Det ble votert over:

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall I.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall II.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall III.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall IV.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall V.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall VI.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall VII.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall VIII.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall IX.
• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall X.

Innstilling:

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall I.

  På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

  Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
  Inntekter
  5501		Skatter på formue og inntekt
  	70	Trinnskatt mv.	80 404 329 000
  	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere	128 467 778 000
  	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum	96 020 000 000
  	75	Formuesskatt	5 697 295 000
  	76	Kildeskatt på utbytte	5 300 000 000
  	77	Kildeskatt på rentebetalinger	80 000 000
  	78	Kildeskatt på royaltybetalinger	10 000 000
  	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler	400 000 000
  5502		Finansskatt
  	70	Skatt på lønn	2 600 000 000
  	71	Skatt på overskudd	3 120 000 000
  5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
  	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	47 500 000 000
  	72	Særskatt på oljeinntekter	112 800 000 000
  	74	Arealavgift mv.	1 300 000 000
  5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
  	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	6 710 000 000
  5509		Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
  	70	Avgift	1 000 000
  5511		Tollinntekter
  	70	Toll	3 400 000 000
  	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	275 000 000
  5521		Merverdiavgift
  	70	Merverdiavgift	360 530 000 000
  5526		Avgift på alkohol
  	70	Avgift på alkohol	15 520 000 000
  5531		Avgift på tobakkvarer mv.
  	70	Avgift på tobakkvarer mv.	7 310 000 000
  5536		Avgift på motorvogner mv.
  	71	Engangsavgift	8 710 000 000
  	72	Trafikkforsikringsavgift	10 410 000 000
  	73	Vektårsavgift	310 000 000
  	75	Omregistreringsavgift	1 525 000 000
  5538		Veibruksavgift på drivstoff
  	70	Veibruksavgift på bensin	4 200 000 000
  	71	Veibruksavgift på autodiesel	9 470 000 000
  	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	14 000 000
  5541		Avgift på elektrisk kraft
  	70	Avgift på elektrisk kraft	9 816 000 000
  5542		Avgift på mineralolje mv.
  	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	1 750 000 000
  	71	Avgift på smøreolje mv.	125 000 000
  5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
  	70	CO2-avgift	11 017 000 000
  	71	Svovelavgift	8 000 000
  5546		Avgift på forbrenning av avfall
  	70	CO2-avgift	140 000 000
  5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
  	71	Tetrakloreten (PER)	1 000 000
  5548		Miljøavgift på visse klimagasser
  	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	430 000 000
  5549		Avgift på utslipp av NOX
  	70	Avgift på utslipp av NOX	65 000 000
  5550		Miljøavgift på plantevernmidler
  	70	Miljøavgift på plantevernmidler	65 000 000
  5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
  	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 000 000
  	71	Årsavgift knyttet til mineraler	5 000 000
  5552		Avgift på produksjon av fisk
  	70	Avgift på produksjon av fisk	880 000 000
  5553		Avgift på viltlevende marine ressurser
  	70	Avgift på viltlevende marine ressurser	100 000 000
  5557		Avgift på sukker mv.
  	70	Avgift på sukker mv.	200 000 000
  5559		Avgift på drikkevareemballasje
  	70	Grunnavgift på engangsemballasje	2 200 000 000
  	71	Miljøavgift på kartong	60 000 000
  	72	Miljøavgift på plast	30 000 000
  	73	Miljøavgift på metall	5 000 000
  	74	Miljøavgift på glass	100 000 000
  5561		Flypassasjeravgift
  	70	Flypassasjeravgift	1 600 000 000
  5565		Dokumentavgift
  	70	Dokumentavgift	14 300 000 000
  5568		Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet
  	71	Årsavgift – stiftelser	24 175 000
  	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	46 635 000
  	74	Avgift – forhåndskontroll av kinofilm	4 700 000
  	75	Kino- og videogramavgift	32 000 000
  5570		Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet
  	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	253 485 000
  5571		Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
  	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	128 710 000
  5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
  	70	Legemiddeldetaljistavgift	68 385 000
  	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	6 400 000
  	73	Legemiddelleverandøravgift	223 000 000
  	74	Tilsynsavgift	3 770 000
  	75	Sektoravgift tobakk	18 000 000
  5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
  	71	Avgifter immaterielle rettigheter	175 500 000
  	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	33 100 000
  	73	Årsavgift Merkeregisteret	8 550 000
  	74	Fiskeriforskningsavgift	318 000 000
  	75	Tilsynsavgift Justervesenet	26 650 000
  	76	Kontrollavgift fiskeflåten	40 500 000
  	77	Sektoravgifter Kystverket	979 000 000
  5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
  	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	175 000 000
  	72	Jeger- og fellingsavgifter	85 000 000
  5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
  	70	Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond	10 341 000
  	72	Fiskeravgifter	18 264 000
  	73	Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet	690 000 000
  5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
  	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	485 260 000
  5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
  	70	Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag	5 000 000
  	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	176 000 000
  	72	Dam- og beredskapstilsyn	57 000 000
  5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
  	70	Avgift på frekvenser mv.	276 600 000
  5700		Folketrygdens inntekter
  	71	Trygdeavgift	163 833 309 000
  	72	Arbeidsgiveravgift	214 156 714 000
  		Totale inntekter		1 337 341 450 000

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall II.

  Vedtak om endring i stortingsvedtak 15. desember 2020 nr. 2878 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak)

  I

  I Stortingets vedtak 15. desember 2020 nr. 2878 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

  § 3-4 skal lyde:

  § 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

  Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.

  II

  Vedtaket trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall III.

  Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak)

  Kapittel 1 – Generelt

  § 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

  Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2022 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

  Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

  § 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

  Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

  Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

  § 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

  Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner.

  Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.

  § 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

  Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

  § 2-3 Formuesskatt til kommunene

  Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. Det samme gjelder dødsbo for det inntektsåret dødsfallet fant sted. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

  Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

  § 3-1 Trinnskatt

  Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

  • 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 190 350 kroner,

  • 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 267 900 kroner,

  • 13,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner, og

  • 16,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 969 200 kroner, og

  • 17,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 2 000 000 kroner.

  For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,4 pst.

  Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

  § 3-2 Fellesskatt

  Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

  Satsen for fellesskatt skal være:

  • For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 5,15 pst.

  • For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,65 pst.

  § 3-3 Skatt til staten

  Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

  Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

  § 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

  Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.

  § 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

  Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

  Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

  Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

  Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.

  Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

  § 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

  Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

  § 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

  Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

  § 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

  Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,40 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst.

  Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

  § 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

  Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

  Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

  § 4-1 Ordinære skatter

  Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

  Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

  Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

  § 4-2 Særskatt

  Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

  § 4-3 Terminskatt

  Terminskatt for inntektsåret 2022 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

  § 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

  Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

  Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

  § 5-1 Tonnasjeskatt

  Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

  • 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter

  • 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

  • 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

  • 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

  Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

  Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

  § 6-1 Minstefradrag

  Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke høyere enn 109 950 kroner.

  Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 90 800 kroner.

  § 6-2 Foreldrefradrag

  Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

  § 6-3 Personfradrag

  Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 58 250 kroner i klasse 1.

  § 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

  Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

  § 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

  Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 33 400 kroner.

  Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 210 950 kroner i trinn 1 og 318 000 kroner i trinn 2.

  § 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

  Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 373 kroner pr. påbegynt måned.

  Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

  § 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

  Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

  § 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

  Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall IV.

  Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022

  For inntektsåret 2022 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23:

  Arbeidsgiveravgift

  § 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering

  (1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.

  (2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

  (3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

  (4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres, på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen for sone I.

  (5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.

  § 2 Soner for arbeidsgiveravgift

  (1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

  (2) Sone Ia omfatter:

  • kommunene Frosta, Midtre Gauldal og Selbu i Trøndelag fylke,

  • kommunene Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke,

  • områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Haram og Eide i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland fylke,

  • områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1 januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland i Agder fylke,

  • området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,

  • kommunen Sigdal i Viken fylke,

  • kommunen Gausdal i Innlandet fylke.

  (3) Sone II omfatter:

  • kommunene Meråker, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag fylke,

  • områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,

  • kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,

  • områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy, Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke,

  • området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Modalen, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,

  • området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke,

  • området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke,

  • området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,

  • området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,

  • kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i Rogaland fylke,

  • kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle, Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke,

  • kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Vestfold og Telemark fylke,

  • kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Viken fylke,

  • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke.

  (4) Sone III omfatter:

  • kommunene Heim, Hitra, Frøya, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke,

  • området i Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke,

  • området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke,

  • kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke.

  (5) Sone IV omfatter:

  • kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms og Finnmark fylke,

  • Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

  • kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord og Osen,

  • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

  (6) Sone IVa omfatter:

  • kommunen Tromsø i Troms og Finnmark fylke,

  • kommunen Bodø i Nordland fylke.

  (7) Sone V omfatter:

  • Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.

  § 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

  (1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2022 er:

  • Sone I: 14,1 pst.

  • Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst., ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

  • Sone II: 10,6 pst.

  • Sone III: 6,4 pst.

  • Sone IV: 5,1 pst.

  • Sone IVa: 7,9 pst.

  • Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

  (2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll 3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd.

  (3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter eller har utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte, jf. annet ledd.

  (4) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å gi opplysninger om eventuell annen støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden.

  § 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte

  (1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører én eller flere av følgende aktiviteter, skal beregne avgift etter satsen for sone I:

  • Aktiviteter knyttet til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022–2027

  • Aktiviteter i kullsektoren, slik dette er definert i ESAs retningslinjer for regionalstøtte

  Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.

  (2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.

  (3) Arbeidsgivere med en av følgende aktiviteter som hovedaktivitet, skal beregne avgift etter satsen for sone I for alle ansatte:

  • Aktiviteter omfattet av Næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet

  • Aktiviteter omfattet av 70.10 Hovedkontortjenester eller 70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når disse ytes innenfor konsern

  Arbeidsgivere som leier ut ansatte til en arbeidsgiver som nevnt i første punktum, skal beregne avgift etter satsen som gjelder for sone I for utleieperioden.

  (4) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren i 2022. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for arbeidsgivere som nevnt i tredje ledd.

  (5) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter fjerde ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i 2022, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte i sone Ia ikke overstige 250 000 kroner i 2022. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf, dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter disse andre ordningene overskrides.

  (6) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden.

  § 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

  (1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.

  Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)
  01.1–01.3	Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
  01.4	Husdyrhold
  01.5	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
  01.6	Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting
  01.7	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
  02.1–02.3	Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
  02.40	Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
  03.11–03.12	Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
  03.21–03.22	Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
  10.11–10.13	Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer
  10.20	Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
  10.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
  10.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
  10.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
  10.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)
  10.85	Produksjon av ferdigmat
  10.9	Produksjon av fôrvarer
  46.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
  46.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)
  46.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
  46.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
  46.381	Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
  50.202	Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
  52.10	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer

  Trygdeavgift

  § 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

  Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.

  § 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

  Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,0 pst.

  § 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

  Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,2 pst.

  Andre bestemmelser

  § 9 Forskriftsfullmakt mv.

  (1) Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

  (2) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall V.

  Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2022

  For inntektsåret 2022 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a:

  § 1 Finansielle aktiviteter

  (1) Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter.

  § 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn

  (1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd.

  (2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår eller på det tilsvarende beløpet for januar 2022. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2022, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen.

  (3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

  (4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet.

  § 3 Sats for finansskatt på lønn

  Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2022 er 5 pst.

  § 4 Forskriftsfullmakt

  Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall VI.

  Stortingsvedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2022

  Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a. for naturgass som slippes ut til luft kr 10,66 per standardkubikkmeter

  • b. for CO₂ som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft kr 1,65 per standardkubikkmeter

  • c. for annen gass kr 1,65 per standardkubikkmeter

  • d. for olje eller kondensat kr 1,65 per liter.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall VII.

  Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2022

  Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

  I

  I 2022 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

  • 1. Trygdeavgift over 8,0 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

  • 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

  • 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

  • 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

  • 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

  II

  Produktavgiften skal være 2,1 pst. for 2022.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall VIII.

  Stortingsvedtak om merverdiavgift for 2022

  § 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

  Fra 1. januar 2022 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

  § 2 Alminnelig sats

  Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

  § 3 Redusert sats med 15 pst.

  Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

  § 4 Redusert sats med 12 pst.

  Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

  • a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

  § 5 Redusert sats med 11,11 pst.

  Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall IX.

  Stortingsvedtak om særavgifter for 2022

  Avgift på alkohol

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

  Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
  Brennevinsbasert	over 0,7	8,22 per volumprosent per liter
  Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,31 per liter
  	over 2,7 t.o.m. 3,7	12,44 per liter
  	over 3,7 t.o.m. 4,7	21,55 per liter
  	over 4,7 t.o.m. 22	4,82 per volumprosent per liter
  Gjæret fra små bryggerier	over 3,7 t.o.m. 4,7	17,24 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig
  		18,32 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig
  		19,40 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig
  		20,47 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig
  Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

  § 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk, og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

  • f) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

  • g) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på tobakksvarer mv.

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

  Produkt	Kr
  Sigarer	2,95	per gram av pakningens nettovekt
  Sigaretter	2,95	per stk.
  Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,95	per gram av pakningens nettovekt
  Skråtobakk	1,20	per gram av pakningens nettovekt
  Snus	0,90	per gram av pakningens nettovekt
  Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0451	per stk.
  E-væske med nikotin	4,79	per ml
  Tobakk til oppvarming	2,95	per gram av pakningens nettovekt
  Andre nikotinvarer	0,4521	per gram av pakningens nettovekt

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

  § 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare.

  § 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgifter på motorvogner mv.

  A. Engangsavgift

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

  • a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

  • b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

  • c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Engangsavgift skal betales for følgende motorvogner med følgende beløp:

  a)	For personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 m med inntil 17 seteplasser (avgiftsgruppe a), betales avgift av:
  	1)	egenvekt
  		per kg		kr
  		0–500		0,00
  		501–1 200		27,15
  		1 201–1 400		67,68
  		1 401–1 500		211,49
  		over 1 500		245,97
  	2)	NOX-utslipp
  		per mg/km		kr
  		over 0		78,14
  	3)	CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
  		per g/km		kr
  		0–87		0
  		88–118		1 095,40
  		119–155		1 227,52
  		156–225		2 382,68
  		over 225		3 800,83
  		For motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
  		per g/km		kr
  		f.o.m. 86 t.o.m. 50		831,37
  		under 50		978,12
  	4)	Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
  			bensindrevne	ikke bensindrevne
  		per cm3	kr	kr
  		0–700	17,49	13,41
  		701–1 250	94,97	77,52
  		1 251–1 650	162,66	132,84
  		over 1 650	167,00	136,63
  b)	For varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm eller bredde under 190 cm (avgiftsgruppe b), betales avgift av:
  	1)	egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a
  	2)	NOX-utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a
  	3)	CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
  		per g/km		kr
  		0–84		0
  		85–114		328,62
  		115–150		368,26
  		over 150		714,80
  		For motorvogner med CO2-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien:
  		per g/km		kr
  		f.o.m. 83 t.o.m. 48		249,41
  		under 48		293,44
  	4)	slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
  			bensindrevne	ikke bensindrevne
  		per cm3	kr	kr
  		0–700	5,15	3,95
  		701–1 250	25,95	21,19
  		1 251–1 650	60,00	49,00
  		over 1 650	61,60	50,40
  c)	For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av:
  	1)	egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a
  	2)	NOX-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a
  	3)	slagvolum
  			bensindrevne	ikke bensindrevne
  		per cm3	kr	kr
  		0–700	3,85	2,95
  		701–1 250	15,48	12,63
  		1 251–1 650	35,79	29,23
  		over 1 650	36,74	30,06
  d)	Avgiftsgruppe d (opphevet).
  e)	For beltebiler (avgiftsgruppe e) betales avgift med 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
  f)	For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av:
  	Motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp			kr
  	1)	CO2-utslipp, per g/km
  		0–75		0
  		76–135		719,65
  		over 135		973,07
  	2)	slagvolum, per cm3
  		0–500		0
  		501–900		32,34
  		over 900		75,58
  	Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp			kr
  	1)	per enhet (stykkavgift)		8 730,48
  	2)	motoreffekt, per kW
  		0–11		0
  		over 11		276,46
  	3)	slagvolum, per cm3
  		0–500		0
  		501–900		35,53
  		over 900		77,93
  g)	For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av:
  	1)	egenvekt
  		per kg		kr
  		0–100		15,19
  		101–200		30,38
  		over 200		60,75
  	2)	motoreffekt
  		per Kw		kr
  		0–20		24,40
  		21–40		48,82
  		over 40		97,60
  	3)	slagvolum
  		per cm3		kr
  		0–500		0
  		over 500		10,68
  h)	Avgiftsgruppe h (opphevet).
  i)	Avgiftsgruppe i (opphevet).
  j)	For busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen (avgiftsgruppe j), betales avgift av:
  	1)	egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a
  	2)	NOX-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a
  	3)	CO2-utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
  		per g/km		kr
  		0–87		0
  		88–118		324,56
  		119–155		363,71
  		over 155		953,07
  		For motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
  		per g/km		kr
  		f.o.m. 86 t.o.m. 50		332,55
  		under 50		391,25
  	4)	slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
  			bensindrevne	ikke bensindrevne
  		per cm3	kr	kr
  		0–700	7,00	5,37
  		701–1 250	28,14	22,96
  		1 251–1 650	65,06	53,13
  		over 1 650	66,80	54,65

  For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter første ledd basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag.

  Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

  § 3 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp:

  	per enhet (kr)
  Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g og j	2 400
  Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder	500
  Campingvogner	3 000
  Lastebiler som ikke er avgiftspliktig i avgiftsgruppe b	5 000

  § 4 Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.

  Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.

  § 5 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NO_X-utslipp, CO₂-utslipp, slagvolum, motoreffekt og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

  Ved beregning av avgift basert på CO₂ -utslipp benyttes de CO₂-verdier som fremgår av testsyklusen WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av CO₂-verdier for motorvogner som er testet etter andre testsykluser enn WLTP.

  Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO₂-utslipp, skal baseres på CO₂-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

  For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NO_X etter første ledd, settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk.

  Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

  Departementet kan gi forskrift om beregning av avgift etter denne paragraf.

  § 6 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor, og er utstyrt med batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde (ladbare hybridbiler), gjøres et forholdsmessig fradrag i vektavgiftsgrunnlaget basert på elektrisk kjørelengde. Ved fastsettelse av elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

  Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første ledd.

  § 7 Det gis fritak for engangsavgift på

  • a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,

  • e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurranser,

  • f) ambulanser,

  • g) begravelseskjøretøy,

  • h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

  • i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,

  • j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på

    • 1. innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

    • 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

  • k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

  • l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

  • m) beltevogner til Forsvaret,

  • n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

  • o) motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler),

  • p) amatørbygde kjøretøy,

  • q) motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet, eller er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet,

  • r) motorvogner som er 20 år eller eldre.

  For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff, gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

  Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 8 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

  Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

  § 9 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 10 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

  B. Avgift på trafikkforsikringer

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for

  • a) forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner,

  • b) gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt.

  Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift.

  § 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn:

  Avgiftsgrupper	Trafikkforsikringsavtale som tegnes eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt
  	før 1. mars 2021	fra 1. mars 2021 t.o.m. februar 2022	fra 1. mars 2022 eller senere
  Avgiftsgruppe a
  personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg	8,12	8,4	8,15
  Avgiftsgruppe b
  dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter	9,47	9,8	9,57
  Avgiftsgruppe c
  årsprøvekjennemerker for motorvogner	8,12	8,4	8,15
  Avgiftsgruppe d
  motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge	5,65	5,85	5,93
  Avgiftsgruppe e
  andre kjøretøy	1,31	1,36	1,38
  Avgiftsgruppe f
  motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller	0	5,85	8,15

  Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy:

  • 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

  • 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 5. motorredskap,

  • 6. beltekjøretøy,

  • 7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b,

  • 8. mopeder,

  • 9. traktorer,

  • 10. motorvogner som er 30 år eller eldre.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder:

  • a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

  • e) motorvogner som er stjålet,

  • f) tapte fordringer.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  C. Vektårsavgift

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

  1. Vektgradert årsavgift
  Motorkjøretøy
  Avgiftsgruppe (kg)	Luftfjæring (kr)	Annet fjæringssystem (kr)
  2 eller flere aksler
  7 500–11 999	423	423
  2 aksler
  12 000–12 999	423	758
  13 000–13 999	758	1 354
  14 000–14 999	1 354	1 731
  15 000 og over	1 731	3 383
  3 aksler
  12 000–14 999	423	423
  15 000–16 999	758	1 005
  17 000–18 999	1 005	1 624
  19 000–20 999	1 624	1 978
  21 000–22 999	1 978	2 819
  23 000 og over	2 819	4 148
  Minst 4 aksler
  12 000–24 999	1 978	2 000
  25 000–26 999	2 000	2 885
  27 000–28 999	2 885	4 330
  29 000 og over	4 330	6 221
  Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog
  2 + 1 aksler
  7 500–13 999	423	423
  14 000–15 999	423	423
  16 000–17 999	423	574
  18 000–19 999	574	766
  20 000–21 999	766	1 231
  22 000–22 999	1 231	1 468
  23 000–24 999	1 468	2 313
  25 000–27 999	2 313	3 733
  28 000 og over	3 733	6 239
  2 + 2 aksler
  16 000–24 999	747	1 176
  25 000–25 999	1 176	1 663
  26 000–27 999	1 663	2 249
  28 000–28 999	2 249	2 627
  29 000–30 999	2 627	4 043
  31 000–32 999	4 043	5 444
  33 000 og over	5 444	8 045
  2 + minst 3 aksler
  16 000–37 999	4 418	5 985
  38 000–40 000	5 985	7 982
  over 40 000	7 982	10 689
  Minst 3 + 1 aksler
  16 000–24 999	747	1 176
  25 000–25 999	1 176	1 663
  26 000–27 999	1 663	2 249
  28 000–28 999	2 249	2 627
  29 000–30 999	2 627	4 043
  31 000–32 999	4 043	5 444
  33 000 og over	5 444	8 045
  Minst 3 + 2 aksler
  16 000–37 999	3 954	5 327
  38 000–40 000	5 327	7 205
  over 40 000	7 205	10 452
  Minst 3 + minst 3 aksler
  16 000–37 999	2 432	2 853
  38 000–40 000	2 853	4 051
  over 40 000	4 051	6 200

  2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
  	Avgasskravnivå (EURO)
  Vektklasser (kg)	Ingen (kr)	I (kr)	II (kr)	III (kr)	IV (kr)	V (kr)	VI eller strengere (kr)	0-utslipp (kr)
  7 500–11 999	5 417	3 011	2 107	1 283	675	422	106	0
  12 000–19 999	8 887	4 938	3 453	2 107	1 112	690	174	0
  20 000 og over	15 802	9 052	6 420	3 859	2 037	1 266	318	0

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

  § 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

  Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.

  § 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

  § 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

  Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften.

  § 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

  • a) traktorer,

  • b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,

  • e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

  • f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

  Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

  § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  D. Omregistreringsavgift

  I

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp:

  		Registreringsår
  		2022 til 2019 (kr)	2018 til 2011 (kr)	2010 og eldre (kr)
  a)	Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler	575	575	575
  b)	Personbiler
  	Egenvekt (typegodkjent):
  	1. t.o.m. 1 200 kg	4 378	2 880	1 729
  	2. over 1 200 kg	6 681	4 034	1 729
  c)	Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg	2 189	1 383	1 154
  d)	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg	575	575	575

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy:

  • a) ved ren navneendring,

  • b) på ektefelle,

  • c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

  • d) som er 30 år eller eldre,

  • e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

  • f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • h) som registreres på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

  • j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser,

  • k) ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016,

  • l) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret,

  • m) som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  II

  Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring:

  § 1 første ledd ny bokstav e skal lyde:

  		Registreringsår
  		2022 til 2019 (kr)	2018 til 2011 (kr)	2010 og eldre (kr)
  e)	Kjøretøy som nevnt i b og c som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller.	1 670	1 009	432

  § 2 første ledd bokstav l skal lyde:

  • l) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

  § 2 første ledd bokstav m oppheves.

  Veibruksavgift på drivstoff

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

  • a) bensin per liter

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,95,

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,99,

    • 3. annen bensin: kr 4,99.

  • b) mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,52,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,58,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,58,

  • c) naturgass per Sm³: kr 2,76,

  • d) LPG per kg: kr 5,05,

  • e) bioetanol per liter: kr 2,02,

  • f) biodiesel per liter: kr 3,09.

  Andel biogass innblandet i naturgass og LPG inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav c og d.

  Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b og f.

  Departementet kan bestemme at

  • a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,

  • b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

  § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

  • a) i følgende motorvogner:

    • 1. traktorer,

    • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

    • 3. motorredskaper,

    • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

    • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

  • b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

  § 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

  • a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,

  • b) brukes til teknisk og medisinsk formål,

  • c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

  • d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,

  • e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med to-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 6 Det gis fritak for avgift på naturgass, LPG og bioetanol

  • a) til bruk i følgende motorvogner:

    • 1. traktorer,

    • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

    • 3. motorredskaper,

    • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

    • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

  • b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritak.

  § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på elektrisk kraft

  I

  § 1 Fra 1. januar t.o.m. 31. mars og fra 1. april t.o.m. 31. desember 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med henholdsvis 8,91 og 15,41 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

  Det skal betales avgift med 0,546 øre per kWh for kraft til

  • a) industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

  • b) bruk i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,

  • c) datasentre med uttak over 0,5 MW,

  • d) skip i næring,

  • e) produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

  Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på kraft som er produsert i

  • a) energigjenvinningsanlegg og som leveres direkte til sluttbruker,

  • b) aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA, og som leveres direkte til sluttbruker,

  • c) nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

  • d) mottrykksanlegg,

  • e) solceller og som brukes direkte av produsenten selv.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Det gis fritak for avgift på kraft til

  • a) husholdninger og offentlig forvaltning i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,

  • b) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • c) Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

  • d) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

  • e) veksthusnæringen,

  • f) bruk i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

  • g) fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  II

  Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer:

  § 2 første ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:

  • e) solceller og som brukes direkte av produsenten selv,

  • f) fornybare energikilder og som brukes på samme eiendom.

  § 3 første ledd ny bokstav h skal lyde:

  • h) energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

  Grunnavgift på mineralolje mv.

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,76 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,23 per liter.

  Avgiftsplikten omfatter ikke

  • a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

  • b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 2. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes til skip i utenriksfart,

  • g) brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart,

  • h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,

  • i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

  • j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

  • k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

  • l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,

  • m) brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

  Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

  A. Avgift på smøreolje mv.

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,38 per liter.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes i utenriksfart,

  • g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

  • h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

  • i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

  • j) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

  • k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

  • l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  B. CO₂-avgift på mineralske produkter

  I

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 2,05 per liter.

    Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,61 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,96 per liter.

  • b) bensin: kr 1,78 per liter,

  • c) naturgass (generell sats): kr 1,52 per Sm³.

    Naturgass til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm³,

    • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm³,

    • veksthusnæringen: kr 0,15 per Sm³.

  • d) LPG (generell sats): kr 2,30 per kg.

    LPG til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.,

    • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg.,

    • veksthusnæringen: kr 0,23 per kg.

  Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for CO₂-avgift på mineralske produkter som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 2. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,

  • g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

  § 3 Det gis fritak for CO₂-avgift på mineralolje til

  • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) skip i utenriksfart,

  • c) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • d) fly i utenriksfart.

  Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

  § 4 Det gis fritak for CO₂-avgift på bensin

  • a) til motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) til tekniske og medisinske formål,

  • c) til motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • d) til fly i utenriksfart,

  • e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.

  § 5 Det gis fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til

  • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) skip i utenriksfart,

  • c) fly i utenriksfart,

  • d) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • e) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

  Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.

  § 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  II

  Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer:

  § 1 første ledd bokstav c og d skal lyde:

  • c) naturgass (generell sats): kr 1,52 per Sm³.

    Naturgass til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm³,

    • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,38 per Sm³,

    • veksthusnæringen: kr 0,15 per Sm³.

  • d) LPG (generell sats): kr 2,30 per kg.

    LPG til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.,

    • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,58 per kg.,

    • veksthusnæringen: kr 0,23 per kg.

  § 5 ny bokstav g skal lyde:

  • g) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

  C. Svovelavgift

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 14,20 øre per liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 2. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes i skip i utenriksfart,

  • g) brukes i fly i utenriksfart,

  • h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

  • i) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.

  Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,766 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

  Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.

  Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt, og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

  § 2 Det gis fritak for avgift på varer som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) gjenvinnes.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på forbrenning av avfall

  I

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 192 per tonn CO₂.

  Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inneholder fossilt materiale.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning av

  • a) farlig avfall,

  • b) avfall dersom CO₂ fanges og lagres.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  II

  Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endring:

  § 1 annet ledd skal lyde:

  Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som

  • a) gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven,

  • b) ikke inneholder fossilt materiale.

  Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

  Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

  Avgift skal betales med følgende beløp:

  Innhold TRI/PER	kr per kg
  Pst.	TRI	PER
  over 0,1 t.o.m. 1		0,78
  over 1 t.o.m. 5	3,92	3,92
  over 5 t.o.m. 10	7,84	7,84
  over 10 t.o.m. 30	23,52	23,52
  over 30 t.o.m. 60	47,03	47,03
  over 60 t.o.m. 100	78,39	78,39

  Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på varer som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • f) gjenvinnes til eget bruk.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på utslipp av NO_X

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 23,79 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO_X) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

  • a) fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

  • b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

  • c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.

  Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NO_X fra

  • a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,

  • b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

  • c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

  • d) enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Miljøavgift på plantevernmidler

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 21 betales miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plantevernmidler.

  § 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

  Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

  A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

  § 1 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 kreves avgift til statskassen ved tildeling av konsesjoner for slik utforsking mv.

  Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

  B. Årsavgift knyttet til mineraler

  § 1 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser § 56 kreves avgift til statskassen for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster.

  Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

  Avgift på produksjon av fisk

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,405 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på produksjon av fisk som leveres

  • a) til diplomater,

  • b) til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • c) til Den nordiske investeringsbank,

  • d) vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på viltlevende marine ressurser

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget. Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på viltlevende marine ressurser som leveres

  • a) til diplomater,

  • b) til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • c) til Den nordiske investeringsbank,

  • d) vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på landbasert vindkraft

  § 1 Fra den tid departementet bestemmer, skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 1 øre per kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgift på sukker mv.

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 8,60 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

  Avgiftsplikten omfatter:

  • a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),

  • b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det gis fritak for avgift på sukker som

  • a) fra produsents og importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) brukes til ervervsmessig fremstilling av varer,

  • f) brukes til birøkt,

  • g) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Avgifter på drikkevareemballasje

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

  § 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

  • a) glass og metall: kr 6,28,

  • b) plast: kr 3,80,

  • c) kartong og papp: kr 1,55.

  Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

  § 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,29 per emballasjeenhet.

  Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

  § 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer, er fritatt for grunnavgift:

  • a) melk og melkeprodukter,

  • b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

  • c) varer i pulverform,

  • d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

  • e) morsmelkerstatning.

  Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

  • a) fra registrert virksomhets og importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) har rominnhold på minst fire liter,

  • f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  Flypassasjeravgift

  I

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med følgende beløp per passasjer:

  • a) flyginger med sluttdestinasjon i Europa: kr 80

  • b) andre flyginger: kr 214

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften, herunder hvilke land og områder som omfattes av de ulike satsene, og at enkelte områder skal omfattes av en annen sats enn det som følger av første ledd.

  § 2 Det gis fritak for avgift på flyging av

  • a) luftbefordrerens ansatte på tjenestereise,

  • b) barn under to år,

  • c) transitt- og transferpassasjerer,

  • d) NATOs styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

  II

  Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer:

  § 2 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

  § 2 annet ledd skal lyde:

  Det gis fritak for avgift på flyging med lav- og nullutslippsfly.

  Dokumentavgift

  I

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

  Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

  § 2 Fritatt for avgift er

  • a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

  • b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

  • c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • d) egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

  • e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

  • f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

  • g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

  • h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

  • i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer,

  • j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag,

  • k) overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.

  Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

  § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

  § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

  II

  Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endring:

  § 2 første ledd ny bokstav l skal lyde:

  • l) overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommune.

  Frekvens- og nummeravgift

  § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon (frekvensavgift) med følgende beløp per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde:

  – 450 MHz-båndet	kr 1 391 000
  – 700 MHz-båndet	kr 1 586 000
  – 800 MHz-båndet	kr 1 586 000
  – 900 MHz-båndet	kr 1 586 000
  – 1800 MHz-båndet	kr 1 586 000
  – 2,1 GHz-båndet	kr 1 467 000

  § 2 For 2022 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for tillatelse til bruk av femsifrede nummer (nummeravgift) med følgende beløp per nummer:

  Kategori A	kr 156 020
  Kategori B	kr 111 160
  Kategori C	kr 85 510
  Kategori D	kr 59 870
  Kategori E	kr 27 820
  Kategori F	kr 3 460

• Komiteens tilråding rammeområde 21, romertall X.

  Stortingsvedtak om toll for 2022

  § 1 Plikten til å svare toll

  Fra 1. januar 2022 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel og etter de satser som følger av annet ledd.

  De ordinære tollsatsene for 2021 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2022, men slik at toll på fjørfe under posisjonene 01.05.1209, 01.05.1300, 01.05.1400 og 01.05.1500 skal være 327 pst.

  § 2 Preferansetoll

  Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale, og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.

  Departementet gis fullmakt til å videreføre gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP).

  Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale fremforhandlet med annen stat.

  § 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser

  Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven § 9-1 til § 9-5.

  § 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

  Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som fremgår av tolloven § 10-1 til § 10-7.

  § 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger

  Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.