Geir Pollestad (Sp) [14:18:23] (ordførar for saka): Saka gjeld Riksrevisjonens rapport 3:16 for 2024–2025, «Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av forbruk gjennom rammeavtalen for formidling av IKT-konsulenttjenester inngått av DSS i 2022». Det vert vist til rapporten og til innstillinga frå komiteen.

Målet med undersøkinga er å kontrollera om Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, DSS, har følgt opp forbruket gjennom rammeavtalen for formidling av IKT-konsulenttenester. Avtalen vart inngått 12. april 2022 og hadde ei ramme på 600 mill. kr. Riksrevisjonens undersøking omfattar perioden frå april 2022 til mai 2025. Faktuma i saka er beskrivne i innstillinga og vil ikkje verta gjevne att i dette innlegget.

Riksrevisjonens undersøking har følgjande hovudfunn: Det er gjort avrop eller kjøp for 187 mill. kr utover den maksimale verdien i avtalen. Som avtaleeigar har ikkje DSS følgt opp at det totale forbruket gjennom rammeavtalen overheld maksimal verdi. Fleire av brukarane fortsette med å gjera avrop eller kjøp på rammeavtalen etter at dei fekk beskjed om at vidare avrop eller kjøp kan vera i strid med anskaffingsregelverket.

Riksrevisjonens overordna vurdering er at dette er «ikke tilfredsstillende». Kritikken går både på manglande oppfølging av avtalen frå DSS’ side og at fleire aktørar, irekna fleire departement, fortsette med å kjøpa på avtalen etter at han var overskriden.

For å gjera ei lang og kostbar historie kort vil eg referera den avsluttande merknaden frå komiteen:

«Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurderinger, konklusjoner, og anbefalinger og imøteser at ansvarlige departementer følger opp funnene for å sikre at fremtidige fellesavtaler forvaltes i tråd med regelverket.»

Statsråd Karianne O. Tung [14:20:31]: Høsten 2024 ble rammeavtalen for konsulentbruk innen IKT i departementene og flere statlige virksomheter overskredet. Avtalen var på daværende tidspunkt forvaltet av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, DSS. Beløpsgrensen på 600 mill. kr ble nådd før avtaleperioden var utløpt.

Med en gang vi fikk kjennskap til overskridelsene, i oktober 2024, reduserte vi bruken av avtalen til et absolutt minimum. DSS startet umiddelbart arbeidet med å inngå ny rammeavtale. Konkurranse ble kunngjort i starten av november 2024, og ny kontrakt ble inngått i slutten av januar 2025. Det er i dag Departementenes digitaliseringsorganisasjon, DIO, som forvalter den nye avtalen.

Jeg er enig i Riksrevisjonens konklusjoner. Det er uheldig at avtaleeier ikke fulgte opp totalt forbruk på rammeavtalen godt nok. Det er også uheldig at det ble kjøpt tjenester etter at avtalens maksimale verdi var overskredet. Selv om det ble gjort tiltak for å redusere bruken av avtalen til et minimum, så departementene og DSS seg nødt til å videreføre en del av konsulentoppgavene. Dette var oppgaver som var helt nødvendige for å opprettholde driften og sikkerheten på dagens IKT-plattformer. Det var også nødvendig å opprettholde et minimumsnivå av aktivitet på flere av departementenes store og viktige utviklingsprosjekter, for å unngå forsinkelser, større kostnader og negative konsekvenser for sikkerheten.

Jeg tar Riksrevisjonens kritikk på alvor. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i etatsstyringen av DSS og DIO i 2025 fulgt opp DSS og DIO i deres arbeid med å sørge for god kontroll og oppfølging av rammeavtaler, og med å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Det er iverksatt strukturelle endringer og forbedringstiltak i virksomhetene for å sikre gode rutiner som ivaretar god oppfølging av rammeavtalene. Her kan jeg bl.a. nevne at DSS, som har ansvaret for de fleste av departementenes fellesavtaler, er i ferd med å opprette et sentralt fagmiljø for forvaltning av fellesavtaler – for å koordinere, følge opp og sikre kvalitet i kontraktsforvaltningen.

Avslutningsvis vil jeg legge til at regjeringen har et klart mål om at konsulentbruken i staten skal reduseres på områder der det ligger til rette for å bygge opp kompetanse internt. Dette mener vi er klokt, fordi det legger grunnlaget for en mer innovativ offentlig sektor. Det kommer tydelig fram i regjeringens fellesføringer om reduksjon av konsulentbruken i staten i perioden 2022 til 2025. Selv om målet er å redusere konsulentbruken, skal ikke staten kutte alt kjøp av konsulenttjenester. Behovet for konsulenter henger tett sammen med, og påvirkes av, tilgangen på etterspurt kompetanse. Det gjelder særlig IKT-relatert kompetanse og andre typer spesialkompetanse.