Bakgrunn

I nyeste rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om vedvarende lavinntekt kommer det frem at det er 115 000 barn og unge som vokser opp i norske lavinntektsfamilier. Den høye prisveksten gjør at det også er enda flere enn disse som sliter nå. Bare i Oslo vises det til at omtrent 20 000 barn risikerer å falle utenfor idretten. Flere artikler den siste tiden forteller om fortvilede foreldre som ikke lenger har råd til å betale treningsavgiften for barna sine.

Samtidig som mange frivillige lag ønsker å strekke seg langt for å hjelpe de som sliter med å betale, blir de samme lagene sterkt presset økonomisk gjennom skyhøye strømpriser. Forslagsstillerne vil sikre at det ikke skal være størrelsen på foreldrenes lommebok som avgjør om et barn kan bli den nye Erling Braut Haaland eller Arve Tellefsen.

Fritidskort for alle barn fra 6 til 18 år

Fritidstilbud er svært viktig for barn og unge. Familiers økonomi skal ikke stå i veien for at barn kan være en del av fellesskapet og oppleve mestring. Nå er det dessverre nettopp det som skjer for mange. Foreldre skal slippe å velge mellom mat, strøm og fritidsaktiviteter. Derfor foreslår forslagsstillerne at det innføres et fritidskort for alle barn mellom 6 og 18 år på 2 500 kroner. Pengene skal gå til det fritidstilbudet barnet bestemmer.

Dette tiltaket har allerede vært gjennomført i en rekke kommuner etter at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for en prøveordning i regjeringen Solberg. Fritidskortet er lite byråkratisk, og det er effektivt, men likevel valgte dessverre regjeringen Støre å fjerne fritidskortet. Forslagsstillerne viser til at Kvinesdal kommune har fortsatt forsøksprosjektet i lokal regi og melder om over 80 prosent deltagelse. Det er imponerende etter så kort tid.

De økte prisene og de mange eksemplene på barn som havner utenfor fritidstilbud på grunn av foreldres økonomi, viser at fjerningen av fritidskortet var et stort feilgrep. Et fritidskort på 2 500 kroner vil ikke løse alle utfordringer, men det vil utgjøre et betydelig bidrag. Sammen med økt strømstøtte og en ekstrapakke til frivillighet vil det kunne redde mye av aktiviteten som nå kan gå tapt. Det legges også opp til en «plussordning» der kommunene og private kan bidra til å øke kortets størrelse ytterligere.

En sterkere strømstøtte til frivilligheten

Skyhøye strømpriser har truffet frivilligheten hardt. I motsetning til næringslivet har frivilligheten få muligheter til å ha store penger på bok eller til å velte de økte utgiftene over på medlemmene. Økte treningsavgifter og kontingenter er noe man bør unngå. Forslagsstillerne ønsker å sikre alle barn muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, men for at det skal være mulig, må anleggene være åpne og tilgjengelige. Derfor er det viktig å sikre at hockeyhallene har is, at fotballbanene ikke har det, og at idrettshallene har lys og varme. Korpsene trenger varme i øvingslokalene sine, og speideren trenger muligheten til å være innendørs deler av de kaldeste månedene.

Regjeringen foreslår nå å svekke strømstøtten til frivilligheten. Fra 1. april vil regjeringen senke strømstøtten fra 90 prosent over 70 øre/kWt til 80 prosent over 70 øre/kWt. Dette gir ingen mening ettersom strømprisen fortsatt formodes å være høy i april. Frivilligheten trenger forutsigbarhet for å sette opp sine budsjetter og planlegge drift, men regjeringen foreslår det helt motsatte når den vil kutte all strømstøtte fra 1. juli. Strømprisene fra sommeren 2022 viste med tydelighet at strømprisene også kan være skyhøye på sommeren.

Forslagsstillerne foreslår derfor en styrket strømstøtte for hele 2023, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar. Denne strømstøtten skal ligge på 100 prosent kompensasjon over 50 øre/kWt. Dette vil gi frivilligheten betydelig bedre forutsigbarhet og mulighet til å opprettholde et godt tilbud og lave kontingenter.

En livbøye til frivilligheten for å holde dem flytende

Situasjonen begynner å bli akutt. Etter to år med pandemi og liten mulighet til å delta kan nå barn og unge nok en gang bli satt på sidelinjen fordi økte levekostnader gjør at foreldrene sliter med å betale. En god oppvekst varer livet ut, og et fritidstilbud er en viktig del av dette. Hvis tilbudet blir mindre og færre har råd til å delta, vil det kunne skape utenforskap og ha konsekvenser i lang tid fremover. Derfor foreslår forslagsstillerne i første omgang en støttepakke til frivillighet for å sikre at barn og unge ikke faller ut de kommende månedene. For noen barn er idretten eller korpsøvelsen ikke bare en fritidsaktivitet, men et fristed vekke fra hjemmet. For sårbare barn som vokser opp i et utrygt hjem, kan dette tilbudet bety alt.