Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2582 (2019-2020)
Innlevert: 11.09.2020
Sendt: 11.09.2020
Besvart: 22.09.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Regjeringen har foreslått å lyse ut 136 nye oljeblokker i 25 konsesjonsrunde. 125 av blokkene er i Barentshavet. I sin høringsuttalelse til 25. konsesjonsrunde ber Miljødirektoratet om en klimarisikoanalyse av konsesjonsrunden før den lyses ut, både for konsesjonsrunden som helhet og hver enkelt blokk.
Vil statsråden sørge for at det gjennomføres en slik analyse, og hvis ikke, hvilke analyser har statsråden som viser at utlysningen er i tråd med 1,5 graders målet i Parisavtalen?

Begrunnelse

I sin høringsuttalelse skriver Miljødirektoratet blant annet dette:

"Miljødirektoratet vil også minne om klimarisikoutvalgets anbefaling om at klimarisiko vurderes og synliggjøres med scenarioanalyser og stresstesting ved beslutningsprosesser i både privat og offentlig sektor. Utvalget har særlig trukket frem betydningen av gode analyser av klimarisiko i petroleumssektoren. I lys av Parisavtalens 1,5-gradersmål bør man stressteste med et scenario hvor utslippene av klimagasser halveres innen 2030, og når netto null utslipp av CO2 rundt 20507.
Miljødirektoratet anbefaler at etterspørselsrisikoen forbundet med klimamålene nedfelt i Parisavtalen vurderes før utlysning av nye blokker i 25. konsesjonsrunde, både knyttet til enkeltblokkene og det totale omfanget av utlysningen."

https://www.regjeringen.no/contentassets/edfa73397d034b71b945ddda9d1dff47/miljodirektoratet.pdf?uid=Milj%C3%B8direktoratet

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Konsesjonsrundene på norsk sokkel er viktig for å ha tilgang på nye leteareal. Dette støtter opp under hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk som er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Dette skal skje innenfor rammene av en ansvarlig klima- og miljøpolitikk som oppfyller Norges klimamål.

Stortinget og myndighetene setter de overordnede rammene for petroleumsvirksomheten, men det er aktørene i næringen som har mest kunnskap, kompetanse og informasjon om muligheter og utfordringer i enkeltinvesteringer. Når selskapene vurdere å investere i ny produksjon må de ta hensyn til et forventet nivå på fremtidige olje- og gasspriser, blant annet sett i lys av globale klimatiltak.

I arbeidet med søknader under en konsesjonsrunde vurderer selskapene derfor om tilstedeværende volum, funnsannsynlighet, utvinningsgrad, ledetider, utbyggings- og driftskostnader, samt priser olje- og gasspriser. Når selskapene beslutter å søke om areal, har de gjort en vurdering av lønnsomheten ved å søke og gjennomføre videre leteaktivitet. Det har skjedd en markedstest der også klimarisiko er hensyntatt. Disse vurderingene inngår, sammen med scenarioer for de mest relevante parameterne for den leteaktiviteten det søkes om å starte opp, i en søknad som sendes inn og vurderes av Olje- og energidepartementet.

Kostnadene selskapene påtar seg ved å søke om tildeling er relativt begrensede. Det er først når man gjør et funn og beslutter seg for å bygge det ut at større kostnadene påløper. Vurderingen av usikkerheten knyttet til framtidige olje- og gasspriser, herunder effekter av ulike lands tilpasning til Parisavtalen, og kostnader knyttet til ev. framtidige utslipp fra produksjon er økonomisk risiko som aktørene i næringen tar hensyn til i sine beslutninger. Dette synliggjøres også i alle utbyggingsplaner på norsk sokkel gjennom beregninger av deres robusthet både mot lave olje-/gasspriser og høyere driftskostnader. Slike utbyggingsplaner trenger godkjenning av myndighetene.

De viktigste klimapolitiske virkemidlene for å redusere utslippene fra produksjonen på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. I tillegg opprettholder vi strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon. Som følge av denne virkemiddelbruken skjer aktiviteten på norsk sokkel med lave utslipp, og næringen har kontinuerlig interesse av å redusere sine utslipp. Næringen har satt seg ambisiøse mål for ytterligere utslippsreduksjon over tid.

I tråd med etablert rolle- og ansvarsfordeling i sektoren og langvarig praksis er det som nevnt aktørene i næringen som vurderer og gjennomfører aktivitet i petroleumssektoren, herunder vurderer fremtidige olje- og gasspriser. Jeg mener det derfor vil være av begrenset interesse med egne klimarisikoanalyser ved konsesjonsrunder. Det viktige er at selskapene også fremover tar hensyn til hele risikobildet når ev. aktivitet skal besluttes. Prisrisikoen knyttet til fremtidige klimatiltak er en del av dette risikobildet.