Bakgrunn

Etter alkoholloven § 8-9 første ledd nr. 5 er det forbudt å drikke eller servere alkohol uten bevilling

«på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass».

Forbudet praktiseres ulikt fra sted til sted. En gjennomgang publisert av Aftenposten i 2013 viste store forskjeller avhengig av hvilket politidistrikt man befinner seg i. Flere steder velger politiet en pragmatisk linje og ser bort fra lovbruddet.

Det er problematisk, og lite forutsigbart for den enkelte borger, at overholdelse av en nasjonal regel betinges av hvilket politidistrikt man befinner seg i. I stedet for at praktiseringen vurderes av politidistriktet, bør reguleringsmakten over offentlig alkoholkonsum tilfalle kommunestyret. Etter forslagsstillernes mening vil dette være egnet til å gi klarere retningslinjer som befolkningen kan rette seg etter, enn hva som er dagens situasjon.

Å gi kommunene myndighet til å regulere konsum av alkohol på offentlig sted er en naturlig utvikling av det lokale selvstyret. I dag styrer kommunestyrene blant annet med byutvikling, forvaltning av offentlig plass, lokalisering av næringsvirksomhet og skjenkepolitikken. Ved å inneha myndighet til å selv regulere konsum av alkohol på offentlig sted vil kommunene få en større verktøykasse som i økt grad gir dem mulighet til å skape attraktive, levende og gjennomtenkte nærmiljøer.

Forslagsstillerne er også av den formening at kommunal regulering av offentlig alkoholkonsum kan motvirke noen av de negative konsekvensene ved bruk av alkohol på offentlig sted. Med dagens totalforbud faller alt av offentlig alkoholkonsum i en gråsone. Dersom kommunene selv regulerer bruken, kan det enkelte kommunestyret utpeke spesifikke grøntområder der det kan tillates offentlig alkoholkonsum, og i samme prosess vektlegge hensyn som friluftsliv, folkehelse, næringsvirksomhet, med mer.

I dag lever norske borgere med et forbud som i praksis ikke håndheves. Kommunal regulering av offentlig alkoholkonsum vil flytte mer makt nedover og gi mer forutberegnelighet for den enkelte. Det kan gi innbyggerne økt frihet under mer gjennomtenkt regulering.