Til Stortinget
Forbruksvarer som mat og kosmetikk kan påføre forbrukerne
helseplager og helseskader.
Dersom en forbruksartikkel gir helseskade, skal det i Norge svært
mye til før det ytes erstatning utover det direkte økonomiske
tapet. Praksis viser for eksempel at dersom man mister alt håret
som følge av farging, ytes ikke erstatning for tort og
svie. Man får kun dekket utgifter til legehjelp og medisiner.
Dessuten kan man kreve tilbake det man har betalt for selve hårfargingsproduktet.
De siste måneders erfaringer med hvilke alvorlige skader
som E. coli-bakterie i kjøttprodukter kan medføre,
tilsier at det haster med et styrket erstatningsrettslig vern for
skader og plager forårsaket av et forbrukerprodukt.
Forbrukere som er påført skader etter å ha
spist et kjøttprodukt, har fått kraftig eksem
etter å ha brukt en hudkrem, har mistet alt håret
etter farging eller som på andre måter er skadet
av en forbruksvare, vil ofte ha en berettiget forventning om en
"tort og svie"-erstatning, eller en ménerstatning.
For å ha krav på en ménerstatning
må man i Norge ha blitt påført en invaliditetsgrad
på 15 prosent eller mer. Dette medfører at terskelen
for å få slik erstatning her i landet er relativt
høy, og at forbrukere svært sjelden vil kvalifisere
for dette ved skader påført av et forbrukerprodukt.
Til sammenligning vises det til at man i Danmark oppstiller en invaliditetsgrad på 5
prosent som vilkår for ménerstatning.
I den danske skadeerstatningsloven finnes dessuten
hjemmel for å kunne gi forbrukere erstatning for tort og
svie dersom en forbruksvare har medført skade ved ordinær
bruk. Utmåling av erstatning for tort og svie er her basert
på antall sykedager. Innføring av en tilsvarende
regel i norsk rett vil kunne gi forbrukerne kompensasjon for sterkt
ubehag og for plager som det i dag ikke ytes erstatning for. Det
bør imidlertid fortsatt være en viss terskel for
når erstatningsansvar inntrer.
Et styrket erstatningsrettslig vern på dette området
vil virke skjerpende på produsenter og tilbydere av forbruksvarer.
Dette vil igjen medføre økt fokus på utvikling
av stadig bedre og sikrere produkter som ikke påfører
forbrukerne skader eller ubehag. Videre vil et styrket erstatningsrettslig
vern medføre at flere forbrukere melder fra om skader eller
ubehag som er påført dem av nevnte produkter.
Uheldige virkninger vil da oppdages raskere enn tilfellet er i dag,
og skadedempende tiltak kan raskere iverksettes. Et styrket erstatningsrettslig
vern vil altså kunne forhindre skader og ubehag påført
av forbrukerprodukter.
Ikke minst vil et styrket erstatningsrettslig vern for forbrukere
som påføres skader av forbruksvarer, oppleves
som rimelig. Det er for eksempel ikke riktig at produsenten av et
hårfargingsprodukt som medfører at alt håret
faller av, ikke skal holdes ansvarlig for det ubehag og den skade
som forbrukeren er påført etter å ha
brukt produktet på en ordinær måte.
I Ot.prp. nr. 93 (2004-2005) ble Stortinget orientert om at Justisdepartementet
planla å nedsette et erstatningslovutvalg i 2005. Et slikt
utvalg er ennå ikke nedsatt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et styrket erstatningsrettslig
vern for forbrukere som påføres skader eller plager
etter ordinær bruk av en forbruksvare. Det bes om at Regjeringen
i denne forbindelse særskilt vurderer det danske regelverket
om erstatning for tort og svie og ménerstatning.
II
Stortinget ber Regjeringen straks nedsette et erstatningslovutvalg.
Stortinget ber om at utvalget får en bred sammensetning
og at representanter for forbrukerorganisasjonene inkluderes i utvalget.
22. mai 2006