Norges
siste villmarker forsvinner
For 100 år siden var mer enn halvparten
av Norge preget av villmark. De dype uveisomme skogene, de ville
fjellene og uendelige villmarkene som har vært en del av virkeligheten
for nordmenn i alle tidligere generasjoner lever fortsatt sterkt
i nordmenns kollektive hukommelse og i Asbjørnsen og Moes eventyrfortellinger.
Men i dag er bare 11 prosent av Norge urørt natur, og de gjenværende
områdene blir litt mindre for hvert tiår som går. Femundsmarka,
Hedmarksvidda, Varangerhalvøya, Breheimen, Jotunheimen, Svartisen,
Blåfjella/Skjækerfjella, Finnmarksvidda og mange andre områder i
Norge har mistet deler av sin gjenværende villmark de siste 30 årene.
Hver femte art i Norge står på rødlista.
Ni av ti av de truede artene er truet som følge av arealendringer. Eksempler
på slike arter er jerv som jakter over store arealer, og fugler,
insekter, sopp og planter som rammes av at gammelskogen blir borte.
Villrein er på den internasjonale rødlista, og Norge har et særlig
ansvar for denne arten som er avhengig av store områder å vandre
på. Forslagsstilleren viser til at Norge har en kombinasjon av særtrekk
som gjør naturen unik og verneverdig. Blant disse er nordlig beliggenhet, variasjon
i daglengde, en langstrakt kyst, påvirkning fra varme havområder
og en vekslende topografi. Spennet i naturgitte forutsetninger fra
sør til nord og fra lavland til høyfjell er stort, og samlet sett
har norsk natur en betydelig variasjon i geologi, landskap, naturtyper
og plante- og dyreliv. En rekke arter er i Norge ved yttergrensen
av sitt utbredelsesområde mot nord. Klimaendringene rammer naturen
ulikt, avhengig av hvor robust den er i utgangspunktet. For en rekke
arter øker behovet for å kunne spre seg til nye habitater i takt
med klimaendringene. Derfor er det viktig å ta vare på store sammenhengende
arealer. Forslagsstilleren mener derfor Norge må stanse tap av egne
villmarksområder.