Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:739 (2019-2020)
Innlevert: 20.01.2020
Sendt: 20.01.2020
Besvart på vegne av: Helseministeren
Besvart: 27.01.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Folk bor i hele landet vårt. Hvis noen trenger rehabilitering med språkproblemer etter hodeskader, svulster, hjerneslag eller andre hjernesykdommer, behøver de logoped. Ifølge Afasiforbundets logopedundersøkelse for 2019 viser 62,7 % av norske kommuner ikke har offentlige logopeder til voksne.
Hvor mange kommuner har offentlige logopeder til voksne. og når det gjelder de kommunene som faktisk har logoped, hvor høy stillingsprosent har de?

Begrunnelse

Afasiforbundets logopedundersøkelse: https://afasi.no/wp-content/uploads/2019/03/2019_Juni_Afasiforbundet_Statusrapport-logoped-Norge-1.pdf
Undersøkelsene viste store mangler knyttet til dagens logopedsituasjon i Norge. Blant elementene som vekker bekymring er manglende kompetanse i kommunene. Hele 62,71 % av kommunene som svarte på undersøkelsen oppga at de manglet logoped for voksne. Videre oppga 75 % av kommunene at de manglet kompetanse med hensyn til opplæring i kommunikasjonsstrategier, inkludert opptrening i bruk av ASK (Alternativ supplerende kommunikasjon) som kan være viktig for å sikre god og sikker kommunikasjon mellom personer med afasi og andre som møter dem i hverdagen.
Et gjennomgående tema i tilbakemeldingene er den ulike virkelighetsoppfatningen som råder mellom fagpersonene (logopeder) og svarene som kom fra kommunene. Spesielt i vurdering av de kommunale tilbudene var det store forskjeller på hvordan kommunene selv vurderte sitt eget tilbud og hvordan fagpersonene vurderte det samme. Mens 84,31 % av kommunene vurderte sitt tilbud som tilstrekkelig mente bare 28,71 % av fagpersonene det samme.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Logopeder er en viktig yrkesgruppe for pasienter som er i et rehabiliteringsløp hvor hjernens språksenter er skadet. Alle kommuner skal ha tilbud om logopedtjenester. Tjenestene logopeder yter, kan defineres inn under barnehageloven, opplæringslovgivningen og helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Jeg har ingen oversikt over antall logopeder i kommunene, deres stillingsstørrelse og virksomhetsområde. Det er ikke mulig å hente ut nasjonal statistikk fra SBB gjennom KOSTRA eller statistikkbanken på antall logopeder alene, deres stillingsstørrelse og virksomhetsområde for barn eller voksne.

I tråd med regjeringens forslag, har Stortinget lovfestet kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fra 1. januar 2018 følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 at kommunene må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier for å oppfylle sitt sørge for-ansvar. Fra 2020 utvides plikten til også å omfatte psykolog og ergoterapeut. I forarbeidene til bestemmelsen er det i punkt 3.6.1 presisert at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå direkte i lov. I forlengelsen av dette uttales det blant annet:



"En slik lovfastsatt liste over kjernekompetanse vil (…) ikke være uttømmende for hva slags kompetanse eller hvilke fagprofesjoner den enkelte kommune må sørge for. For mange pasienter og brukere vil nødvendige helse- og omsorgstjenester bestå av summen av ulike delbidrag fra en rekke fagprofesjoner. Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenesten er omfattende og sammensatt. Kommunene må ofte ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse for å kunne utøve det kommunale ansvaret på en forsvarlig måte. Utover den kjernekompetanse som en lovfestet liste vil innebære, må kommunen selv vurdere hva slags personell det er nødvendig å ansette eller inngå avtale med for å kunne oppfylle sitt ansvar for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester. En opplisting av kjernekompetanse skal slik sett ikke endre på det tjenestetilbudet kommunen ellers har plikt til å tilby."



I tråd med dette kan ikke en kommune la være å sørge for logopedtjenester til personer som behøver det enten det er voksne eller barn, dersom tjenesten er en forutsetning for å kunne tilby spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning eller nødvendige helse- og omsorgstjenester av forsvarlig kvalitet og omfang.

Afasiforbundet har foretatt en kartlegging av logopedtilbudet i 65 norske kommuner. Av disse svarte 62,71% at de ikke hadde logoped til voksne brukere.

Det er opp til kommunene selv å organisere sitt tjenestetilbud, inklusiv logopedtjenester. Kommunene kan velge å ansette logopeder på fast lønn. Disse kan inngå i rehabiliteringstjenester for voksne eller barn eller i kommunens PPT-tjeneste. Kommunen kan også inngå interkommunale avtaler om å løse sine oppgaver for logopeder i fellesskap, eller henvise til selvstendig næringsdrivende logoped som har inngått refusjonsavtale med Helfo. Blant denne gruppen er det mange som arbeider med voksne. Per 31.12.2019 var det 389 logopeder på landsbasis som hadde inngått refusjonsavtale med Helfo. Til sammen utløste disse 154 mill. kroner i 2019.

De ulike måtene å finansiere og organisere tjenestetilbudet på har bidratt til uklare ansvarslinjer. I opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019 varslet regjeringen en gjennomgang av det totale tjenestetilbudet. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utredet endringer i regelverket og takster for logopedtjenester og vurdert tiltak som kan bidra til å knytte disse tjenestene tettere til kommunen. Helsedirektoratet har også gjennomgått logopedenes takster og foreslått endringer som kan bidra til bedre måloppnåelse. Utredningen er nå til vurdering i departementet.