Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2338 (2018-2019)
Innlevert: 26.09.2019
Sendt: 27.09.2019
Besvart: 03.10.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Regjeringen overholder per dags dato ikke sin forpliktelse om å påse at alle elever i Norge får undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn i passende omfang (Helsingforsavtalen, art.8) gjennom siste høringsutkast til læreplaner.
Hvordan vil statsråden se til at det nordiske perspektivet blir inkludert i relevante fag i de nye lærerplanene?

Begrunnelse

Norge har en forpliktelse om å påse at alle elever i Norge får undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn i passende omfang (Helsingforsavtalen, art.8). I siste høringsutkast til læreplaner er ikke denne forpliktelsen innfridd:

• Det mangler et nordisk perspektiv i læreplanene (norsk og samfunnsfagene). Dette burde være integrert både i kjerneelementene og kompetansemål.
• Kompetansemål om dansk og svensk språk fokuserer på skriftspråk fremfor muntlig kommunikasjon og kommer for sent i forløpet.
• Språk i Norden (jfr. Helsingforsavtalen) ut over dansk og svensk er ikke nevnt.
• Kultur, samfunn (jfr. Helsingforsavtalen) og samarbeid i Norden er ikke nevnt.

Spørsmålsstiller støtter at lærerplanene ikke skal være uttømmende lister hvor det skal settes av tid til alle temaer i undervisningen, og presiserer at dette dreier seg om det nordiske perspektivet i relevante fag.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det nordiske fellesskapet og samarbeidet er unikt. Samarbeidet har stor verdi for innbyggerne, næringslivet og for landene. Det nordiske samarbeidet er også viktig i et internasjonalt perspektiv fordi vi med utgangspunkt i våre felles verdier ofte står sammen i sak. Å videreutvikle dette samarbeidet er en prioritert oppgave for regjeringene i de nordiske landene. Jeg er helt enig i at det er viktig at barn og unge er kjent med nordisk språk og kultur, og det nordiske fellesskapet.

Kunnskapsdepartementet har nylig fått oversendt Utdanningsdirektoratets forslag til læreplaner. Læreplanene ble sendt på høring før sommeren, og det kom over 7000 høringssvar til Utdanningsdirektoratet. På bakgrunn av innspillene har direktoratet gjort både større og mindre endringer i de forslagene som nå er til behandling hos oss. Læreplanene skal etter planen fastsettes i løpet av høsten 2019. Det kom også høringsinnspill tilknyttet tematikken spørsmålsstilleren tar opp. Foreningen Norden peker i sitt høringssvar på at det nordiske perspektivet i læreplanene ikke var godt nok ivaretatt i utkastene til læreplaner før sommeren.

Vi skal selvsagt ivareta våre internasjonale forpliktelser, inkludert de nordiske. I læreplanene som ble sendt på høring var det flere kompetansemål som var relevante for det nordiske perspektivet. I forslagene som Utdanningsdirektoratet har sendt meg, er dette ytterligere forsterket. Jeg har registrert at Utdanningsdirektoratet i sine forslag til nye læreplaner for eksempel har foreslått å gjøre justeringer for å spesifisere at tekstutvalget på flere av trinnene skal omfatte tekster på svensk og dansk.

Min vurdering så langt er at det ser ut som om direktoratet har gjort dette på en god måte, men jeg skal frem til fastsetting vurdere helhet og sammenheng i alle læreplanene. Når vi fastsetter læreplanene, må vi også sikre at alle andre føringer for arbeidet med å fornye læreplanene ivaretas. Dette er føringer Stortinget tok stilling til i behandlingen av Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse om fagfornyelsen, og handler blant annet om å prioritere, legge til rette for dybdelæring og ivareta et nødvendig pedagogisk handlingsrom for lærere og skoler. Det er også viktig å minne om at læreplanene ikke er utformet slik at de er pensumlister med en oppramsing av alt elevene skal lære, men de beskriver hvilken kompetanse elevene skal oppnå. En av de store utfordringene vi har er at mange argumenterer med hva som skal inn i planene, mens få, om noen, foreslår temaer som bør gå ut. Det er derfor min jobb nå å vurdere ulike hensyn opp mot hverandre, og legge til rette for at skolen får læreplaner som er gode, relevante og fremtidsrettede.