velfungerende og sikkert kraftsystem. Bruken av elektrisk kraft
kommer til å øke framover. Det bør egentlig ikke overraske noen, for
dette har vi visst lenge, men det er gjort for lite for å sikre at
Norge har nok kraft. Kapasiteten i strømnettet er for dårlig. Det
er komiteen enig med Riksrevisjonen om, og det sies tydelig i våre
merknader. Jeg siterer:
«[D]et har vært investert for lite for
sent i strømnettet over en lengre periode.»
Videre sier vi:
«Kapasiteten i nettet er ikke tilstrekkelig,
dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige for å bygge nok kapasitet, og
arbeidet med å bygge ut nettkapasiteten er ikke samordnet på en
god nok måte.»
Komiteen slutter seg til de konklusjoner, vurderinger
og anbefalinger som Riksrevisjonen kommer med i rapporten, og jeg
gjentar ikke alle dem her.
Vi må ta på alvor Riksrevisjonens overordnede
vurdering. Det er kritikkverdig at det ikke er nok kapasitet i strømnettet
i store deler av landet. Mangel på tilgjengelig kapasitet i nettet
hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet
og har bidratt til nasjonale forskjeller i strømpris.
Videre skriver Riksrevisjonen:
«Utviklingen av strømnettet er et komplekst
område med mange målkonflikter og usikkerhet om framtidig behov.
Det er likevel kritikkverdig at departementet ikke har gjort nødvendige
endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
Departementet har også i for liten grad sørget for samordning og
helhetlig styring av nettutviklingen.»
Det er funn og anbefalinger i rapporten som
statsråden lover å følge opp. Det er bra, for revisjonen kommer
med gode og konkrete forslag.
Uttrykket «for lite for sent» har vi vel alle
brukt i det politiske ordskiftet, men i denne saken er det mer presist
enn det ofte er, for det må skje noe. Statsråden viser til at mye
er gjort, og det er bra. Derfor er det viktigste statsråden også
erkjenner at det må gjøres mer.
La meg også si noen ord om Nammo og situasjonen
der med sikte på nok strøm når kapasiteten hos bedriften skal økes
for en ny sikkerhetspolitisk hverdag med økt etterspørsel. Vi har
hatt noe brevskriving med statsråden om saken, og jeg er beroliget
over svarene vi har fått. Det virker klart at Nammo skal få den
strømmen de trenger, når de trenger den. Skulle det være nødvendig,
har Stortinget 6. mai gjort et klokt vedtak som gir regjeringen
handlingsrom til å gi forsvarsindustrien prioritet, slik at de skal
få den strømmen de trenger, når de trenger den.
Eivind Drivenes (Sp) [12:49:09 ] : Først takk til saksordføreren
for et godt gjennomført og viktig bidrag i saken.
Riksrevisjonen har lagt fram en ny og, som
vanlig, godt gjennomarbeidet rapport, denne gangen om kapasiteten
i strømnettet. Det er egentlig litt dyster lesning. Fra 2017 og framover
steg forespørsler om tilknytning til strømnettet. I samme periode
var det lavt investeringsnivå på linjenettet, men det ble investert
svært store summer på utenlandskabler. Det er et paradoks at det
så ut til å være viktigere å legge til rette for eksport enn å sikre
framtidig nettkapasitet her hjemme. Litt enkelt sagt forsyner vi
heller utenlandsk industri framfor vår egen industri og lokal verdiskaping.
I denne perioden ble det bygd utenlandskabler direkte fra de største
kraftverkene i Norge, som er mer eller mindre ensidige eksportkabler.
Hvis vi ser utviklingen i strømnettet her hjemme
og utenlandskablene i sammenheng med framtidsprognosene, som sier
at strømforbruket kan øke med 40 pst. de neste 15 årene, er det
betimelig å stille spørsmål om noen kanskje har sovet i timen. Det
ble for mange år siden uttalt at framtiden var elektrisk. Vi skulle
kjøre elbil, datasentrene kom, og alle varsellamper lyste om økt
strømforbruk. Senterpartiet registrerer at Statnett likevel ikke
var forberedt på utviklingen. Selv med varslene ble det ikke tatt
grep for å sikre kapasitet innenlands. Riksrevisjonen beskriver
dette som kritikkverdig. Senterpartiet er helt enig i den kritikken.
Senterpartiet mener at det må bli mer og bedre
styring av prosessene med utvikling av strømnettet. Det kan ikke
bare være skrivebordsteoretikere med økonomibakgrunn som skal styre
utviklingen av linjenettet. Det trengs mer folkevalgt styring slik
at noen må stå til rette for eventuelle feilprioriteringer. Senterpartiet
har tidligere fremmet forslag om sterkere folkevalgt styring av
Statnett.
Det er nye sikkerhetspolitiske tider i Norge
og Europa. Det er behov for til dels store utbygginger i strømnettet
vårt, og da mener vi det er viktig å omgjøre Statnett til et direktorat. Vi
må ha en mer helhetlig styring av investeringer og prioriteringer
i strømnettet. Det ser ikke ut til at det er politisk vilje til
å ta større grep for å få raskere prosesser, der prioriteringene
blir spisset inn mot norsk næringsliv og forbrukerne.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:51:47 ] : Riksrevisjonen har
kommet med et grundig stykke arbeid som tar for seg flere svakheter
i energipolitikken og utøvelsen og håndhevelsen av den. Det er ikke
nok kapasitet i strømnettet – det gjelder flere steder i landet
–, og det er manglende planer for utbygging av nett flere steder
i landet. Så skal det sies at flere av tallene som det har vært
operert med de siste årene, er urealistiske og har i liten grad
hatt noen sannsynlighetsvurdering knyttet til seg, noe som har medført
at ropene etter mer utbygging har vært både høylytte og veldig ofte
meget urealistiske og unødvendige.
Når det er sagt, er det merkverdig med prioriteringene Statnett
har hatt de siste ti årene, der man har ønsket og fått gjennomslag
for utbygging av nettet mot Europa, mens man internt i Norge i mye
mindre grad har oppgradert og bygget ut nettet.
Det er store svakheter med det norske nettet
flere steder, det er for dårlig utbygget, og det er for liten kapasitet
i flere områder. Målt mot f.eks. svenskene har vi et vesentlig dårligere
nett. Inntektsrammesystemet som er i dag, fungerer ikke tilfredsstillende.
Det ble laget i en tid da man hadde som intensjon å redusere overinvesteringene,
mens man i dag ser at det virker begrensende. Man må kunne ha en
prosess og et system som ivaretar også framtidig behov, ikke kun
det øyeblikkelige behovet.
Det er veldig positivt å se at man har fått
gjennomslag og flertall for at sikkerhetspolitiske betraktninger
– knyttet til f.eks. Nammo og forsvars- og sikkerhetsmessige kraftbehov –
skal ha prioritet i tildelingen av kraft. Det er særdeles viktig, og
det er på høy tid at det kom på plass.
Når det er sagt, mener Fremskrittspartiet at
kraftbehovet ikke burde være, og ikke kommer til å bli, så stort
framover, ei heller nettbehovet. Vi har ikke tro på at alle hydrogenprosjekter
– ei heller ammoniakk, batteri og andre grønne satsinger – som er
meldt inn, kommer til å realiseres. Vi ser stadig tegn på at flere
prosjekter faller bort. De er ikke liv laget, de er verken bedrifts-
eller samfunnsøkonomisk lønnsomme, og de dør en naturlig død når
de ikke får storstilte statsstøtter og subsidier. Det kommer til
å medføre et redusert kraft- og nettbehov framover.
Ellers deler vi konklusjonene som man kan lese
i innstillingen. Det er mange ting å ta tak i, og vi har forventninger
til at regjeringen, departementet og statsråden skal gjøre det.
Tobias Drevland Lund (R) [12:54:59 ] : Siden 2017 har nettkøen
vokst mye, og Statnett var åpenbart ikke forberedt på dette. Riksrevisjonens
rapport viser at en stor andel av Statnetts investeringer i denne
perioden har gått til utenlandsforbindelser, tiltak som ikke sikrer
flere norske bedrifter nettilknytning. To nye utenlandskabler er
bygget rett fra de viktigste vannkraftressursene og magasinene lengst
sør i Norge, til Storbritannia og til Tyskland, og tilsynelatende
er det nå enklere å sende kraftoverskudd fra Agder til Tyskland enn
til f.eks. Telemark.
Riksrevisjonen medgir at det er mye kapasitet
som er reservert som ikke er tatt i bruk, og som kan være reservert
til urealistiske prosjekter. Et tiltak som kan hjelpe mot dette,
er å gi myndighetene adgang til å rydde og prioritere mye mer i strømkøen
enn de kan i dag, ut fra klart definerte kriterier. Et eksempel
på et viktig kriterium er bidrag til kutt i klimagassutslipp. NVEs
scenarioer for kraftmarkedet i 2024 som Riksrevisjonen trekker fram
i rapporten, har anslag som tyder på at det trengs prioritering
om vi skal nå både klimamålene og ha et kraftoverskudd. NVEs rapport
Tilstanden i kraftsystemet 2025 viser at det er en stor avgrunn
mellom hva som er reservert i strømkøen, og hva de tror vil bli
realisert. Dette tyder på at tiden for vanlig tilknytningsplikt
og førstemann til mølla-prinsippet og dette systemet bør være forbi.
Nettutbygging krever ofte inngrep i naturen.
Mellom 55 og 60 pst. av reduksjonen i inngrepsfri natur de siste
fem årene skyldes energiutbygging, ifølge en analyse gjort av Norkart
våren 2024, på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette understreker
viktigheten av at vi bygger riktig nett til riktig behov, og at
vi blir bedre på helhetlig samfunnsplanlegging. Vi må heller ikke
ende opp med overinvesteringer som er kostbare både for nettkundene
og for naturen.
Utover dette støtter Rødt Riksrevisjonens anbefalinger og
forventer at regjeringen følger dem opp med konkrete tiltak som
sikrer nok nett til riktig tid i Norge i årene framover. Det er
avgjørende for klimaomstilling og ikke minst for den viktige industriutviklingen
som må og bør skje framover.
Statsråd Terje Aasland [12:57:31 ] : Jeg vil takke Riksrevisjonen
for en omfattende og viktig rapport og ikke minst komiteen for en
grundig behandling av saken. Jeg slutter meg til Riksrevisjonens
vurdering at det har vært investert for lite og for sent i strømnettet
over en lengre tidsperiode.
Da denne regjeringen tiltrådte, var status
at kapasiteten i store deler av strømnettet enten var beslaglagt
eller reservert. Mye ny næring og industri sto i kø for å få reservere
kapasitet. For regjeringen har det derfor helt i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger
og komiteens innstilling vært viktig å legge til rette for at det
skal gå raskere å etablere nettanlegg, og for at nettet skal utnyttes
mest mulig effektivt. Vi har gjort mye på dette området. Regjeringen
har satt i gang flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden
i behandlingstiden for både små og store nettanlegg, og saksbehandlingskapasiteten
og arbeidet med digitalisering i NVE er betydelig styrket.
Det er også nå etablert et hurtigspor for behandling
av godt forberedte og lite konfliktfylte søknader om nett. Vi har også
foreslått å avvikle den såkalte KVU-ordningen og flytte vedtaksmyndigheten
for disse anleggene tilbake igjen til NVE, noe som også vil være
tidsbesparende.
Vi har innført krav om at nettselskapene må
vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent, før det får reservere
plass i nettet eller plass i kapasitetskø. Formålet er å prioritere
prosjekter som faktisk er i bevegelse og gjennomføres. Det er prosjekter
som gjennomføres, som skaper verdier og arbeidsplasser og kutter
utslipp av klimagasser.
Den fulle gevinsten av de gjennomførte tiltakene
vil komme gradvis, men allerede nå er det tegn til at det har hatt god
effekt. Ifølge NVE har køen av nettsaker gått ned betydelig i 2024.
Jeg slutter meg til Riksrevisjonens understreking
av at det er store mål og interessekonflikter i energipolitikken
generelt og i nettutviklingen spesielt. Konsesjonsbehandlingen skal
ivareta en rekke lovfestede prosesser. Hensyn til natur, friluftsliv,
folkehelse og samiske interesser må avveies på en forsvarlig måte.
Utbygging av strømnettet innebærer også store investeringskostnader
som brukerne av nettet må betale i form av høyere nettleie. Derfor
er det viktig at det samlede investeringsomfanget ikke blir større
enn nødvendig, at det er riktige investeringer som gjennomføres,
og at det skjer på en kostnadseffektiv måte.
Presidenten [12:59:51 ]: Fleire har
ikkje bede om ordet, og debatten i sak 10 er avslutta.
Votering, se voteringskapittel