Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:733 (2018-2019)
Innlevert: 14.01.2019
Sendt: 15.01.2019
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 22.01.2019 av barne- og likestillingsminister Linda C. Hofstad Helleland

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvordan kan finansministeren bidra til at vi får et register som viser all usikret gjeld slik at forbrukslånsbankene kan ansvarliggjøres og straffes hvis de ikke foretar en forsvarlig kredittvurdering?

Begrunnelse

Undersøkelser fra finanstilsynet viste før sommeren av over en tredjedel av de som selger forbrukslån ikke foretar en forsvarlig kredittvurdering før de innvilger lån. For å ansvarliggjøre bankene er det viktig at de har tilgang på informasjon om gjeldsbyrden til den som søker lån også fra andre kilder enn søkeren. Boliglån og lån med pant i motorvogn framgår av offentlige registre i dag. Regjeringen Stoltenberg foreslo et offentlig register for usikret gjeld i 2013, dette ble stanset av regjeringen Solberg I. Vi har nå etter drøye 5 år fått et privat register for usikret gjeld, men som dessverre ikke viser all usikret gjeld. For eksempel vil ikke studielån, bidragsgjeld etter skattegjeld framgå av det registeret som skal komme i drift i år. Stortinget har ved flere anledninger uttrykt sin bekymring for den eksplosive økningen i forbrukslån, og ønsker å kunne ansvarliggjøre og straffe forbrukslånsbanker og kredittkortselskaper som ikke gjør en forsvarlig kredittvurdering.

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda C. Hofstad Helleland: I de senere årene har vi sett en sterk økning i norske husholdningers gjeldsbelastning. Det aller meste av gjelden er boliglån, men også annen gjeld er betydelig, bl.a. utgjør usikret forbruksgjeld nå over 110 mrd. kr. Stadig flere opplever problemer som følge av for mye forbrukskreditt.

På bakgrunn av dette har regjeringen iverksatt en ordning med gjeldsinformasjon, slik at de som låner ut penger kan se hvor mye forbruksgjeld kundene har fra før. Tre ulike selskaper fikk ved årsskiftet tillatelse til å samle inn og utlevere opplysninger om privatpersoners forbruksgjeld. Jeg har tro på at dette vil være et viktig bidrag til å redusere gjeldsproblemene i private husholdninger, og jeg er svært glad for at vi nå er kommet i gang med dette.

Det er riktig at gjeldsinformasjonsordningen foreløpig ikke omfatter all usikret gjeld. Som spørsmålsstilleren nevner i sin begrunnelse for spørsmålet, er eksempelvis studielån, bidragsgjeld og skattegjeld ikke med i ordningen.

Det er flere grunner til at vi har valgt å starte med kun usikret forbrukskreditt. Først og fremst er uheldig opptak av slik gjeld en viktig bidragsyter til gjeldsproblemer i private hushold. Det er derfor hensiktsmessig å prioritere en ordning for denne typen gjeld. Formidling av gjeldsopplysninger til bruk ved kredittvurdering er nytt og uprøvd i Norge, og det er ønskelig å høste erfaringer med hvordan ordningen virker i praksis før den eventuelt gjøres mer omfattende. Ordningen vil tross alt medføre at størstedelen av den voksne befolkningen i Norge blir registrert. Vi har derfor valgt å starte med den typen usikret gjeld som det er viktigst at utlånere kjenner til.

Jeg vil imidlertid ikke utelukke at det kan være aktuelt å ta inn annen gjeld i ordningen på et senere tidspunkt.