Rovviltforliket fra 2011, jf.
Dokument 8:163 S (2010–2011), slår fast at bestandsmålet for ynglende
bjørn er 13.
Bestanden av brunbjørn
overvåkes gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og beregnes
ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår. Siden overvåkning
av bestanden er konsentrert til innsamling og analyse av biologisk
materiale, er antall registrerte bjørner til enhver tid et minimumstall.
Stortingets bestandsmål
retter seg mot hvor mange bjørnekull som blir født årlig. For bjørn
beregnes ikke dette ved faktisk observasjon eller telling av ynglinger.
I stedet gjøres en matematisk beregning av antall ynglinger basert
på DNA-prøvene og hvor mange bjørner som er registrert med oppholdssted
i Norge i inneværende sesong. Det gjøres en simulering ut fra faktorer
som arealbruk, alderssammensetning og reproduksjonsdata.
Når tallet på ynglinger
er basert på en slik matematisk beregning av ulike parameter, er
det også svært usikkert. Sikre observasjoner av enkeltbjørner eller
binner med ynglinger teller ikke med i bestandstellingen. DNA-prøver
som registreres som bjørn, men som ikke ID-registreres på individnivå,
medregnes heller ikke.
For 2018 ble det
påvist minst 138 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser.
63 var hunnbjørner, mens 75 var hannbjørner. Samme år er det beregnet født
7,7 kull. For 2017 var bestandsstatus 6,9 kull. Dette viser i seg
selv unøyaktigheten i tellemetoden, da det er fysisk umulig å få
kull i desimaltall. Det reelle tallet må nødvendigvis være enten
høyere eller lavere enn tallet som ligger til grunn for bestandsstatus.
Bestandsmålet og
bestandsstatus for bjørn fordeles slik på utvalgte forvaltningsregioner
for rovvilt:
Forvaltningsregion
|
Fylke
|
Bestandsmål (årlige
ungekull)
|
Bestandsstatus 2018
|
Region
5
|
Hedmark
|
3
|
3
(3,3)
|
Region
6
|
Møre
og Romsdal og Trøndelag
|
3
|
2
(1,9)
|
Region
7
|
Nordland
|
1
|
0
|
Region
8
|
Troms
og Finnmark
|
6
|
2
(2,4)
|
Totalt
|
|
13
|
8
(7,7)
|
Data fra Rovbase
og Rovdata indikerer at det reelle tallet på bjørneynglinger kan
være høyere enn den offisielle bestandsstatusen etter dagens tellemetode.
Eksempelvis er det
for Region 6 Møre og Romsdal og Trøndelag registrert en bestandsstatus
på 1,9 for 2018. For å oppnå bestandsmålet på 3 ynglinger kreves
det i praksis at det må registreres 7 voksne hanndyr og 7 voksne
binner ut fra DNA-prøver. Ser man imidlertid på data som ligger
offentlig tilgjengelig i Rovbase, er det i 2018 registrert observasjoner
som indikerer at det er minimum 3 ynglinger. Det vil i så fall bety
at bestandsmålet er oppfylt i region 6. Det er registrert observasjoner
av ynglinger på fire forskjellige steder i Lierne, Namsskogan/Grong,
Snåsa og Meråker. Forslagsstillerne viser i det følgende til data
hentet fra rovbase.no.
«For Lierne er følgende
observasjoner registrert:
12. mai 2018 – RovbaseID
R12360 – Lierne, Trøndelag (Larstjønnveien) –
’Spor av to bjørner
er observert. Observasjonen er kontrollert av Statens Naturoppsyn.
Observasjonen er dokumentert. Spor, yngling’.
25. mai
2018 – RovbaseID M495542 – Lierne
‘Bjørnen døde av
ukjente årsaker. Den veide 1,85 kg. Dyrets kjønn var hann, og alder
var 0 år. Dødsfallet er kontrollert av rovviltkontakt. Dødsfallet
er dokumentert. Bjørnen er identifisert som NT146+’
7. juni
2018 – RovbaseID R512516 – Lierne, Trøndelag (Muru) –
‘Spor av to bjørner
er observert. Observasjonen er kontrollert av Statens Naturoppsyn.
Observasjonen er dokumentert. Spor, Yngling’.
7. juni
2019 – RovbaseID M495579 – Lierne
‘Bjørnen døde avlivet
med hensyn til dyrevelferd. Den veide 2,90 kg. Dyrets kjønn var
hunn, og alder var 0 år. Dødsfallet er kontrollert av Statens Naturoppsyn. Dødsfallet
er dokumentert. Bjørnen er identifisert som NT147+’.
14. september
2018 – RovbaseID R512516 – Lierne, Trøndelag (Rørtangfjellet) –
‘Tre bjørner er observert.
Observasjonen er kontrollert ved hjelp av intervju eller brev. Observasjonen
er dokumentert. Synsobservasjon. Yngling’.
For Meråker er følgende
observasjon registrert:
17. juli
2018 – RovbaseID R512639 – Meråker, Trøndelag (Fossvatna),
‘To bjørner er observert.
Observasjonen er kontrollert av rovviltkontakt. Observasjonen er
dokumentert. Hår. Yngling’.
For Namsskogan/Grong
er følgende observasjoner registrert:
18. juli
2018 – RovbaseID R512644 – Grong, Fiskumdalen
‘Spor av tre bjørner
er observert. Observasjonen er kontrollert av rovviltkontakt. Observasjonen
er antatt sikker. Spor, Yngling’.
20. juli
18 – RovbaseID R512657 – Namsskogan, Strompdalen
‘Tre bjørner er
observert. Observasjonen er kontrollert av rovviltkontakt. Observasjonen
er dokumentert. Rovdyrindivid NT46 har vært på stedet. Syn, Spor,
Hår, Yngling, Ekskrement.’
27. juli
2018 – RovbaseID R512665 – Grong, Storhaugen
’To bjørner er observert.
Observasjonen er kontrollert ved hjelp av foto. Observasjonen er
dokumentert.’
18. august
2018 – RovbaseID R512759 – Grong, Nessveien
‘Fire bjørner er
observert. Observasjonen er kontrollert av rovviltkontakt. Observasjonen
er dokumentert. Syn, spor, hår, yngling, graving’.
Fra Snåsa er følgende
observasjoner registrert:
4. august
2018 – RovbaseID R512723 - Snåsa, Lonet/Lurudalen –
‘Tre bjørner er
observert. Observasjonen er kontrollert ved hjelp av foto. Observasjonen
er dokumentert. Synsobservasjon, Hår, Yngling’.
18. september
2018 – RovbaseID R512886 - Snåsa, Semsseteren –
‘Fire bjørner er
observert. Observasjonen er kontrollert ved hjelp av foto. Observasjonen
er dokumentert. Synsobservasjon, Yngling.’»
Det kan
tyde på at de fire observasjonene fra Namsskogan og Grong alle er
knyttet til individet NT46. En rekke DNA-prøver viser at dette er
en binne som har beveget seg over hele dette området. Denne binnen
har imidlertid aldri vært registrert i nærheten av de to ynglingsobservasjonene
i Snåsa. Her finner man i stedet en rekke DNA-prøver fra individet
NT97. Forslagsstillerne viser til at dette kan indikere at det er
snakk om to forskjellige ynglinger. Sammenholdt med observasjonene av
to forskjellige ynglinger i Lierne og Meråker mener forslagsstillerne
dette indikerer at dagens tellemetode for ynglinger ikke er nøyaktig,
og at antall ynglinger i realiteten kan være høyere enn det som
registreres som bestandsstatus.
Forslagsstillerne
peker videre på at det er en betydelig utfordring at en rekke DNA-prøver
blir underkjent. For 2018 ble 984 prøver der det var mistanke om
bjørn, inkludert i den genetiske analysen (720 ekskrementprøver,
252 hårprøver og 12 vevsprøver). Av disse ble hele 463 underkjent
og forkastet som ubrukelige. Bare 447 prøver ga en full DNA-identitet.
Videre var bare
59 prosent av bjørnene påvist i 2018 tidligere påvist i Norge. Det
tilsvarer over 50 nye bjørner registrert i 2018. Hvis man legger
ynglingstallet 8 for 2018 til grunn og multipliserer det med normalt
antall bjørnunger per kull, som er to til tre, skulle norske ynglinger
tilsi en økning i bestanden på 16 eller 24 bjørner.
En del tidligere
ukjente bjørner kan ha kommet fra Sverige, men forslagsstillerne
viser til at også svenske myndigheter registrerer bjørn, og det
bør være mulig å påvise om bjørnen tidligere har oppholdt seg i
Sverige eller er et resultat av norsk yngling. For perioden 2011
til 2018 er det funnet 350 bjørner som er registrert som tidligere
ukjente. Forslagsstillerne mener det er sannsynlig at mange av de
nye bjørnene er uregistrerte bjørner født i Norge. Forslagsstillerne
peker på at dette også indikerer unøyaktighet i tellingen.
Innsamling av prøver
baserer seg i stor grad på frivillige bidrag. Forslagsstillerne
viser til Trønder-Avisa 28. november 2019, som løfter problemstillingen
med at det kan være mer bjørn i Norge enn minimumstallene fra Rovdata
forteller oss. Bondelaget peker på at dette er ødeleggende for tilliten
mellom forvaltningen og de som blir berørt. I saken uttaler en tillitsvalgt
følgende:
«Vi har en situasjon
der folk har sluttet å si fra når de ser bjørn, og de har sluttet
å sende inn hår og skitt for DNA-analyse. De har ikke tiltro til
at forvaltningen gjør den jobben de er satt til å gjøre, og de mener
det ikke er noen vits i å melde fra og sende inn.»
Forslagsstillerne
viser til at dagens tellemetode for bjørn har mange feilkilder,
og at det er indikasjoner på at bestanden i realiteten er høyere
enn det som registreres. Forslagsstillerne mener det må utarbeides
en ny metode som gir et reelt bilde av bjørnebestanden, og er av
den oppfatning at dagens tellemetode er konfliktdrivende og ikke
ivaretar den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen på en god
måte. En mer nøyaktig registrering av bestandsstatus er avgjørende
for å skape tillit til forvaltningen. Forslagsstillerne mener det
blant annet er problematisk at sikre og dokumenterte observasjoner
av ynglinger ikke vurderes opp mot den matematiske bestandsutregningen.
Forslagsstillerne
peker videre på at det er behov for å gjennomføre en telling av
bestanden for å få kartlagt bestandens utbredelse per i dag. Dette
vil være et viktig utgangspunkt for videre forvaltning av bjørnestammen. En
slik telling vil for eksempel kunne gjennomføres på snø om våren
etter at bjørnene har våknet fra dvale.
Forslagsstillerne
viser til rovviltforliket fra 2011, pkt. 2.2.14:
«Det legges til
grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve
areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»
Det står videre
i pkt. 2.2.19:
«Det skal ikke være
rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder
for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»
Disse punktene fra
rovviltforliket er også lagt til grunn i Granavolden-plattformen,
hvor det heter at regjeringen vil «[s]ikre en tydelig geografisk
differensiering mellom rovvilt og beitedyr». Likevel fastslås det
på side 91 i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon,
Prop. 1 S (2019–2020), at:
«For å auke sannsynet
for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa
leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast
til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»
Forslagsstillerne
viser til Senterpartiets merknader i Innst. 9 S (2019–2020):
«Disse medlemmer
reagerer sterkt på at regjeringen går ut over rovviltforliket, og
vil påpeke at endringer av Stortingets rovviltforlik må gjøres gjennom
aktive vedtak og ikke gjennom beskrivelser av den aktive rovviltforvaltingen.
Disse medlemmer vil påpeke at rovviltforvaltningen skal iverksette
uttak når bjørnebinner skader og dreper husdyr i beiteprioriterte
områder selv om bestandsmålet ikke er nådd. Raske uttak av rovdyr
som gjør skade i beiteprioriterte områder er svært viktig for å skape
forutsigbare rammer for beitebrukerne og konfliktreduksjon.»
Forslagsstillerne
mener en praksis med å frede binner bryter med rovviltforliket,
og vurderer dette som særlig problematisk opp mot den usikkerheten
som ligger i bestandsstatusen for bjørn.