Skriftlig spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:678 (2018-2019)
Innlevert: 04.01.2019
Sendt: 07.01.2019
Besvart: 15.01.2019 av helseminister Bent Høie

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Mange tusen mennesker i Norge har vansker med tale og språk. Helsedirektoratets retningslinjer for rehabilitering er minimum 5 timer i uken for å øve språk. Vi skal ha et godt tilbud i hele landet.
Hvordan kan kommuner legge ned logopedtilbudet til voksne, når det står klart i opplæringsloven § 4A-2 at alle kommuner skal ha et tilbud til voksne med ervervede språk- og kommunikasjonsvansker, og hvorfor er ikke logopeder definert som kjernekompetanse i kommunene?

Begrunnelse

Logopeder jobber med blant annet tale-, språk og kommunikasjonsvansker hos barn og voksne med ulike diagnoser. Dette kan for eksempel være afasi etter hjerneslag, Multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom, taleflytvansker som stamming og løpsk tale, samt ulike former for stemmevansker. I tillegg jobber logopeder med kommunikasjonshjelpemidler (ASK) knyttet til barn, unge og voksne med ulike behov. Eksempelvis får blant annet 1 av 500 barn alvorlige og langvarige vansker med tale og språk. I overkant av 12 000 personer får hjerneslag hvert år, og av dem får om lag 1/3 afasi. 8 000 personer har til en hver tid Parkinsons sykdom.
Tap av språklige- og kommunikative ferdigheter, samt mangel på logopedhjelp for å trene opp språklige funksjoner, kan få store psykologiske, sosiale og helsemessige konsekvenser for den enkelte. Dette vil igjen føre til betydelige økonomiske konsekvenser for samfunnet fordi mange ikke kan jobbe etter en alvorlig språksvikt og mangel på opptrening. Det er helt essensielt å mestre tale- og skriftspråket i et samfunn, for å kunne delta på lik linje med resten av befolkningen.
Norsk Logopedlag (NLL) mener at logopeder må bli en integrert del av behandlingskjeden. Krav til kjernekompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er lovfestet, men logoped er ikke spesifikt nevnt som nødvendig kjernekompetanse. NLL erfarer at kommuner legger ned logopedtilbudet til voksne, henviser brukerne til lov om folketrygd og på denne måten fraskriver seg det ansvaret de har etter opplæringsloven.
Afasiforbundet i Norge har gjort to undersøkelser som er relevante i denne sammenhengen. Undersøkelsen gjennomført i 2006 viste at mindre enn 50 % av 230 kommuner hadde kommunalt ansatt logoped. Undersøkelsen gjennomført i 2016/2017 viste at mindre enn 30 % av 38 kommuner hadde et offentlig tilbud til voksne. En fersk undersøkelse gjort av NLL i 2018 viste at 42 % av 180 kommuner har et kommunalt tilbud. Det kommer ikke fram av undersøkelsene hva slags tilbud kommunene faktisk har. Mange kommuner har ansatt logoped i en mindre stillingsprosent, og i flere kommuner jobber logopedene både med barn og voksne. Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag (2017) anbefaler for eksempel minimum 5 timer logopedisk oppfølging per uke i den intensive fasen. Det er vedtatt i Stortinget at man skal opprette et kommunalt pasient- og brukerregister. Logopeder er ikke registrert helsepersonell og står dermed ikke oppført i Helsepersonellregisteret. Siden logopeder ikke er autorisert og registrert helsepersonell, betyr det at det ikke blir mulig å hente og samle inn data fra våre tjenester. Dette er svært uheldig for en stor brukergruppe. Det er vanskelig å vite hva slags tilbud brukerne får, omfanget og kvaliteten på tilbudet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Alle kommuner skal ha tilbud om logopedtjenester. Tjenesten logopeder yter, kan defineres inn under barnehageloven, opplæringslovgivningen og helse- og omsorgstjenestelovgivningen.
I tråd med regjeringens forslag, har Stortinget lovfestet kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fra 1. januar 2018 følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 at kommunene må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster for å oppfylle sitt sørge for-ansvar. Fra 2020 utvides plikten til også å omfatte psykolog og ergoterapeut. I forarbeidene til bestemmelsen er det i punkt 3.6.1 presisert at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå direkte i lov. I forlengelsen av dette uttales det blant annet:

"En slik lovfastsatt liste over kjernekompetanse vil (…) ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sørge for. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra en rekke fagprofesjoner. Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgs-tjenesten er omfattende og sammensatt. Kommunene må ofte ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse for å kunne utøve det kommunale ansvaret på en forsvarlig måte. Utover den kjernekompetanse som en lovfestet liste vil innebære, må kommunen selv vurdere hva slags personell det er nødvendig å ansette eller inngå avtale med for å kunne oppfylle sitt ansvar for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester. En opplisting av kjernekompetanse skal slik sett ikke endre på det tjenestetilbudet kommunen ellers har plikt til å tilby."

I tråd med dette kan altså ikke en kommune la være å sørge for logopedtjenester til personer som behøver det, dersom tjenesten er en forutsetning for å kunne tilby spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning eller nødvendige helse- og omsorgstjenester av forsvarlig kvalitet og omfang.
Det er opp til kommunene selv å organisere sitt tjenestetilbud, inklusiv logopedtjenester.
De ulike måtene å finansiere og organisere tjenestetilbudet på har bidratt til uklare ansvars-linjer. I opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019 har regjeringen varslet en gjennomgang av det totale tjenestetilbudet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede endringer i regelverket og takster for logopedtjenester i kommunen for å bidra til å knytte disse tjenestene tettere til kommunen og vurdere tiltak som vil knytte logopedene nærmere kommunene, samt gjennomgå logopedenes takster og foreslå endringer som bidrar til bedre måloppnåelse.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er etablert med data fra Kuhr (Kontroll og utbetaling av helserefusjon), inkludert aktivitetsdata fra selvstendig næringsdrivende logopeder. I 2019 vil KPR også omfatte 2018-data fra Iplos (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), inkludert data knyttet til rehabilitering.
Tall fra Kuhr for 2018 viser at 377 logopeder fikk utbetalt refusjon fra Helfo for til sammen 136 mill. kroner for logopedhjelp. I 2017 fikk 357 logopeder utbetalt til sammen 128 mill. kroner. Når det gjelder data om antall pasienter, antall behandlinger, diagnoser, utløste takster mv. har vi dessverre bare tall fra de logopedene som leverer elektronisk oppgjør, uavhengig av om logopeder er autorisert.