Ingvild Kjerkol (A) [10:01:52] (komiteens leder og ordfører for saken): Selv om energi- og miljøkomiteen har hatt kort tid på seg til å behandle regjeringens forslag om norgespris, har vi likevel jobbet grundig med saken. Gjennom muntlig høring har vi fått god innsikt i hva viktige organisasjoner og aktører i bransjen mener om forslaget. Komiteen har også gjennom mange spørsmål til energiministeren fått belyst saken ytterligere.

Jeg vil takke komiteen for konstruktivt samarbeid om behandling av saken.

Flere av partiene foreslår egne modeller for å redusere husholdningenes strømutgifter. Partiene vil selv gjøre nærmere rede for sine modeller i debatten.

Siden vinteren 2022 har strømprisene vært på et mye høyere nivå enn det vi har vært vant til. Russlands krigføring i Ukraina gjorde at vi også fikk en energikrise i Europa med økte gass- og energipriser. Også i Norge steg strømprisene, og det var nødvendig med tiltak for å skjerme husholdningene mot de høye prisene og store svingningene i strømmarkedet. Regjeringen fikk derfor raskt på plass en god strømstønadsordning.

Nå kommer lov om norgespris. Sammen med strømstønaden, som fortsetter, vil norske husholdninger og eiere av fritidsboliger få muligheten til å velge mellom forutsigbarhet for strømutgiftene via en fastpris og dagens strømstønadsordning. Mottakelsen fra strømkundene har vært positiv. Viktige organisasjoner, som LO, har gitt sterk støtte til norgespris. Huseierne og Forbrukerrådet er andre eksempler – og flere strømselskaper, også.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke Rødt for støtten i tilrådingen, selv om partiet primært ønsker en annen modell. Tilrådingen i dag fremmes av et mindretall bestående av Arbeiderpartiet og Rødt. Men jeg har tro på at partier som også har egne modeller for strømstøtte, vil bidra til at vi i dag, via subsidiær stemmegivning, får et flertall bak en løsning som ivaretar intensjonen som her deles av et betydelig flertall. Da vil Stortinget bidra til at norske husholdninger får trygghet for at en norgespris på hus og hytter blir tilgjengelig fra 1. oktober i år.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:04:53]: Høyre har ment at vi må skjerme forbrukerne bedre mot høye og varierende strømpriser uten å intervenere i de markedsmekanismene som gir oss et mest mulig effektivt kraftsystem. Derfor var vi positivt innstilt da regjeringen lanserte en løsning på dette problemet som de kalte norgespris. Dessverre ser vi, etter nøye gjennomgang av norgespris, at ordningen vil senke en del av strømregningen, men samtidig øke en annen del av strømregningen.

Tidligere finansminister Vedum sa at norgespris er mindre utredet enn garasjen hans. Jeg vet veldig lite om hans garasje, men jeg vet at regjeringen ikke har klart å gi noen som helst tall på hva norgespris betyr for strømregningen for folk, altså sluttsummen for forbruk og energisparing eller for kraftsystemet.

De har heller ikke tatt ordningen til vurdering hos ESA for EØS-relevans. Den eneste eksterne vurderingen som finnes, blir tilbakeholdt. Det er et åpent spørsmål om utredningsinstruksen er overholdt. Det eneste vi virkelig vet sikkert om norgespris, er at dersom strømprisene blir skyhøye og det blir en anstrengt kraftsituasjon, ryker hele ordningen og blir trukket tilbake.

De eneste tallene vi har å forholde oss til, er fra en analyseselskapet THEMA, et selskap som også regjeringen har benyttet i nesten samtlige av de tallrike offentlige utredninger om kraft de siste fire årene. Etter fire år med mer eller mindre strømpriskrise presterer altså regjeringen å fremme et forslag som kan øke strømprisen med 10–12 øre, øke nettleien med 1 mrd. kr i året og legger opp til et økt forbruk, som vil gi seg utslag i høyere elavgift på strømregningen.

Støre-regjeringen har også herjet med norsk næringsliv i fire år. Vekstkraften i økonomien avtar helt, og vi ligger på bunnivå i OECD for de neste årene. Skulle Støre-regjeringen nok engang huske å glemme at vi har et næringsliv? Jo da, med norgespris kan små og mellomstore bedrifter forvente høyere strømpris, mer variable priser og høyere nettleie i likhet med nesten halve befolkningen, som regjeringen anslår ikke vil tegne norgespris. Konkurransekraften for prosessindustrien svekkes.

Det sterkeste argumentet mot er å peke på et bedre alternativ. Det har Høyre. Med Høyre får man tre ting:

For det første får man en pengestøtte som trekkes fra strømregningen, typisk 1000–2 000 kr for en gjennomsnittlig husholdning i vintermånedene når det er høyere strømregning. Det får alle utbetalt automatisk når det er høye priser.

For det andre – de som ønsker å sikre seg en fast avtalt strømpris, skal få tilbud om fleksible slike priser.

For det tredje har ikke vi glemt næringslivet, men har gode løsninger for dem.

Vi fremmer våre egne forslag, som vi mener er langt bedre på alle målsettinger som vi vanligvis er enige om i kraftpolitikken i denne sal. – Med dette vil jeg ta opp forslagene Høyre har sammen med Venstre.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:07:57]: Senterpartiet stemmer for innføringen av norgespris fra 1. oktober. Det gjør vi fordi folk trenger forutsigbarhet og trygghet for strømregningen, men vi er også tydelige på at norgespris ikke er en kur for utfordringene i kraftsystemet. Det er bare en lindring av symptomene.

I flere tiår har vannkraften vært en av Norges største styrker. Den har bygd industri og skapt arbeidsplasser og verdier over hele landet. Men i dag styres strømprisene i Norge i stor grad av markedet i Tyskland og Storbritannia. Resultatet er høye og ustabile priser, også i perioder der vi har god tilgang på kraft. Det har vi i Senterpartiet aldri akseptert som et premiss.

Norgespris gir en viktig trygghet til husholdningene, men den løser ikke utfordringene for næringslivet. Små og mellomstore bedrifter, spesielt i Agder og Rogaland og deler av Telemark, rammes hardt av dagens situasjon. De har ikke tilgang til forutsigbare fastpriskontrakter, og det svekker konkurransekraft, utsetter investeringer og truer arbeidsplasser. Senterpartiet har derfor forhandlet fram flere viktige gjennomslag. Vi har fått regjeringen til å forplikte seg til å legge fram konkrete tiltak for lavere og mer stabile strømpriser i bl.a. Agder og Rogaland, som er prisområde NO2.

Vi har fått gjennomslag for at en norgespris for bedrifter og frivillighet skal utredes. Det er første steg mot en ordning som favner hele Norge. Utredningen skal skje så raskt som mulig. Vi har sikret at maksgrensen for norgespris økes til 5 000 kWh i måneden. Det vil også gi trygghet for dem som bor i eldre hus og har de største strømutgiftene. Vi har også sikret at maksgrensen for strømstøtteordningen beholdes på 5 000 kWh, altså ikke reduseres. Vi har ikke minst fått forlenget strømstøtteordningen for frivilligheten og for jordbruk og gartneri med fire år, altså ut 2029. Det er like lenge som strømstøtten for husholdningene. Dette er en næring som er helt avhengig av stabile og forutsigbare kraftkostnader, ikke bare for å overleve, men for å produsere den maten vi trenger, og skape grønn verdiskaping i hele landet. Hadde regjeringen fått igjennom sitt opprinnelige forslag sånn som det foreligger, ville støtten allerede blitt avviklet ved årsskiftet. Nå sikrer vi trygghet for produsentene, matsikkerhet for samfunnet, og vi gir større forutsigbarhet i en tid da marginene er trange.

Strømstøtten til frivilligheten er på sin side avgjørende for at idrettslag, kulturhus og lokale møteplasser skal kunne opprettholde aktivitetstilbudet sitt uten å måtte kutte. I sum har Senterpartiet fått gjennomslag for svært viktige forbedringer. Men i Senterpartiet mener vi at mer må til. Det må større systemendringer til. Vi trenger en kraftpolitikk som bygger på politisk styring og nasjonal kontroll. Vi må reforhandle avtalene for utenlandskablene, og vi må få nasjonal kontroll over eksportkapasitet og prisdannelse. I dag er jeg glad for at Senterpartiet kommer med for å sikre flertall for en ordning som gir forbrukere lavere og mer stabile kraftpriser.

Jeg tar med dette opp forslagene som Senterpartiet er med på.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:11:23]: I det herrens år 2025, når det tilfeldigvis er stortingsvalg, kom arbeiderpartiregjeringen med norgespris. Det var dagen etter Senterpartiets exit fra regjeringen. Da ble det, ifølge Støre-regjeringen med energiministeren og statsministeren, lagt fram en gjennomarbeidet løsning der tallene var grundig utredet, og de var grundig bestemt – altså norgespris. Det kom dagen etter regjeringsexiten. Hvis dette høres for godt ut til å være sant, så er det kanskje det. Regjeringen har gitt Stortinget to uker til å behandle en omfattende sak med store konsekvenser og store kostnader forbundet med seg. Dette er, for å ta oppsummeringen med én gang, valgflesk etter tre og halvt år med handlingslammelse.

Så til det problematiske: Vi har en storstilt krafteksport. Vi er på 11,2 TWh i krafteksport. Det ser ut til at vi setter ny rekord. Vi har en fyllingsgrad i NO2 som har gått fra å være godt over medianen. Energiministeren vet det. Det er derfor jeg har plaget ham med to spørsmål – ett den 5. mai og ett i går. Nå er vi fire prosentpoeng under normalen uten at det er snø i fjellet. Vi styrer altså med stor sannsynlighet mot en særdeles stram kraftsituasjon og enda høyere priser. Norgespris er tenkt å kamuflere disse problemene. Det er her problemet ligger. Vi er nødt til å ta tak i den ukontrollerte krafteksporten.

Vi er nødt til å ha en begrensning og regulering av krafteksporten målt opp mot fyllingsgraden og forsyningssikkerheten, som gjør sånne ordninger som norgespris overflødig, sånn at vi får tilbake normaliserte strømpriser i Norge. Problemet med norgespris er også at man fjerner alt av insentiver til å styre kraftforbruket sitt. Man fjerner alle insentiver til energieffektiviseringstiltak, og man kommer med stor sannsynlighet til å få økte effekttopper som resulterer i økt nettleie. Dette synes Fremskrittspartiet er problematisk, og det kommer også med stor sannsynlighet til å føre til økte strømpriser for dem som ikke har norgespris, altså næringslivet. Vi ønsker løsninger som tar tak i den situasjonen.

Vi ønsker en løsning som fremdeles gir insentiv og grunn til å styre kraftforbruket sitt. Vi ønsker en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre. Vi ønsker å begrense og regulere krafteksporten. Vi ønsker, ikke minst, en fornuftig klimapolitikk. Dette kommer også til å bli en vesentlig driver for strømprisen framover – de enorme klimaforpliktelsene og det enorme kraftbehovet som kommer til å komme her. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot norgespris. Vi mener dette er en dårlig løsning, som regjeringen bruker som et plaster for å skjule handlingslammelsen over at man ikke tar tak i de underliggende problemene. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag og de forslagene Fremskrittspartiet har sammen med andre.

Lars Haltbrekken (SV) [10:14:45]: De siste års høye strømpriser har vært ulevelige for folk og næringsliv. Mange har vært bekymret for neste måneds strømregning – med rette.

Heldigvis fikk vi høsten 2021 på plass en strømstøtteordning, en ordning som SV i forhandlinger med regjeringspartiene har fått forbedret flere ganger. Folks strømregninger ville ha vært mye høyere dersom det ikke var for de forbedringene som vi fikk til i strømstøtteordningen. Dette har til tider vært forbedringer som har møtt motstand fra regjeringspartiene, men de har kommet på plass og har vært et viktig tiltak.

SV har foreslått å opprette et statlig strømsalgsselskap, et selskap som skal stå for omsetningen av kraft til både folk og næringsliv. Dette forslaget har bred støtte i fagbevegelsen, Fellesforbundet og i LO. Dette er et forslag som ville ha ført til at vi tok store mengder kraft bort fra børsen, hvor kraftprisen i dag settes, og forslaget ville ha gitt folk stabile, lave strømpriser som var til å leve med, også for næringslivet.

Norgespris er et plaster på såret – av enkelte med rette kalt et Norgesplaster. Vi trenger å ha systemendringer for å få større kontroll på kraften, på både forbruket og prissettinger. SV kommer i dag til å stemme for lovproposisjonen for å gi folk den stabilitet de trenger i en kritisk situasjon. Men dette er ikke nok til å få den endringen av systemet som vi trenger.

Dermed tar jeg opp SVs forslag i saken.

Sofie Marhaug (R) [10:18:11]: Rødt har i mange år – i hele denne stortingsperioden – tatt til orde for å regulere strømmarkedet. Vi vil legge en begrensning, et tak, på hvor mye kraftprodusentene kan ta seg betalt for strømmen. Vi vet at det er billig å produsere kraft i Norge. Likevel er det de europeiske gassprisene som i stor grad setter prisen på norsk vannkraft. Det betyr at Russlands struping av gass til Europa – eller nå: Israels angrep på Iran – kan drive prisen opp på norsk vannkraft selv om den er billig å produsere. Sånn har det ikke alltid vært, og sånn trenger det heller ikke å være. Rødt fremmer i dag forslag om makspris på strøm på 35 øre/kWh, som skal gjelde alle strømkunder: husholdninger, bedrifter, kommuner osv. Vi fremmer også forslag om kutt i momsen på strøm og et flerprissystem for nettleien og elavgiften, sånn at det skal lønne seg å energieffektivisere. Det pleide å være sosialdemokratisk politikk at prisene på vannkraften speilet kostnadene for å produsere kraften. For dette var felles eie, og det var et felles gode, ikke noe som kraftbransjen skulle profittere på. Med dereguleringen i 1990 og tettere tilknytning fysisk, økonomisk og juridisk til det europeiske markedet har dette systemet blitt rasert.

Rødt fremmer vår primærpolitikk. Det har vi også gjort når regjeringen har kommet med ulike varianter som plastrer på et dysfunksjonelt strømmarked. Men når forslagene våre har falt, har vi alltid støttet strømstøtteordningene subsidiært. Når skaden først har skjedd, er et plaster på såret bedre enn ingenting. Ja, norgespris er et Norgesplaster, men når norske husholdninger blør, skal ikke Rødt være det partiet som tar av det plasteret.

Vi synes det er bemerkelsesverdig at et parti som Fremskrittspartiet ikke støtter Rødts eller Senterpartiets forslag om norgespris til bedriftene. I stedet går Fremskrittspartiet sammen med Miljøpartiet De Grønne om å sende hele saken tilbake og dermed terminere en forbedret strømstøtteordning uten egentlig å stille opp egne alternative forslag. Det gjør derimot Rødt i dag, sånn vi også har gjort før. Det handler vel om at Fremskrittspartiet er et høyreparti, som tross alt vil beskytte markedet. Kraftbransjens lobbyorganisasjon Fornybar Norge gir også Fremskrittspartiet skryt i sin velgerguide fordi partiet ikke vil gripe inn i selve kraftmarkedet. Mens de gir Rødt slakt, og det er jeg stolt av, for vi vil sette en makspris på strøm. Jeg er glad for at Rødt står på lag med strømkundene mot krafteierne. Her er det nemlig en interessekonflikt i bunn, og det skal ikke være noen tvil om hvilken side Rødt står på.

Med det er våre forslag tatt opp.

Ola Elvestuen (V) [10:21:33]: Prisene har vært høye i deler av Norge og i Europa siden Russlands angrep på Ukraina i 2022, fordi Europa må omstille seg fra russisk gass, og fordi avhengigheten av dyrere LNG har økt. Mens Europa har møtt denne situasjonen med å forsterke sin Ren energi-pakke og sette i gang med nye tiltak med REPowerEU for å få en sterkere innsats for mer ny fornybar energi – og det virker – står denne utviklingen i Norge stille. Siden 2022 har utbyggingen av ny fornybar energi falt hvert eneste år. I første kvartal i år er vel ny utbygging nede i 0,1 TWh. Enøktiltakene har også stoppet opp.

Med norgespris vil dette bare forsterkes. Vi har vel ingen tiltak som mer vil slå bena under energikommisjonens ønske om mer av alt raskere. Det vil jo ikke lønne seg. Nå ser vi også at solenergi- og solcelleleverandørene nedbemanner i Norge. Norgespris vil i tillegg gjøre at de som ikke går for å ha norgespris, vil få høyere priser, og det gjør at nettleien kommer til å gå opp. Vi møter ikke den situasjonen vi er i. Vi skal altså bruke milliarder på å stå helt stille. Det er det regjeringen foreslår, og de lovbestemmer det, slik at det skal være vanskeligere å endre på, slik at dette skal bli en situasjon som skal vare fram til 2030.

Markedet virker, og markedet må vi bruke. Det har fungert godt i Skandinavia gjennom mange år. Europa har lært av oss. Vi er også knyttet til et marked i Europa. Nå fikk vi endelig tre direktiver på plass her på fredag, men vi trenger å gjøre dette framover og også ta inn reglene der, som gjør at vi får en raskere omstilling.

Det er perioder der det er vanskelig, med høyere priser. Det erkjenner også Venstre. Vi ble også med på forslag sammen med Høyre om at man kan gi støtte, men at markedet ikke utfordres. Vi trenger at det skal virke også framover.

Det regjeringen og flertallet nå gjør, er å insistere på å møte en situasjon der vi trenger raskere tiltak og endring, med å velge å lage en situasjon som koster, og som først og fremst vil føre til at vi står helt stille.

Jeg tar opp de resterende forslagene Venstre er med på.

Une Bastholm (MDG) [10:24:41]: I en tid hvor vi alle må spare og effektivisere strømforbruket for å unngå galopperende strømpriser og sabotering av klima- og naturmål, velger regjeringen, med støtte fra Senterpartiet og SV, å gå inn for en strømstøtteordning som er usosial, som flytter penger fra dem med lavest forbruk til dem med høyest forbruk, og som kommer til å ødelegge effektiviseringsinsentivene rundt omkring i norske hjem og gjøre at vi ikke unngår de høye toppene i strømforbruket, noe som gjør at vi stadig må bygge ut mer nett.

Norgespris kommer til å bli stående som det mest uansvarlige grepet fra denne regjeringen når det gjelder kraftpolitikken – med hard konkurranse fra Melkøya. Det er et forslag som er fremmet for å vinne en valgkamp, ikke for å løse et problem i energipolitikken. Forslaget er dårlig forberedt, det kom sent til Stortinget, og det ble nærmest slaktet i høringsrunden. Når Senterpartiet nå har fått gjennomslag for å øke forbruksgrensen ytterligere, betyr det at det er 4 pst. av husholdningene der ute – 4 pst. – med høyest forbruk som ikke skal få norgespris for det høye forbruket.

Norgespris kommer til å øke strømforbruket og gi dyrere strøm for næringsliv, kommuner og naboland – og mer nettutbygging. Det betyr mer naturnedbygging og økt behov for subsidier hvis vi skal være i nærheten av å nå Stortingets vedtatte mål om å spare 10 TWh i bygg. Derfor foreslår vi, sammen med Fremskrittspartiet, å sende hele saken tilbake til regjeringen.

De som bruker mest strøm, som stort sett er de med høyest inntekt, får i dag klart mest strømstøtte. Norgespris, som i motsetning til dagens strømstøtte også omfatter hytter, har en enda mer grotesk fordelingseffekt. Jeg skjønner ikke hvorfor det ble et sosialdemokratisk prosjekt å gi mer penger til folk med sveitservilla på Vinderen og luksushytte på Hafjell enn til alenemødre i en leilighet på Stovner. Gerhardsen må vri seg i graven nå.

Det er beregnet at dette vil koste 11,5 mrd. kr. En alternativ modell ville brukt de milliardene bedre, ville vært mer sosialt omfordelende og ville også beholdt invitasjonen til å spare på strøm og unngå de største toppene. En flat strømstøtte, slik Miljøpartiet De Grønne har foreslått og også fremmer i salen i dag, vil være best for alenemoren på Stovner. Han med villa på Vinderen ville fått mindre støtte med vårt opplegg, men han har antakelig også råd til å investere i energisparingen vi trenger at han investerer i, for å unngå stadig høyere strømpriser.

Jeg registrerer at regjeringen ikke tror på at strømpris påvirker strømforbruk. Det er litt forbløffende at markedskreftene ikke skal gjelde akkurat her – man har ingen historiske eksempler.

Om ikke annet viser denne debatten hvorfor Miljøpartiet De Grønne trengs. Et sterkt Miljøpartiet De Grønne over sperregrensen kan være det SV trenger for å finne tilbake til seg selv, og det venstresiden trenger for å prioritere klima og miljø.

Jeg tar opp forslagene Miljøpartiet De Grønne har alene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:58]: Så står vi altså her igjen og behandler en strømproposisjon fra denne regjeringa. Det var en stund jeg telte og hadde oversikten. Nå har jeg totalt mistet oversikten over hvor mange proposisjoner og endringer i strømstøtten det har vært i løpet av disse fire årene.

Kristelig Folkeparti har i flere år kjempet for den løsningen vi mener er den beste, nemlig en makspris på 50 øre, eller 100 pst. kompensasjon over 50 øre, ut fra den strømstøtteordningen som har vært. I løpet av årene har jeg blitt møtt med mange ulike påstander og kritikk av den løsningen. Da må jeg bare innrømme at det å stå her i dag og se at norgespris, en fastprisordning, er blitt lagt på bordet, er litt underlig. Derfor har Kristelig Folkepartis kritikk ikke nødvendigvis vært mot selve ordningen, selv om jeg mener det er mye bedre å ha en makspris der forbrukerne får litt insentiv fordi prisen vil svinge, og de vil også nyte godt av de periodene der det er lavere strømpris, f.eks. gjennom sommerhalvåret. Kritikken vår har vært mot at det har tatt utrolig lang tid.

Det er litt interessant at i desember, da statsbudsjettet ble vedtatt, var det et forslag fra regjeringa om å svekke strømstøtteordningen. En gikk altså gradvis opp – det begynte vel på 70 øre, så gikk det til 73 øre, og så endte det på 75 øre. I desember var det altså viktig for denne regjeringa og denne energiministeren å svekke strømstøtteordningen. Så kom vi til 10. mars – eller når det var – og da var det plutselig helt logisk og godt utredet og veldig viktig å få gjennomført norgespris. Dette har det vært interessant å se på.

Min konklusjon etter disse årene er at det bare handler om politisk vilje. Det har ikke vært ønskelig å gjøre noe med de uholdbart høye og varierende strømprisene som spesielt NO2 har hatt. Når folk og bedrifter der har måttet betale en mye høyere strømpris, har en sett at regjeringa har sagt at det ikke er riktig, at det er ikke mulig, eller at det er farlig – og så kommer en med et forslag helt i slutten av perioden, som i tillegg skal innføres fra den dagen en ny stortingsperiode begynner. Det er ganske interessant.

Kristelig Folkeparti mener, i likhet med flere som har vært oppe her, at vi burde tatt flere strukturelle grep. I løpet av denne perioden har vi foreslått mange ulike tiltak. Vi har fremmet ulike forslag om strømstøtte til næringsliv. Jeg synes f.eks. forskriften om flaskehalsinntektene er god, men det kunne vært gjort enda mer for å bruke flaskehalsinntektene på næringsliv i NO2, som har lidd mest. Jeg har også vært veldig bekymret for frivilligheten.

Jeg ser at det er kommet en rekke løse forslag, som vi må se på fram til votering. Jeg fremmer i alle fall vår modell og tar opp det forslaget Kristelig Folkeparti har alene.

Statsråd Terje Aasland [10:31:12]: Regjeringen er opptatt av at folk i hele landet har trygghet i hverdagen og forutsigbare strømregninger. De siste årene har vi opplevd høye strømpriser og strømpriser som har variert kraftig. Som respons har vi innført strømstøtteordningen. Det skjedde raskt, og den er hele tiden blitt utviklet til det bedre. Det har skjermet husholdninger for de høyeste strømprisene.

Vi står nå overfor en ny og mest sannsynlig mer varig situasjon med store og uforutsigbare svingninger i strømprisene og med store forskjeller i strømprisene i ulike deler av landet. Vi foreslår nå å tilby norgespris til boliger og fritidsboliger både for strøm og for fjernvarme fra 1. oktober, og ut 2026 foreslår vi en fastpris på 40 øre per kWh pluss merverdiavgift.

Vi har i løpet av denne debatten fått avklart at SV og Senterpartiet vil stemme for. Jeg er særdeles glad for at man velger å ta det politiske ansvaret og gi den tryggheten som ligger der. Jeg er også veldig glad for at Rødt velger å støtte dette subsidiært, for det handler om å trygge folks hverdag i møte med mer uforutsigbarhet i strømprisene. Det betyr at lovforslaget mest sannsynlig nå vil bli vedtatt. Det betyr og innebærer at husholdningene kan bestille norgespris i rimelig tid før 1. oktober, når oppvarmingssesongen begynner og vinteren setter inn.

Norgespris er en frivillig ordning. Ønsker man å beholde strømstønadsordningen, kan man det. Ønsker man en fastpris, kan man velge norgespris når som helst i løpet av året. Vi foreslår at nettselskapene og fjernvarmeselskapene skal administrere ordningen. Norgespris vil gjelde ut kalenderåret, uavhengig av når man bestiller norgespris, og må fornyes hvert år. Avtaler som inngås i 2025, vil gjelde ut 2026.

Noen har uttrykt bekymring for at norgespris kan føre til økt strømforbruk. Til det vil jeg si: Det vil fortsatt lønne seg å spare strøm. Vi forventer ikke at norgespris i seg selv vil gi en stor økning i husholdningenes strømforbruk. Det har også vært reist spørsmål ved om norgespris kan påvirke strømprisen. Det bygger på en antakelse om at husholdningene vil øke sitt strømforbruk vesentlig. Vår vurdering er at virkningen av norgespris på strømprisen må antas å være beskjeden, som også flere høringsinstanser peker på.

Det har de siste årene kommet mange forslag til hvordan husholdninger skal kompenseres for høye strømpriser. Felles for mange av forslagene er at de ikke bidrar til trygghet for husholdningenes strømregninger, de reiser statsstøtterettslig problematikk eller har betydelig større budsjettmessige konsekvenser. For eksempel vil det å pålegge kraftleverandørene å tilby fastprisavtaler på kommersielle vilkår gi langt dyrere avtaler for dem som bor i Sør-Norge enn forslaget norgespris. Vi har vurdert og lyttet til høringsinnspill, og vi har fremmet et grundig og ansvarlig lovforslag.

Jeg er veldig glad for de signalene som har kommet så langt i denne debatten.

Mani Hussaini (A) [10:49:37]: I januar foreslo Arbeiderparti-regjeringen innføring av en norgespris på strøm. Dette har blitt veldig godt tatt imot av store deler av befolkningen – mer stabilitet i strømprisen, strømregningen og ikke minst privatøkonomien. Det er imidlertid ikke alle som er glade for den, særlig blant aktører som har økonomiske interesser i dette. De har forsøkt ulike strategier: De har hevdet at det er i strid med EØS-avtalen. De har forsøkt å klage saken inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det kommer også ukentlig rapporter som viser hvor feil norgespris er. Det hevdes at det blir sløsing, for det er null insentiv til å satse på energieffektive løsninger hjemme. Nå har de greid å bestille enda en rapport, og den viser at prisene vil gå opp på grunn av fastpris for husholdningene.

På lik linje med dagens strømstøtteordning er norgespris en støtte til forbrukerne, helt i tråd med det som ekspertgruppen, strømprisutvalget, foreslår. Derfor henger det ikke på greip at dette skal kneble kraftsystemet og presse prisene for alle.

Vi har gjennom mange tiår hatt relativt lave kraftpriser i Norge. Vi har i mellomtiden installert varmepumper, solceller på tak, og vi har etterisolert huset vårt. Hvorfor mener kritikerne at vi absolutt må ha høye strømpriser for at det ikke skal bli sløsefest når det gjelder strøm? Og hvorfor må vi absolutt ha høye strømpriser for å drive med energieffektive løsninger?

Det er sterke krefter som har gjort alt i sin makt for å forsøke å stoppe norgespris, som er ment å gi befolkningen vår mer forutsigbare strømpriser. Det er ingenting som tilsier at forbruket vil gå opp på grunn av en fast pris. Det som har noe å si for forbruket, er temperaturen ute og behovet for oppvarming. Da bidrar norgespris til å holde strømregningen nede.

De samme advarslene, fra de samme folkene, fikk vi da vi mot slutten av 2021 innførte strømstøtte. De sa at det kom til å bidra til sløsing med strøm, men det stemte overhodet ikke. Da vi gjorde strømstøtten mer rettferdig og endret den slik at man skulle telle fra time til time, kom de samme advarslene igjen – uten at det stemte da heller. Folk bruker ikke strøm for moro skyld. Det vil fortsatt koste å bruke strøm i Norge, men folk kan velge mer forutsigbarhet gjennom norgespris. Det er den forutsigbarheten som er nøkkelen til handling for både husholdningene, som kan redusere strømregningen gjennom enøktiltak, og kraftprodusentene, som skal investere i ny kraft.

Vi har hørt veldig mye forskjellig om norgespris, men dette hysteriet som vi nå hører fra motstanderne, må vi ta med en stor klype salt.

Michael Tetzschner (H) [10:52:33]: Jeg vet ikke om jeg svarer til beskrivelsen «hysteriker», men det var veldig selsomt å høre dette forsvaret fra representanten Hussaini. Han spurte hvilke krefter det er som står bak og motarbeider denne ordningen. Det er bl.a. de instansene som regjeringen selv burde ha lyttet mer til hvis de hadde utredet saken ordentlig. Det er bl.a. Konkurransetilsynet, Regelrådet og SSB. Denne innstillingen preges i det hele tatt enormt av å være et hastverksarbeid.

Så kan man spørre seg: Hvorfor arbeider regjeringen under et slikt høyt trykk når den har så mange andre saker som den tar seg god tid med? Det er ingen hemmelighet i denne salen at det skyldes Senterpartiets uttreden av regjering. Senterpartiet slo an tonen med at de nå skulle drive valgkamp på lave strømpriser. Det fikk det svaret vi har fått nå: Dette er altså et valgkamputspill fra det såkalt trygge styringspartiet Arbeiderpartiet. Så det at man har sviktet utredningsinstruksen, som er til for at vi skal kunne ha en kunnskapsbasert behandling og kunnskapsbaserte vedtak i denne salen, må ses i den sammenhengen.

Det er ikke gjort tilstrekkelig med analyser av konsekvensene for kraftsystemet. De som også sier dette, og som antagelig da også inngår i den mørke koalisjonen til Hussaini, er Statnett og NVE. Det er ikke blitt gjort en tilfredsstillende vurdering av miljø- og klimakonsekvensene. Det er i det hele tatt ganske lykkelig at vi i dag ikke behandler klimaloven eller klimameldingen, for da hadde vi vært utsatt for det psykologene kaller kognitiv dissonans. Det er at man gjør ting man vet strider imot noe annet man også mener. For dette er også en undergraving av det felles målet vi har om å spare 10 TWh gjennom en naturlig, markedsbasert beslutningsstruktur, hvor alle ser på sitt eget strømforbruk og gjør investeringer. En fastpris som dette, som man sier gir trygghet, innfører et stykke planøkonomi med en statisk økonomi. Det betyr at man gir forutsigbare, ulønnsomme enøktiltak. Det vil også merkes når det gjelder klimamålet.

Det er også grunn til å minne enkelte av de talere som nå plutselig er for en slags planøkonomi – jeg merket meg at Rødt er veldig begeistret – om at Høyres forslag har en annen måte å tilbakeføre superprofitt på, i tider da strømleverandørene betaler mer enn det som er vanlig.

Jeg kommer eventuelt tilbake i et senere innlegg med resten.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:56:01]: Jeg merket meg at det er krevende for energiministeren å forstå Høyres løsning. Det er 1 000–2 000 kr som trekkes fra strømregningen når det er høye strømpriser. Regjeringen har forsøkt å fordekke kompleksiteten i sin egen løsning. Det er at den øker vesentlig og unødvendig en del av forbrukernes strømregning. Det gjelder nettleien, med 1 mrd. kr i året. Det gjelder strømprisen, og det gjelder elavgiften, som følger forbruket. Beregninger viser også at disse skjulte kostnadene kommer til å øke årlig også framover. Det er fordi regjeringen ikke har tatt seg bryet med å finne ut hva dette betyr for folks strømregning. Det som er viktig, er jo sluttsummen, altså hva man betaler. Man kan glede seg over at strømprisen er fast, men hvis strømregningen ikke går ned så mye som den kunne ha gjort, sparer man ingenting på det.

Jeg synes egentlig at analytikeren i Volue, som kommenterte de ulike strømløsningene – Høyres løsning og norgespris – oppsummerte det veldig godt: Med Høyres løsning blir det mer penger til forbrukeren og mindre til staten. Det synes jeg oppsummerer veldig godt forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre.

Bård Hoksrud (FrP) [10:58:06]: I over 3,5 år har Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrt landet med SV som haleheng. Hva har de gjort med strømpriskrisen? Jo, de har fulgt situasjonen nøye – som om det hjelper folk som åpner brevet med strømregning og ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes, og som om det hjelper bedrifter som må vurdere permitteringer fordi strømregningen sluker overskuddet. Realiteten er at høye strømpriser over tid har tappet både folks privatøkonomi og næringslivet for masse penger. Mange familier har levd med konstant uro for neste regning. Mange små og mellomstore bedrifter, som er ryggraden i distriktene, har sett egenkapitalen fordufte, investeringene settes på vent, og konkurransekraften svekkes. Regjeringens svar er en såkalt norgespris, som i deler av året, når markedet gir lavere priser, faktisk vil bety at vanlige folk må betale mer enn de gjør i dag. Næringslivet får ikke engang være med. De ekskluderes fra ordningen, som om strømkrisen ikke gjelder dem.

La oss se på mitt og statsrådens hjemfylke, Telemark. I Telemark bor det ca. 163 000 innbyggere. Det er i underkant av 4 pst. av befolkningen. Likevel produseres omtrent 10 pst. av elkraften i fylket vårt. Det viser at fylket vårt leverer et stort kraftoverskudd som også burde komme innbyggerne i Telemark til gode. Men nei, i stedet er nettopp folk og bedrifter i Telemark noen av dem som har blødd aller mest når strømprisen har vært på sitt aller høyeste, fordi vi bor i en av prisregionene med desidert høyest strømpris. Det oppleves derfor som et stort svik for folk og bedrifter at et fylke som har tatt ansvar, som har bygd opp vannkraftanlegg, og som har bidratt til å ta natur for å bidra til at regjeringen og storsamfunnet skal sitte på en enorm energiressurs, ikke sikres at innbyggerne får en rimelig og forutsigbar strøm.

De har snart hatt fire år på seg, og de har fortsatt ikke levert en skikkelig ordning. Fremskrittspartiet har foreslått noe helt annet, noe som er helt konkret, og som folk kan forholde seg til, nemlig en makspris på 50 øre per kWh for både folk og næringsliv. Det gir trygghet, forutsigbarhet og likebehandling enten man bor i en enebolig i Nord-Norge, driver med småindustri i Innlandet eller har butikk i sentrum i Skien, Porsgrunn eller Oslo. I tillegg vil maksprismodellen vår gjøre det mulig å nyte godt av perioder med lave priser, og når de er skikkelig lave. Vi vil ikke ta mer enn nødvendig. Tvert imot – det skal være lønnsomt å bo, leve og skape verdier i Norge.

Fremskrittspartiet sitter ikke og ser på – vi handler, foreslår løsninger, tar folks bekymringer på alvor og setter Norge først. Det er på tide med en strømpris som folk kan leve med, og som gjør at bedrifter tør å satse igjen. Makspris på 50 øre er ikke bare mulig – det er også helt nødvendig. Det er spesielt at man med en proposisjon som dette, egentlig ikke har visst hva det ville bli et flertall for her i salen, før bare én times tid eller halvannen time før Stortinget åpnet i dag. Det er for dårlig.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:01:21]: Industri og næring i tillegg til landbruk har bygd Rogaland. Rogaland har fått eit enormt problem som gjer at folk og næringsliv hos oss betaler prisen for den feilslåtte energipolitikken i EU. Vasskrafta har lagt grunnlaget for viktige industrisamfunn på plassar som Sauda og Karmøy, plassar og industribedrifter som er avhengige av Noregs unike fortrinn, enorme mengder ferdig utbygd, billig og fornybar energi. Det har gjeve oss høgkompetente miljø av fagarbeidarar, ingeniørar og leiarar. Det same gjeld for leverandørindustrien og næringsmiddelindustrien. Det er avgjerande for olje- og gassnæringa, for landbruket og for oss som et mat, at desse ligg i Rogaland, tett på sokkelen og tett på der maten blir produsert. For Rogaland produserer kraft. Folk og næringsliv må få ho tilbake billig. No må me ta grep for Rogaland si framtid.

Senterpartiet sikra straumstønad til folk. Senterpartiet har i Stortinget føreslått fleire straumsystemendringar, som dessverre i hovudsak har blitt stemde ned. Senterpartiet støttar noregspris i dag, med nokre endringar. Me vil sikra straumstønad til frivilligheita og til jordbruket. Det viktigaste er å koma tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for Rogaland og NO2. Dette er berre eit plaster, det er systemet det er noko gale med. I tillegg må regjeringa koma tilbake med løysingar for næringslivet og organisasjonslivet tilsvarande noregspris.

Så må eg seia at det er pinleg å høyra ein del parti i salen i dag. Miljøpartiet Dei Grøne bør koma seg ut av Ring 3. Det bur folk i hus i heile landet som må snu på kvar ei krone. At Høgre ikkje er villig til å gjera noko reelt med straumprisane, er ikkje overraskande. Det viktigaste for dei er å bevara systemet. Men Framstegspartiet, då – her viser dei sitt sanne ansikt: Det er systemet først og folk flest til slutt. I dag har me altså ei moglegheit til å redusera straumrekninga til folk ytterlegare. Likevel vel Høgre og Framstegspartiet å ofra folk til fordel for system.

Nils T. Bjørke (Sp) [11:03:34]: Senterpartiet ynskjer ei heilt anna tilnærming til utfordringane i straummarknaden. Me ynskjer å styra oss sjølve. Me ynskjer at bedrifter, næringsliv og privatpersonar i Noreg skal ha ein rimeleg straumpris basert på norsk produksjonskostnad. Det vart nedstemt i førre veke av Høgre og Arbeidarpartiet. Difor er alternativet å sikra at forbrukarane har ein tryggleik for prisen sin. Då er det heilt avgjerande for at me kan gå inn for noregspris, at ein kan få sikra noregspris og straumstøtteordninga for jordbruk og vekstnæringar framover til 2029.

Me har arbeidd mykje med beredskap i det siste – styrkja matproduksjonen, få opp økonomien i landbruket – og me skal behandla jordbruksoppgjeret på onsdag. Då er det heilt avgjerande at me har tryggleik for straumstønaden framover, slik at ein kan få den tryggleiken og framveksten i norsk matproduksjon som me ynskjer.

Det er òg viktig at ein vidare får straumstønad til frivilligheita, og at ein skal koma tilbake og sjå på korleis ein kan gjera det for bedrifter. Me treng sikrare ordningar for straumen, og me har ressursane i Noreg viss me berre ynskjer å bruka dei, og ikkje berre skal kopla oss tettare og tettare til EU sin straummarknad som absolutt ikkje fungerer.

Linda Monsen Merkesdal (A) [11:05:26]: I dag er eg stolt og litt forundra – stolt over at me får eit fleirtal for noregspris saman med Senterpartiet, SV og Raudt, subsidiært, men aller mest forundra, spesielt over debatten i dag og enkelte parti som brukar mest tid på å snakka om at dette er valkamp. Men dei som driv valkamp på noregspris, er nettopp partia som stemmer imot, og gjer folk utrygge på kva noregspris faktisk er.

Høgre prøver både frå denne talarstolen og i media å forklara sin tryggpris – og beklagar, eg må ærleg talt seia at eg framleis ikkje forstår han. Framstegspartiet vil forunderleg nok senda det tilbake igjen til meir utgreiing – eit parti som er imot byråkratisering og vil ha vekk alle byråkratar i Noregs land.

Eg synest at det manglar noko i denne debatten, for akkurat mens me står og debatterer, blir verda meir utrygg. Folk i Noreg treng meir føreseielegheit, og dei treng tryggleik. Noregspris er med på å gje ei føreseielegheit for folk i Noreg, for hushalda i heile det langstrekte kongeriket vårt. Så eg er framleis overraska over Framstegspartiet, som vil senda det tilbake igjen og auka byråkratiseringa.

Eg er glad for at vi skal gje Noregs befolkning tryggleik med tanke på straumrekninga frå oktober.

Mani Hussaini (A) [11:07:50]: Det er ingen tvil om at årets valgkamp også kommer til å handle om vi skal ha norgespris eller ikke, for det er helt tydelig at de to store borgerlige partiene har sagt at de ikke kommer til å ha norgespris.

Jeg ble fristet til å se i gamle oppslag fra januar og februar, da norgespris ble foreslått. Da gikk leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, ut og satte spørsmålstegn ved om dette egentlig var et valgkamputspill. Hun sa det var ingen grunn til å vente. Hun ville hastebehandle norgespris den måneden. Hva sa regjeringen? De sa: Nei, la oss gjøre et grundig arbeid, og så kommer vi tilbake til dere med en skikkelig lov. Vel, nå er loven her. Hva er det som har skjedd med Fremskrittspartiet? Hver gang noen fra Fremskrittspartiet har gått på denne talerstolen og sagt at de er bekymret for strømprisene, har jeg tenkt at det har vært ekte. Det kan ikke være sånn at man bare er bekymret for det når man ikke har en lov på bordet, ikke har et forslag på bordet – at man bare er bekymret for det når det ikke er tilfellet. Fremskrittspartiet har fortsatt muligheten til å være med og støtte dette – selv om de vil ha en annen modell – slik flere andre partier har gjort. Jeg lurer på hva som har skjedd. Har de økonomiske kreftene som er mot norgespris, greid å komme i lomma på Fremskrittspartiet?

Så er det partiet Høyre. Leder i Høyre, Erna Solberg, og nestleder, Tina Bru, gikk også ut i VG og sa at dette kommer de til å stemme for, dette var de egentlig for i utgangspunktet, så her var det heller ingen grunn til å vente. Men fra den ene dagen til den neste har de gått over til å si at de likevel ikke kommer til å støtte det og har varslet sin egen strømstøtteordning. Jeg har lært en ting: Hvis folk er bekymret for strømregningen sin, må man lage en modell, en støtteordning, som er så enkel at man fjerner den bekymringen. Da kan man ikke lage en strømstøtteordning som er så komplisert at det kanskje er en eller to i Høyre som kan den, og så presentere den for befolkningen.

Norgespris er veldig enkelt. Det er en fastprisordning. Det er 40 øre uten moms, 50 øre med moms, og så kommer det noen påslag på toppen. Det er veldig enkelt å forstå. I en tid da folk har veldig mange bekymringer, da det er krig i verden, renteøkninger og økte priser, og folk i tillegg må forholde seg til prissvingninger, bidrar norgespris til at vi i hvert fall tar bort én av veldig mange bekymringer som folk har i hverdagen.

Årets valg kommer også til å handle om folk skal ha forutsigbarhet for strømregningen sin gjennom norgespris, eller om vi får et Fremskrittspartiet som ikke vet helt hva de vil, og et Høyre som sliter med å forklare sin strømstøttemodell.

Sofie Marhaug (R) [11:10:54]: Gerhardsen ville snudd seg i graven hvis han hadde sett hvor høye strømprisene har vært de siste årene. Det var aldri politikken til Gerhardsen – slik Miljøpartiet De Grønne ga inntrykk av fra talerstolen i sted – at det norske folk skulle ha høye strømpriser. Tvert imot var politikken under Einar Gerhardsen at vi skulle ha et kostnadsbasert system. Når vi først hadde bygget ned naturen vår, var det minste folk og bedrifter skulle få tilbake, en billig og forutsigbar strømpris.

Man kan diskutere hva som er sosialt og usosialt. La meg vise til SSBs rapport om strømpriser og strømstøttordningen, der man har sett på hvordan trygdemottakere, eneforsørgere og husholdninger som mottar bostøtte, påvirkes. Jeg siterer:

«Vi ser at for alle disse gruppene utgjør kraftutgiftene og strømstønaden en større andel av budsjettet enn for gjennomsnittet og vil derfor være av større betydning for disse gruppenes økonomi.»

Selv om noen som bor i store, dyre hus, i kroner og øre vil få mer i strømstøtte, vil betydningen strømstøtten har for dem som har aller minst, være mye viktigere. Det er jo det som er poenget – at vi skal ha lave strømpriser for alle fordi det er billig å produsere vannkraft i Norge. Jeg synes det er veldig merkelig, iallfall fra et sosialdemokratisk perspektiv, med Gerhardsen som autoritet, å argumentere for at vi skal ha høye strømpriser i Norge. Det var aldri Arbeiderpartiets politikk på 1960-tallet og 1970-tallet.

Jeg vil også kommentere Fremskrittspartiets innlegg. Det er ikke riktig som Bård Hoksrud sa, at Fremskrittspartiet i dag fremmer forslag om en strømstøtte for bedrifter i form av makspris. Fremskrittspartiet gjør ikke det i dag. De har ikke et eget forslag om det. De har et forslag om husholdninger, og de støtter ikke forslaget om norgespris for bedrifter som Rødt og Senterpartiet fremmer i dag. Det støtter ikke Fremskrittspartiet, og da lurer jeg på hva som har skjedd i mellomtiden. Jeg tror det som har skjedd, er at Fremskrittspartiet er mer opptatt av å bevare strømmarkedet enn å gjøre noe med det. Det er ikke noe rart, for Fremskrittspartiet er et markedsliberalt parti. Det er en ærlig sak, men da er det heller ikke sånn at de når det kommer til stykket, går med på å regulere det dysfunksjonelle strømmarkedet. Det er det Rødt og andre partier, kanskje særlig Senterpartiet, som prøver å gjøre noe med. Vi støtter selvfølgelig forslag som bidrar til å dempe den markedstvangen som er i strømmarkedet.

Man kan legge til at det som er synd, er at det overordnet er noen rammer for vårt politiske handlingsrom som har blitt utfordret, og kommer til å bli enda mer utfordret i framtiden, av EU og EU-reglene som denne salen har vedtatt.

Ola Elvestuen (V) [11:14:15]: Når man får ordet etter Rødt, må man igjen påpeke at markedet virker. Strømmarkedet har tjent Skandinavia og Norge godt siden tidlig 1990-tall, og det gjør det fortsatt. Det er bra at vi har et samarbeid med Europa om strømmarkedet. De lærer av oss, og vi har fordel av det gjennom at det gir forutsigbarhet. Vi burde bygge mer på å utvikle det samme regelverket som resten av Europa. Dessverre ser man at vi i denne saken har Senterpartiet som vil bryte samarbeidet, Rødt som vil bryte samarbeidet, og vi har også Arbeiderpartiet som åpent sier at de vil fryse samarbeidet med Europa. Vi fikk tre direktiver på fredag, men de skal jo ikke ha flere. Vi trenger å få inn flere av disse direktivene og forordningene for å få et mer effektivt marked også i Norge, og det er ingen grunn til å si nei til fornyelse av utenlandskabler.

Det som også forundrer meg med Arbeiderpartiet, er at man snakker om dette som om det ikke koster noen ting. Dette er minst 7 mrd. kr på neste års budsjett, og det er ingen diskusjon om hva vi kunne brukt disse pengene på. Hvis Venstre skulle prioritert 7 mrd. kr – til enten klimatiltak, natur eller mer målrettede sosiale innretninger – ville det definitivt ikke være å spre penger vilt og hemningsløst på hytteeiere og andre innenfor strømstøtte, som er den måten man gjør dette på, samtidig som det vil være med på å gjøre det dyrere for dem som ikke går inn på norgespris. Det vil også gjøre nettleien dyrere.

Hva er bakgrunnen for at dette er den tydelige prioriteringen i Arbeiderpartiet? Det forundrer meg både med tanke på norsk næringsliv, som vil trenge mer ny fornybar energi, som vil stoppe opp, og med tanke på å få en bedre fordeling. Dette vil, som flere har påpekt, gi mest til dem som forbruker mest. Da blir spørsmålet om det for Arbeiderpartiet er sånn at det som til enhver tid er det viktigste og må prioriteres høyest, er hensynet til Arbeiderpartiet.

Une Bastholm (MDG) [11:17:03]: La meg først forklare hvorfor jeg mener dette handler mer om valgkamp enn om å gjøre ansvarlige endringer i kraftpolitikken som løser problemet på sikt og skaper en reell forutsigbarhet. Det er fordi dette ble lansert dager etter at Arbeiderpartiet dannet sin egen regjering uten Senterpartiet i en pressekonferanse. Man hadde åpenbart ikke tenkt gjennom hvordan dette skulle løses. Det tok månedsvis før saken kom til Stortinget. Vi har fått kjempedårlig tid å behandle saken. Den er dårlig utredet. Det er uansvarlig saksgang, i tillegg til at det er en veldig dårlig innretning når man ønsker å hjelpe folk som rammes av høye strømpriser, uten å forsterke problemet på sikt. Dette må tydeligvis inn med teskje. Strømforbruk er ikke noe man har for moro skyld. Det er ikke moro å bruke strøm.

Vi har ulike nivåer av strømforbruk i Norge. Man har et basisforbruk vi alle sammen trenger. Når noen som er veldig fattig og bor i et trekkfullt hus, ikke klarer å ha god nok varme til å kunne sove godt om natten, eller når en familie ikke kan invitere med venner hjem fordi det er for kaldt der, har man problemer med å dekke basisforbruket sitt. Så har man komfortforbruk. Det har jeg merket at jeg kan påvirke når det har vært høye strømpriser. Da senker jeg temperaturen på badet litt, og i gangen, der ungene skal tørke klærne sine. Jeg senker kanskje temperaturen litt på gulvet i stuen også. Det er de kortsiktige endringene jeg kan gjøre som påvirker toppene og senker strømprisene for alle når flere gjør det. Så har man et luksusforbruk. Den norgesprisen flertallet innfører i dag, vil også gjøre at det lønner seg med luksusforbruk som vi ikke trenger å støtte i det hele tatt. Tvert imot vil vi ikke at det forbruket skal være der når det er høyt forbruk i landet og prisen er høy.

Nå har jeg vært mest inne på de kortsiktige effektene. En langsiktig effekt kan f.eks. være at jeg begynner å spare penger i perioder der jeg ser at strømprisen er høy – ikke til å pusse opp kjøkkenet og badet, som er gamle, men til å legge solceller på taket og etterisolere taket mitt. Hadde jeg ikke allerede byttet ut vinduene, hadde jeg kommet til å bruke penger på det også, istedenfor å bruke penger på andre ting. Det er veldig mange i Norge som har helt grei råd. Vi må huske det. Vi er ikke et fattig land. Vi skal skjerme grupper av samfunnet som blir utsatt for ekstremt høy strømpris i perioder, og særlig de som har dårligst råd av dem.

Folk trenger forutsigbarhet, sies det hele tiden. Jeg er enig i det, men jeg mener ikke dette gir forutsigbarhet. Statsråden har ikke engang klart å svare på om andre modeller er utredet. Jeg mener det er et kjempeproblem at dette er valgfritt også. Det skaper en stor forskjell mellom strømforbrukene – mellom dem som er aktive og har overskuddet og kunnskapen til å følge med på strømprisene, og dem som ikke har det.

Michael Tetzschner (H) [11:20:13]: Det er enkelte som er så ivrige etter å selge inn konseptet norgespris at de glemmer at vi allerede har en strømstøtteordning som man var veldig fornøyd med da den ble vedtatt, og som langt på vei sikrer forbrukerne mot store overraskelser, men som likevel inneholder prisimpulser som man nå kutter med dette forslaget.

Siden næringslivet ikke har vært riktig fremme i regjeringens overlegninger, kan vi jo si at det er mange som frykter for at norgespris vil føre til høyere og mer volatile strømpriser for næringsliv, industri og norske kommuner. Det er en misforståelse at industrien og næringslivet kan skjerme seg mot disse virkningene gjennom fastprisavtaler. Mange av disse avtalene som industrien har inngått, nærmer seg utløp. Ved fornyelse vil de måtte avspeile markedssituasjonen i et engrosmarked, der prisene er påvirket av norgesprisordningenes effekter. Det er nettopp manglende refleksjoner over hva effekten av dette vil være på andre sider av kraftpolitikken som er vår innvending mot dette hastearbeidet. Resultatet kan bli økte strømpriser og redusert konkurransekraft for norsk næringsliv, særlig kraftintensiv industri.

Aasland tror også noe om kraftforbruket framover: at folk bruker nå engang den kraften de gjør, og prisimpulser har selvfølgelig ikke noe å si, hvis jeg forstår statsråden riktig. Han peker også på at det er en ulikhet mellom prisområder, men det er jo et spørsmål om at vi får orden på overføringskapasiteten mellom prisområdene. Det er der man må sette inn støtet, nemlig i årsaken til problemene, ikke i å garantere en sluttbrukerpris.

Til Rødt, som selvfølgelig gleder seg over dette stykket planøkonomi, kan man også si at Rødt har forbilder i regimer som en gang har garantert brødprisen i butikken til folk. De regimene finnes ikke lenger. Man kan tenke seg hvorfor. Nettopp ved å ta vekk prisdynamikken i et marked, styrer man mot det som i verste fall kan bli kraftunderskudd. Da står vi overfor rasjonering, eventuelt utkobling. Det er ikke noe som befordrer trygghet for forbrukerne akkurat nå.

Lars Haltbrekken (SV) [11:23:17]: Jeg hører enkelte er bekymret for satsingen på energieffektivisering. Når vi ser på hva som skjedde etter Russlands invasjon av Ukraina, etter at vi fikk innført en strømstøtte i Norge, som var en god ordning, og som hjalp folk gjennom perioder med svært høye strømpriser, ser vi at folk allikevel sparte på strømmen. Det viser at det er en bevissthet i befolkningen om dette.

SV har i flere budsjettforhandlinger med regjeringen presset gjennom økt støtte til energieffektiviseringstiltak både i industrien og i husholdningene. Vi har også fått på plass tiltak direkte rettet inn mot dem som har dårligst råd. Vi har fått satt av flere hundre millioner kroner til energieffektiviseringstiltak i f.eks. kommunale leiligheter. Og hvem er det som bor i de kommunale leilighetene? Det er i alle fall ikke de som sitter i denne salen.

Så er det mange som sier: Vi har et bedre forslag, og la oss heller gå for det. Problemet med de forslagene er at ingen av dem er klare til å virke fra 1. oktober. Det vil norgespris gjøre. Norgespris vil fra 1. oktober av gi folk ro for strømregningen og for at den ikke skal løpe løpsk den neste måneden.

De svært ustabile strømprisene skaper en usikkerhet hos folk, og det er en usikkerhet som SV tar på høyeste alvor. De som stemmer imot norgespris i dag, mener at folk skal leve med høye og ustabile strømpriser en god stund framover. Det skaper usikkerhet. Jeg tror ikke at det er en usikkerhet som gjør at folk kjøper nye vinduer eller ny isolasjon, for det har de ikke råd til. Derfor må vi øke støtten til energieffektiviseringstiltak gjennom Enova, som SV har gjort. I fjor hadde vi rekordhøye støttetiltak i Enova. Vi brukte over 1 mrd. kr i statsbudsjettet på energieffektiviseringstiltak. Det har ikke skjedd før.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:26:32]: Det er fristende å kommentere noe av det som blir sagt fra denne talerstolen under denne debatten. Jeg må si at når Høyre er mer opptatt av om ESA godkjenner denne norgesprisen, som er med og skaper forutsigbarhet for innbyggerne i Norge – ja, så blir jeg forundret. Og når Venstre følger på med å si at vi får håpe at ESA stopper dette – hva sier det for noe? De håper at ESA stanser vedtak som blir gjort i denne sal. Det er ganske underlig og meget interessant.

Så blir det pekt på markedet – det er bekymring for markedet. Fremskrittspartiet er fremme og er bekymret for høye strømpriser neste år på grunn av at markedet er rigget slik som det er, men allikevel vil de velge å stemme imot norgespris, det som kanskje vil skape den nødvendige forutsigbarheten neste vinter. Men markedet fungerer. Fungerte markedet i november i fjor, da det var 13 kr i en time i NO2? Hvorfor det? Ikke fordi vi manglet strøm, ikke fordi det var isende kaldt i Norge, ikke fordi det var lave vannmagasiner i Norge – nei, fordi det var vindstille i Tyskland. Mener denne salen virkelig at vi kan peke på at markedet fungerer, når norske innbyggere i den sørligste delen av Norge betaler 13 kr i strømpris for en time fordi det er vindstille i Tyskland? Og så sitter vi her og snakker om at markedet fungerer!

De fleste som har vært oppe og snakket om at de ikke ønsker å stemme for norgespris i dag, går opp på denne talerstolen og snakker om at det er markedet det vil gå ut over, Senterpartiet har vært kritiske til norgespris fordi vi mener at en ikke tar de nødvendige systemgrepene. Men når jeg lytter til denne debatten, er jeg veldig glad for at vi får på plass norgesprisen, for vi skal sikre husholdninger, vi skal sikre strømkundene en nødvendig forutsigbarhet også inn mot neste vinter. Så ser jeg fram til at vi skal fortsette å gjøre grep på systemnivå i tiden framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:29:27]: Jeg tok ordet for en stemmeforklaring, men når en sitter og lytter til debatten, klarer en ikke å la være å kommentere. Jeg kan begynne med stemmeforklaringen, og det er at Kristelig Folkeparti kommer til å støtte de løse forslagene nr. 31, 33, 34 og 38.

I løpet av debatten har ikke jeg klart å få tak i hva som har endret seg fra desember 2024 til januar 2025 fra Arbeiderpartiets side. Når jeg hører representanten Mykjålands innlegg og om denne timen med 13 kr for strømmen, var jo det i desember. Det er jo interessant at det var samme uka som vi hadde budsjettdebatt og Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte ned forslagene fra bl.a. Kristelig Folkeparti om en makspris på 50 øre. Det ble vel gjort for tredje året på rad. Hadde bare det forslaget fått flertall da, hadde forbrukerne i NO2 sluppet unna med 50 øre per time, i motsetning til det som ble resultatet med regjeringas ordning. En svekket strømstøtteordningen, med Senterpartiet og SVs stemmer, fra vel 73 til 75 øre pluss moms og nettleie osv.

Oppsummert etter denne debatten er det helt tydelig at det handler kun om politisk vilje fra både Arbeiderpartiet og for så vidt Senterpartiet og SV også. Dette hadde en kunnet gjøre noe med for lenge siden. En har ikke hatt viljen til å gjøre det, eller ikke ment at det har vært viktig nok. Det er «fair enough». Om det er valgkamp eller hva, jeg skal ikke komme med de beskyldningene, men det er iallfall det som er realiteten, nå ligger det på bordet. Derfor, som jeg har vært inne på også, handler kritikken fra Kristelig Folkepartis side først og fremst om at det har tatt altfor lang tid. Det burde kommet forslag før, og så mener jeg fortsatt at en makspris er bedre. Det er bedre for forbrukerne, for en får også nyte godt av det når prisen er lavere, og det gir visse insentiver til å vri forbruket, iallfall i noen av periodene.

De forslagene vi støtter, handler bl.a. om frivillighet. Jeg må bare si at jeg håper virkelig at regjeringa og egentlig alle partier ser videre på ulike tiltak som kan sikre frivilligheten, og gjerne også ideelle, lavere strømpris. For meg er det komplett uforståelig at en skal selge litt mer vafler, ha litt mer dugnad for å få turnhallen til å gå rundt og varme opp ulike idrettshaller eller kjøle ned isen på en ishockeybane. Akkurat det håper jeg virkelig at flertallet også tar med seg i det videre arbeidet.

Når det gjelder strømstøtte til bedrifter, er min klare holdning at det er urimelige forskjeller som er hovedproblemet, dvs. at NO2 egentlig betaler 10, 15, kanskje 20 pst. høyere strøm enn andre strømsoner. Det er det samme som at de ikke har selskapsskatt i andre områder. Det er altså urimelig store forskjeller, og det er det aller viktigste å få gjort noe med.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:32:44]: I dag har det vært mange rare angrep og kreativ historiefortelling, så la meg friske opp hukommelsen deres. Regjeringen ble drevet fra skanse til skanse i begynnelsen av strømpriskrisen. Man «fulgte nøye med», og til slutt kom det en strømstøtteordning som ga en 70–80 pst. tilbakebetaling som begynte på 90 øre, hvis jeg husker riktig. Dere får korrigere meg hvis det ikke er 100 prosent riktig, men det var flere ganger dette måtte korrigeres, og det var flere ganger regjeringen ble presset fram til en løsning som fungerte ganske bra.

Det vi har foreslått, som hadde vært klart til å innføres over natten, er jo en strømstøtteordning på 100 pst. over 50 øre. Til dem som sier at man ikke har noen ting klart: Jo, det er foreslått 50 øre makspris, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre. Det systemet har man allerede, det hadde bare vært å innføre det over natten.

Det blir også pekt på at det er pengemakten som har fått korrumpert Fremskrittspartiet. Vi opererer ikke slik Arbeiderpartiet gjør. Vi hopper ikke når LO sier hopp, og vi har ei heller regelmessig gjeting fra rike onkler, sånn som man ser med LO og Arbeiderpartiet. Vi tar egne, selvstendige valg, så den beskyldningen der har ingen rot i virkeligheten.

Det er den helhetlige tankegangen og energipolitikken som har gjort at vi har gått bort fra å si at norgespris er noe bra. Nå har man fått en bedre oversikt, som regjeringen også burde hatt før de skriblet det ned på en serviett og leverte det dagen etter regjeringsbruddet. Det er dét som har fått oss å gå imot norgespris. Det har flere uheldige sider ved seg som vi mener er negative. Fremskrittspartiet vil ha rikelig med ren og rimelig kraft til både husholdninger og næringsliv. Vi vil beholde rimelig kraft som et norsk konkurransefortrinn, og vi vil at norske husholdninger skal få arvesølvet levert hjem i form av rimelige strømpriser. Men for å få dette til kreves det en helhetlig energipolitikk og ikke minst en realistisk klimapolitikk. Det er ingen andre partier i denne sal som har det. Dere har alle vedtatt klimamål som kommer til å koste ekstremt mye og kreve ekstremt mye kraft og ekstremt stor nettutbygging. Det trengs etter hvert et større plaster enn norgespris for å skjule konsekvensene av energi- og klimapolitikken deres.

Vårt forslag om makspris på 50 øre har vi fremmet utallige ganger, noe vi har blitt beskyldt for ikke å ha gjort. Siden 2021 har vi fremmet forslag om å begrense og regulere krafteksporten. Vi ser også med uro på den veien Europa og EU går i energi- og klimapolitikken, noe som også er grunnen til at vi ikke ønsker å knytte oss tettere til Europa i energipolitikk, og der har jo Arbeiderpartiet nettopp tatt mange steg for å knytte seg enda tettere og få enda høyere strømpriser.

Bård Hoksrud (FrP) [11:36:07]: Representanten Hussaini sa at vi må lage en ordning som er enkel å forstå. Ja, det er vi enige om, og da mener Fremskrittspartiet at vi skal lage en ordning som er enkel å forstå, og som også faktisk er billigere for folk flest. Og det er jo hele hensikten med en makspris på 50 øre, for det betyr at de tidene hvor strømprisene er lavere, blir det lavere for folk. Det er maks av hva man skal betale. Det mener jeg er veldig enkelt å forstå. Jeg tror alle skjønner dette veldig enkelt. Det er kanskje litt vanskelig for noen i Arbeiderpartiet, tydeligvis, for man mente at den ene ordningen var så mye enklere å forstå. Jeg mener det er veldig enkelt å forstå begge to, og så var jeg kanskje litt ivrig i stad, for vi er med på et forslag som gjelder næringslivet. Men Fremskrittspartiet har vært klare på at vi bør prøve å finne en løsning, for vi ser et næringsliv nå som sliter veldig med høye strømpriser, og spesielt for mange små og mindre bedrifter er dette med på nesten å velte virksomheten og gjøre at man risikerer å gå konkurs, og det har vi også sett flere eksempler på.

Og så sier representanten Bastholm at dette ikke er noe problem, vi er ganske rike, de fleste har ganske god råd. Jeg kjenner veldig mange mennesker som ikke har god råd, og som strømprisen er en veldig viktig faktor for. Noen kan sikkert sette ned strømmen, men det er faktisk ikke mulig for alle, for det er forskjellige grunner med sykdom og så videre som gjør at man ikke kan det. Som helsepolitiker er det noe jeg er opptatt av. Det er faktisk en del som må bruke mye strøm, og som har veldig høye kostnader med bakgrunn i det.

Men jeg skulle veldig gjerne sett at man hadde støttet Fremskrittspartiets forslag og det som også har vært forslag fra flere andre partier i denne salen, som nå detter inn i regjeringens favn, altså Senterpartiet, SV og Rødt, som nå stemmer for det forslaget. Jeg skulle heller gjerne sett at man fikk løsningen med en makspris, sånn at det faktisk kunne bli billigere for folk, for det tror jeg folk hadde forventet at man hadde gjort.

Men det er også sånn at når det høres ut som at det er stor enighet om det man har kommet fram til, har man jo forhandlet helt fram til det løse forslaget kom klokken halv ni i dag og ble kjent for de andre partiene. Jeg er ikke sikker på om den enigheten der er så veldig stor, men det er vel noen som har sett at det er noen andre forhandlinger som også pågår, og som kan ha en effekt av akkurat det vedtaket som blir fattet her i dag. Takk.

Une Bastholm (MDG) [11:39:09]: Miljøpartiet De Grønnes modell for en strømstøtteordning er at den utformes som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5, som erstatning for dagens strømstøtte. Det mener jeg er lett å forstå. Jeg mener også de andre modellene her er relativt lette å forstå, men det er helt uforsvarlig at ingen av dem er utredet eller noe annet enn det som har vært regjeringens ønskede eller foretrukne ordning fra starten av, altså norgespris. Helt uansvarlig!

Jeg ble litt trist av å høre innlegget til SVs representant Lars Haltbrekken, som altså mener at en grunn til å stemme gjennom det her nå er at du ikke har noen annen løsning som er klar før 1. oktober. Snakk om å være i lommen på regjeringen. Selvfølgelig har man en ordning, man har en strømstøtteordning som kunne ha vært forbedret. Det har man tid til innen 1. oktober og innen det blir høye priser til vinteren i noen regioner. Man kunne ha gjort det istedenfor nå å gjøre en varig endring som kan sabotere klimamål og føre til mer naturnedbygging. Det er en trist dag, synes jeg.

Michael Tetzschner (H) [11:40:15]: Jeg synes vi skal dvele litt ved representanten Mykjålands angrep på markedsøkonomien, som i grunnen på alle andre felter gjør at man utnytter ressursene best mulig. Det hun ikke tok med i sitt regnestykke når hun viste til én time med høy strømpris, som for øvrig ville blitt tatt hånd om av vår generelle strømstøtteordning, er alle de timene hvor det blåser, og hvor det blåser over store områder, slik at strømmen tilbys til null kroner, og noen ganger til negative priser. Det er også en del av markedet.

Så har vi dette med kraftbalansen. Der må svaret være at vi bygger mer kraft, og det er et felles nasjonalt anliggende. Det som har vært lite fremme i dag, er effektbalansen, for noe av bekymringen ved denne måten å ordne det på er at ved å kutte prissignalene styrer vi rett inn i noen timer hvor man faktisk ikke kan betjene alle kundene.

Sofie Marhaug (R) [11:41:30]: Representanten Tetzschner prøvde å gi et bilde av hva som er Rødts ideologiske forbilder. I denne saken, når det gjelder strømpriser i Norge, er vårt ideologiske forbilde Gerhardsens Norge. Vi har jo hatt blandingsøkonomi i Norge; det har ikke bare vært markedsstyre. Høyre vil at folk skal glemme det, at vi skal ha en kollektiv forglemmelse av det som var bra med det norske sosialdemokratiet. Men folk i Norge er ikke dumme, de skjønner at det går an å ha politisk regulering til beste for fellesskapet.

Jeg vil benytte anledningen til å sitere en annen Arbeiderparti-kjempe, Odvar Nordli:

«Et langt liv har lært meg at markedskreftene aldri har løst et eneste sosialt problem, ikke et eneste ett, men du verden hvor mange det har skapt.»

Sånn tror jeg også folk opplever det med strømprisene. Dette er et helt grunnleggende behov som folk trenger å få dekket. Det er for viktig til å overlate til markedskreftene, sånn som høyresiden ønsker.

Ola Elvestuen (V) [11:42:48]: Senterpartiet og Rødt uttrykker drømmen om det som har vært, mens Arbeiderpartiet vil ha en, men skal altså bruke minst 7 mrd. kr på egentlig å stå stille. Det er ikke riktig prioritering.

Venstre er også for en strømstøtte, men vi må ha en strømstøtte som er sånn innrettet at den ikke ødelegger markedet, for vi trenger markedet også, både for å nå de klimamålene vi skal nå, fordi næringslivet trenger det, og fordi vi må ut av en situasjon hvor vi nå står helt stille i forhold til energiøkonomisering og ny fornybar energi. Man trenger en støtteordning som er mer sosial enn den generelle som flertallet nå vil innføre, som vil gi mest til dem som forbruker mest. Det er ikke bra. Og det er slett ikke bra at vi gjør det med et lovforslag. For tendensen er jo at strømprisene gradvis kommer til å gå ned. Det kommer de til å gjøre framover, for Europa reagerer. Men her lovfester man et forslag for at prisene skal vare, med de kostnadene det vil gi fram til 2030.

Mani Hussaini (A) [11:44:06]: Etter å ha hørt debatten er det bare én ting å konstatere: Høyre har inntatt en kommentatorrolle. Folk trenger ikke kommentatorer i møte med høye strømpriser, de trenger forutsigbarhet.

Forrige taler spurte: Hva er bakgrunnen for at dette er en tydelig prioritering for Arbeiderpartiet? Jo, veldig høye og ustabile strømpriser som har plaget folk i snart fire år. Det er bakgrunnen for hvorfor vi nå bidrar med forutsigbarhet gjennom norgespris.

Så har det kommet mange angrep: dårlig saksbehandling, kanskje i strid med EØS, osv. Kan ikke disse partiene bare si at de er imot å gi folk en fastpris, istedenfor å drive med det Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne nå prøver på, å pushe tilbake?

Arbeiderpartiet ble beskyldt for svik fra representanten Hoksrud. Hvis jeg hadde vært Fremskrittsparti-velger, ville jeg i dag ha følt meg sveket av Fremskrittspartiet.

Statsråd Terje Aasland [11:45:14]: Denne debatten viser med all tydelighet at det går et veldig klart skille i denne stortingssalen – utrolig tydelig. Det er dem som ønsker å skape forutsigbarhet og trygghet i hverdagen til folk og husholdninger i møte med ustabile og til dels strømpriser, og så er det noen som henviser til markedet. Ja, markedet er en god tjener, men en dårlig herre. Det har en viss finansminister sagt en rekke ganger. I dette tilfellet tror jeg det er et veldig godt uttrykk. En må på en måte ta konsekvensene av de uheldige utslagene markedet gir for folks privatøkonomi. Det er det en gjør gjennom norgesprisen.

Vi hører spesielt Høyre hardnakket argumentere mot norgespris. De har sågar i media sagt at hvis de vinner valget, skal de vrake den. Det som er interessant å høre da, er hvordan Fremskrittspartiet vil stille seg til det. Vil de sørge for at Høyre får vraket norgesprisordningen? Det mest forundringsverdige og kanskje beundringsverdige er at de som hevder de er for makspris på 50 øre, ikke subsidiært stemmer for norgespris på 40 øre pluss moms. Det er virkelig beundringsverdig.

Helt til slutt, til dem som er så bekymret for at norgespris gjør at folk mister hodet fullstendig og kommer til å skru på alt av varme og strømforbruk, og helt sikkert installere noe mer forbruk også: Den bekymringen deler ikke jeg overhodet. Det norske folk er egentlig ganske fornuftig. Vi ser det veldig godt hvis vi ser på hvordan forbruksmønsteret i husholdningene i Norge faktisk er, med de store prisforskjellene man har i dag. Folk bruker ikke veldig mye strøm selv om de bor i et lavprisområde. Etablering av nytt, stort forbruk, eventuell ny, stor produksjon i Norge eller i landene rundt oss, eller om det er kaldt eller varmt ute, er mye mer avgjørende for strømforbruket. Alle prognoser, alle vurderinger og alle beregninger viser akkurat det.

Jeg vil avslutte min del av denne debatten med å si at jeg er særdeles glad for at Senterpartiet og SV tar politisk ansvar og stemmer for norgesprisen i dag, og at Rødt også gjør det subsidiært, slik at vi kan få flertall for noe som trygger folk i møte med høye og ustabile priser.

Lars Haltbrekken (SV) [11:48:42]: Vi vet at det er mange i dag som sliter med regninger og renter. Vi vet at det er mange som sliter med økte matvarepriser. Vi vet at det er mange som er bekymret for neste måneds strømregning.

Jeg hører noen si at dette er en trist dag. Jeg synes det er alt annet enn trist å gi folk trygghet i hverdagsøkonomien. Jeg må si jeg synes det er viktig. Det er viktig å være med og sørge for at en vanlig lønn skal kunne finansiere et helt vanlig liv. Det er vi med på, gjennom å stemme for lovproposisjonen om norgespris, og det er alt annet enn trist.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:50:07]: Høyre kommer til å beholde norgespris hvis vi kommer i regjering. Vi kommer til å få utredet vår modell enda grundigere, på en måte som ikke har blitt gjort med norgespris, før vi innfører vår modell. Den er bedre for både næringsliv og forbrukere. Vi bruker like mye penger på strømstøtte som regjeringen, men vi fordeler den rett på strømregningen når det er høye priser. Enklere kan det ikke gjøres.

Regjeringen skjuler det som blir den egentlige sluttsummen på strømregningen. Det står ingenting i proposisjonen om det, men vi vet at det er elendig for næringslivet, og at det betyr økt nettleie på kanskje 1 mrd. kr i året. Det er andre skjulte regninger, som økte strømpriser for næringslivet og nesten halve befolkningen. Det kan vi selvfølgelig ikke stemme for. Vi stemmer for vår egen løsning, som er langt bedre.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:51:19]: Det er mange søkte konklusjoner å finne her i dag, mange rare beskyldninger, om svik og alskens. Sviket er at man har sittet i ro i 3,5 år før man kommer med et tiltak like før valget. Det er det som er det store sviket her. I mai måned har vi 94 øre per kWh i NO2, selv om fyllingsgraden er rekordhøy. Det er på vårparten, når det skal være rimelige priser. Næringslivet sliter, eksporten går for fullt. Vi er nødt til å ta tak i, begrense og regulere krafteksporten, målt mot forsyningssikkerheten, slik europeerne selv gjør knyttet til gassforsyningen. Klimapolitikken gjør vondt verre.

Jeg er ikke bekymret for sløsing med strøm med norgespris. Det jeg er bekymret for, er effekttopper og økt nettbehov. Det er derfor vi velger å stemme imot. Fremskrittspartiet skal først vinne valget. Rikelig og rimelig strøm til folk og næringsliv er vår målsetning. Vi ønsker selvfølgelig ikke å gå til valg på å fjerne en ordning før vi har noe bedre på plass, så la det være klart.