Svar
Bent Høie: Innledningsvis ønsker jeg å understreke at alle innsatte i norske fengsler har de samme pasientrettighetene som befolkningen for øvrig. Ansvaret for å tilby innsatte helse- og omsorgstjenester ligger hos vertskommunen for det enkelte fengsel. Vertskommunene/vertsfylkene for fengslene får øremerkede midler for å yte henholdsvis helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte. I 2018 ble det i alt bevilget 172,418 mill. kroner over kap. 762 post 61 til dette formålet. Bevilgningen er styrket med 15 mill. kroner de to siste årene. I tillegg har den helseregionen der det enkelte fengsel geografisk er plassert, sørge-for ansvaret for å tilby innsatte spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). For å styrke dette tilbudet har jeg i oppdragsdokumentet for 2018 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å iverksette tiltak for å øke tilgjengeligheten til psykisk helsevern for innsatte i fengsler.
Vi vet blant annet gjennom "Cramer-rapporten" at mange innsatte har psykiske lidelser og ofte også rusproblemer. På grunnlag av rapporten fikk Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere forslag til hvordan denne rapporten kunne følges opp. Her ble det blant annet foreslått å etablere egen områdefunksjon for spesialisthelsetjenester til innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) har vurdert en slik områdefunksjon nærmere og kom tidligere i år med en rapport om hvordan dette kan følges opp. Helsedirektoratet har nylig oversendt Helse- og omsorgsdepartementet sin vurdering av anbefalingene fra SIFER.
Når det gjelder innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt er det Bærum kommune, i kraft av å være vertskommune, som har ansvaret for å tilby innsatte helse- og omsorgstjenester. I 2018 vil Bærum kommune motta 7,7 mill. kroner, 400 000 kroner mer enn i 2017, for å ivareta sitt ansvar på dette området. I tillegg til helsetjenestetilbudet fra Bærum kommune, opplyser Helse Sør-Øst RHF at det ved Vestre Viken HF v/Bærum DPS er etablert et eget "Ila-team" med en psykiater i 30 % stilling, 3 psykologer hver med 30 % stilling, samt to sosionomer med 15 % stilling hver. Ila-teamet er til stede 2 hele dager i uken på Ila og tilbyr samtaleterapi, samt medisinering etter nærmere vurdering.
Det er Justis- og beredskapsministeren som har ansvar for straffegjennomføringen ved alle norske fengsler. Følgende fremgår av straffegjennomføringslovens § 2 om formålet med straffegjennomføringen: Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. I dette ligger at det vil være Kriminalomsorgen som til enhver tid vil være ansvarlig for den enkelte innsattes sikkerhet. Av straffegjennomføringslovens § 4 fremgår følgende: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Slik det fremgår av § 4 ovenfor er formålet å legge til rette for et forvaltningssamarbeid mellom kriminalomsorgen og de etatene som yter tjenester overfor innsatte. Ansvaret for helsetjenestene for innsatte ligger således innenfor mitt ansvarsområde som helseminister.
I representanten Kjerkol sin begrunnelse for sitt spørsmål omtales en forprosjektering av regional sikkerhetsavdeling på Ila. Helse Sør-Øst RHF har vedtatt konseptplaner for utbygging av ny regional sikkerhetsavdeling (RSA) på nabotomten til Ila fengsel og forvaringsanstalt. Helse Sør-Øst RHF har søkt om lån til realisering av prosjektet. I 2018-budsjettet er det bevilget 33 mill. kroner til forprosjektering. Dette prosjektet handler om en ny RSA og ikke en ny sikkerhetsavdeling på Ila fengsel og forvaringsanstalt i regi av Kriminalomsorgen. En viktig begrunnelse for å plassere en ny RSA i tilknytning til Ila fengsel og forvaringsanstalt vil være å lette samarbeidet mellom Kriminalomsorgen på Ila og den nye RSA.
Departementet er orientert av Helse Sør-Øst RHF i sakens anledning som opplyser følgende: Ved Regional avdeling for sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst – RSA, Dikemark, er det per i dag 22 plasser. Med andre ord planlegges det for en økning på ti plasser. Oslo universitetssykehus HF har i sin tilbakemelding til Helse Sør-Øst RHF anført en del momenter av betydning for saken:
•Hovedvekten av de særreaksjonsdømte i Norge er dømt i og befinner seg i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde (65 % per mai 2018)
•2/3 av fengslene i Norge ligger i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde
•Alle pasienthenvisninger det siste året fra Avdeling G i Ila fengsel i Bærum til Regional sikkerhetsavdeling (RSA) i Helse Sør-Øst har fått døgninnleggelse
•Pasienter fra fengsel har prioritet til RSA, og Helse Sør-Øst har hittil klart å motta alle høyrisikopasienter fra fengslenes opptaksområde
•En del tilregnelige forvaringsdømte i fengsel kan utvikle alvorlige psykiske lidelser og få behov for døgninnleggelse i sikkerhetspsykiatrien
Det opplyses videre at det planlegges for et regionalt kompetansesenter i samme bygg.
Som det fremgikk av Brennpunkt er det særlige utfordringer med en liten gruppe innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Dette er innsatte med alvorlige personlighetsforstyrrelser og gjennomgående høy voldsrisiko. Fra 2014 ble det etablert et eget ressursteam for denne gruppen innsatte på Ila. I årsrapport 2017 for Kriminalomsorgsdirektoratet fremgår det følgende:
"Ressursteamet er tverrfaglig sammensatt:
•9 utvalgte fengselsbetjenter,
•2 miljøterapeuter
•psykolog i 50 % stilling,
•programinstruktør i 20 % stilling fritidsleder som bistår med aktivitetskunnskap
•jurist ved anstalten i 20 % stilling til saksbehandling av innsatte som omfattes av dette tiltaket
Denne gruppen er særlig ressurskrevende. De trenger omfattende atferdsendring for å kunne bli flyttet til fellesskapsavdeling, samt strukturert oppfølging og tilrettelegging i prosessen. Det settes mål og opprettes en tiltaksplan for hver enkelt innsatt. Innsattes atferd og problematikk blir kartlagt, og kategorisert etter hva som må endres, for at vedkommende skal kunne fungere på en felleskapsavdeling med andre innsatte. Ut fra dette velges det to til tre mål som det jobbes strukturert med i en periode. Planene for den enkelte innsatte blir evaluert månedlig. Ressursteamet tilbyr et bredt spekter av aktiviteter: lufting, trening, samtaler, matlaging, bibliotek, handling i anstaltens butikk, tur utenfor anstalt. I aktivitetene drives det aktivt endringsarbeid opp mot de valgte målene for den enkelte innsatte. Det kreves en høy grad av individuell tilpasning for å få innsatte aktivisert."
På landsbasis vil det være en liten gruppe innsatte med liknende utfordringer – med alvorlige personlighetsforstyrrelser og sterk aggressiv adferd og som derved kan være til stor skade for seg selv og andre. Det forutsettes derfor et tett og godt samarbeid mellom kriminalomsorgen og regional sikkerhetsavdeling innen psykisk helsevern.
I sin begrunnelse for spørsmålet omtaler representanten Kjerkol planer ved St. Olavs hospital om nybygg ved psykisk helsevern, avdeling Brøset. Her omtales det også muligheter for å etablere egne sikkerhetssenger for den gruppen innsatte som ble omtalt i reportasjen i Brennpunkt. I styremøte ved St. Olavs Hospital HF 7. mai d.å. ble følgende vedtatt:
"Styret ved St. Olavs hospital tar saken om nytt sikkerhetsbygg til orientering og beslutter at vedlagte brev oversendes til Helse Midt-Norge."
I brevet det vises til heter det blant annet:
"St. Olavs hospital HF ønsker å gjøre Helse- og omsorgsdepartementet oppmerksom på at vi raskt og til moderat kostnad vil kunne bygge, etablere og drifte en nasjonal enhet for særlig høy sikkerhet i medhold av psykisk helsevernlovens § 4A og særlig tilpassede sikkerhetsplasser for mennesker med alvorlig psykisk lidelse og særlig farlig atferd."
Stortinget har ved behandlingen av Prop. 108L (2011-2012) Regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m. gitt lovhjemmel for opprettelse av nasjonal enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. (PHVL kapittel 4A). En eventuell søknad om etablering av nasjonal enhet må forutsettes å skje i et samarbeid mellom de regionale helseforetakene. Departementet har ikke mottatt søknad fra RHF om etablering av slik funksjon.
Regionale funksjoner er et ansvar for det enkelte regionale helseforetak og er ikke gjenstand for departemental godkjenning. Jeg forutsetter imidlertid at de kliniske kompetansemiljøene har et nært samarbeid, både faglig og mht. utnyttelse av kapasitet.
Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at Helse Sør-Øst gjøres kjent med Helse Midt-Norge sine planer og vice versa, så snart disse foreligger. Målsettingen må være at det må planlegges for et samlet og godt nasjonalt tilbud.
Som det fremgikk av Brennpunkt og Dagsnytt 18 vil justisministeren og jeg møtes for å gå gjennom hva som i felleskap kan gjøres for denne gruppen – både på kort og lang sikt.