Representantforslag om ny konsesjon for Røldal-Suldal kraftanlegg

Dette dokument

  • Representantforslag 82 S (2020–2021)
  • Fra: Ole André Myhrvold, Ruth Grung, Nils T. Bjørke, Kjersti Toppe, Øystein Langholm Hansen og Ingrid Heggø
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at Hydro Energi AS (Hydro) har inngått fusjonsavtale med Lyse Produksjon AS (Lyse) om å etablere et nytt selskap, Lyse Kraft DA. Avtalen omfatter blant annet Hydros ni kraftverk i Røldal–Suldal-vassdraget (RSK-anleggene), som har en samlet installert effekt på knappe 630 MW og en samlet produksjon på ca. 3,21 TWh/år. Etter sammenslåingen vil Hydro dermed eie 25,6 pst. av det nye selskapet, og Lyse vil eie 74,4 pst. Det nye selskapet vil etter dette fylle vilkårene i vannfallrettighetsloven til offentlig eierskap.

Den 22. oktober 2020 fremsatte Hydro, Lyse og Lyse Kraft DA i fellesskap søknad til Olje- og energidepartementet (OED) om nødvendige konsesjoner mv. for Lyse Kraft DA, og søknad om at vilkåret om tidsbegrensning i konsesjonen for RSK-anleggene omgjøres, jf. vannfallrettighetsloven § 10 og at konsesjonen ellers videreføres på uendrede vilkår. Dersom Olje- og energidepartementet tar søknaden om omgjøring til følge, vil det nye selskapet få konsesjon for RSK-anleggene på evig tid (såkalt tidsubegrenset konsesjon).

Forslagsstillerne viser til at gjeldende konsesjon for Røldal–Suldalreguleringen ble gitt i 1962 på 60 år, det vil si med utløp i 2022. Eldre vassdragsreguleringer medførte større naturinngrep enn yngre utbygginger, med konsesjonsvilkår uten krav til minstevannføring eller andre miljøforbedrende tiltak, slik dagens konsesjonspraksis innebærer. Det er et åpenbart behov for modernisering av vilkårene for så gamle vassdragsreguleringer, og både vannfallrettighetsloven § 9 og vassdragsreguleringsloven § 8 inneholder regler om alminnelig revisjon av konsesjonsvilkårene etter 30 år.

I konsesjonssøknaden er det under henvisning til det nye offentlige eierskapet bedt om omgjøring av konsesjonsvilkåret om tidsbegrensning slik at ny konsesjon blir tidsubegrenset, i tråd med loven. Det er i tillegg bedt om at «konsesjonen ellers videreføres på uendrede vilkår». En ny konsesjon som omsøkt, vil innebære at en modernisering av konsesjonsvilkårene først vil finne sted om 30 år, det vil si i 2051. Røldal–Suldal-anleggene vil da være drevet på med grunnlag i konsesjonsvilkår som er 90 år gamle. Forslagsstillerne er sterkt kritiske til dette i lys av historikken i Røldal. Forslagsstillerne vil understreke at innbyggerne i området fortsatt lever under konsekvensene av de betydelige naturinngrepene og behandlingen av grunneierrettigheter kraftutbyggingen førte med seg på 1960-tallet.

I forbindelse med at departementet foreslo forenklinger og lovtekniske oppdateringer av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven i 2017, uttalte departementet følgende om når revisjonsadgangen inntrer der tidsbegrensede konsesjoner blir omgjort til tidsubegrensede konsesjoner:

«[F]or konsesjoner som ikke har vilkår om revisjon bør det, samtidig med omgjøring av vilkår om varighet, også settes vilkår om revisjon. Revisjonstidspunktet bør settes som om den opprinnelige konsesjonen ble gitt tidsubegrenset. Er dette tidspunktet passert bør revisjonstidspunktet settes til tidspunktet for omgjøringsvedtaket.»

Forslagsstillerne er kjent med at vertskommunene Ullensvang og Suldal i flere år har arbeidet for en modernisering av konsesjonsvilkårene i Røldal–Suldal og for at kommunene ved utløpet av den tidsbegrensede konsesjonen skulle tildeles næringsfond. Dette har vært praksis for andre vertskommuner i tilsvarende saker, og forslagsstillerne mener det må stilles som vilkår også i denne saken. Forslagsstillerne vil understreke at et viktig prinsipp i norsk energipolitikk må være at berørte parter hvor naturinngrep finner sted, skal høres og kompenseres av storsamfunnet. Dette har i liten grad funnet sted i denne saken, og berørte kommuner vil i denne saken gå glipp av store fremtidige inntekter av hjemfall. Etablering av et næringsfond vil etter forslagsstillernes syn kunne kompensere noe for dette. Krav om revisjon ble, slik forslagsstillerne forstår det, fremmet i oktober 2019, men er enda ikke besvart av konsesjonsmyndigheten. Anleggene er for lengst nedskrevne, og ved en ny, tidsubegrenset konsesjon tilføres konsesjonærene Lyse og Hydro store økonomiske verdier med grunnlag i en evigvarende rett til bruk av kommunenes kanskje mest verdifulle naturressurser.

Alle tidligere initiativ er av Hydro blitt skjøvet ut i tid med den begrunnelse at

«(..) en fornyelse av konsesjoner er å betrakte mer omfattende enn revisjoner av evigvarende konsesjoner. En fornyelse av konsesjon omfatter også flere tema enn hva som er mulighetene innen vanndirektivets rammer»

Slik formulerte Hydro det i sin høringsuttalelse 31. desember 2014 til vannforvaltningsplanene i Rogaland. Verken Hydro eller konsesjonsmyndighetene har dermed iverksatt noen gjennomgang av vassdragene med sikte på en modernisering av konsesjonsvilkårene, til forskjell fra de fleste andre større vassdragsreguleringer.

Slik forslagsstillerne ser det haster det med en avklaring av den videre konsesjonsprosessen for Røldal-Suldal-anleggene. Dette er knyttet like mye til behovet for en nødvendig modernisering av konsesjonsvilkårene og til vertskommunenes behov for forutberegnelighet, som til konsesjonssøkers behov for rask avklaring.

Forslag

På denne bakgrunn fremsettes følgende

forslag
  1. Stortinget ber regjeringen samtidig med at det tas stilling til søknaden om omgjøring av Røldal–Suldal-konsesjonene til tidsubegrensede konsesjoner, beslutte åpning av revisjon av konsesjonsvilkårene.

  2. Stortinget ber regjeringen likebehandle vertskommunenes stilling i revisjonssaken med behandlingen av de kommuner som tidligere har hatt vassdragskonsesjoner som er blitt fornyet, også når det gjelder konsesjonsvilkår om etablering av næringsfond.

11. desember 2020

Ole André Myhrvold

Ruth Grung

Nils T. Bjørke

Kjersti Toppe

Øystein Langholm Hansen

Ingrid Heggø