Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1513 (2018-2019)
Innlevert: 26.04.2019
Sendt: 26.04.2019
Besvart: 06.05.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Nord Universitet vil sentralisere fra ni studiesteder i Nordland og Trøndelag til to campuser og tre studiesteder i 2022. Det er stor lokal politisk motstand mot dette, pga. enorme negative ringvirkninger.
Hvordan mener statsråden lokale myndigheter bør involveres ved endringer i utdanningstilbud/struktur; skal institusjonenes styre avgjøre alene eller bør lokale myndigheter ha en formelt forankret medvirkning i prosess og beslutninger?

Begrunnelse

Nord Universitet har i dag ni studiesteder i Nordland og Trøndelag. Rektor foreslår en omfattende sentralisering hvor man vil man stå igjen med to campuser og tre studiesteder i 2022, og et svært svekket studietilbud i distriktene.
Nord-rektor Hanne Solheim Hansen vil satse mest på Bodø og Levanger, legge ned to studiesteder og gjøre store endringer ved de resterende fem. Hardest går det utover, Namsos, Vesterålen/Lofoten, Nesna og Sandnessjøen:
Namsos: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Levanger. Fagmiljøet i vernepleie flyttes til Levanger. Fagmiljøet i paramedisin flyttes til Bodø. Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i farmasi.
Vesterålen/Lofoten: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Bodø.
Nesna: Fagmiljøet i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning flyttes til Bodø.
Sandnessjøen: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Mo i Rana.
Den politiske ledelsen i både Nordland og Trøndelag har uttalt seg meget tydelig mot forslaget til nedlegging av studiesteder i egne fylker. For eksempel vedtok nylig fylkestinget i Nordland en enstemmig uttalelse der man ønsker å bevare studietilbudene på Nesna. Her har Nord Universitet i dag rundt 85 ansatte.
Den foreslåtte sentraliseringen skjer samtidig som bare Nordland fylke mangler 600 sykepleiere og Nord-Norge mangler 900 lærere. Det rapporteres i mediene om lokal motstand mot planene og aksjoner på gang i for eksempel Trøndelag, særlig for å hindre flytting av utdanningen for sykepleiere, vernepleiere og farmasøyter fra Namsos til Levanger og Bodø.
Det er universitetsstyret som tar den endelige avgjørelsen i slutten av juni. Forslaget fra rektor skal behandles første gang i Nord universitets styre den 30. april. Foreslått høringsperiode er 3. mai til 15. juni. Så vil styret få saken til endelig behandling i sitt møte 26. juni.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg vil først understreke at jeg mener at universitetene både skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, og samtidig klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Det er viktig at de gjør begge deler. Når det gjelder de aktuelle vurderingene ved Nord universitet, mener jeg det er viktig at studiestedstrukturen legger til rette for at alle delene av regionen har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. I den forbindelse er det viktig at styret vurderer hvilke konsekvenser studiestedstrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet, og hvordan behovene kan ivaretas på de stedene som kan få de mest betydelige endringene.
Når styret for et universitet eller en høyskole utvikler sin strategi, studietilbud e.l., er det sentralt at styret vurderer synspunkter fra bl.a. arbeidslivet og andre relevante aktører. Departementet har fastsatt at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha Råd for samarbeid med arbeidslivet. Det er opp til institusjonene å vurdere innholdet i slike råd, men departementet har lagt til grunn at arbeidslivets parter og studentene skal være representert. I tillegg har departementet sett det som naturlig å invitere aktører fra andre sektorer, frivillige organisasjoner eller folkevalgte. For øvrig kan det variere hvordan dialogen mellom en institusjon og andre interessenter mest hensiktsmessig kan innrettes.
Jeg mener det er positivt at styret i Nord universitet har besluttet å sende administrasjonens rapport, som ble behandlet på styremøtet 30. april, på en bred høring før endelig beslutning etter planen fattes i slutten av juni. Styret har bedt om at det gjøres noen ytterligere vurderinger, slik at disse – sammen med ulike innspill – kan være del av beslutningsgrunnlaget. Rikspolitikere, lokalpolitikere, representanter for arbeids- og næringsliv kan og bør være opptatt av disse spørsmålene og ha klare synspunkter. Vi trenger mer, ikke mindre engasjement om og for UH-sektoren.
Nord universitet står overfor både utfordringer og muligheter. Fastsetting av ny studiestedstruktur vil innebære vanskelige avveininger av hvordan ressurser best kan benyttes for at universitetet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og utdanner kandidater som arbeidslivet og regionen etterspør. Jeg har sendt et brev til Nord universitet der jeg viser til de mange avveininger som det må tas hensyn til, og jeg legger til grunn at styret grundig vurderer de synspunkter som ulike aktører gir uttrykk for gjennom høringsrunden og i samfunnsdebatten for øvrig.