Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2298 (2017-2018)
Innlevert: 17.09.2018
Sendt: 18.09.2018
Besvart: 25.09.2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Har statsråden vurdert å regulere krafteksporten slik at man sikrer en større magasinfylling ved norske vannmagasiner, og hvis ikke, hvorfor har statsråden i så fall utelukket dette?

Begrunnelse

NRK meldte tidligere i år at kraftselskapene sitter med lave vannmagasiner, og at industrien som er avhengig av kraft er bekymret for strømprisene som kan komme til vinteren.
Spesialrådgiver i Industri Energi, Geir Vollsæter, fortalte til NRK i sommer situasjonen i Norge er alvorlig. NRK siterer Vollsæter på at

«dette kan gå mot en katastrofe. Vi har nå så lave magasiner, og så høye strømpriser på sommeren, at vinteren kan bli katastrofal».

Vollsæter viser i intervjuet til at Norge har eksportert mye strøm ut av landet det siste året. «Det har vært en storstilt krafteksport gjennom et helt år. Vi tømmer vannkraften vår til utlandet, og importerer tilbake brun kraft», konstaterer Vollsæter.
Statistikk fra Statnett viser at Norge, på tross av lave vannmagasiner, har eksportert langt mer elektrisk energi enn vi har importert de siste månedene.
Nei til EU oppfordret tidligere i sommer daværende olje- og energiminister Terje Søviknes til å regulere krafteksporten etter lang tørketid og rekordhøye strømpriser i Norge.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Usikkerheten om værutviklingen er et grunnleggende trekk ved den norske kraftforsyningen. Vannkraftproduksjonen varierer med nedbør og tilsig, og etterspørselen varierer med temperaturutviklingen. Dette kan gi opphav til store svingninger i tilbudet og etterspørselen etter kraft i ulike tider på året, og fra år til år.
Norge valgte tidlig å koble seg mot andre lands kraftsystemer, og har handlet kraft med utlandet siden 1960-tallet. Kraftutvekslingen gjør det mulig å utnytte de ulike egenskapene i de enkelte lands kraftsystemer, slik at forsyningen av kraft kan skje til lavest mulig kostnad for samfunnet. Etter tørrårene 2002-2003 pekte stortingsflertallet bl.a. på at gode overføringsforbindelser med de andre landene i det nordiske kraftmarkedet er nødvendig og bidrar til en effektiv utnyttelse av kraftressursene i Norden, jf. Innst. S nr. 181 (2003-2004). I forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens energimelding våren 2016, pekte en samlet komite på at det blir viktig å styrke det nordiske samarbeidet på energiområdet i og med at de nordiske kraftsystemene er tett sammenkoblet, og at de nordiske landene er avhengig av hverandre for å bevare et effektivt kraftmarked med god forsyningssikkerhet, jf. Innst. 401 S (2015–2016).
Normalt har Norge et overskudd på fornybar kraft. Særlig eksporteres det i sommerhalvåret, hvor tilsiget til vannkraftsystemet er på det høyeste og etterspørselen etter kraft på det laveste. Deler av produksjonen på denne tiden av året er uregulert, og kan ikke lagres i magasiner. Beregninger utført av NVE viser at strømprisene ville vært langt høyere hvis ikke Norge hadde hatt utvekslingskapasitet med utlandet. Dette ville også økt faren for rasjonering i perioder med lave tilsig til vannkraftsystemet.
2018 har så langt vært et år med store avvik fra normal værsituasjon. Året startet med normal magasinfylling, og i perioden fram til vårsmeltingen måtte produsentene tappe magasinene til lavere nivåer for å gi plass til stor snøsmelting. På dette tidspunktet var det ikke mulig å forutse at sommerperioden skulle gi ekstremt lite nedbør. Gjennom sommeren opplevde Norge historisk høye temperaturer og en ekstrem tørke. I en periode hvor det vanligvis er svært høye tilsig, var situasjonen enkelte uker at det fordampet mer fra vannmagasinene enn det kom av nytt tilsig. Ettersom tørkeperioden vedvarte, tilpasset kraftprodusentene seg. Nettoeksporten så langt i år har vært betydelig mindre enn det vi har sett de senere årene.
Vannkraftprodusentenes magasindisponering er i dag regulert gjennom bl.a. konsesjonskrav om minstevannføring og regler for høyeste og laveste regulerte vannstand. Spørsmålet om en strengere regulering av Norges mer enn 1000 magasiner har vært reist en rekke ganger tidligere. Saken fikk spesiell oppmerksomhet etter tørråret 2002-2003, og ble utredet grundig i forbindelse med St. Meld nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. Spørsmålet om dagens system gir god magasindisponering er også senere drøftet av Sjøkabelutredningen i 2011 og i NOU 2012:9 Energiutredningen.
Utredningene som ble gjort etter 2002-2003 konkluderte med at dagens markedsorganisering gir produsentene riktige insentiver til å spare vann til perioder med knapphet og høyere priser. Produsenter som har lite vann når prisene er høye, vil ikke få samme inntjening som de som har spart på vannet. Videre viste utredningene at krav til en gitt vannstand i magasinene vil være kostbart, og gi en betydelig økning i faren for skadeflom. Med et normalt overskudd på kraft, vil et krav til minimumsfylling gi store tap i fornybar kraftproduksjon i de fleste år.
Det finnes i dag ingen gode prognoseverktøy som med sikkerhet kan si hva slags nedbør, tilsig og temperaturer langt frem i tid. Produsentenes beslutning om å produsere eller å spare vann vil derfor være en beslutning som alltid må tas under usikkerhet. I tillegg til de markedsmessige vurderingene, må faren for tørke og knapphet avveies mot faren for fulle magasiner og skadeflom.
Selv om Norge ligger an til å ha et økende overskudd på kraft i årene framover, må vi være forberedt på uforutsette perioder med lave tilsig og underskudd i kraftforsyningen. Kraftutvekslingen gir oss mulighet til å opprettholde en stabil kraftforsyning, uavhengig av variasjonene i været. Uten disse mulighetene måtte Norge ha bygd kostbar reservekapasitet, og prisene til forbrukerne ville vært høyere enn i dag.