Skriftlig spørsmål fra Maria Aasen-Svensrud (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1846 (2017-2018)
Innlevert: 15.06.2018
Sendt: 18.06.2018
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Besvart: 19.06.2018 av eldre- og folkehelseministeren Åse Michaelsen

Maria Aasen-Svensrud (A)

Spørsmål

Maria Aasen-Svensrud (A): Hvordan vil statsråden sikre at de som mottar helse- og omsorgstjenester i hjemmet har tilstrekkelig materiell brannsikkerhet, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk for at helse og omsorgstjenestene kan bidra til økt brannsikkerhet hos de som mottar omsorgs- og botjenester fra det offentlige?

Begrunnelse

De senere tiår har det vært en bred politisk enighet om å levere en økende andel av våre helsetjenester ut i hjemmet, der man tidligere måtte bo på institusjon. Det er en positiv utvikling - dessverre har den utviklingen også en negativ effekt: den er synlig på brannstatistikken.

Sykehjem har en høy sikkerhet relatert til brann, gjerne med sprinkleranlegg, brannalarmanlegg og trent personell - det har ikke boliger. Selv om antallet som omkommer i brann har vist en gledelig nedadgående trend de senere årene, viser statistikken også med all tydelighet hvem som omkommer i brann.

Ni av ti omkommer hjemme og tre av fire tilhører en sårbar gruppe. Blant annet eldre med hjelpebehov og personer med rus- og psykiatriproblematikk. Halvparten av de som omkommer og som befinner seg i en risikoutsatt gruppe mottar helse- og omsorgstjenester i hjemmet.

NOU 2012:4 Trygg hjemme - Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper anbefalte at boliger som benyttes som til heldøgns helse- og omsorgstjenester må sprinkles og at mobile vanntåkeanlegg tas inn i hjelpemiddelsentralens sortiment over hjelpemidler.

Tilstrekkelig brannsikkerhet krever at alle som jobber opp mot de svakeste i samfunnet samarbeider på en god måte, men skal vi nå målet om færre omkomne i brann må det også tekniske tiltak på plass.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Innledningsvis vil jeg vise til at brannsikkerhet administrativt sorterer under justis- og beredskapsministeren, mens hjelpemiddelsentralen sorterer under arbeids- og sosialministeren. Som representanten er inne på vil det likevel være et felles ansvar å bidra til økt brannsikkerhet hos de som mottar ulike omsorgstjenester fra det offentlige.

Helse- og omsorgsdepartementet har som en del av oppfølgingen av nasjonal strategi for forebygging av ulykker (2009-2014), inngått en samarbeidsavtale med Finans Norge om drift av Skadeforebyggende forum for perioden 2014-2018. I avtalen bidrar begge parter med 1 mill. kr årlig. Skadeforebyggende forum er et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan for skadeforebyggende arbeid. Forumet er en medlemsorganisasjon med om lag 75 medlemmer fra frivillige organisasjoner, institusjoner og selskap. Skadeforebyggende forum jobber med å spre Trygge lokalsamfunn, en modell som hjelper kommunene å arbeide systematisk med ulykkesforebygging. De jobber også mot brannforebygging gjennom bl.a. kampanjen Risikorydding, som dreier seg om hvordan borettslag, familier og andre kan gjøre hjemmet tryggere og mobilisere frivillige.

Mange eldre mottar helse- og omsorgstjenester fra et kommunalt tjenesteapparat. Selv om brannsikkerhet ikke er en del av helse- og omsorgstjenestens ansvar, så må den enkelte kommune organisere sine tjenester – og sikre samarbeid mellom relevante kommunale virksomheter - på en slik måte at også brannsikkerheten blir ivaretatt på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Som oppfølging av NOU 2012:4 Trygg hjemme, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet veilederen "Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper".

Veilederen ble publisert i juni 2017 og beskriver viktige elementer i et systematisk brannsikkerhetsarbeid, og gjennomgår regelverk som beskriver kommunenes oppgaver og ansvar. Veilederen skal være et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å sørge for god brannsikkerhet hos hjemmeboende personer i risikoutsatte grupper som er i kontakt med det kommunale tjenesteapparatet eller mottar kommunale tjenester.

Anbefalingene i veilederen bygger på erfaringer fra kommuner som har iverksatt gode samarbeidsløsninger mellom ulike tjenesteområder. Kommunene i Norge er forskjellige og har ulike forutsetninger. Derfor er det vanskelig å fastsette én bestemt modell eller forslå én spesifikk løsning som kan passe alle kommuner.

Veilederen gir forslag til måter å løse utfordringer på, og kan både brukes som hjelpemiddel ved etablering av systematisk brannsikkerhetsarbeid og i evaluering av det arbeidet man eventuelt allerede har etablert. I veilederen finnes det eksempler på samarbeidsavtaler fra kommuner som har kommet langt i dette arbeidet.