Bakgrunn
Frem til 2019 var
det i førerkortregelverket adgang til å gi medisinsk begrunnet dispensasjon
for personer som i utgangspunktet ikke tilfredsstilte alle krav.
I tilfeller der en lege etter en individuell vurdering anbefalte
dispensasjon, kunne blant annet yrkessjåfører fortsette i yrkeslivet.
Fra 2020 endret vegmyndighetene sin praksis og pekte på EU-regler.
Det medførte at personer som hadde kjørt skadefritt i årevis og
hatt fast jobb, ble fratatt både førerkort og arbeidsplass.
Det var bakgrunnen
for at representanter fra Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag
for å rette opp den uretten. I forbindelse med behandlingen av representantforslaget
om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokument
8:179 S (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021), vedtok Stortinget
følgende:
«Vedtak 960
Stortinget ber regjeringen
fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter
førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett
i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»
Forslagsstillerne
viser til at mange personer som har glaukom (grønn stær), før eller
senere vil få et synsfeltutfall. Samme svekkelsen rammer også mange
av de mer enn 10 000 personene som får slag årlig. Mange av disse er
blant de ca. 500 personene som hvert år registreres med så dårlig
syn at de ikke lenger oppfyller helsekravene til å kjøre bil. Samtidig
er mange fagpersoner uenige om hvor dårlig synet er med tanke på
bilkjøring, og hvor trafikkfarlig synssvekkelsen faktisk er. Forslagsstillerne er
kjent med at øyeleger, blant annet ved Ullevål universitetssykehus,
sier til pasienter at det ikke er noen grunn til å frata dem førerretten.
Likevel legger myndighetene
til grunn det norske regelverket som bygger på en streng fortolkning
av et EU-direktiv fra 2009. Kravet til synsfelt i førerkortgruppe 1
(blant annet personbil) er minst 120 grader vidt, 50 grader til
hver side og 20 grader opp og ned – og helt uten synsfeltutfall
innenfor det. Det er knapt to europeiske land som håndhever direktivet
likt.
En person med dansk
førerkort, med en viss grad av synsfeltutfall, som tillater vedkommende
å kjøre i Danmark, vil ikke kunne kjøre i Norge – ut fra bestemmelsene
i samme direktiv. Mens Norge har en streng tolkning av direktivet,
har 80 pst. av landene i Europa ikke engang nasjonale retningslinjer
for konkrete krav til synsfelt.
Svenske myndigheter
har akkurat fått utarbeidet en rapport som kommer med flere konkrete
forslag til hvordan man på en god måte kan ivareta både trafikksikkerheten
og den enkelte person. Forslagsstillerne er også kjent med at det
ved Oslo universitetssykehus snart er klart til å tilby en EDT-test
som i mye større grad vil kunne måle pasientens egnethet som sjåfør.
Med en slik test bør Norge kunne slutte å praktisere et EU-direktiv
på en svært streng måte, og heller kunne la pasienter med synsfeltutfall
få vurdert sin egnethet som sjåfør individuelt.
Forslagsstillerne
viser til at det var et overveldende flertall bak vedtaket som ble
fattet av Stortinget i mai 2021, og at de samme partiene som utgjorde
flertall da, fortsatt utgjør flertall i dagens storting. Stortingets
bestilling var klar og tydelig da vedtaket ble fattet, og er fortsatt
gjeldende med et tilsvarende flertall bak seg.
Samferdselsdepartementet
bestilte en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet
om hvordan vedtaket kan følges opp i praksis. Denne utredningen
ble levert departementet 13. mai 2022. Med utredningen avlevert
mener forslagsstillerne at departementet må utarbeide bestilt sak
uten opphold og fremme den for Stortinget, slik at regelverket kan
endres i tråd med Stortingets intensjon.