Presidenten [09:50:54 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lars Haltbrekken (SV) [09:51:28 ] (ordfører i saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for et godt arbeid og godt samarbeid
i en svært hektisk tid med mange ulike Dokument 8-forslag. Det er
en samlet komité som framhever at kraft- og strømnettet er fundamentalt
for å opprettholde funksjonene i det moderne samfunnet. Dette gir
samfunnet tilgang til elektrisitet, som er en avgjørende energikilde
for alt fra industri og næringsliv til våre daglige liv i våre hus
og hjem. Uten et stabilt og effektivt strømnett vil mange samfunnsprosesser,
som kommunikasjon, helsevesen, transport og matproduksjon, bli sterkt
påvirket. Komiteen mener derfor at et velfungerende strømnett er
essensielt for både økonomisk vekst og livskvalitet.
Videre ser komiteen også at tilgang på rikelig
med ren og rimelig energi har vært et konkurransefortrinn for norske
bedrifter i mange år, og det gjelder først og fremst kostnaden man
har måttet betale for kraften, men også at man har hatt tilgang
på energi i samfunnet.
Jeg vil tro at de ulike partiene vil argumentere
for sine syn. Selv vil jeg bare kort nevne det ene forslaget som
SV står bak, samt deler av komiteens tilråding. Det er å be regjeringen pålegge
nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor
man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir
kundene tilknytning til strømnettet. Dette handler jo om å få en
best mulig utnyttelse av den totale energitilgangen som er i samfunnet,
og jeg tar med det opp det forslaget som SV står bak.
Presidenten [09:53:27 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [09:53:43 ] : Strømnettet er ryggraden
i kraftsystemet vårt, og Senterpartiet mener det haster å få på
plass en mer effektiv, raskere og framtidsrettet utvikling av dette
nettet. I dag står det fremdeles for mange prosjekter i kø, innenfor
både industri, transport og boligbygging, fordi nettet ikke strekker
til. Det bremser både verdiskaping og den grønne omstillingen.
Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har de
siste årene gjennomført flere viktige grep for å forenkle og effektivisere utbyggingen
og bruken av strømnettet, raskere nettutbygging og bedre utnyttelse
av kapasiteten i eksisterende nett. De har endret regelverket sånn
at det modne prosjektet kan prioriteres, og sånn at nettselskapene
får større fleksibilitet i hvordan kapasiteten fordeles. Dette gir
kortere ventetid for tilknytning og raskere utbygging.
Men Senterpartiet mener samtidig at vi må gjøre
tre ting framover: Vi må bygge ut nettet raskere, vi må bruke nettet smartere,
og vi må sikre at kostnadene fordeles rettferdig.
For det første: tempoet. Det tar fremdeles
for lang tid å få godkjent og gjennomført nettprosjekter i Norge.
Derfor støtter vi forslaget om å korte ned saksbehandlingstidene
og fortsette med å rydde opp i regelverket. Samtidig må vi sørge
for at lokalsamfunn og kommuner får en reell stemme når traseene
skal legges. Effektivitet kan ikke gå på bekostning av lokaldemokratiet.
For det andre: bruk av nettet. Vi må utnytte
det nettet vi har, bedre, og vi må sikre at produksjon og forbruk
kobles tettere sammen. Det betyr mer fleksibilitet, lokal energiproduksjon
og en smartere styring, men det må ikke bli en sovepute for å utsette
nødvendige nettinvesteringer.
Og for det tredje: kostnadene. Nettleien i
Norge er i dag for høy for mange bedrifter og for folk. Det er usosialt,
og det svekker norsk industris konkurransekraft. Vi i Senterpartiet har
tatt til orde for at staten må ta et større ansvar for de kostnadene
som følger av elektrifiseringen av Norge. Vi kan ikke overlate hele
regningen til sluttbruker.
Denne innstillingen viser at det er mulig å
samle seg bak noen gode tiltak for å styrke strømnettet. Norge står
foran en stor oppgave med elektrifisering av både industri, transport og
nye næringer. Senterpartiet vil fortsette å kjempe for at denne
utviklingen skjer på en måte som bygger hele landet, ikke sentraliserer
det, for vi må ha et nett som gir kraft til hele Norge.
Terje Halleland (FrP) [09:56:34 ] : Jeg vil i likhet med saksordføreren
begynne med å takke for samarbeidet som har vært i komiteen i denne
saken. Dette er en særdeles viktig sak, og komiteen har sikret flertall
for flere av forslagene, noe jeg tror viser at de fleste av oss
forstår at det er et behov for mer nett, og mer nett raskere.
En nesten samlet komité mener at det er på
høy tid at det blir foretatt en fullstendig gjennomgang av dagens
reguleringsmodell, for vi trenger en modell som svarer på framtidens
problemstillinger, og som ser hele energisystemet i sammenheng.
Får vi ikke dette på plass, vil det utfordre ikke minst konkurransekraften
til næringslivet vårt, men også utviklingen av et moderne samfunn.
Fremskrittspartiet har i denne saken forsøkt
å rette oppmerksomheten mot behov for å forbedre strømnettet i Norge og
å sikre raskere utbygging og bedre utnyttelse av det nettet vi har.
Deretter har vi fremmet forslag om hvordan dette kan løses. Vi er
veldig glade for det flertallet som vi får i dag, om at en samlet
komité ber regjeringen igangsette en reform av nettreguleringen.
Vi har også fått flertall for å gi nettselskapene mulighet til å
utrede og planlegge for nytt nett på et tidligere tidspunkt enn
hva de har i dag.
Dette gir en god dytt framover, men det er
allikevel forslag som jeg er skuffet over at vi ikke klarer å få
flertall for. Skuffelsen er nok størst fordi jeg føler meg rimelig
trygg på at flertallet støtter intensjonen i disse forslagene, bl.a.
det om at inntektsrammen ikke skal forhindre nettselskapene i å
investere i ny teknologi. Det er mange eksempler på nødvendige teknologiinvesteringer
som inntektsreguleringen ikke legger til rette for. Det gjelder
bl.a. overvåkingsteknologi som gjør det mulig å kjøre og utnyttet
nettet hardere, uten at vi risikerer varmgang og feil.
Vi har også fremmet forslag om en maksimal
saksbehandlingstid på fire år. Når en ikke får flertall for dette,
er det fristende å spørre det samme flertallet om hvorvidt de mener at
dagens saksbehandlingstid likevel er akseptabel.
Det er ikke bare Fremskrittspartiet som mener
at vi må gjøre grep. Riksrevisjonen har vært veldig tydelig på at dagens
regulering ikke legger til rette for at nettutbygging skjer raskt
nok, at tilknytningsplikten i for liten grad sikrer at nettet bygges
ut i takt med behovet, og at inntektsreguleringen ikke gir nettselskapene
de insentivene de bør ha for å investere i nytt nettanlegg. Derfor
tror vi det er på tide å vise næringslivet vårt at det tas grep
for å bedre den situasjonen.
Jeg tar opp resten av mindretallsforslagene
i saken.
Presidenten [09:59:36 ]: Representanten
Terje Halleland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Terje Aasland [09:59:51 ] : La meg starte med å si
at jeg er veldig glad og takknemlig for at det er så stort engasjement
for at man skal kunne bygge ut nett raskere enn det man har gjort
tidligere. Jeg har sagt det veldig mange ganger tidligere: Det å
få bygd ut en infrastruktur for transport av elektroner har vært
et politisk forsømt område i altfor lang tid.
Arbeiderparti-regjeringen har satt i gang flere
tiltak. Vi begynte med et godt samarbeid med Senterpartiet for å
redusere saksbehandlingstiden for små og store nettanlegg og for at
nettet skal utnyttes mest mulig effektivt. Saksbehandlingskapasiteten
og arbeidet med digitalisering i NVE er betydelig styrket, og det
er nå etablert et hurtigspor for behandling av godt forberedte og
lite konfliktfylte søknader om nett. Vi har også på høring et forslag
om å avvikle KVU-ordningen og flytte vedtaksmyndigheten for de største
kraftledningene i transmisjonsnettet tilbake igjen til NVE, noe
som vil gjøre saksbehandlingen raskere.
Fra 1. juli trer nye regler i kraft som frigjør
konsesjonsbehandlingskapasitet i NVE. Områdekonsesjonærer får henteplikt
for ny kraftproduksjon, og kommunene får ansvar for behandling av
solkraftprosjekter på opptil 10 MW. Samtidig økes meldepliktgrensen
for 132 kV-ledninger. Konsesjonsbehandlingen skal ivareta en rekke
lovfestede prosesser som skal sørge for at viktige samfunnshensyn
avveies på en forsvarlig og tillitsfull måte. Vi vurderer fortløpende
tiltak for å få ned tidsbruken og styre den bedre.
Det er for øvrig ingen juridiske hindre for
at nettselskapene kan utrede og planlegge for nytt nett tidligere
– tvert om har det vært en stående oppfordring fra regjeringen til
samtlige nettselskaper – slik at de også kan få innvilget betingede konsesjoner
i områder hvor det er stor sannsynlighet for etablering av nytt
forbruk eller ny produksjon.
Vi har vedtatt forskriftsendringer som innebærer
at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er tilstrekkelig modne før
de får reservere kapasitet. Dette skal sikre at det er prosjekter
som faktisk gjennomføres, som får tilgang til nettet.
Departementet har også på høring nå et forslag
om at nettselskapene skal holde av kapasitet til såkalt vanlig strømforbruk,
slik at husholdninger, mindre næringer og tjenester som er nødvendige
for at et samfunn skal fungere, ikke skal måtte stå i kø.
Inntektsreguleringen av nettselskapene som
forvaltes av reguleringsmyndigheten for energi, RME, er sentral
for effektiv og samfunnsøkonomisk drift, utvikling og utnyttelse
av nettet. RMEs fastsettelse av inntektsrammene er basert på et objektivt
regelverk, og jeg har hatt tett kontakt med RME og bransjen for
å sikre at vi drar i samme retning.
Når det gjelder fjernvarme, kan nettselskapenes
effektprognoser og nettutredninger allerede ta høyde for tilgjengelig
fjernvarmekapasitet, og i befolkningstette områder har fjernvarme
og energieffektivisering bidratt til å begrense effektuttaket og
dermed behovet for nettinvesteringer. Det er bra. Kommunene har
også en viktig rolle i å legge til rette for effektiv og fleksibel
energibruk, bl.a. gjennom samarbeid med fjernvarmekonsesjonærene.
Presidenten [10:02:52 ]: Det blir replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:03:05 ] : I mitt hjemfylke er
det store bedrifter, som SMA Mineral i Mo i Rana og Norsk e-Fuel
i Mosjøen, som står og venter på nettkapasitet. Det er et stort
kraftoverskudd, men man kommer ikke i gang med industriutvikling.
Det er i stor kontrast til Nord-Sverige, hvor det gis konsesjoner,
og man kommer i gang med industriutvikling. Vi har også sett at
befolkningsutviklingen faktisk har vært positiv i Nord-Sverige,
på grunn av den store industrireisingen, som dessverre ikke skjer
i Nord-Norge i samme grad.
Hva vil statsråden peke på som de viktigste
grunnene til at det ikke gis nettkapasitet?
Statsråd Terje Aasland [10:03:53 ] : Den aller viktigste grunnen
til at det ikke er nettkapasitet i nord akkurat nå, er at man har
startet den prosessen altfor seint. Det burde vært startet i de
åtte årene Solberg-regjeringen satt og hadde ansvaret for utviklingen
av transmisjonsnettet. Da hadde vi kanskje vært i nærheten av å
ha tilstrekkelig nettkapasitet i dag.
Vi har gjort kvantesprang i endringene. Det
jobbes nå kontinuerlig med nettutvikling i både Nordland, Troms
og ikke minst Finnmark, som grunnlag for at man skal kunne få på
plass flere industrielle investeringer, utnytte den produksjonskapasiteten
som er i industrien i dag, og ikke minst inkludere nye prosjekter
i bruk av strøm, som er framtidsmuligheter og framtidsrettede industrietableringer
i Norge.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:04:46 ] : Jeg blir dessverre nødt
til å realitetsorientere statsråden litt. Det er altså de siste
fire årene at disse enorme kraftkøene har vokst i Norge, fordi det
ikke produseres nok ny kraft. Det er et system regjeringen har hatt
ansvar for i fire år, som ikke fungerer godt nok opp mot de store
køene som er.
Det er også reservert store forbruk, f.eks.
til Aker i Narvik. Det er forbruk som er langt større enn Melkøya,
som står reservert, og da tar opp veldig mye nettkapasitet. Nå skal
man gjøre årlige gjennomganger og rydde opp i køen, men det ser ikke
ut til at det har blitt ryddet noe. Hvordan fungerer det systemet,
og er det noe med det man ønsker å endre på?
Statsråd Terje Aasland [10:05:40 ] : Det er et betydelig kraftoverskudd
i Nordland – et betydelig kraftoverskudd. Derfor mener også Nordkraft
at den etableringen de eventuelt har sammen med Aker, knyttet til
enten hydrogenproduksjon eller datasenterindustri, er kjærkommen.
De mener at det er en etterspørselskrise etter energi der oppe.
De har vel også gjort justeringer nå og sagt at de vil trekke kapasitetsreservasjonen
som ligger på hydrogen i den forbindelse.
Jeg kan bare understreke at det er Statnetts
oppgave å gå gjennom denne køen, og det gjør de regelmessig. Jeg
mener de gjør det på en god måte. Det er viktig at de gjør det,
sånn at prosjekter det ikke jobbes med, prosjekter som ikke har framdrift,
stilles til side til fordel for dem som har framdrift i sine prosjekter,
sånn at de kan etableres raskt.
Terje Halleland (FrP) [10:06:47 ] : Jeg håper vi kan være enige
om at vi snakker om problemene vi har i dag. Jeg kan si meg enig
med statsråden i at vi har fått utfordringer den senere tiden som
det gjerne skulle vært tatt grep for tidligere. Både Solberg-regjeringen
og Stoltenberg-regjeringen har sikkert sine synder en burde ha kommet
i gang med tidligere.
Situasjonen i dag er at det finnes områder
der næringslivet ikke får tilgang til strøm fordi nettkapasiteten
er sprengt. Når statsråden svarer, virker han veldig godt fornøyd
med den framdriften og den jobben han selv har gjort, men både næringslivet
og Riksrevisjonen klager på dette og har ikke tro på situasjonsbeskrivelsen
til statsråden. Hva er det statsråden ser som verken Riksrevisjonen
eller næringslivet ser?
Statsråd Terje Aasland [10:07:50 ] : Jeg må understreke at
jeg ikke er fornøyd før vi klarer å koble på den industrien som
trenger mer kraft og mer effektuttak som grunnlag for investeringene
og å trygge arbeidsplassene i tiden framover. Derfor jobber vi også
kontinuerlig med hvordan vi skal kunne etablere nett raskere i Norge,
spesielt mot de stedene hvor det er store kapasitetsutfordringer.
I det arbeidet mener jeg vi har gjort kvantesprang for å få ned
konsesjonsbehandlingstiden. Vi har styrket NVE og tar nå også ut
elementer i konsesjonsbehandlingen som gjør at man bruker lengre
tid enn vi mener er nødvendig, bl.a. den eksterne kvalitetssikringen
av KVU-en på 420 kV. Samtidig flytter vi vedtaksmyndigheten fra
Kongen i statsråd til NVE. Det mener vi er gode og riktige tiltak
som reduserer saksbehandlingstid eller tidslinjen betydelig.
Vi må alle sammen ha fullt fokus på at vi må
bygge ut nettet raskere, få ned (presidenten klubber) innsigelsene
og vedta raskere … (presidenten klubber igjen).
Terje Halleland (FrP) [10:08:56 ] : Takk for svaret.
Jeg mener likevel at det svaret statsråden
kommer med, er det samme svaret han har hele tiden. Vi har altså
en riksrevisjon som klager på det systemet, det oppnår få resultater.
Vi har næringslivsorganisasjoner som stadig står fram og er mer eller
mindre desperate.
I dag har vi et forslag til behandling som
utfordrer statsråden på å se på prosesser, se på rutiner, begrense
saksbehandlingstiden samt se på tiltak for muligens å utsette mindre
aktuelle oppgaver. Jeg er helt overbevist om at selv om statsråden
hadde sluttet seg til disse forslagene, hadde man likevel ikke fått
en endret situasjon, men man hadde kunnet vist aktørene der ute
at man jobber sammen og har en felles forståelse for disse utfordringene.
Hvorfor er det sånn at statsråden egentlig
sier nei til samtlige forslag som er fremmet i dag?
Statsråd Terje Aasland [10:10:03 ] : Stortinget gir sin tilslutning
til to av de forslagene som er fremmet. Det ene forslaget mener
jeg vi allerede er i gang med, det at nettselskapene kan planlegge
for nett i tidlig fase. Det har jeg også gjentatte ganger oppfordret
nettselskapene til å gjøre. Jeg mener det har vært en tradisjon
for at en har ventet for lenge med nettplanlegging, fordi en venter
på siste forbruksøkning som skal ligge der og forsvare investeringen.
Vi har veldig tydelig presisert at det arbeidet nettselskapene skal gjøre,
som handler om å planlegge nettet i tide, er viktig.
Vi har også i tilknytning til riksrevisjonsundersøkelsen gjort
betydelige endringer i konsesjonsbehandlingssystemet. Vi er innstilt
på å gjøre ytterligere endringer, men samtidig må vi ivareta retten
til innsigelser – demokratiet i disse prosessene. Vi vet at hvis
vi ikke ivaretar det på en god måte, blir det veldig fort folkelig
motstand, som gjør det krevende å gjennomføre prosjektene.
Presidenten [10:11:08 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel