Marit Vea (V) [14:41:59]: Vi behandler nå et representantforslag fra Senterpartiet om å stanse innføringen av ny EU-avgift på drivstoff i Norge. Det forslagsstillerne konkret ber om, er å stanse den nasjonale gjennomføringen av EUs nye klimakvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer, også kjent som ETS2.

Et stort flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet, anbefaler Stortinget å avvise forslaget. Disse partiene har også hvert sitt mindretallsforslag, som jeg antar de selv vil redegjøre nærmere for.

Faktum er at Stortinget, i forbindelse med Prop. 104 L for 2024–2025, i juni i fjor vedtok å ta inn det nye klimakvotesystemet i klimakvoteloven. Regelverket for ETS2 er gradvis tatt inn i norsk rett som følge av EUs forsterkede klimakvotedirektiv over tid, også mens Senterpartiet satt i regjering. Formålet med ETS2 er å innføre en felles europeisk minstepris på utslipp fra de sektorene som er omfattet av regelverket, bl.a. veitransport, som igjen skal bidra til å redusere de ulike lands utslipp under innsatsfordelingsforordningen som Norge er en del av.

Hensikten bak ETS2 er at det etableres markedsinsentiver for investeringer i oppgradering av bygg- og transportsektoren for å redusere utslippene fra disse sektorene betydelig. Jeg viser her også til brev fra klima- og miljøministeren, hvor det påpekes at direktivet nå fullt ut er gjennomført i norsk rett. Det som er nytt, er at EU har vedtatt å utsette innføringen av ETS2 til tidligst 1. januar 2028. Den utsettelsen gir regjeringen mulighet til å tilpasse implementeringen, slik at det blir færrest mulig utilsiktede konsekvenser for folk og næringsliv i Norge.

I innstillingen understreker Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre EØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv, og at det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser i avtalen. Å følge opp gjennomføringen av EUs klimakvotesystem, herunder det nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår med selskaper i EU. La meg likevel legge til følgende: Selv om Venstre fullt ut støtter opp om hovedintensjonen i ETS2, er det et stort potensial for å forenkle rapportering og kontroll i Norge. I dag må de som selger drivstoff, rapportere nøyaktig det samme til skatteetaten fire ganger årlig. I tillegg er det krav til kontrollører som kontrollerer at det som innrapporteres, stemmer med en årlig kostnad på 25 000 kr. Denne typen byråkrati undergraver oppslutningen om det som ellers er et svært fornuftig regelverk.

Linda Monsen Merkesdal (A) [14:44:54]: Arbeidarpartiet er oppteke av ei rettferdig og effektiv klimaomstilling – samtidig som me skal bruka dei nødvendige verktøya for at det ikkje plutseleg skal bli ein drastisk auke i f.eks. drivstoffprisane som ein konsekvens av ETS 2. Arbeidarpartiet ønskjer å understreka at Noreg kan søkja om midlertidige unntak og kompensera gjennom andre avgifter eller ordningar om det skulle bli nødvendig.

EU har vedteke utsett ikrafttreden av kvotesystemet med eitt år, til 1. januar 2028. Og EU-kommisjonen har føreslått ei rekkje tiltak for å sørgje for at kvoteprisen held seg på ønskt nivå ved lansering og for å sikra prisstabilitet etter implementering. Noreg vil som følgje av dette også få betre tid til å førebu og tilpassa seg dei nye regelverka.

Arbeidarpartiet er oppteke av at Noreg skal nå klimamåla sine på ein rettferdig måte. Vi skal kutta utslepp utan å velta byrda over på vanlege folk. Difor vil eg rosa regjeringa for arbeidet med klimatiltaka.

Tor Mikkel Wara (FrP) [14:46:42]: Jeg tenker jeg først vil minne om at Fremskrittspartiet stemte imot loven som implementerte dette i sin tid. Det er imidlertid ikke loven vi behandler i dag, eller et forslag om å endre loven, men et forslag fra Senterpartiet som det er veldig lett å ha betydelig sympati for.

Fremskrittspartiets utgangspunkt er at vi erkjenner EUs utgangspunkt. Enten har man kvoter, eller så har man CO₂-avgift. Problemet i norsk politikk er at man har hatt begge deler for mange næringer. Regjeringen vil ta bort CO₂-avgiften på fly med den begrunnelsen at det er dobbel virkemiddelbruk som ikke gir klimaeffekt. Finansdepartementet beskriver i sin budsjettproposisjon hvordan det å ha både CO₂-avgift og kvoteplikt ikke gir miljøeffekt, og Fremskrittspartiet har derfor også foreslått å fjerne CO₂-avgiften for petroleumssektoren.

Denne doble virkemiddelbruken er det som lager konkurranseulemper for Norge. Fremskrittspartiet har derfor et forslag om å ta bort CO₂-avgiften i det øyeblikk man implementerer ETS 2 i Norge.

Fremover er det varslet at CO₂-avgiften skal øke betydelig. Dette redegjør regjeringen for. Vi mener derfor at det kan være naturlig å fjerne CO₂-avgiften og i det minste låse norske klimaavgifter på EUs nivå, sånn at vi i hvert fall ikke får et dårligere nivå fremover, etter hvert som CO₂-avgiften skal øke.

Subsidiært ønsker vi å støtte Senterpartiets forslag, som på mange måter vil ivareta det samme. Men på kort sikt ville nok vårt forslag ha medført en reduksjon av pumpeprisen. Så kan det være grunn til å ha sagt at når pumpeprisen på diesel og bensin kommer til å øke – for det gjør den – kan ingen partier, verken Høyre, Venstre eller Arbeiderpartiet, si at de er overrasket over det, sånn de var da boligskatten økte. Vi sier derfor helt klart: Det blir en økning. Dere må ta ansvar for det, og man kan ikke sitte og si at dette kom som en overraskelse, og at det ikke var meningen at bensin- eller dieselprisen skulle øke med 6–7 kr. Så nå er det sagt.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag og varsler subsidiær støtte til Senterpartiets forslag.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:49:40]: EØS-avtalen har en avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv, og det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser i avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder det nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår med selskaper i EU.

Som det allerede har blitt sagt, er det på grunn av diskusjoner om iverksettelse av det nye kvotesystemet innad i EU blitt enighet om å utsette ikrafttredelsen av ETS2 til tidligst 1. januar 2028. Det bør derfor være god nok tid for regjeringen og offentlig forvaltning til å foreta nødvendige forberedelser fram til planlagt ikrafttredelse av ETS2.

De aktuelle hjemlene er gjennomført i norsk rett, og det er derfor ingen grunn til å stemme for et forslag om å stanse allerede gjennomført regelverk, men vi deler forslagsstillernes bekymring for konsekvensene for folk og næringsliv dersom nødvendige avklaringer ikke er gjort innen systemet er ment å tre i kraft. Regjeringen må derfor tidligst mulig sørge for avklaring på hvordan det nye kvotesystemet vil fungere i Norge, herunder å få til en smidig overgang til nytt system.

Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. Det er Høyres politikk at Norge skal videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.

Maren Grøthe (Sp) [14:51:42]: Våren 2025 vedtok Stortinget endringer i klimakvoteloven som åpner for å innføre EUs nye kvotesystem, ETS2, i Norge. Senterpartiet advarte tydelig også da om at innføring av systemet i Norge vil bety en betydelig økning i drivstoffprisene om systemet skal fases inn allerede i 2027.

Det nye regelverket skaper nå store protester innad i EU. Tyskland, Tsjekkia, Italia, Spania, Polen og 13 andre EU-land har i et brev til EU-kommisjonen bedt om endringer i systemet. Enn så lenge er det lite som tyder på at landene vil bli hørt. Jeg registrerer at flere nå trekker fram at man har valgt å utsette ikrafttredelse av systemet med et år, men det løser ikke den grunnleggende utfordringen med dette systemet, nemlig dramatiske konsekvenser for folk og næringsliv både i Norge og i EU.

Senterpartiet mener derfor at det eneste fornuftige å gjøre i møte med et system som fremdeles har så stor usikkerhet, er å stanse implementeringen av ETS2 i Norge. Vi reagerer på at regjeringen ikke har avklart om man vil kompensere berørte sektorer med en reduksjon i CO₂-avgiften tilsvarende kvoteprisen innenfor det nye markedet. Vi reagerer også på at man ikke har vært tydelig på hva man gjør dersom kvoteprisen vil overstige nivået på den norske CO₂-avgiften. I verste fall risikerer vi at folk og næringsliv i Norge vil få en dobbel smell fra innføringen av systemet, med både norsk CO₂-avgift og det som i praksis blir en EU-avgift på drivstoff. Det er en uholdbar situasjon.

Norge trenger ikke en ny EU-avgift på drivstoff. Regjeringens egne tall viser at om vi innfører EUs nye system, kan pumpeprisen øke med alt fra 1,5 til 7,5 kr per liter. Senterpartiet mener vi ikke kan godta en så stor økning i kostnadene for vanlige folk og bedrifter i Norge. Realiteten er at uavhengig av om dieselen koster 20 eller 24 kr, må hverdagen gå rundt. Ungene må hentes i barnehagen, folk må komme seg på jobb, og de må få gjort sine daglige gjøremål. Mange plasser i Norge er faktisk ikke kollektiv et reelt alternativ, og om vi mener at folk skal ha like muligheter og kunne bo over hele Norge, må vi også legge til rette for det.

I Norge selges det knapt nye diesel- og bensinbiler lenger. En kraftig økning av drivstoffavgiftene vil dermed knapt ha klimaeffekt, men det vil ramme folk og næringsliv. For meg er det uforståelig at Arbeiderpartiet, Høyre og resten av flertallet ikke er villig til å gjøre mer for å unngå økte drivstoffavgifter fra EU. Vi er glad for at vi fikk gjennomslag for å stanse en økning i drivstoffavgiftene i statsbudsjettet, men her må vi fortsatt jobbe på. Jeg tar opp forslaget til Senterpartiet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:55:02]: EUs nye klimakvotesystem, ETS2, er et viktig virkemiddel for å kutte utslipp fra transport, oppvarming og deler av småindustrien i Europa. ETS2 vil gi en felles minstepris på utslipp i hele Europa og sikre at alle sektorer bidrar til å oppnå klimamålene.

Et enstemmig storting stemte for innføring av ETS2. Nå følger vi opp våre forpliktelser. Det er ikke et alternativ for oss å stanse implementeringen av ETS2. EU er vår viktigste handelspartner og vår viktigste samarbeidspartner i klimapolitikken, og vi skal nå våre klimamål i samarbeid med EU.

Representantene begrunner forslaget med at innføringen av kvotesystemet vil bety en betydelig økning i drivstoffprisene. Regjeringen er opptatt av at kvotesystemet ikke skal slå uheldig ut på drivstoffprisen eller for aktørene som blir omfattet. Vi jobber med å finne ut av hvordan det nye kvotesystemet skal innrettes i Norge. Først og fremst vil vi jobbe for å sikre at karbonprisen holder nivået som vi har varslet i Regjeringens klimastatus og -plan. Vi har flere verktøy for å motvirke det noen kaller et prissjokk for norske bilister når kvotesystemet starter opp, og vi vurderer bl.a. muligheten for å redusere CO₂-avgiften for utslipp omfattet av ETS2.

EU har nå, som nevnt flere ganger, bestemt å utsette oppstarten av kvotesystemet med ett år, fra 2027 til 2028, og foreslått en rekke tiltak for å sikre at kvoteprisen holder seg på et lavt og stabilt nivå, rundt 45 euro, fra lansering. Utsettelsen gjelder også for Norge, og det sørger for at vi får bedre tid til å sikre at gjennomføringen blir god også for oss.

Norge har meldt inn et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen. Målet er at Norge skal kutte sine utslipp med minst 70–75 pst. innen 2035. Prising av utslipp er det mest effektive klimavirkemiddelet vi har for å nå våre klimamål gjennom nasjonale utslippskutt. ETS2 vil, sammen med CO₂-avgiften og andre virkemidler vi har, være et viktig bidrag til at vi når våre klimamål – og at EU når sine – samtidig som vi ivaretar andre viktige samfunnshensyn.