Aina Stenersen (FrP) [13:40:06] (ordfører for saken): Komiteen har lagt fram sin innstilling knyttet til Riksrevisjonens undersøkelse, Dokument 3:3 for 2025–2026, av bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasienten. Målet med rapporten har vært å vurdere arbeidet til spesialisthelsetjenesten nær pasientene ved hjelp av teknologi. Det har også vært et mål å vurdere om styring og virkemidler er innrettet for at flytting av tjenester nær pasienten bidrar til bærekraftige helsetjenester og økt samarbeid med kommunene om dette.

Komiteen har vist til at Riksrevisjonens undersøkelse i all hovedsak omtaler perioden 2020–2025, og den inkluderer de tjue helseforetakene som driver med pasientbehandling, og tre private ideelle sykehus som har driftsavtale med de regionale helseforetakene.

Komiteen har presisert at Stortinget over flere år har forventet at en ved å bruke ny teknologi og ulike former for digital hjemmeoppfølging skal kunne opprettholde et tjenestetilbud av god kvalitet og bremse økningen i behovet for personell i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Komiteen har i sin innstilling sluttet seg til de fire konklusjonene fra Riksrevisjonen:

1. Det er mulig å øke bruken av ulike typer digital hjemmeoppfølging i spesialisthelsetjenesten og samarbeide mer med kommunene om dette.

2. Foretakene og Helse- og omsorgsdepartementet kan legge bedre til rette for arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasientene ved hjelp av teknologi.

3. Foretakene og departementene har lagt lite vekt på samarbeid med kommunehelsetjenesten i styringen av arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasienten ved hjelp av teknologi.

4. Styringsinformasjonen om bruk av digitale helsetjenester bidrar effektivt til ressursbruk, er mangelfull på alle nivåer.

Dette har komiteen sluttet seg til. Komiteen har også sluttet seg til Riksrevisjonens overordnede vurdering, som er at det ikke er tilfredsstillende at mange helseforetak har kommet til kort i å ta i bruk ulike former for digital hjemmeoppfølging av pasientene sine. Helseforetakene har også i liten grad tatt i bruk muligheter teknologien gir for å samarbeide med kommuner og tjenestene nær pasienten, og det mangler styringsinformasjon om bruk av digitale helsetjenester bidrar til effektiv ressursbruk.

Komiteen har trukket fram at behovet for helse- og omsorgstjenester kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Perspektivmeldingen 2024 viser et behov på hele 180 000 personer i helsesektoren i 2060.

Komiteen har påpekt at det er positivt at Riksrevisjonen har intervjuet fem ulike pasientorganisasjoner – Diabetesforbundet, Mental Helse, Søvnforeningen, Epilepsiforbundet og Kreftforeningen – i forbindelse med rapporten for å få synspunkter fra pasientforeninger som representerer pasientgrupper med erfaring fra ulik digital hjemmeoppfølging. Komiteen viser også til at undersøkelsen viser at alle de intervjuede pasientorganisasjonene er positive til digital oppfølging. Noen av dem peker på at tilbudet er for dårlig utbygd per i dag, og at hvor god tilgangen på digital hjemmeoppfølging er, varierer for mye. Samtidig understreker alle foreningene at slik oppfølging kanskje ikke passer alle pasienter. Mental Helse påpeker også at for noen pasienter så står det faktisk mellom nettbehandling og ingen behandling i det hele tatt.

Videre har komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen har oppsummert sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk, konklusjoner og anbefalinger.

Komiteen har også registrert at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen rapporterer at han er enig med Riksrevisjonen i at det er mulig å øke bruken av digital hjemmeoppfølging, og at dette er et pågående arbeid. Komiteen vil avslutningsvis også trekke fram at statsråden i sitt svarbrev til Riksrevisjonen tar funn og anbefalinger av undersøkelsen på alvor og vil bl.a. stille krav gjennom styringsdialogen med de regionale helseforetakene om å legge rapporten til grunn i forbedringsarbeidet.

Komiteen vil trekke fram at Riksrevisjonen har gjort et godt og viktig arbeid.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:45:17]: Først takk til saksordføreren for en god presentasjon av sakskomplekset, som jeg støtter og stiller meg bak. I helsetalen for to uker siden var jeg tydelig på at Norge i 2030 skal ha den mest digitaliserte helsetjenesten. Riktig bruk av teknologi er helt nødvendig for å møte de store utfordringene vi står overfor i helsetjenesten framover.

Skal vi klare å gi hele befolkningen i by og land, øst og vest, nord og sør gode og likeverdige tjenester også i framtiden, må vi endre måten vi jobber på. Vi må ta i bruk teknologi på nye måter og vesentlig raskere enn det vi gjør i dag. Dette har regjeringen et klart ansvar for gjennom en tydelig politikk, gjennom forutsigbar finansiering, gjennom å ta bort barrierer og hindringer som gjør at dette arbeidet tar tid, og ikke minst gjennom å fremme et regelverk som bidrar til innovasjon.

Det er bra at Riksrevisjonen har valgt å undersøke status i arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenester hjem ved hjelp av teknologi. Jeg tar selvfølgelig Riksrevisjonens funn og anbefalinger på alvor og har allerede stilt krav til de regionale helseforetakene om å legge rapporten til grunn i forbedringsarbeidet for 2026.

Jeg slutter meg til Riksrevisjonens funn. Vi har kommet for kort i arbeidet med å flytte spesialisthelsetjenester nær pasienten ved hjelp av helseteknologi. Tilgangen på personell og ressurser blir mer krevende i årene som kommer. Vi må alle jobbe smartere for å sikre gode og bærekraftige helsetjenester nå og i framtiden. Teknologi gir oss muligheter til å møte disse utfordringene uten at det kompromisses på kvalitet, og kanskje viktigst av alt: Det kan gi pasientene mer tilpasset og bedre tilgjengelig behandling.

Jeg vil gjerne vise til mandatet vi har gitt helsereformutvalget, om å gjøre en grundig og fordomsfri gjennomgang av hele helse- og omsorgstjenesten vår og foreslå nye modeller for framtidig organisering, styring og finansiering for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helsetjeneste. Der går selvfølgelig også vurderinger av ny teknologi og digitalisering gjennom som en rød tråd. Det betyr i praksis at vi må være åpne for andre måter å organisere tjenestene våre på framover.

En del av reformarbeidet bygger på Prosjekt X, der regjeringen sammen med KS har gått sammen om å løfte fram innovative kommuner og innovative sykehus, som nå jobber forpliktende sammen for å finne nye måter å levere helsetjenestene på. Et overordnet mål for Prosjekt X er også å skape en mer sammenhengende helsetjeneste nedenfra og opp, slik at innbyggerne våre opplever at de møter én helsetjeneste uansett om det er i kommunen, om det er på sykehuset eller om det er hjemme. Her er digital hjemmeoppfølging og det å kunne gi tjenester tettere på innbyggerne der de bor, uansett hvor i landet det er, helt avgjørende.

Det er vårt ansvar å sikre at alle får gode og likeverdige helsetjenester. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å prioritere tiltak som fremmer bruk av teknologi og digitalisering, som styrker samhandling i helsetjenesten, som gir oss bedre ressursutnyttelse, og som gir pasientene gode, trygge og effektive tilbud over hele landet.

Kari Baadstrand Sandnes (A) [13:49:01]: Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenesten nær pasienten har vist at vi har et stykke å gå før vi kan si oss tilfredse.

Samtidig mener jeg det er grunn til å dra fram Riksrevisjonens eget gode eksempel på når det funker. Nordlandssykehuset har fra 2021 hatt standard i å følge opp kreftpasienter som får immunterapi. I en app rapporterer pasienten inn symptomer, vekt og blodtrykk og må ikke vente til neste kontroll før noen tar tak i problemstillingene. Sånn blir pasienten ivaretatt på en tettere måte, og eventuelle forverringer blir fanget opp på et tidligere tidspunkt.

Riksrevisjonen har som nevnt intervjuet fem pasientorganisasjoner, som er positive til digital hjemmeoppfølging. De påpeker samtidig at sånn oppfølging ikke passer for alle pasienter. Det er også et viktig aspekt å ha med seg i det videre arbeidet.

Vi skal lære av det som ikke har gått bra, og det som går for sakte, men vi skal også ta lærdom av de eksemplene hvor det går bra.

Til slutt: Det er fint å vite at vi har en statsråd som prioriterer arbeidet med digital hjemmeoppfølging høyt.