Geir Pollestad (Sp) [14:10:57] (ordfører for saken): Eg hadde håpt å få halda denne saksordførarutgreiinga for full sal, men det ser ut som at mange hadde andre planar.

Saken gjeld Dokument 3:14 for 2024–2025, Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med samanhengande digitale tenester. Eg har lyst å starta med å takka Riksrevisjonen for rapporten og vil visa til rapporten og komiteen si innstilling til han.

Tanken bak digitalisering av offentleg sektor er eigentleg veldig enkel: Det skal vera lettare å vera menneske i møte med det offentlege. Når livet er vanskeleg, om ein har eit alvorleg sjukt barn, mistar jobben eller opplever dødsfall i familien, skal det ikkje vera systema som gjer alt tyngre. Då trenger folk at det offentlege heng saman.

Difor er det alvorleg når Riksrevisjonen slår fast at arbeidet med samanhengande digitale tenester i liten grad har gjeve reelle forbetringar for brukarane. Komiteen sluttar seg til denne vurderinga. Trass i mange år med satsing ser me for lite igjen ute hos folk. Det handlar ikkje om manglande vilje til digitalisering. Det handlar om at det offentlege framleis er for oppdelt. Regelverk, budsjett og ansvar stoppar ofte ved sektorgrensene, mens livet til folk ikkje stopper ved sektorgrensene.

Komiteen har peikt på at sektorprinsippet ikkje må verta ei hindring for gode tverrgåande tenester. Det er eit viktig poeng. Innbyggjarane møter ikkje sektorar, dei møter staten – ein plass, ein gong, i ein krevjande situasjon.

Me merkar oss tilbakemeldinga frå regjeringa, der det bl.a. vert peikt på at det er etablert eit digitaliserings- og forvaltningsdepartement for å styrkja samordninga. Det gjev moglegheiter, men då må det verta levert betre i praksis, slik at løysingane faktisk vert tekne i bruk og varer over tid, slik at folk merkar ei endring.

Dette handlar til sjuande og sist om tillit – tillit til at det offentlege ser heile mennesket, ikkje berre ein del av saken din. Me skuldar folk å ha system som heng betre saman når livet røyner på og i andre vanskelege fasar.

Komiteen støttar vurderingane og anbefalingane frå Riksrevisjonen. Det er ein konklusjon om at det ikkje er tilstrekkeleg. Det reknar eg med at regjeringa har merkt seg, og at det vil verta følgt opp.

Statsråd Karianne O. Tung [14:13:58]: Regjeringens mål er et tryggere og mer rettferdig Norge, der alle innbyggere møtes av en offentlig forvaltning som er til å stole på, særlig når livet er vanskelig og behovet for støtte er størst.

Regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering i offentlig sektor. Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land, ikke fordi digitalisering er et mål i seg selv, men fordi det er et avgjørende verktøy for å levere bedre tjenester mer effektivt, fra en mer sammenhengende offentlig forvaltning. Trygg bruk av kunstig intelligens og nye arbeidsformer er helt sentralt for å lykkes med dette.

På denne bakgrunnen la regjeringen fram en ny nasjonal digitaliseringsstrategi høsten 2024, med over 100 konkrete tiltak for å styrke sammenhengende tjenester og sette brukerne – innbyggerne – tydeligere i sentrum. Strategien gir en klar retning for hvordan vi skal utvikle en mer moderne og helhetlig offentlig sektor.

Riksrevisjonen har pekt på viktige utfordringer i arbeidet med livshendelsene. Det tar jeg på alvor. Ansvar for livshendelsene ligger hos de ulike fagdepartementene, men Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har et tydelig mandat til å identifisere sektorovergripende utfordringer og sikre bedre samordning. Det ansvaret følger jeg opp med kraft. Vi skal gjøre mer av det som virker, og vi skal gjøre det på en mer forpliktende måte.

Regjeringen vil nå etablere tydeligere styringssignaler og krav til samordning på tvers av sektorer, jobbe for at sammenhengende tjenester får mer forutsigbare rammer for både utvikling og drift, bruke fellesløsninger og datadeling mer systematisk og ta i bruk kunstig intelligens der det faktisk gir bedre tjenester og mindre belastning for brukerne. Dette er konkrete grep som skal gi faktiske gevinster, ikke bare planer.

Arbeidet med sammenhengende tjenester er komplekst, men vi ser resultater. Riksrevisjonens undersøkelse dekker perioden fram til 2024. Siden da har flere løsninger blitt lansert eller skalert opp. I livshendelsen «Starte og drive en frivillig organisasjon» har tilskudd.no gitt større åpenhet, bedre styringsdata og mindre administrativ byrde for frivillig sektor. Løsningen ble overført til Lotteri- og stiftelsestilsynet 1. januar 2025 og inngår nå i deres ordinære forvaltning.

I livshendelsen «Dødsfall og arv» ble tjenesten Digitalt dødsbo lansert i juni 2025. Etterlatte får nå samlet tilgang til informasjon om formue, gjeld, eiendom og kjøretøy – et tydelig skifte i hvordan vi møter mennesker i en sårbar situasjon.

I livshendelsen «Alvorlig sykt barn» ble en KI-basert løsning prøvd ut i 2025. Den gir pårørende en samlet og brukertilpasset oversikt over rettigheter og tjenester på tvers av sektorer. Dette viser hvordan kunstig intelligens kan gi bedre sammenheng og mindre belastning for familier i krevende livssituasjoner. Derfor har jeg satt mål om at alle offentlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2030.

Regjeringens oppgave er å sørge for at digitale løsninger faktisk tas i bruk, gir reelle gevinster og gjør hverdagen enklere for innbyggerne, næringslivet, frivillig sektor og offentlig sektor. Det krever bedre samordning der den har vært for svak, og at vi bygger videre på det som faktisk fungerer. Slik styrker vi en effektiv og tillitsbasert forvaltning og leverer enda bedre og mer helhetlige tjenester med brukerne i sentrum, i hele landet.