Bakgrunn
Åpenhet og mulighet
for innsyn er et viktig premiss for et liberalt demokrati og for
ytringsfrihet. Det er også helt grunnleggende for tilliten til det
norske politiske systemet, i tillegg til å være et sikkerhetsnett
mot maktmisbruk og korrupsjon. En undersøkelse gjort av Norstat
for Vårt Land viste at tilliten til Stortinget sank med ti pst.
høsten 2022. Et av tiltakene som kan gjøres for mer åpenhet, er
å innføre et lobbyregister for Stortinget, slik mange andre nasjonalforsamlinger
i land som er opptatt av et åpent demokrati med høy tillit, har gjort
allerede.
Forslagsstillerne
merker seg at også Stortingets presidentskap nå er mer opptatt enn
tidligere av å ha kontroll med og system for politisk påvirkningsarbeid
i Stortinget og i Innst. 257 S (2022–2023) skriver at flertallet
i presidentskapet ønsker å gjøre endringer i adgangen til Stortinget:
«Etter dagens ordning
må de som ønsker et slikt adgangskort, be om dette uttrykkelig.
Denne ordningen bør etter flertallets syn videreføres. Flertallet
vil imidlertid endre adgangsreglementet slik at tidligere representanter
må undertegne en erklæring for å få utstedt adgangskort til Stortinget.
Det vil her framgå at adgangskortet ikke skal benyttes til politisk
påvirkningsarbeid. Dersom formålet med besøket er politisk påvirkningsarbeid,
skal den tidligere stortingsrepresentanten registrere seg i Stortingets
besøkssystem i resepsjonen – på lik linje med andre besøkende.»
Skal dette gi mening,
er det etter Venstres syn helt nødvendig å systematisere og offentliggjøre
dette i et lobbyregister. I Innst. 336 S (2021–2022) om Representantforslag
165 S (2021–2022) om innføring av lobbyregister står det følgende:
«Flertallet mener
således at forslaget verken vil styrke demokratiet eller øke tilliten
til de demokratiske beslutningsprosessene i samfunnet.»
Det gir grunn til
å ta opp innføringen av et lobbyregister på nytt. Videre skriver
flertallet i innstillingen til forrige behandling:
«Dessuten vil et lobbyregister være
arbeidskrevende å håndtere.»
Det er et argument
som ikke holder. Presidentskapet mener selv det er greit å bruke
besøksregistret for å registrere lobbyister med gullkort. Disse
besøkene kan Stortingets egen IT-avdeling lage en eksportløsning
for, slik at filene lett kan tilgjengeliggjøres for offentliggjøring
og anonymiseres ved behov. I tillegg har Stortinget nå i 2023 innført
Office 365, som gjør det trygt og enkelt å eksportere informasjon
fra representanters egne kalendre til for eksempel et offentlig
lobbyregister.
Flertallets bekymring
for merarbeid skulle dermed være ryddet av veien.
Europarådets GRECO
(The Group of States against Corruption) anbefaler i sin evalueringsrapport
om Norge av oktober 2020 at det etableres en oversikt over folkevalgtes
kontakter med ulike aktører. Begrunnelsen er som følger:
«Norge scorer tradisjonelt
høyt i internasjonale spørreundersøkelser om hvordan ulike land
oppfattes mht. korrupsjon. Landet har videre en enestående merittliste
når det gjelder å gjennomføre GRECOs anbefalinger; alle anbefalingene
fra alle tidligere evalueringsrunder er gjennomført. Norske statsborgere
er svært fornøyd med landets tjenester og institusjoner. Norge er blant
de landene i verden der befolkningen har høyest tillit til den offentlige
forvaltning. Administrativ korrupsjon og småbestikkelser er nesten
ikke-eksisterende. Det er imidlertid andre korrupsjonsrelaterte
utfordringer enn bestikkelser og lignende som er relevante i norsk
sammenheng, som tette nettverk og interessekonflikter.»
GRECO anbefaler å
innføre regler/prinsipper og retningslinjer for hvordan medlemmer
av den politiske ledelsen skal ha kontakt med lobbyister og andre
tredjeparter som søker å påvirke myndighetsprosesser og -beslutninger,
og å øke åpenheten om formålet med slike kontakter, for eksempel
hvem man møtte, og hva som var temaet for samtalene.
Stortinget har vedtatt
klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i forvaltningen.
Til grunn for disse reglene ligger at borgerne i all hovedsak skal
ha tilgang til den informasjon som forvaltningen og politiske organer
har, og at denne informasjonen ikke er den enkelte saksbehandlers
eller folkevalgtes eiendom. Forslagsstillerne mener dette er et
viktig regelverk, men at regelverket ikke går langt nok i å ivareta
åpenhet og innsyn når det kommer til ulike former for lobbyvirksomhet.
Større åpenhet rundt
politiske påvirkningsprosesser vil, etter forslagsstillernes syn,
bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske
beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger
tas på rett grunnlag.
Forslagsstillerne
vil understreke at møter mellom politikere og lobbyister er helt
legitimt, og at lobbyisme åpenbart har positive sider. Gjennom å
bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske
saker kan lobbyister være en viktig demokratisk kilde til supplerende
informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter. Et godt samspill
mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig
i et levende demokrati.
På en annen side
er det politiske systemet under stadig økende press fra sterke profesjonsinteresser,
ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon
i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft
til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning
av andre. Dette er uheldig sett fra et demokratisk ståsted. Det
vil være svært uheldig dersom bestemte aktører i et marked eller
en bransje skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket
kontakt. At det de siste årene har blitt stadig flere profesjonelle
lobbyister og informasjonsbyråer som opptrer på vegne av slike klienter,
forsterker dette argumentet ytterligere.
Forslagsstillerne
viser til at PR-bransjen og Kommunikasjonsforeningen er positive
til opprettelse av et lobbyregister. Senest i oktober 2021 skrev
Kommunikasjonsforeningens ledelse følgende i et åpent brev til finansminister
Trygve Slagsvold Vedum:
«Som andre i Norge
er Kommunikasjonsforeningen svært opptatt av åpenhet, demokrati,
etikk og å bevare tilliten i samfunnet. Dette er også grunnen til
at foreningen ønsker et lobbyregister på Stortinget […].»
I tillegg til Kommunikasjonsforeningen
har en rekke aktører tatt til orde for et enkelt og ubyråkratisk
system som bygger på dagens registrering av besøkende, herunder
Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag
og Transparency International Norge.
Forslagsstillerne
viser til at flere andre land har systemer for registrering av lobbyister.
Europaparlamentet har hatt en registreringsordning for lobbyister
i mange år. I 2011 ble dette registeret utvidet til å bli et «Transparency
Register» for både Europaparlamentet og EU-kommisjonen.
I tillegg til disse
er det en rekke land som har registreringsordninger, som Tyskland,
USA, Canada, Australia, Irland, Polen, Slovenia, Israel og Østerrike.