Stig Atle Abrahamsen (FrP) [10:09:05] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke helse- og omsorgskomiteen for et godt samarbeid om behandlingen av en sak som vil ha stor betydning for helsetjenestene til våre innbyggere i Sogn og Fjordane.

Saken dreier seg om den krevende økonomiske situasjonen i helseforetaket Helse Førde og de foreslåtte tiltakene som påvirker lokalsykehusene Lærdal og Nordfjord spesielt sterkt.

Temaet som har vært oppe, er å fjerne ortopedisk behandling ved Lærdal sjukehus, kutt i barselomsorgen ved både Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus, endringer i ambulansedekning og tilbudet med skadepoliklinikk.

Komiteen har gjennomført en skriftlig høring, og det har kommet inn 21 skriftlige innspill til høringen. Saken har generert stort lokalt engasjement og en veldig opplysende og god debatt.

Fra Fremskrittspartiets side har vi gått inn for å kunne beholde gode tilbud som har blitt bygd opp over lang tid, som er etablert, og som lokalbefolkningen setter stor pris på og kjenner seg avhengig av for å ha trygghet for liv og helse. Fremskrittspartiet har også tidligere denne måneden hatt oppe forslag som ville ha ordnet denne finansieringssituasjonen som er så kritisk ute i sykehusene. Dessverre fikk vi ikke flertall for å ordne det overordnede problemet, men jeg håper at vi nå i dag kan gå inn og i hvert fall løse noen av utfordringene for dem som ser sterke kutt i sine lokale sykehus i Helse Førde.

Det er også et element i behandlingen av denne saken som Fremskrittspartiet har reagert sterkt på. Når Stortinget har en sak til behandling om de konkrete tiltakene som er foreslått, om å kutte i behandlingstilbudet, særskilt på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus, er det også en forventning om at ikke byråkratiet foregriper hva som blir utfallet av saken. Det mener vi er statsrådens ansvar å påse at ikke skjer, men likevel ser vi at det lokale helseforetaksstyret har fattet et sluttvedtak altså bare noen uker før klubben skal gå i Stortinget om en skal opprettholde ortopedisk kirurgi ved Lærdal sjukehus. Jeg vil på det sterkeste gjøre oppmerksom på at statsråden er underlagt Stortinget, og det er også helsebyråkratiet.

Kai Steffen Østensen (A) [10:12:24]: Lokalsykehusene våre er viktige grunnsteiner for trygghet, kompetanse og levende bygder over hele Norge. Arbeiderpartiet er enig i intensjonen i forslaget som nå behandles i Stortinget. Likevel mener vi at forslag som går langt inn i faglige vurderinger, best avklares av fagmiljøene selv. Dette viktige prinsippet skiller politikernes ansvar fra fagfolkenes kompetanse. Det utelukker ikke endringer i styringen av helsetjenesten, men det må bygge på helhet – en helhet ingen går i fakkeltog for.

Ja, det er utfordringer med foretaksmodellen. Det viser også det viktige engasjementet fra dem som berøres av endring i helsetjenester. Derfor varsler regjeringen en helsereform, som også komiteen drøfter, om hvordan tjenesten skal styres, utvikles, finansieres og organiseres framover. Jeg har stor respekt for at vi vurderer dette ulikt, men selv kommer jeg fra en region hvor vi har utfordringer med tilgang på helsepersonell og faglige ressurser. Jeg mener at vi skal være varsomme med å gå inn og detaljstyre, særlig når man ikke har noen god løsning for å håndtere konsekvensene. Når det er sagt, skal Stortinget gi retning i arbeidet, og for Arbeiderpartiet er det helt klart at vi skal ha lokalsykehus i Lærdal og Nordfjord.

Innstillingen i saken er krevende å følge fordi det har skjedd endringer underveis i komiteens behandling, bl.a. et vedtak fra Helse Førdes styremøte 29. januar, der de har nedjustert forslagene til endringer kraftig. Jeg er glad for det, og Arbeiderpartiet støtter derfor Miljøpartiet De Grønnes løse forslag om at de nå i sitt videre arbeid legger en plan for hvordan de desentraliserte polikliniske tilbudene ytterligere kan styrkes for pasientene. Det peker framover mot hvordan lokalsykehuset kan få enda mer aktivitet som kommer innbyggerne til gode. I en sånn plan er det viktig at de vurderer helseberedskapen i regionen, med mål om å sikre gode, tilgjengelige og desentraliserte helsetjenester i Sogn og Fjordane. Arbeiderpartiet har en klar forventning om at dette arbeidet kommer i gang, og at sykehusledelsen fortsetter å sikre bred involvering av tillitsvalgte, vernetjeneste og lokalsamfunnet der folk lever og bor. Det siste halvåret har Sogn og Fjordane vist oss at vi får til bedre løsninger for vår felles helsetjeneste når vi jobber sammen.

Til slutt en kort stemmeforklaring: Arbeiderpartiet vil støtte komiteens tilråding og det løse forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å følge opp styrevedtaket i Helse Førde fra 29. januar 2026. Vi vil videre stemme mot mindretallets forslag fra komiteens innstilling.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:15:26]: Vi ser en utvikling der sykehusene i økende grad tar beslutninger basert på økonomi og i mindre grad basert på medisinske vurderinger. Det kan godt være at vi må gjøre endringer i pasienttilbudet i sykehusene fordi medisinen utvikler seg. Men det har blitt vanskeligere for folk å se hva slags beslutninger som er basert på hva, og det mener jeg er en utvikling som kan skade tilliten til helsetjenesten.

Situasjonen vi nå ser i Helse Førde, er i stor grad et resultat av den helsepolitikken som har blitt ført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet de siste fire årene. Sykehusene sliter kraftig økonomisk, flere pasienter får nei til helsehjelp, og det kuttes i pasienttilbud. Det er ikke vanskelig å forstå den frustrasjonen som mange i Lærdal og Nordfjord kjenner på, når Arbeiderpartiet og Senterpartiet nok en gang på sin vakt kutter i viktige pasienttilbud i Helse Førde. Vi må være ærlige med folk – vi kan gjøre fine vedtak her i salen i dag som sier at det ikke skal gjøres noen endringer, at vedtaket til styret i Helse Førde skal reverseres, men det vil ikke endre på den økonomiske situasjonen Helse Førde står i, som går ut over pasienttilbudet. Det er veldig frustrerende at de partiene som her i salen roper høyest, er de samme partiene som har flertall for å vedta statsbudsjettet, der sykehusenes økonomiske rammer bestemmes. Det mener jeg er dobbeltmoralisme, og det viser manglende evne til å ta ansvar for den vanskelige økonomiske situasjonen sykehusene står i, som også er grunnen til at en nå gjør justeringer i pasienttilbudene.

Høyre mener vi må ha et utgangspunkt i helsepolitikken der vi spesialiserer der vi må, og desentraliserer der vi kan. Det er grunnen til at Høyre styrker bl.a. sykehusøkonomien betydelig mer enn de rød-grønne partiene gjorde i sin budsjettenighet. Og det er også grunnen til at Høyre vil at sykehusene skal få mer betalt jo flere pasienter som behandles, slik at ventetidene går ned. Begge deler ville bidratt til at Helse Førde hadde stått i en helt annen økonomisk situasjon enn de gjør nå. Vi mener at man på sikt er nødt til å gjøre endringer i organiseringen og finansieringen av helseforetakene.

Til slutt er jeg veldig glad for at en samlet komité stiller seg bak Høyres forslag om at forsvars- og beredskapsevne bedre må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap skal vurderes. Er det noe Høyre er kritisk til, er det at kommunene ikke er godt nok involvert, og at helseberedskapen heller ikke er godt nok vurdert mot denne saken. Med det støtter vi komiteens tilråding.

Marian Hussein (SV) [10:18:43]: Lokalsykehus rundt omkring i landet opplever stadig presset økonomi. De opplever også stadig flere spøkelser som henger over dem, og fagmiljøer blir stadig vekk utfordret av disse spøkelsene. Forrige uke var jeg og besøkte Lærdal sykehus. Der har avgjørelsene i Helse Førde ført til at helsepersonell som har et ønske om å jobbe i Lærdal, har sagt opp jobbene sine. Lokalsykehusene er nav i lokalsamfunn rundt omkring i landet vårt – de sikrer trygghet for at folk kan bosette seg der, og vite at de får helsehjelp når de trenger det.

Som mamma vet jeg at det er viktig å ha en skadelegevakt og ortopediske miljøer tilgjengelig når barnet ditt brekker en kroppsdel. Jeg vet også at ortopedi er ikke noe du dør i påvente av å få utført, og at veldig mange lokalsykehus bruker mye av ortopedikompetansen sin til planlagte operasjoner, istedenfor øyeblikkelig hjelp, som mitt lokalsykehus på Ahus gjør. Tellekantene i helsevesenet vårt blir altså brukt på ganske ulike måter. I Lærdal har de en ortopediavdeling som har markert seg godt. De har bygget et fagmiljø på det vi pleier å snakke om i denne salen; de deler oppgaver, og veldig mange av sykepleierne og de ulike faggruppene, som fysioterapeuter og diverse andre, har ganske klare roller. Det er ikke bare ortopeden som er det viktigste. Jeg var også i en fullsatt sal i Lærdal, hvor folk kjemper med nebb og klør for sykehuset sitt, for ortopediavdelingen sin.

For mange handler dette om trygghet. Folk har ikke lyst til å reise til verken Bergen eller Førde for å få helsehjelp. De har lyst å ha lokalsykehuset sitt. Vi i SV støtter de forslagene som har blitt lagt fram av Senterpartiet om å beholde lokalsykehuset i Lærdal.

Kjersti Toppe (Sp) [10:22:07]: Det er ein stor skuffelse for meg og Senterpartiet, som har gått til val på ei raud-grøn regjering, at Arbeidarpartiet vender oss og distrikta ryggen i dag. Hadde saka vore kjend for eit halvt år sidan, hadde Arbeidarpartiet aldri vorte det største partiet i Sogn. Arbeidarparti-ordførarar ber no stortingsrepresentanten sin om å stemma for forslaget frå Senterpartiet, men Arbeidarpartiet lyttar ikkje til sine eigne og driv splitt og hersk med raud-grøne parti, som dei vann valet saman med. No har dei i tolvte time fått på plass Miljøpartiet Dei Grøne, og saman med Høgre vil dei med ei stemme i overvekt kunne sikra fleirtal for ei drastisk svekking av lokalsjukehusa og ei sentralisering av helseberedskapen i Indre Sogn. Det er ein dårleg start på totalberedskapsåret 2026, og eg vil spørja Arbeidarpartiet: Veit de kva de gjer?

Saka handlar likevel ikkje om Arbeidarpartiet, ho handlar om folk og samfunn i Nordfjord og Sogn, som kjempar for tryggleik for helsetilbodet og beredskapen, og ber om å bevara dei statlege arbeidsplassane sine. Dersom ortopedisk sengepost med elektiv kirurgi og skadepoliklinikk vert lagd ned i Lærdal, vil regionen mista 40 kompetansearbeidsplassar. Mange av desse er kvinnearbeidsplassar. Dette vil sjølvsagt gje samfunnsmessige konsekvensar også for totalberedskapen.

Helseministeren meiner at dette ikkje er ei sak av stor betydning. Han ville ikkje retta seg etter helseføretakslova, som i § 30 er tydeleg på at eit lokalt helseføretak ikkje kan gjera slike vedtak, og at slike forslag må behandlast av føretaksmøtet, altså av statsråden sjølv. Det ansvaret tar ikkje helseministeren, og det meiner eg er ansvarsfråskriving.

Endringane i Helse Førde er økonomisk motiverte og ikkje fagleg grunngitte. For 25 mill. kr kan ein vidareføra ortopedien i Lærdal som i dag. Dette er det sjølvsagt mogleg å finna midlar til. Senterpartiet fekk forhandla inn ein halv milliard kroner meir til sjukehuset i 2026. I førre veke gjekk helseministeren ut i Bergens Tidende og lovde 52 mill. kr til å dobla betalinga for operasjonar i Bergen. Det har regjeringa funne pengar til, men ikkje til å driva vidare heilt vanleg betalte operasjonar i Lærdal. Det står ikkje til truande. Det manglar ikkje på pengar, men på politisk vilje.

Senterpartiet har kjempa i denne saka, som vi òg har gjort før, og vi har hatt folket i ryggen. Eg vil spesielt takka aksjonsgruppa Forsvar Lærdal sjukehus.

Erik Bye har sagt: Politikarar skal ikkje vera folkets herrar, dei skal vera folkets tenarar. – Det er det visst nokon som har gløymt her i dag.

Seher Aydar (R) [10:25:22]: Hvis det skal bo folk i hele landet, må det også være helsetilbud tilgjengelig i hele landet. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil ha mer elektiv aktivitet til lokalsykehusene. Det dette forslaget egentlig ber om, er at man skal følge egne føringer. Når regjeringen ber sykehus om å forberede seg på krig og helt utenkelige scenarioer, kan man ikke samtidig bygge ned helsetilbud i et fylke med lange avstander og mye vær.

For Rødt er det ganske tydelig: Vi vil stanse nedbyggingen, og vi vil sikre lokalsykehusene. I dette tilfellet er ikke forslagene basert på faglige vurderinger, men de er økonomisk styrt. Det som må ligge til grunn, er kvalitet og pasienttrygghet. Det er dessverre i dette tilfellet basert på økonomi. Vi må også huske at lokalsykehus er samfunnsinfrastruktur. I Indre Sogn og Nordfjord er lokalsykehuset også avgjørende for arbeidsplasser og bosetting. Å rasere velfungerende tilbud gir varige konsekvenser, langt utover det jeg tror både er tenkt og er hensikten, men det er det som blir konsekvensen.

Så er det riktig at etter at forslagene ble levert og behandlet, har det kommet noen endringsforslag i forhold til disse tilbudene. Lærdal får ortopedisk poliklinikk inntil tre dager i uken, men fortsatt blir hoveddelen av ortopedi lagt ned i Lærdal. Det er på en måte realiteten. For oss innebærer disse forslagene fortsatt en svekking av lokalsykehuset. Derfor står vi fast ved forslagene og kommer til å stemme sånn vi har varslet i komiteen.

Når innbyggerne sier fra, da lytter vi, og for at vi skulle høre, tok massevis av mennesker bussen hele veien til Oslo. Alt de vil, er å redde helsetilbudet og lokalsykehuset sitt.

Det er på tide at vi tar et oppgjør med sentraliseringspolitikken, det er på tide å avvikle helseforetaksmodellen, for dagens styrings- og finansieringsmodell driver fram sentralisering og kutt, og det er på tide med faktisk demokratisk styring av sykehusene.

Jeg mener det er helt rett at vi som er folkevalgte tar tak i saker som handler om helsetilbud, for vi er ikke enig i at dette skal være noe som avgjøres på styrerom, av folk som aldri har vært på valg. Vi må våge å ta ansvar.

Helt til slutt vil jeg takke forslagsstillerne for at de har satt fram dette forslaget, og ikke minst aksjonsgruppen, som har vært veldig tydelige på hva det er som står på spill.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:28:33]: Saken om ortopedien i Lærdal har vore den vanskelegaste for meg så langt i politikken. Dette er rett og slett verre enn å velje mellom pest og kolera. Vi i MDG har eit oppriktig ønske om å bevare alle arbeidsplassane ved Lærdal sjukehus. Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer ikkje kutt i sjukehustilbodet i Sogn og Fjordane på nokon som helst måte.

Samtidig er utgangspunktet for denne debatten at vi har vedteke eit statsbudsjett for 2026 som har sett ei ramme for Helse Førde. Det er for lite pengar til å oppretthalde dei tilboda som er der i dag. Difor står vi i dette umogleg valet. Det ansvaret ligg primært hos regjeringa, med finansminister Stoltenberg i spissen.

Så til forslaget frå Senterpartiet: Det er eit forslag utan ny finansiering og utan alternative kuttforslag. Det kan dermed føre til farlege kutt ved sjukehusa i fylket. Det kan i verste fall true pasientsikkerheita og gå ut over liv og helse. Det kan eg ikkje gå med på verken som lege eller som stortingsrepresentant.

Vi reddar barseltilbodet og skadepoliklinikken på Eid og i Lærdal. Difor stemmer vi for forslaga frå opposisjonen om desse to tenestene. Vi vil utvide det polikliniske tilbodet på lokalsjukehuset, både på Eid og i Lærdal, men også i landet elles. Så må Helse Førde få rom til å organisere gode tilbod i samarbeid med kommunane, både for skadepoliklinikken, barseltilbodet og dei nye tenestene. Vi vil kjempe for meir midlar, så Helse Førde kan få gå føre og utvikle sterkare, framtidsretta lokalsjukehus. Difor fremjar Miljøpartiet Dei Grøne i dag eit laust forslag om korleis dei desentraliserte polikliniske tenestene kan styrkjast ytterlegare.

Dette handlar ikkje berre om Lærdal, men om heile måten vi har organisert helsevesenet på. Eg har jobba 40 år i Helse-Noreg, men etter berre fire månader på Stortinget ser eg tydelegare enn nokon gong kva som skal til. Eg kjem til å starte med å føreslå ein plan for lokalsjukehusa som gjev mest mogleg tenester nærmast mogleg der folk bur. Eg kjem til å ta eit oppgjer med rapporteringsvelde og detaljstyring for å gje meir fridom til helsearbeidarar som står på i Helse-Noreg dag for dag. Alt dette krev eit oppgjer med helseføretaksmodellen. Helseforetaksmodellen er rett og slett bankerott.

Det er ikkje rart folk føler avmakt når fødeavdelingar blir lagde ned og lokalsjukehus blir tappa mens avgjerdene blir tekne langt unna dei det gjeld. Eg meiner det er på tide å ta sjukehusa heim til dei folkevalde igjen. Helseberedskap, samarbeid med kommunane og utviding av polikliniske tilbod er noko vi brenn for i MDG. Vi fremjar difor forslag i dag for å sikre at alle i Sogn og Nordfjord skal vere heilt trygge på at dei får den hjelpa dei treng. Med det fremjar eg forslaget som MDG står bak.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:31:46]: Det er lett å lage planer på et skrivebord, der kartet ligger helt flatt foran en, og der fjell, fjorder og rasutsatte veier bare er streker og ulike fargekoder. For på skrivebordet synes ikke vær og vind og stengte veier. Det er nettopp derfor vi ikke kan styre helseberedskapen vår på en sånn måte. Det er derfor vi har en desentralisert sykehusstruktur, og det er helt avgjørende for å sikre trygghet for befolkningen vår, uavhengig av hvor man bor. Med sentralisering fjernes fagmiljøer, nærhet, samarbeid med kommunene, lokal kompetanse og beredskap.

Det er ikke bare sentralt for sykehuset i seg selv eller når ulykken skulle være ute. Det er sentralt for å sikre at folk vil bo i hele landet vårt, og at bedrifter vil utvikle næring og skape arbeidsplasser i distriktene. Nå legges viktige tilbud ned, ikke på grunn av faglig vurdering, men på bakgrunn av stram sykehusøkonomi. For om lag en måned siden holdt helseministeren sin helsetale med visjoner for 2030, og visjonene er det ikke noe galt med. Norge skal ha verdens beste helsetjenester. Man skal ikke merke forskjell på om man er i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Det skal være kortere ventelister. Det skal være attraktivt å jobbe i helsetjenestene våre.

Problemet er i møtet med realitetene, for det er et hav av forskjell mellom visjonene og de realitetene vi finner i sykehusene: sykehusenes økonomi, forholdene for de ansatte, pasientbehandlingen og ventelistene. Det henger ikke på greip. Skal visjonene oppnås og ikke bare være prat i en tale, kreves bedre sykehusøkonomi i tillegg til grep for å sikre både effektivitet og teknologiutvikling. Det har vi vist i vårt alternative budsjett.

Vi kan ikke fortsette en evinnelig pekelek der det pekes på helseforetakene, det pekes på Stortinget, og det pekes på helsereformutvalget. Ansvaret for det som skjer nå, ligger på regjeringen, og det ligger på de partiene som har gått sammen om et budsjett som medfører disse kuttene.

Når vi står sammen i dag, noen av de partiene som har vært med på det budsjettet, forventer jeg altså et helt annet fokus og press for å få andre rammer for sykehusene våre framover.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:34:47]: Helse Førde så i fjor høst behov for å foreta en gjennomgang av ulike sider ved tjenestetilbudet ved sykehusene i Sogn og Fjordane. Dette ble besluttet av styret i september i fjor, og formålet var og er fortsatt å sikre mer bærekraftige spesialisthelsetjenester til befolkningen i en krevende økonomisk situasjon. Gjennomgangen omfattet kun deler av tjenestetilbudet.

Jeg deler mange av intensjonene bak representantforslaget, og la det være helt klart: Jeg er tilhenger av gode lokalsykehustilbud, og jeg er opptatt av at det skal sikres fortsatt gode spesialisthelsetjenester i Sogn og Fjordane, som i landet for øvrig. Og la meg understreke så tydelig jeg bare kan: Lokalsykehusene i Lærdal og i Nordfjordeid skal bestå. Samtidig vet vi at både medisinen og pasientgrunnlaget endrer seg, slik at det er av og til nødvendig å gjøre noen endringer og justeringer i oppgaver mellom de ulike sykehusene i regionen. Etter et grundig arbeid med bred medvirkning og involvering av ulike berørte aktører har styret i Helse Førde nylig behandlet sak om omstillingstiltak og besluttet hvilke endringer de mener må gjennomføres.

Jeg har merket meg at disse endringene er betydelig nedjustert i forhold til det man opprinnelig så for seg, og det er jeg glad for. Den største endringen berører ortopeditilbudet ved Lærdal sykehus, men samtidig er det besluttet å legge nye tilbud til lokalsykehusene. Jeg nevner bl.a. poliklinisk tilbud innen hjerte- og karsykdommer, poliklinisk tilbud innen lunge, lungerehabilitering, samt tilbud om øyeoperasjoner. Vi snakker da om inntil 5 000 andre polikliniske operasjoner og konsultasjoner, som kommer i tillegg til den aktiviteten som er i dag. Det skal anskaffes ny CT-skanner. Helse Førde vil også se på om det er ytterligere polikliniske tilbud som kan legges til lokalsykehusene. Der vedtakene medfører negative konsekvenser for ansatte, legger styret til grunn at det må foretas kompenserende tiltak, slik at berørte ansatte får ivaretatt sine rettigheter.

Det er et stort folkelig engasjement rundt sykehusspørsmålet i Sogn og Fjordane. Jeg har vært på folkemøte med 1 000 innbyggere, og det gjorde sterkt inntrykk. Jeg har veldig stor forståelse i dag for alle dem som opplever seg berørt av endringer, og som uttrykker stor skuffelse over det. Jeg er helt sikker på at engasjementet som har vært fra befolkningen, fra kommunen, fra lokalpolitikere og fra andre, har bidratt til at omstillingsplanene nå har blitt kraftig nedjustert.

Som jeg viser til i mitt svarbrev til Stortinget, er spesialisthelsetjenesten i stadig utvikling. Jeg mener at helseforetakene må ha mulighet til å gjøre vurderinger og fortløpende avveininger av sitt tjenestetilbud og sikre at driften kan skje på en god måte. Derfor mener jeg at helseforetaket selv har kompetanse til å ta avgjørelse i den aktuelle saken, og som nevnt gjelder altså dette avgrensede deler av tjenestetilbudet.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [10:58:36]: Det var lenge uklart hvordan dette skulle falle ut, men de siste dagene tegner det seg et veldig tydelig bilde av at f.eks. ortopedien i Lærdal vil bli lagt ned.

Jeg husker hvor stolt jeg var av det man fikk til ved Lærdal sjukehus. Det var et lite lokalsykehus som hadde bygd opp en stor faglig kompetanse og fikk anerkjennelse fra alt av fagmiljøer – veldig viktig for lokalsamfunnet. Det tiltrakk seg kompetanse fra hele landet, og den tiden Fremskrittspartiet hadde en hånd på rattet i styringen av Norge, kunne pasienter faktisk velge å dra til Lærdal for å få god ortopedisk behandling, fordi dette tilbudet var så godt anerkjent. Vi finansierte det å kunne gjennomføre behandlingen med at den innsatsstyrte finansieringen var høyere. På den måten kunne forskjellige lokale sykehus bygge gode tilbud, som også kunne tiltrekke seg pasienter fra andre deler av landet. Slik utviklet man gode helsetilbud drevet fram av fagfolk.

Det vi ser nå, er at statsråden først skryter av at man har lagt fram et statsbudsjett som skal styrke sykehusene, som skal gi bedre sykehusøkonomi. Så, når året faktisk skal settes i gang, må det gjennomføres vesentlige kutt fordi sykehusene er blitt gjeldsslaver til staten, for de må betale renter og avdrag. Da er det plutselig bare opp til lokale helseforetaksstyrer å skulle stå i det og gjøre upopulære – og jeg vil si noen direkte uansvarlige – kutt, som fører til at man tar ned gode tilbud, og som sørger for at folk som før følte at man hadde tryggheten i lokalsamfunnet når noe skjer, ikke lenger kjenner på den tryggheten. Når Arbeiderpartiet styrer, er det plutselig faglige vurderinger som skal gjøres der ute, selv om det egentlig burde være et politisk ansvar. Det er politikerne som legger rammene, og man har bevilget for lite til å opprettholde dette tilbudet. Det er jo helt tydelig.

Det bør bli en slutt på at man i store ord, generelle taler og generelle planer lover gull og grønne skoger, men når man kommer til de konkrete kuttene som faktisk går ut over folk, ja, så peker man på lokale helseforetak og byråkrater – ikke folkevalgte.

Erling Sande (Sp) [11:01:49]: For folk i Sogn og Nordfjord ser dette ut til å bli ein trist dag. Arbeidet for å hindre nedbygging av viktige funksjonar i lokalsjukehusa har engasjert mange. Det å ha gode tenester nær der ein bur, betyr mykje for folk. Folk har stått opp for lokalsjukehustilbodet sitt, dei har stått på plassen her ute, og dei har demonstrert i Lærdal og på Nordfjordeid. Vi i Senterpartiet har kjempa i lag med dei, og uavhengig av resultatet her i dag er det grunn til å takke folk i Sogn og Fjordane, som dei siste månadene har stått opp for sjukehustilbodet sitt. Dei hadde fortent å bli lytta til av Arbeiderparti-regjeringa.

Argumenta for å sikre tilbodet ved sjukehusa har vore teke opp av fleire i debatten her i dag, og eg viser til representanten Kjersti Toppe, som har gjort greie for Senterpartiet sitt syn. For oss har det vore viktig å få fram kor grunnleggjande det er å ha gode helsetenester nær der ein bur. Det er eit paradoks at ein i Totalforsvarsåret 2026 svekkjer beredskapen ved lokalsjukehusa, sjølv om vi har sett kva lokalsjukehusa kan bety ved større kriser. Det er eit stort paradoks at eit av dei sjukehusa i landet som verkeleg har fått prøvd seg når det gjeld å handtere større kriser, er eit av dei som no blir ramma hardt av endringar som helseføretaket føretek. Lærdal sjukehus stod i sentrum både under brannen i Gudvangatunnelen og under brannen på Lærdalsøyri, og eit stort antal menneske fekk behandling nettopp på sjukehuset.

I tillegg handlar dette om rekruttering. Vi skal rekruttere titusenvis inn i helse- og omsorgsyrka i åra framover. Det at vi i store delar av dette landet har helsepersonell på eksempelvis dei lokale sjukehusa, betyr ikkje berre at vi har helsepersonell tilgjengeleg i beredskapssituasjonar, men det betyr at det er eit miljø for å jobbe med helse på desse stadene. Det gjer at fleire kjenner godt til desse yrka, og fleire vel karrierevegar innanfor desse yrka der det er eit miljø for det.

Det er ikkje så mange år sidan både sjukehuset i Lærdal og på Nordfjordeid fekk redusert andre viktige funksjonar. Den gongen fekk dei høyre av regjeringa at dei skulle vere framtida sine lokalsjukehus og skulle få andre viktige funksjonar, som t.d. skadepoliklinikkar. Så, berre dagar etter eit stortingsval, der Arbeidarpartiet var den store vinnaren i Sogn, får ein høyre at dei same tilboda som dei den gongen fekk høyre var framtida, er truga av nedbygging.

Det er ikkje vanskeleg å forstå at dei tilsette og lokalbefolkninga har vanskar med å tru på argumenta til Arbeidarparti-regjeringa og dei partia som støttar Arbeidarpartiet i denne saka, når dei på nytt prøver å hevde at dei har store visjonar for lokalsjukehusa våre.

Torbjørn Vereide (A) [11:04:54]: Det er få ting som er viktigare for oss enn at vi har eit helsetilbod som er trygt og godt. Som menneske er det ikkje det minste rart at ein er oppteken av det. Gjennom dette halvåret har det vore eit stort engasjement i lokalbefolkninga, blant ordførarane og blant fagfolk som har kjempa for helsetilbodet. La meg berre seie det heilt klart: Det er òg grunnen til at vi undervegs i dette halvåret har jobba for at det som blei presentert i haust, skulle bli betre enn det som låg til grunn. Det er grunnen til at vi har jobba for tilbod på lunge, hjarte og auge, og at poliklinisk arbeid òg blir jobba vidare med.

Det som er utfordringa med det forslaget som skal vedtakast i dag, er at sjølv om ein skjermar noko, vedtek ein på same tid at sparekniven på 100 mill. kr i Sogn og Fjordane blir peika mot fødetilbodet, på akuttkirurgien der ambulansane endar, og på psykiatriske tilbod i Sogndal og i Nordfjord. Eg trur at om representanten Erling Sande som kommunalminister hadde føreslått at ein kommune i økonomisk krise ikkje hadde lov til å kutte noko som helst anna enn eldreomsorg, hadde ikkje folk blitt overraska om det kom kutt i eldreomsorga.

Det forslaget som vi skal vedta i dag, har ikkje med seg ei einaste krone. Ein kan seie at det er null problem – berre kast barnet ut vindauget, og så håpar vi at det kjem eit sikkerheitsnett rett rundt hjørnet. Når situasjonen er så desperat som det han er, forstår eg alle og kvar ein som ønskjer å tru på dei politiske partia som lovar mest. Likevel: Sjølv om det er freistande å håpe at det stemmer, det dei seier, er det sjeldan sånn i praksis.

Eg vil kjempe for kvar einaste krone vi kan få til helseberedskapen vår, og eg meiner sjølv at det blir for lite kompensert på dei områda som har færre pasientar, men veldig mange kilometer. Samtidig må vi prate sant. Eg erkjenner at dei 3,5 mrd. kr i auka midlar som Arbeidarpartiet la inn i statsbudsjettet, ikkje var nok. Då synest eg òg det er rart når andre prøver å framstille 500 mill. kr som eit nirvana.

Dette er alvorleg for alle som er involverte. Det kan ein ikkje ta lett på, men å sende denne rekninga til barneklinikk, kreftavdeling, Vestlandslegen, akuttkirurgi og fødetilbod vil òg ha alvorlege konsekvensar, og eg håpar det er mogleg å ha forståing for at ein kan vere bekymra for det òg.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:08:16]: Eg forstår veldig godt at folk føler utryggleik når det ser ut som deler av helsetilbodet endrar seg vesentleg. I Lærdal har dei hatt ein stoltheit for ortopedien, og det har bidratt til ein følelse av tryggleik lokalt. Ikkje minst det å kunne få ordna med enkle skadar lokalt og få ei avklaring har vore viktig reint praktisk for folk. Det siste meiner eg er særdeles viktig å oppretthalde.

Som kirurg i Sogn og Fjordane og aktiv i traumemiljøet i Noreg i over 20 år veit eg at kirurgisk beredskap er godt ivaretatt i Lærdal i dag. Det vil vere det også framover, rett og slett fordi dette er ivaretatt av sjukehusa på Voss, i Førde og i Bergen. Det vil det framleis vere. Likevel er det ikkje vanskeleg å skjøne at folk kjenner på bekymring lokalt for at endringane skjer. Dette meiner eg er viktig å adressere. Difor er det viktig at Helse Førde går i dialog med kommunane og er flinkare til å kommunisere ut det tilbodet dei har, og sørgje for gode evakueringskjeder.

Elles vil eg understreke veldig tydeleg at vi har forsøkt å finne løysingar dei siste dagane. Det har vore eit sterkt ønske frå mange, ikkje minst i Miljøpartiet Dei Grøne i Vestland og Sogn og Fjordane, der mange er sterkt engasjert for lokalsamfunna og lokalsjukehusa våre. Ei slik løysing har vi ikkje funne. Vi står framleis i eit dilemma, der eg meiner vi må velje det som er mest ansvarleg.

Eg vil også utdjupe kva tenester eg meiner bør styrkjast, både i Lærdal og på andre lokalsjukehus. MDG sikrar i dag fleirtal for å bevare barseltilbod og skadepoliklinikk i Lærdal og på Nordfjordeid. Vi har jobba lenge for å ta vare på barseltilbodet God Start, som Helse Førde opphavleg ønskte å avvikle begge steder. I Lærdal har vi også jobba for å etablere nye tilbod. Førebels ligg det an til at det blir lungepoliklinikk, hjartesviktpoliklinikk og driftstilskot til augelege, men vi er ikkje fornøgde med dette. Vi meiner at vi må få på plass fleire tilbod til glede for pasientane lokalt.

I tillegg vil eg seie noko meir om helseføretaksmodellen og korleis den fungerer sentraliserande. Helse er ikkje butikk. Vi skal ikkje sende rekninga for pasientane mellom føretak. Det er ein heilt meiningslaus måte å drive helsetenester på. Kutta vi ser i fylket, skuldast bl.a. at vi har ein blodig urettferdig og sentraliserande finansieringsmodell som ikkje premierer lange avstandar og komplisert geografi. Dei små helseføretaka tapar, og dei store vinn.

Dette systemet må endrast. Det er på tide å skrote helseføretaksmodellen og yte rettferd til dei små sjukehusa i distrikta, og det vil eg fremje forslag om snart.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:11:18]: Først vil jeg bare begynne med å ta opp mindretallsforslagene i innstillingen, sånn at det også er gjort formelt. Fremskrittspartiet vil subsidiært støtte det løse forslaget som er framsatt nå. Det er i hvert fall bedre enn at man ikke får vedtatt noe i denne saken.

For ortopedien i Lærdal er dette en sorgens dag. Man snakker fint fra Stortinget om å bygge faglige tilbud, om å rekruttere og beholde – beholde godt helsepersonell. Jeg tror vi må ha med oss i arbeidet når man driver med omstilling og omlegging, at det ikke er sånn at byråkrater eller politikere kan tenke at man bare skal tegne litt om på dette tilbudet og bestemme hvor fagressursene som jobber på et sykehus – de som er leger, sykepleiere, har en spisskompetanse – skal jobbe. Det er ikke sånn at vi bare kan styre det. Vi ser i Lærdal at folk allerede har sluttet i jobben sin.

Når man legger ned tilbud som er så knyttet til et fagmiljø, kanskje knyttet til et lokalsamfunn, er det ikke automatikk i at de personene velger å flytte med der man har tegnet inn at de kanskje skal jobbe. Det må vi faktisk ta innover oss. Det er et kjempeproblem at mange som jobber innenfor helse, gir seg fra yrket som helhet. Det er veldig mange av disse prosessene. Den kostnaden viser vi ikke alltid fram.

Representanten Vereide var oppe og mente at det ikke var nok penger her. Ja, det er helt riktig. Fremskrittspartiets forslag hadde 1,7 mrd. kr mer til helseforetakene for å unngå at man skulle få de mest drastiske kuttene, som det vi egentlig ser over hele landet, og det er det som nå rammer Helse Førde.

Da kommer jeg også inn igjen på det Fremskrittspartiet var litt opptatt av i denne saken, at regjeringen lever på Stortingets nåde. Hvis Stortinget hadde sagt at dette tilbudet skal opprettholdes, er det også en forventning om at regjeringen da finner løsninger på dette fram mot det reviderte nasjonalbudsjettet. Det virker i denne debatten litt som at statsbudsjettet nesten ble overlevert fra oven. Nei, det er faktisk dette stortinget som har vedtatt det, det er dette stortinget som skal revidere. Der har representanten Vereide fullt ut mulighet, for hans parti sitter faktisk i regjering. Jeg går ut fra at når man ser at det ikke var tilstrekkelig, kommer man med bedre til revidert.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:14:32]: La meg igjen få si at det ikke er noen som synes det er hyggelig når tilbud blir lagt ned, flyttet eller nedjustert. Det er ingen av oss som liker det, så la oss ikke betvile hverandres motiver. Jeg tror alle i denne salen ønsker at vi skal ha et best mulig helsetilbud til befolkningen vår, men sykehusene våre står overfor en del realiteter de må forholde seg til. Jeg vil advare litt mot en økende tendens til at Stortinget griper inn i beslutninger helseforetakene tar, som ønsker å reversere beslutninger som er tatt av de lokale sykehusstyrene, uten at det følger finansiering med.

Det er helt riktig at det er litt forskjell mellom de ulike partienes alternative statsbudsjetter, men jeg må minne om at sykehusbudsjettet er på 238 mrd. kr. Enkelte partier sier at de har 1 mrd. kr ekstra. Vel, den milliarden er brukt opp ganske mange ganger. Dette budskapet står ikke helt til troende, bl.a. fra Abrahamsen, som i innledningsinnlegget sitt sa at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som gjorde at den saken bare var løst. Det er bare noen dager siden flertallet i denne salen vedtok å pålegge de offentlige sykehusene å ta en halv milliard kroner ut av sine budsjetter, som skal gå til kommersielle og ideelle rehabiliteringstjenester, som de offentlige sykehusene mener det ikke er behov for. Den halve milliarden må vi nå finne inndekning for.

Forslaget i dag om Lærdal, som har mye godt ved seg, følger det altså ikke en eneste krone med. Da har jeg lyst til å gjengi det Senterparti-ordfører Jenny Følling og formannskapet i Sunnfjord har sagt, gjengitt i avisen Firda: «Vi vil likevel åtvare mot konsekvensane av å stoppe innsparingstiltak uten at det følger med finansiering.»

Følling har jeg møtt flere ganger. Hun er også en dyktig ordfører i regionen, og hun vet at hvis Stortinget her griper inn og sier at alle andre må bidra i omstillingen i Helse Førde, men Lærdal og Nordfjord skal være skånet for det, kommer alle kuttene på sentralsykehuset i Førde. Det er det ikke så mange i denne salen som opplyser om, men det er realiteten.

Vi må framover være innforstått med at det vil bli endringer, det vil bli omstilling. Nesten uansett hvor mye penger vi bevilger til sykehusene, vil noen tilbud bli flyttet, noen tilbud vil bli lagt ned, og mange andre tilbud vil komme til.

Jeg synes også det fortjener litt mer oppmerksomhet at Helse Førde etter det vedtaket som ble fattet i trontaledebatten – som det er helt riktig, som representanten fra MDG understreket, at i stort var et forslag fra nettopp MDG – har justert dette forslaget betraktelig. Det var altså forslag om å legge ned barseltilbud, legge ned skadepoliklinikk, ta bort ortopedien, uten noe annet. Nå består barsel, skadepoliklinikken består, det er ortopedi tre ganger i uken, og det kommer nye polikliniske tilbud i tillegg.

Kjersti Toppe (Sp) [11:17:53]: Det er staten, som eig sjukehusa, som styrer sjukehusa. Helseføretakslova legg til grunn at ein statsråd kan gå inn når det er vesentlege endringar. Da Senterpartiet sat i regjering saman med Arbeidarpartiet, gjekk vi i fellesskap inn og stoppa forslaga frå helseføretaka om å leggja ned akuttfunksjonar og fødetilbod i nord, i Narvik og i Lofoten. Det var heilt legitimt og bra at vi gjorde det. Statsråden var nyleg i Alta, og med det han sa, overstyrte han i realiteten føretaket der da han sa at det ikkje var akseptabelt, og at ein måtte finna andre løysingar enn å sommarstengja fødeavdelinga der. Statsråden har gått ut og overkøyrt helseføretaket og sagt at dei er nøydde til å bruka meir pengar på kjøp av tenester frå private tilbydarar.

Dette viser at statsråden sjølv vel når han vil gå inn og overstyra eit helseføretak, og når han vel ikkje å gjera det.

Når det gjeld Helse Førde, vel Statsråden ikkje å gå inn og overstyra, sjølv om han sjølvsagt kunne ha gjort det. Da statsråden var i Alta og sa at sommarstenging ikkje kunne skje, hadde heller ikkje statsråden med seg ei krone ekstra. Men det ligg til staten, regjering og storting, som eigarar av sjukehusa, å seia at det finst grenser for korleis kuttforslag kan disponerast. Ein kan ikkje leggja ned fødeavdelinga i Lofoten og i Narvik, og ein kan heller ikkje leggja ned vesentlege delar av funksjonen på Lærdal sjukehus.

Her har statsråden brukt helseføretakslova, som mange seier er ei «trekkspellov»: Ein kan gå inn og styre når ein vil, og ein kan la vera viss ein synest det er meir legitimt å skyva denne endelege avgjerda over til helseføretaket.

Vårt forslag inneber inga kutt i Helse Førde. Vi har meint at med den halve milliarden var det rom til å kunne sikra 25 mill. kr, og med den doble betalinga for operasjonar i Helse Bergen, som regjeringa må ha vore inne i – taksten for innsatsstyrt finansiering skal jo verta dobla, så vidt eg har forstått – er det rart at ein finn pengar til det, men ikkje 25 mill. kr til å vidareføra heilt vanleg betalte operasjonar i Lærdal. Dette handlar faktisk om politisk vilje.

Eg set òg spørsmålsteikn ved dei partia som stod bak vedtaket i samband med trontalen, om at det skal verta eit minst like godt fagleg tilbod som i dag. Ein er ikkje ærleg overfor veljarane sine når ein seier at dette er eit minst like godt fagleg tilbod.

Erling Sande (Sp) [11:21:09]: Det blir vist helseføretakslova, og eg stiller i likskap med representanten Toppe spørsmål ved oppfatninga og praktiseringa av helseføretakslova og statsråden sin inngripen – og manglande inngripen – i ansvarsområda til helseføretaka. Eg synest at representanten Toppe hadde veldig gode eksempel, som hadde fortent å bli svart på: Kvifor er legitimt å gå inn nokre plassar og å følgje opp nokre helseføretak, mens ein ikkje gjer det andre plassar? Svaret er vel så enkelt som det som blei uttala frå denne talarstolen: Det er ikkje politisk vilje til å gå inn og oppretthalde desse tilboda som no er føreslått nedlagde i Sogn og Fjordane.

Statsråden starta svaret sitt i replikkordvekslinga to gonger med at fire av fem beheld jobben – då er dette altså ikkje ei vesentleg endring. Viss Oslo universitetssjukehus, med sine 24 000–25 000 tilsette, skulle kvitte seg med 4 000–5 000 tilsette i løpet av ein sommar, vil eg tippe at statsråden hadde blitt involvert i den saka. Det vanskeleg å sjå føre seg at det ikkje hadde vore tilfellet. Det hadde vorte sett på som ei vesentleg endring – sjølvsagt hadde det gjort det.

Eit kort tilsvar til samanlikninga med eit kommunestyre, som representanten Vereide tok opp: Kommunestyret er eit folkevald organ som har ansvar for ei rekke område, bl.a. eldreomsorga. Sjukehusa er eit statleg ansvar. Det er den føretaksreforma som Arbeidarpartiet var fødselshjelpar for, som gjer at det er styret som står til ansvar for statsråden, og at det ikkje er folkevalde som tek desse avgjerdene – og som dermed heller ikkje kan bli stilt til ansvar lokalt ved val, slik eit kommunestyre kan. Så her er det ein vesentleg forskjell.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:23:28]: Det er ingen tvil om at lokalsykehusene har og kommer til å ha en viktigere rolle i årene framover. Det handler om nærheten til tjenester, ikke bare tjenester i kommunene, men også spesialiserte tjenester. Men vi er også nødt til å gjøre en vurdering av hvor nært disse tjenestene skal være, for å unngå f.eks. at det er de veldig sårbare pasientene som blir nødt til å reise langt for å få hjelp.

Noe av det som Høyre har vært litt kritisk til i denne prosessen, er at en ikke har gjort gode nok beredskapsvurderinger. Det er også grunnen til at jeg er veldig glad for at Stortinget i dag støtter det forslaget som Høyre har fremmet, om at den typen vurderinger skal legges mer til grunn når en skal gjøre endringer i sykehusstruktur eller andre ting.

Når jeg hører representantene Sande og Toppe her fra talerstolen, kan jeg unngå å kommentere noe: Jeg opplever det litt som krokodilletårer, for å si det rett fram. Både Toppe og Sande var statsråder i en regjering som gikk av for under et år siden. I løpet av de årene de var statsråder og satt i regjering selv, hadde de all mulighet til å gjøre noe med sykehusøkonomien, men de løftet ikke en finger for å gjøre det. Da bør de samme representanten komme opp hit og svare på hvordan diskusjonene har vært. Hvorfor tok en ikke opp dette da en satt med det øverste ansvaret og styrte helsepolitikken, da en hadde makten og satt i regjering? En må kunne ta litt av ansvaret for den situasjonen sykehusene nå står i, som i stor grad skyldes at en ikke har styrket sykehusøkonomien godt nok.

Det er noe som er spesielt med dette: Helse Førde kom ut med dette i september 2025. De sa at de måtte gjøre en del kutt fordi de hadde et underskudd på nesten 150 mill. kr. Så kommer vi til desember 2025, da Senterpartiet er én av budsjettpartnerne. Da legger en ikke inn mer penger, som ville gjort at en hadde unngått de kuttene det her er snakk om. Det synes jeg er veldig spesielt. Hadde Senterpartiet virkelig vært opptatt av å få til reell endring, hadde de gjort det som Høyre har gjort i sitt budsjett: legge inn 1,2 mrd. kr mer til sykehusene og sørge for at sykehusene fikk mer betalt jo flere pasienter de behandler. Det ville vært veldig bra for f.eks. ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus, for da hadde Helse Førde blitt belønnet for at det var pasienter som brukte Lærdal sjukehus og ortopedisk avdeling der.

Så av og til må en gå litt inn i seg selv og se hva en selv gjorde da en satt i regjering, og hva en selv gjør når en sitter med den øverste makten og budsjettmakten i Stortinget, når det gjelder disse sakene. En må evne å ta ansvar når en har ansvar, og det opplever jeg at Senterpartiet ikke gjør i denne saken. En er mer opptatt av å snakke med utestemme enn reelt sett å styrke sykehusøkonomien. Uansett hva slags vedtak som blir fattet i dag, kommer en fortsatt til å ha en vanskelig økonomi, og det er det vi må løse hvis vi skal sørge for at en ikke må kutte i pasienttilbudene i landet vårt.

Kjersti Toppe (Sp) [11:26:41]: Representanten Svardal Bøe ber oss om å gå i oss sjølve og å evna å ta ansvar når ein har ansvar. Da vil eg seia noko til representanten: Det er i dag forslaget om Førde skal røystast over. Da kan òg Høgre ta ansvar når dei kan ta ansvar. Dei kunne vore med og gitt fleirtal for vårt forslag. I staden brukar dei all taletida si på å kritisera andre parti eller kritisera prosessen. Det må Høgre sine veljarar i Sogn og Fjordane ta inn over seg.

Vi sørgde for tolv gonger meir midlar til sjukehusa da vi sat i regjeringa, enn Høgre gjorde da dei sat i regjering. Det er offentlege tal. Vi sette ned renta, mens dei sette opp renta. Så vi gjorde mykje da vi sat i regjering. No er det ein ny situasjon som gjer at kostnadene har auka veldig mykje meir. Vi meiner det er ei grense for kva slags strukturendringar vi kan tillata. Da er det vårt ansvar å gripa inn og gi beskjed om det.

Vi vil stemma subsidiert for forslag nr. 7, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Erling Sande (Sp) [11:27:55]: Det som Høgre og representanten Svardal Bøe framførte nettopp, kan ikkje få stå uimotsagt. Eg skal gje statsråden rett i éin ting her i debatten i dag, og det er at den regjeringa som Senterpartiet og Arbeidarpartiet danna, styrkja sjukehusøkonomien betydeleg mykje meir enn Høgre gjorde då dei sat i regjering. Det som er fint, er at det er offentlege tal eg viser til. Alle kan undersøkje det. Eg forstår at det er behageleg for Høgre og representanten Svardal Bøe å snakke om dette og dermed unngå at ein fokuserer på at Høgre her vil stemme i lag med Arbeidarpartiet for reduksjon av tilbod ved lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane – noko som lokale Høgre-representantar er veldig kritiske til. Det hoppa representanten Svardal Bøe glatt over i innlegga sine.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:29:03]: Det som er vesentlig også for Stortinget, er at av og til må man sette menneskene foran systemene. Når det blir sagt fra denne talerstolen at ingen liker disse kuttene og helst skulle vært dem foruten, er det viktig å huske at når man ser at den veien man kjører på, bærer mot et dårlig mål, handler det også om å evne å snu. Det synes jeg det er verdt å merke seg – at her er Høyre og Arbeiderpartiet relativt like. Det er systemet og hvordan styringssystemet skal være i en helseforetaksmodell som går foran de konsekvensene som innbyggerne i Lærdal nå får kjenne på.

Det er ikke sånn at i Stortinget skal man bare følge de systemene som er, følge det som har vært. Det er her all makt skal være samlet. Hvis man faktisk mener alvor med at dette ikke er et ønskelig kutt, og det er det all mulig grunn til, er det egentlig ingen god grunn til å ta et så veletablert tilbud som ortopedien i Lærdal og legge det inn i en sånn omstilling. Det fører ikke til at det er færre som trenger denne behandlingen, det vil bare føre til at man flytter litt på tilbudene og fører kanskje faktisk også til at vi mister helsepersonell, mister kompetanse og er nødt til å bruke tid og energi og ressurser på å utdanne enda flere for å erstatte dem igjen. Det er ikke sikkert at dette en gang vil ende opp med at vi sparer penger.

Når konsekvensene faktisk kommer på bordet, har vi som folkevalgte en plikt til å ta stilling til det. Til dem som mener at ja, men her har det blitt lagt slike rammer, her har det blitt fattet slike vedtak før, derfor kan vi ikke støtte det: Det er bare ikke en god nok grunn.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:31:30]: Representantene Toppe og Sande må gjerne snakke om snøen som falt i fjor, men da det var borgerlig regjering, sto ikke Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus i den situasjonen de nå står i, der Arbeiderpartiet styrer og der Senterpartiet har en viktig rolle. De hopper glatt over å diskutere tilbudene det her er snakk om. Poenget mitt er at vi kan fatte alle vedtak vi vil om å opprettholde alle tilbud vi vil, men det må følge med penger til det vi faktisk gjør i salen. Det er det jeg opplever at en ikke tar ansvar for i Senterpartiet, men de står her og snakker om at en ikke skal gjennomføre kutt. Men når en sitter i budsjettforhandlinger, er en ikke villig til å legge pengene på bordet som er nødvendig for å opprettholde noen av disse pasienttilbudene.

Til slutt til representanten Abrahamsen: Fremskrittspartiet var med på å innføre helseforetaksmodellen i sin tid. Det må en også ta ansvar for, og for den utviklingen som har vært knyttet til dette. Så er Høyre helt tydelig på at vi ønsker å endre helseforetaksmodellen både når det gjelder finansiering og organisering. Det må vi sørge for at vi gjør, slik at vi får en mer bærekraftig finansiering også i årene framover.

Torbjørn Vereide (A) [11:32:45]: Først ei nyansering: Det er klart at sjølv om eg ønskjer å vere ganske ærleg på at eg er utolmodig etter å styrkje sjukehusøkonomien ytterlegare, og sjølv om eg kan vere litt sjølvpiskande å seie at heller ikkje dei 3,5 mrd. kr som vi har auka med, var nok, vil eg likevel minne om at ein av dei store skilnadene i denne valkampen var at partia på venstresida – desperat, faktisk – prøvde å få nettopp sjukehus på valkampagendaen. Det gjeld både Arbeidarpartiet, MDG, SV, Senterpartiet og Raudt, mens ein del av dei borgarlege partia desperat prøvde å få det til å handle mindre om det og meir om formuesskatt. Eg berre seier det, for når pengane blir brukte opp på å dele ut masse i formuesskatt, er det klart at enn så masse ein i opposisjon kan skryte om at det hadde vore nirvana og himmel med ein sjølv på sjukehusfronten, så er det neimen ikkje sikkert.

Så til det andre: Det er litt viktig å ha med seg – og det synest eg har vore ei grei presisering frå fleire her – at det er heilt grunnleggjande at vi alle, på tvers av partifargane, er i dette fordi vi har lyst at vi skal ha nettopp eit trygt og godt helsetilbod. I stormen, der vi står på forskjellige sider, er det viktig at vi på ein måte ikkje stemplar kvarandre med vonde og dumme meiningar, men at vi er ærlege om at òg motstandarane våre har gode intensjonar,

Så ønskjer eg å belyse ei utfordring når pengane no anten skal aukast éin plass eller kuttast ein annan plass. Viss vedtakspunktet som vil tvinge Helse Førde – det er punkt fem eller seks – til å byggje seks nye ambulansestasjonar i Sogn og Fjordane, blir vedteke, er det eit tilleggskutt som blir lagt til sjukehusa på opp mot 75 mill. kr ekstra. Eg berre seier det, for det er der ambulansen endar opp. Anten ein blir send med akutt fødsel eller ein krasjar bilen sin i Kaupanger, i Lotetunnelen eller i Hyllestad, og ein treng akutt hjelp, er det der ambulansen ender opp. Det er der vi rekrutterer fleire legar.

Sjølv om eg tenkjer det kan vere ei ærleg sak å tenkje at det er riktig å auke med ein pengebruk på 75 mill. kr på seks nye ambulansestasjonar, sjølv om ein må kutte i akuttkirurgi og alle mogleg andre ting – sjølv om det er ei ærleg sak – er det i alle fall viktig å vere klar over at det vil ha konsekvensar. Så før ein stemmer over det, oppfordrar eg til å tenkje nøye på kva som er baksida av medaljen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:35:49]: Ja, det er helt riktig at Fremskrittspartiet den gangen var veldig glad for at vi kunne få sykehusene vekk fra fylkeskommunene. For det var ingen god situasjon. Jeg tror de som husker tilbake igjen til da fylkeskommunene drev sykehus, husker at det var veldig preget av ulikhet i hvem som fikk hvilke behandlingstilbud. Veldig mye var litt som det vi nå kjenner i kommunens helseoppgaver. Det var store forskjeller, og det var ut fra hvilket fylke man bodde i, om man egentlig fikk et godt nok helsetilbud.

Selvfølgelig var det noe Fremskrittspartiet ønsket å rydde opp i den gangen – at man fikk flyttet sykehusene opp til staten. Men vi fikk dessverre én nisse med på lasset, og det er de regionale helseforetakene, som vi ser har utviklet seg til bare å bli store byråkratier som fungerer som et godt politisk skjold for den til enhver tid sittende helseministeren, for man kan dytte ansvaret for upopulære avgjørelser over på et fagnivå og et byråkratisk nivå framfor å måtte eie beslutningene politisk og stå til ansvar overfor innbyggerne.

Fremskrittspartiet har kjempet med nebb og klør for å få makten over Sykehus-Norge samlet til ett Helse-Norge, og at det kommer under folkevalgt styring, sånn at hvis dette ikke gjøres godt nok, kan faktisk innbyggerne reagere ved å kaste dem som ikke leverer. Det er en av de vesentlige grunnene til hvorfor vi har kjempet imot helseforetaksmodellen – noe vi skal fortsette å gjøre – modellen som de såkalte styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, som også har vært de store maktfaktorene i Stortinget, har vært de varmeste forkjemperne av.

Jeg er veldig glad for at vi ser at det bildet endrer seg, så vi kan komme til at vi kan organisere helseforetakene våre mer fornuftig, og at vi ikke sørger for, sånn vi gjør nå, at sykehusene blir gjeldsslaver til staten fordi foretakene må ta opp store lån og betale renter og avdrag, og at det ikke er sånn at det er uvalgte styrer ute i helseforetakene som faktisk gjennomfører beslutningene som har konsekvenser for innbyggerne, men at vi kan få ryddet og prioritert opp de sentrale helseoppgavene, og at det er et politisk ansvar.

Når jeg nå hører veldig positive uttalelser fra Høyre, ser jeg fram til at man også faktisk støtter opp om det når det kommer til stykket. Det så vi jo ikke da vi behandlet finansieringsmodellen, som kunne ha ryddet opp i dette, ikke bare for Lærdal og Helse Førde, men for alle helseforetakene i hele landet.